Tittel: Trønderske ord - best of Skrevet av: proteingutn på 09. februar 2010, 16:12 Trøndersk kan være ganske stygt, men selvsagt på en veldig sjarmerende måte. Her er da noen av ordene jeg kom på i farten; kom gjerne med bidrag. Vennligst ikke begynn å fjolle med andre, laverestående dialekter.
truus - truse brølløp - bryllup læll - likevel schø - skjønner du teillbjønn - ekorn åtleij - plagsom karravolin - prøve å være tøff sopin - sulten ørtæv - klask i trynet opsternasi - frekk irin - bekymra kleen - sjuk rutåt kaksjiiv med gan-klæbb - vaffel med brunost Takk. Tittel: Sv: Trønderske ord - best of Skrevet av: vidart på 09. februar 2010, 16:22 Jæverjursopphengar: bh
Hainfenn: universalutrykk for verktøy og etc. f.eks. bestikk i en spisesituasjon Takk. Tittel: Sv: Trønderske ord - best of Skrevet av: loft på 09. februar 2010, 21:50 SLETT DEN HVIS DEN ØDELEGGER MOROA
Blæs ut tå bælgen - Altså rett og slett : bæsje A Abakle adj. Vanskelig, som ligger vanskelig til Akkeder v. Diskutere Al v. Lage renner for nepe og potet Alo m. Bråk, sjau Ampen adj. Innpåsliten Annjblæst adj. Andpusten Annjsless adj. Annerledes Apstekk f. En som aper etter andre, innpåsliten, masete person Attabakk adv. Bakover Attafrå adv. Bakfra Attenje m. Bakende Attgløm f. Kvinne som ikke er blitt gift Attlæst Låst Attpå adv. 1. Bakpå, ta seg bak, 2. I tillegg Attpådaljt m. Barn født lenge etter de andre søsken Auka m. pl. Melboller brukt i gammeldags sodd Aus v. Øse, også sladre Ausyna f. bf. Rett foran øynene Avleks adj. Ikke mer i bruk, umoderne Avminnels f. Ting til minne om noe Avonnjsjuk adj. Misunnelig, sjalu Avrå v. Ombestemme seg Avrat n. Dårlig person, skrap B Båkkå v. Bake Baklængs adv. Bakfram, att fram Bakmeis m. Vrang type Baksoles adv. I skyggen Baksthyllj f. Plate oppå ovnen eller i gruva til å steike flatbrød på Balljas v. Gå i surr Bålljt m. Bolt, også: skrue Ban n. Barn Banfale f. pl. Barnfakter, banslig atferd Banklein adj. Barnesjuk, som skal føde Barkjuk f. Barkongle Bårrå v. Bære Basse m. Leik med en ball laget av sykkelslanger Båtnspækt adj. Bunnfrosset Båttåsup f. Kjøttsuppe Beinbær adj. Mager Beingrinnj f. Skjelett Beinråk f. Midtskill i håret Bekk v. Velte Bett v. Strikke Biss v.pres. Krangler Blaut adj. Bløt, våt Blavått m. Vott med en finger (tommeltott) Blispennjt adj. I godt humør Bråddj m. Spire Brån v. Tine Breinnjhuttu f. Brennesle Brok f. Bukse Brok-kjil m. Åpning i herrebukse, gylf Bær adj.komp. Bedre Bærføtt adj. Barfotet, uten sko og strømper Bærghause m. Rund fjelltopp Bært adj. n. Bart, fri for snø og is Bættere adj. Når en trønder virkelig mener noe, blir dette ordet lagt til Bøl f. Byrde, noe som du må bære, tungt eller lett D Dåm m. Lukt Dån tu v. Besvimte Dås f. Eske Dassfaddjer m. Gikk to og to samtidig på do, kunne den ene bli kalt for dassfaddjer. Dassmort m. Småfisk Dauvatn n. Stillstand Dauvær n. Vindstille DDE Trøndersk rockeband Dennj v. Denge Dolsi f. Jente Dona m. Dugnad Doning m. Kjøretøy Dravelanjt m. Ørefik Drekkarkul f. Fyllefest Dryg v. Drøye Drængkaillj m. Kar som ikke er gift Drøl v. Være treg Drøs v. Skryte Dupp m. Liten hvil med søvn Durabel adj. Til gagns, meget stor Dynnjblaut adj. Gjennomvåt Dælk v. Klusse Dæt f. Når ungen får brystmelk Dætten adj. Ustø Døkti adj. Flink Dølp f. Grop, lite søkk i jorda Døtter f. Datter E Einar adj. Spise, drikke Einingen bf. Bestandi Einkare m. Einerbusk Eiterkveis f. Sint, arrig person Ekkånnj n. Ekorn Eljt att v. La det bli igjen Ellj v. Ha sure oppstøt F Fale adj. Farlig Faljt n. Fatle Falljas v. Mislykkes Falljsykj f. Epilepsi Falmas v. Miste fargen Fånøttes adj./adv. Forgjeves, til ingen nytte Fårrå v. Fare av sted Farskåt adv. Barnslig, finner på mye tull Farskonge m. Barnslig unge Fastan adj. Edru Fåttå ti v. Begynne å brenne Fengerbår f. Fingerbøll Fengernæmm adj. Flink med fingrene Firafotåm Krabbe Fjurru f. Fjære Fli opp v. Gjøre rent i huset Floing m. Kraftig regnskur, gjerne med vind, noen ganger torden Foilljgæli adj. Helt galt Frak adj. Bra Frammonnj adj. Fremmed Frys v. Fryse (på fingrene) Frøs m. Hannkatt Furt adv. Fort, raskt Følj v. Følge Følksamt adj. n. Mye folk Førkjonge m. Ungjente G Gå e vei v. Dø Gå sæ te v. Gå i orden igjen Gaddj m. Tørrfuru Gale m. Binge Gammelvole adj. Nokså gammel Gånglag n. Måten å gå på Gangsperr adj. Støl og stiv i føttene etter en lang gåtur Gångsperr adj. Støl i beina Gaptrast m. En som finner på mye pussig og er lett å høre i andres nærvær Glasrut f. Vindusrute Glennj f. Åpning i skogen Gnalljhal adj. Veldig hard Gojærta adj. Gavmild Golokt f. Parfyme Grannj adj. Tynn Grautpinnje m. Salt matbit, særlig spekemat etter grøten Gromm adj. Snill Grommveitj f. Snill jente Grugge m. Kaffegrut Gutvarp m. Gutt Gølvlørv f. Tue til å vaske gulvet med H Håggå m. Hage, innhegning for husdyr på beite Håkkelkul m. Beinkul ved ankelen Halbale adj. Tung, vanskelig Hallj n. Sting når en løper Håmmår m. Hammer Hånnj n. Horn Hannjlar m. Butikk, forretning Hånstaur m. Dum mannsperson, en som gjerne vil være noe til kar Hårrå m. Hare Hattkallj m. Treging i trafikken, ofte eldre menn Hau n. Hode Haukråk f. Kollbøtte Haupin f. Hodepine Hautolljen adj. Svimmel Heimbåkkåkak f. Hjembakt brød Heimlåggå adj. Hjemmelaget Hein f. Bryne Hellj Eller Hommelpong adj. Skjellsord på hannkjønn Hongri adj. Sulten Huk ti v. Få tak i Hukku f. Hake Hurv m. Flokk Hustre adj. Uhyggelig Huv f. Lue Hæl v. Orke Hælsvondt adj. Vondt i halsen Hølkfør n. Isføre I Illj adj. Ikke så bra Innjkvannj pron. En eller annen Innjkvart pron. Noe, et eller annet Innjponnj prep. Innunder Innjsjett adj. Klok Ir m. Uro J Jabbkråk f. Pratmaker, skravlekjerring Jakkel m. Jeksel Jåltre n. Jåle Jårrå v. Gjøre Jårråslaus adj. Uten noe å ta seg til Jeitsleip m. Skogsnegle Jessvinjt adj. Lettvint Jillj adj. Stolt Joldreng m. Odelsgutt Joltaus f. Odelsjente Jyn v. Gløtte, lurkikke Jæl v. Sette opp gjerde Jælk m. Vallak Jødde mæ! Du store min! K Kåbbklys f. Brennmanet Kåffår adv. Hvorfor Kåkkeler v. Lage mat Kakuskiv f. Brødskive Kålles adv. Hvordan Kåmmå v. Komme Kångro f. Edderkopp Kånnå f. Kone Kånnj n. Korn Kannjt v. Velte Kånsti adj. Pussig Karavolen adj. Som synes han er noe, karslig Karmannj m. Herremann Karsk m. Brennevin blandet med kaffe Karv v. Skjære i biter Kattlabba m.pl. Gåsunger, rakler på selja Kauln v. Bli avkjølt Kavring m. Kavring, også: kilevink Kjåk n. Uro, mas, strev Kjåttå v. Kile Kjåttau adj. Kilen Kjeik m. Kinn Kjeivhennjt adj. Venstrehendt Kjelost m. Dessertpudding laget av råmelk Kjeng m. U-forma krok Kjinnj v. Kjerne smør Kjinnjtannj f. Hjørnetann Kjinnjtask f. Kusma Kjurru m. Tjære Kjæft m. Kjeft Kjæftaus f. Kjeftsmelle Kjælen adj. Om person som tåler lite kulde Kjæmm v. Kjemme Kjærringæmn n. Kjerringemne, jente som kan gifte seg Kjøle adv. kjøle mykkji, veldig mye Kjømester m. Toastmaster Kjøys f. Hokatt Klåggå v. Klage Klar adj. Trett, sliten Klårn v. Skinne opp Klauvåt adj. Klønete Klei v. Klø Klein adj. Syk Kliv v. Klatre Klonger m. Nypebusk Klæppsup f. Bollemelk, boller av mel og potet kokt i melk Knådda v. Kna Knåkkå v. Knake Knefallj n. Alterring Knepp v. Slå på en streng Knæpp v. Knappe Krå f. Krok, hjørne Krams v. Klemme, famle, lete Kråppklein adj. Syk i hele kroppen Kriljt v. Krible Krut-tynnj f. Hissigpropp Krægda f.bf. Meslinger Kræsen adj. Nøye Kur v. Føle seg uvel Kuvennjing f. Rask ombestemmelse Kvaks m. Veps Kvarsen pron. Hver sin Kvennj v. Kvern Kvitsømmer f. Hvitveis Kælvåt adj Klossete L Langfotkallj m. Stankelbein Langlett adj. Med langt ansikt Låsså v. Lese Laudan Lørdagen Laug n. Bad Laup v. Farte omkring Laust liv n. Diaré Låvvå v. Leve Låvvå v. Love noe Lealaus adj. Smidig Levær n. Mildvær, især mildt etter en kuldeperiode Likfal f. Gravferd Liktå f. Liktorn Litterannj Noe, bare litt Lugg m. Sokk Luggum adj. Real, grei, passelig Lushårv f. Luskam Lusing m. Ørefik Lusk m. Liten varme Lægd f. Noe av åkeren som har lagt seg ned pga. regn Lægg att v. Grave igjen Læmster adj. Stiv og støl Læne adj. Artig Læss som v. Late som Læt att v. Lukke Lættvårrå v. La være Lødde adj. Lodden Lørvåt adj. Fillete M Måggåsjau adj. f. Vondt i magen, diaré Måkkå v. Måke, spa Mån-jøst adj. n. Månelyst Mangsless adj. Forskjellig Mangstass adv. Mange steder Manker v. Mangler Månnå v. Monne Mannjemannj m. En homoseksuell Maroder adj. Uvel eller skadet Måt på v. Prøve klær, sko Maul v. Spise uten å drikke til f.eks. spise pålegg uten brød Me sæ Forfjamset, overrasket Mebøgd f. Midtbygd Mesfårrås v. Misforstå Meskåmmåhau v. Huske feil Mettn f. Midt på Millj f. Flatbrød oppbløtt i kokende vann, fett og sirup på (mølje) Minnj n. Hukommelse Minnjers konj. Hvis ikke, uten at Mjølkgryn f. Melkesuppe Mjølkrampe m. Trestativ ved veien til å sette melkespannene på til henting Morsk adj. Flink Murru f. Mareritt, sitte urolig Muskus m. Parfyme Mykkji adv. Meget, mye Mægg f. Dårlig kvinnfolk Mæling m. Et mål = 1000 kvadratmeter Møggel Mugg Møln f. Mølle Mølnar m. Møller Møsåskannj f. Selskap for dem som har bygd et hus Møssmør n. Mysost N Nån lonnje adv. Noenlunde Nårje Norge Nattvak adj. Som ikke sover om natta Nåvvå m. Neve Nåvvåtak n. Gi håndtrykk Neate adv. Nedentil Nefalljssjuk adj. Epileptisk Nergåan adj. Nærgående Nevvel v. Ta i mat med bare fingrene Nuv m. Beseire Nyfikjen adj. Nysgjerrig på noe nytt Nykkjelhånk f. Nøkkelknippe Næggel m. Nagl Næggelbit m. Frost i fingertuppene Næggeltrång m. Smerte ved nedgrodd negl O Ofakte f. pl. Gjøre ugagn, upassende ting Ofanjsle adj. Lite pent, gjerne om klær Oflidd adj. Den som ikke vasker seg er uflidd, kanskje også uflidd i klærne Ofyse adj. n. Ekkelt, skittent Ohårvele adj. I meget stor grad Oksballj m. Oksekalv Ol n. Ord Olåt m. Ulyd Omm enannj Hulter til bulter Ommkomme adj Opprådd, bortkommen Områ sæ v. Tenke seg om Onnjele adj. Underlig, litt rart Onnjhukku f. Dobbelhake Oppom prep. adv. Ovenfor Oppstanasi adj. Stor i kjeften, som alltid vil motsi Oppstannjels f. Svært til oppstyr Oroskråk f. En som ikke kan holde seg i ro lenge Otepass adj. Utilpass, uvel Otidi adj. Utålmodig, rastløs, masete Otrångsmål n. Unødvendighet Oty n. Utøy, mus, rotter Ovølen adj. Skjødesløs P Pånds m. Varm trønderdrikk, smaker som karsk men er søt (evt. med ei klype snus i) Pannj f. Panne Påsså m. Pose Perk v. Pirke borti noe, f.eks. erte noen Perr f. Kjøttbolle i gammeldags sodd Pesspått f. Potte til urin, ofte under senga Pik m. Jernspiss Pilljt m. Smågutt Pin f. Pine, smerte Pinstihælja f.bf. Pinse Plogna m. Plogfurer Plut v. Prute Podres m. Potet Ponnj pron./adv. Under Ponnjstakk m. Underskjørt Pork f. Purke Pork v. Ligge å dra seg Porksøtta f.bf. Kusma Prakkas v. Plages med noe som er vanskelig å få til Prekkel v. Prikle, pusle med noe småtteri Præsthannj f. Bli konfirmert Pæt f. Lite, ynkelig vesen, stakkar Pørsj f. Pølse R Råkkå v. Rake med rive eller barbere Rakkel v. Gå seint Råmjølk f. Første melka etter kalving Rang adj. Vrang, umulig Rangel m. Har tura, festa Rangsnuddj adj. Egensindig Rangstelljt adj. Vrang, tverr, sur Rannjåt adj. Stripete Råskakt adj.n. Som ikke har rett vinkel Rauvahomp m. Rumpeball Raveldallj m. En som serverer for mye tomt snakk Råvvådallj m. En som raver fra seg et arbeid Ravvel v. Snakke utydelig og fort Rei v. Re opp senga Reinhækla adj. Ekte, ærlig, grei Rekkj v. Rekke, følge Renjsel f. Uro Rennj v. Renne Rennjarbakke m. Akebakke Riv v. Rive Romsle adj. Romslig Ronnjlett adj. Som har rundt ansikt Rotbol n. Ustelt hus Rubb og raka Alt i hop Ruglåt adj. Spraglete Ruskje my Veldig mye Ruv m. Stort omfang, størrelse Ryss m. Guttunge Ryt v. Snorke Rættno adv. Snart Røl v. Snakke utydelig S Sagtafs n. Sagflis Sållåpinnje m. Orepinne Saumfårrå v. Se nøye etter Saupskalle m. Tåpe Saupskolljt m. Dumming Sedda adv. Siden, senere Seigost m. Sein og lat person Seindrøl m. En som er treg av seg Seinvolen adj. Ikke så snar av seg Sekkel v. Sikle Sengel v. Klirre Sirauva adj. Sidrumpet Sjaber adj. Som ikke føler seg helt frisk Sjåfager adj. Pen Sjeblakak f. Lapper Sjeiså f.pl. Skøyter Sjin opp v. Bli godvær Sjinnjblaut adj. Våt til skinnet Sjitfin adj. Tertefin Sjitkjæft m. Sneiord Sjitvekti adj. Overlegen, høy på pæra Sjurru f. Sigd Sjyllfølk Slektninger Sjyss på v. Ligne på Sjænngras n. Ugress, kveke Sjøl n. Uthus Sjølsmett pron. Mitt eget Sjølvhennjt adj. Skjelve på hendene Sjølægan adj. Selveid Sjøt v. Skyte Skåddj f. Tåke Skalkjæfta adj. Som mangler tenner Skålljt m. Hode Skammfårrå sæ v. Skade seg Skammvætt n. Vett til å skamme seg Skåp v. Flåse Skavvel m. Snøfonn Skoffel f. Spade Skolånnj f. Skurdonn Skomp v. Dytte Skråm f. Skramme Skrellj v. Gi gjenlyd, drønne Skrinnj adj. Tynn Skrinnjvole adj. Mager Skrokk f. Rynke Skrytlaup m. En som skryter mye Skrømt n. Spøkelse Slagbol n. Bord som kan trekkes ut Slarkåt adj. Slurvete Slaure m. Slamp Sløngjen adj. Svimmel Småkallja m.pl. Underjordiske vesen Småkkå v. Smake Smøau n. Smørøye i grøten Snåpreis f. Abort Snærke m. Hinne på grøt Son adv. Slik Sopen adj. Sulten Sotnæver f. Hissigpropp Spåddå v. Spade Spikkje adj. Speket Spokn n. Flyfille Språttn v. Revne i sømmen Spyolen adj. Kvalm Spæl m. Sauehale Spæll v. Spille, jfr. spållå Stannjan fot Med en gang Stapp v. stapp ti grautn røre i grøten Staut adj. Snill, hjelpsom Ståvvå v. Stave Stopp v. Reparere strømper Storromma adj. Som krever mye plass Stroffn v. Kveles, også: stråffn Stryk åv v. Legge avsted Stup v. Stupe Stuppul m. Heimføding Stymor f. Stemor Stynnj f. Stund Styrlaus adj. Ustyrlig Stæggel v. Steile Støggheit f. Styggedom Støggkleinheit f. Venerisk sykdom Sugaronge m. Diebarn Surpæt f. Sur, gretten, ynkelig person Svemlen adj. Svimmel Sverri Sverige Svettj m. Svette Synnj adj. I stykker, sund Synnjadrag n. Vindtrekk fra sør Synnjdan Søndagen Synnjsli v.part. Slått i stykker Sængbænk m. Benk av tre som trekkes ut til seng Søye adv. Veldig T Ta me v. Godta Tablætt m. Sukkerbit Taggel n. Hår av ku- eller hestehale Tåhætt f. Forsterkning frampå skoen Tainnhallj n. Tannkjøtt Talatrængt adj Som snakker lenge Taljtåt adj. Tosket, dum, barnslig Tallik m Tallerken Tamlen adj. Usikker, hjelpesløs. Tåmmåsfenger m. Tommelfinger Tannjbærr adj. Som viser tennene Tannjgale m. Tannrekke Tannjvarg m En som ikke har lyst til å gi seg, som har lyst til å krangle Tåppå v. Tape Tarrt prep. Til Tassel v. Pusle Tauskjærring f. Ugift kvinne Tausmåg m. Frier til hushjelpa Tausveitj f. Tjenestepike Tåvaskarlørv f. Støvklut Tellj f. Bartre Tennjve m. Opptenningsved Tepp neppå v. Gå varsomt Ti'in f. Tidend, nytt pl. nyheter Tiast adv. Oftest Toeina Bare to i lag Toillfakte f.pl. Overdreven ytring i kåthet, lek Toillfale f.pl. Uvettig framferd Tollj tå v. Bli forvirret uklar Tolljåt adj. Gal Tolljfauk f. Anfall Tolljri f. Anfall av galskap Tolljsjur f. Dumt tåpelig kvinnfolk Tolljtre n. Dumming, tåpe Tolslått m. Tordenskrall Tommlæsst adv. Uten lass Tongføtt adj. Tung på foten Tongnæmm adj. Som har tungt for å lære Tralljt v. Småtrippe Travale adj. Vanskelig Trave m. Gutt Treen adj. Hard som tre Trehennjt adj. Klossete Tresåt adj. Klossete Triplommægg n. Egg med tre plommer Tru sæ te v. Samle mot til å gjøre noe Trutmåttå adj. Stappmett Truttjne ti v.pres. (Om tre som settes i vann) sveller ut. Tryt v. Minke Træle adj. Vanskelig Trø f. Innhegning Trøng v. Trenge Trøsk v. Trøske Tæms v. Slepe på noe tungt Tørrsjit f. Fjert Tørs v. Våge Tøstdrekk m. Tørstedrikk Tøtt f. Kvinne som tror hun er noe Tøv v. Loe ullklær (tove) U Urven adj. Føler seg uopplagt, småfrossen Utapåklea n. pl. Yttertøy Utavær n. Vestavær med vind Utfauel m. Sjøfugl Utmødd adj. Utmattet Utpåkar m. Nattefrier Uttælma adj. Utmattet V Vadde lekt Slettes ikke Våggå v. Veie Vågna m. Risiko Var adj. Bedskjeden Vask v. Vaske Våvvå v. Veve Veikj f. Jente Veit f. Grøft Vellj n. Makt Vengelpave m. En vinglete person Vennj v. Vende, snu Vennjmøl n. Vadmelstøy, (Vømmøl) Villjspik f. Vilter, ustyrlig jente Vinnjle adj. Lettvint Vinnjøgd adj. Skjeløyd Vinsterhannj f. Venstrehånd Vonn adj. Vond Vukku f. Uke Vær adj., adv. Verre Værkmora f. bf. Kjernen i en verkebyll Vætt n. Vett, fornuft Vøl v. Verdsette Vømmøl Trøndersk musikksjanger Y Yl v. Rope, skrike Yttermån m. Gjøre sitt ytterste Yven adj Vilter, luftig Æ Æling m. Snø- eller regnbyge Ælke adv. Ælke follj sterkt beruset Ælnakke m. Almanakk Ø Øksen adj. Brunstig (om ku) Ølløv Tallordet 11 Ør f. Sandbanke Ørsnellj f. Øyenstikker Ørt v. Drøvtygge Å Åggålaus adj. Ustyrlig Åkkår adj. Beskjeden til å forsyne seg Ålett adj. Altetende Ålmas v. Bli sint Åppås v. Drive ap Åtfal f. Atferd Åvate adv Oventil har ikke skrevet det selv nei:P Tittel: Sv: Trønderske ord - best of Skrevet av: proteingutn på 10. februar 2010, 00:12 Fantastisk bra ::biggrin::
Tittel: Sv: Trønderske ord - best of Skrevet av: Joda_jau på 10. februar 2010, 00:23 Kløvvikjøtt- Vagina
Fettlæms- vagina sjur-Vagina Litja-vagina Tittel: Sv: Trønderske ord - best of Skrevet av: Benkleddet på 10. februar 2010, 10:43 Gjælainnj - Åkrene
Speika - Frossen Frau - (ku)møkk Snåkkåsjuk - lyst på noe smågodt (mat fortrinnsvis) hårtainner - hverandre Ventle eller ventli - nord-trøndersk for sjø, altså skjønner du.. ::smile:: Tittel: Sv: Trønderske ord - best of Skrevet av: vidart på 11. februar 2010, 14:25 Gjælainnj - Åkrene Speika - Frossen Frau - (ku)møkk Snåkkåsjuk - lyst på noe smågodt (mat fortrinnsvis) hårtainner - hverandre Ventle eller ventli - nord-trøndersk for sjø, altså skjønner du.. ::smile:: Gjælainnj - Åkrene Litt usikker på denne.. Et "gjæle" er det samme som et gjerde. Mener derfor at "gjælainnj" er det samme som gjerde, bare i flertall, gjerdene. "Gjolannj", eller et "gjole", er er det samme som åker eller åkrer, eller åkrene som du sier.. Tittel: Sv: Trønderske ord - best of Skrevet av: Benkleddet på 11. februar 2010, 16:52 Gjælainnj - Åkrene Litt usikker på denne.. Et "gjæle" er det samme som et gjerde. Mener derfor at "gjælainnj" er det samme som gjerde, bare i flertall, gjerdene. "Gjolannj", eller et "gjole", er er det samme som åker eller åkrer, eller åkrene som du sier.. Vel, slik jeg og min familie alltid har brukt dette ordet, så betyr "gjælannj" åkrene. Som i "hainn ska ut på gjælainnj å slå gras".. Dette kan være en lokal avart brukt på Øyåsbakkan, som er kjent for å ha en helt egen vri på mange trønderske ord! Eller det kan være at vi i familien min alltid har brukt feil ord da.. det er også mulig!men vi bruker i alle fall gjælainnj om åkrene :P Tittel: Sv: Trønderske ord - best of Skrevet av: vidart på 12. februar 2010, 12:09 Vel, slik jeg og min familie alltid har brukt dette ordet, så betyr "gjælannj" åkrene. Som i "hainn ska ut på gjælainnj å slå gras".. Dette kan være en lokal avart brukt på Øyåsbakkan, som er kjent for å ha en helt egen vri på mange trønderske ord! Eller det kan være at vi i familien min alltid har brukt feil ord da.. det er også mulig!men vi bruker i alle fall gjælainnj om åkrene :P Hehe, snedige greier! Jeg ville ha brut akkurat samme formulering og setningsoppbygging, med unntak av "gjælainnj" og "gjolainnj".. Men jeg skal ikke si hva som er rett og galt her. Flere mindre plasser har ofte sin avarter og egne innhold i ord en andre plasser. Er forøvrig fra andre siden av trondheimsfjorden.. Tittel: Sv: Trønderske ord - best of Skrevet av: taraquin på 12. februar 2010, 12:18 Flott lest for åss trøndera! Du glømt nånn:
Sjeldoramen: Varm sjuttu på kald skit Pråttåbjønn: Ein som irritere eller pirke på nå |