Ja, det er jo opp til hver enkelt hvem de vil gå til.
Fysioterapeuter er jo offentlig godkjente, og det blir ofte billigere pga trygderefusjon.
Det samme er kiropraktorer, som har litt trygderefusjon men allikevel blir litt dyrere for den enkelte.
Sosial- og helsedirektoratet har jo nettopp utredet naprapatenes søknad om offentlig godkjenning og autorisasjon, men den ble ikke godkjent. Naprapater defineres fortsatt som "alternative behandlere", og omfattes derfor ikke av helsepersonelloven. Pasientene får derfor heller ikke trygderefusjon, og det blir ofte litt dyrere enn hos de andre to respektive faggruppene. Men prisene varierer jo, så man kan oppleve å betale både mer eller mindre alt etter hvor man søker hjelp.
Men jeg vet likevel at naprapatene kan hjelpe en del, og folk må derfor ta kontakt med akkurat den behandleren de ønsker. Bare de får hjelp, så spiller det ingen rolle hvor de får det ifra!
Jeg har kopiert følgende link fra Sosial- og helsedirektoratets rapport/utredning om manuelle terapiformer (8.mars 2005), så kan hver enkelt gjøre opp sin egen mening om hvorfor naprapater dessverre ikke ble godkjent og fikk autorisasjon i denne omgang:
http://www.shdir.no/publikasjoner/rapporter/rapport_om_manuelle_behandlingsformer_9710 (på denne siden kan du laste ned hele rapporten i pdf-format)
Og her er et lite utklipp fra samme rapport som omhandler beskrivelsen av naprapatutdannelsen:
"Utdanning for naprapater skjer over fire år, heltid, ved en ikke-akkreditert skole i Sverige og opptakskravet er allmenn studiekompetanse. Studenter ved skolen har rett til studielån, men skolen har ikke eksamensrett. En utredning foretatt av det svenske Högskoleverket konkluderer med at den svenske naprapatskolen ikke holder et ønskelige akademiske nivå for en helseprofesjonsutdanning. Högskoleverkets utredningskomité skriver at studenter forlater utdanningen med en tydelig yrkesidentitet og klare oppfatninger om hvilke oppgaver de er i stand til å utføre, til tross for at utdanningen mangler nødvendig integrasjon mellom teori og praksis. De påpeker også at lærerne etter deres vurdering ikke har tilstrekkelig grad av formell kompetanse. Eksempler på eksamensoppgaver viser ifølge den svenske utredningskomiteen at studentene får mangelfull kunnskap om blant annet gjeldende regelverk. Det vektlegges også at det ikke finnes noe forskningstilknytning ved naprapatskolen. De samme konklusjoner gjelder den svenske kiropraktorskolen. "
Føgende er utklipp fra Kunnskapssenterets (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten) vurdering av de forskjellige manuelle terapiformers dokumentasjon og virkning (
http://www.kunnskapssenteret.no/filer/05_Manuelle_terapier.pdf):
"Det kan konkluderes at osteopati kan hjelpe ved korsryggsmerter, for andre
diagnoser er det ikke mulig å vite hva effektene er.
For naprapatene er bildet komplisert. De benytter metoder som overlappes av andre
manuelle terapeuter og de kan sies å utnytte deres forskning i stor grad. Det er
imidlertid ikke uproblematisk å overføre forskningsresultatene fra en gruppe
behandlere (f.eks. manuellterapeuter, osteopater, fysioterapeuter) til naprapater og
hevde at denne forskningen gjelder også for dem.
Manuellterapeuter har en del forskningslitteratur å bygge på. Mange
behandlingsmetoder benyttet av manuellterapeuter og fysioterapeuter er
veldokumenterte og har positiv effekt overfor en rekke lidelser og plager i
muskelskjelettapparat.
Det må anses vitenskapelig dokumentert at manipulasjon har en liten, men klinisk
betydningsfull effekt for ryggplager. Hovedvekten av behandlere i primærstudiene
som viser dette er kiropraktorer."
