 Visning av honnørposter for HITman
|
|
Sider: 1 2 3 [4] 5 6 7 ... 76
|
|
46
|
Trening / Forum for nybegynnere / SV: Sticky: Trenings-ABC for nybegynnere m/begreper
|
10. Juli 2005, 13:00
|
Hva med å sortere de alfabetisk?
Godt forslag.  Skal gjøre det, så blir det mer oversiktlig.
H
Edit: Det er gjort! Vi ser starten på et skikkelig treningsleksikon, så det er bare å komme med flere forslag til ord/begreper som dere vil ha inn i leksikonet. |
| Honnør gitt av : flisaa, 18. Mars 2007, 01:52
|
|
|
47
|
Generelt / Saker fra media / Sv: Stor mage gir små muskler..
|
28. Januar 2007, 13:19
|
Styrkemessige ulemper med økende fettmasse:
*Aromatisering gir lavere testosteron
*Mer dødvekt - ulempe i øvelser der kroppen skal rettes ut (mot tyngdekraften), men kanskje en liten fordel i øvelser som benkpress (kortere løftebane)
*Lavere insulinfølsomhet og andre uheldige hormonelle effekter
*Fettinflitrasjon i musklene gir redusert muskelkvalitet, og redusert mikro-blodtilførsel til musklene
Styrkemessige fordeler med økende fettmasse:
*Positiv nitrogenbalanse
*Fettet tar opp plass rundt leddene og fører til en "knebindeffekt", eller noe a la det Fast Ford beskriver
*Noe redusert risiko for skader under trening, da sener og bånd er sterkere enn under en (katabol) deff
Selv om dette nok er noe individuelt, kommer de fleste til et punkt hvor økende fettmasse vil være en direkte hindring for styrkeprogresjonen, i tillegg til de helseskadelige effektene. En gyllen middelvei er tingen, som UAC skriver.
H |
| Honnør gitt av : BadBoy, 12. Mars 2007, 01:02
|
|
|
48
|
Treningsforum / Informasjon om Treningsforum / Til alle som tenker på å sende HITman en PM...
|
08. Mars 2007, 22:53
|
Jeg får omtrent daglig PM fra forummedlemmer som ønsker svar på et eller annet medisinsk eller komplisert fysiologi-spørsmål.  Hittil har jeg pleid å sende et kortere eller lengre svar tilbake, men dette har jeg av ulike grunner ikke tid til lenger.  Dersom spørsmålet har allmenn interesse, kan dere starte en tråd på det i rett underforum og sende meg en notice-PM med link til tråden, så skal jeg se om jeg ikke sveiper innom og svarer der. I og med at jeg i øyeblikket ikke har tid til å svare så mye lenger, er det bedre at 1000 får glede av svaret enn at bare én får det. Ellers er også fastlegen et alternativ.
Dersom et medlem likevel bare må sende meg en PM, ber jeg om at hun/han også legger ved navn og adresse, så jeg kan sende regning. 
PS: Dette gjelder selvsagt ikke "inner circle"...you know who you are. 
H |
| Honnør gitt av : Egil Skallagrimsson, 08. Mars 2007, 23:31
|
|
|
49
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: HITman´s DC-dagbok
|
19. Februar 2007, 19:32
|
Ok, ingen grunn til å tvære ut offentliggjørelsen: Jeg er singel igjen.
Mange rare følelser om dagen for oss begge. Du er ei på alle måter flott jente, men vi har blitt for forskjellige til at vi passer til å leve sammen lenger. Takk for 7 år ved din side, min kjære venn.
Etter regn kommer solskinn.
H
Tar naturlig nok treningsfri en periode nå, men blir back on track på Bjølsen om et par uker... |
| Honnør gitt av : Ivrig pingle, 08. Mars 2007, 23:15
|
|
|
50
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sticky: Bulking
|
12. August 2005, 16:31
|
- Hva er bulking?
Bulking = bevisst vektøkning (hos personer som driver med vekttrening). De fleste legger i bulke-begrepet at denne vektøkningen skal være forholdsvis betydelig og over en ikke altfor lang tidsperiode, f. eks. 10kg opp på 6 måneder. De fleste foretrekker imidlertid "små-bulking". Nøkkelpunkt: For å øke i vekt, må du innta flere kalorier enn du forbruker over tid.
Formålet er selvfølgelig å øke styrken og legge på seg mer muskler. Ulempen (hvis man overdriver) er at man får en god del ekstra fett å drasse på i samme slengen, som det kan være vanskelig å kvitte seg med etterpå.
- Hva skjer med kroppen når man legger på seg / går i overskudd av kalorier?
Nivåene av lagringshormoner, særlig insulin, øker. Nitrogenbalansen blir mer positiv, proteinsyntesen øker, og muskelmassen øker. Samtidig øker fettinnlagringen. Man legger altså på seg både muskler og fett. Bulker man over for kort tid og/eller treningsprogrammet ikke er godt nok, blir det mye fett og lite muskler. Med et fornuftig trening og mer tålmodighet, blir det mer muskler og mindre fett.
- Hva som kan være lurt å spise på bulk?
Samme egentlig, bare du spiser nok til å legge på deg. Et proteininntak på 2-3g/kg kroppsvekt er passe (fra kjøtt, fisk, egg, meieriprodukter m.m.) Kildene til karbs og fett er ikke så nøye på bulk som på deff, men man må spise mer. Gode karbs-kilder på bulk kan være havregryn, brød, pasta, poteter og ris. Gode fett-kilder er tran, fet fisk, nøtter, frø og olivenolje.
Vektøkningspulver (gainere) som mellommåltider med protein og karbs tilsatt olivenolje er et godt alternativ for de (få) som virkelig sliter med å legge på deg.
- Et eksempel på hvordan et kosthold kan se ut på bulk
Hvis f. eks. dette er hva du spiser i dag og som du ikke legger på deg av:
*Måltid 1: Fire brødskiver med proteinrikt pålegg, et glass melk, et eple, tran, multivitamin
*MÃ¥ltid 2: 200g kylling, 75g ris, litt salat uten dressing
*MÃ¥ltid 3: 40g prot og 60g karbs-shake rett etter trening
*MÃ¥ltid 4: Grei porsjon karbonadedeiglasagne med salat
*MÃ¥ltid 5: Eggehviteomelett (5 eggehviter)
...så endrer vi f. eks. til:
*Måltid 1: Seks brødskiver med proteinrikt pålegg, to glass melk, et eple, tran, multivitamin
*MÃ¥ltid 2: 300g kylling, 100g ris, litt salat med olivenoljedressing
*Måltid 3: 30g prot og 50g karbs-shake 30 min før trening
*MÃ¥ltid 4: 60g prot og 100g karbs-shake rett etter trening
*MÃ¥ltid 5: To greie porsjoner karbonadedeiglasagne med salat
*MÃ¥ltid 6: Omelett (5 hele egg)
*Måltid 7: 50g prot-shake (kasein) + 5ss olivenolje rett før leggetid
...og jeg lover deg at du legger pÃ¥ deg!!!Â
(...hvis mot formodning ikke: Spe på med enda mer olivenolje!)
- Tips og triks for hvordan legge på seg lettere
I prioritert rekkefølge:
*Spis oftere og mer
*Vektøknings-shaker med ekstra olivenolje
*Olivenolje-dressing på salater
*En håndfull nøtter her og der
- Mat som kan hjelpe mot dårlig matlyst
Veldig individuelt - man må nesten prøve seg fram! Prøv å unngå for mye kaffe og te, som kan dempe matlysten.
- Hvordan trene under bulk? kardio?
Bulke-perioden kan man bruke til å sprenge gamle styrkeplatåer: Man har mer energi i kroppen, og kan trene tyngre enn på deff (litt individuelt dette og, selvfølgelig). Mange sett med få reps (f. eks. styrkeløftprogram) er det mange som får bra resultater på. Det samme gjelder HST, DC og tradisjonell splitt-trening.
Til slutt:
Overdreven bulking er ikke bra for helsa: Betydelig forøket midjemål øker risikoen for høyt blodtrykk, høyt kolesterol, metabolsk syndrom, sukkersyke, hjerteinfarkt og hjerneslag, for å nevne noe...
H
PS: Diskuter gjerne generelt om bulking i denne tråden.  |
| Honnør gitt av : BMT, 26. Februar 2007, 19:42
|
|
|
51
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sv: Stoffskifte og forbrenning
|
22. Januar 2007, 13:48
|
Har tidligere skrevet denne om stoffskifte/forbrenning her på forumet:
Stoffskifte, metabolisme, forbrenning
Har laget denne fordi veldig mange rett og slett lurer på hva stoffskifte er for noe.
Et annet ord for stoffskifte er metabolisme. Du kan også si at stoffskifte er omtrent det samme som forbrenning.
Begrepet stoffskifte kan du dele opp i stoff og skifte - det innebærer altså skifte av stoffer, dvs. at stoffer, dvs. næringsstoffer fra maten vi spiser, omdannes til andre stoffer som cellene trenger for å fungere som de skal. Summen av alle disse kjemiske reaksjonene som næringsstoffene gjennomgår ("metabolic pathways") som foregår i og utenfor kroppens celler, utgjør stoffskiftet.
Resultatet av stoffskiftet er oppbygning og vedlikehold av kroppslige strukturer/organer (inkl. muskler), samt produksjon av varme, som kroppen kvitter seg med bl.a. via fordampning av svette.
Stoffskiftet reguleres av hormoner, som er kroppens "signalstoffer". De viktigste hormonene i denne sammenhengen er de som skilles ut av skjoldbruskkjertelen (finnes foran på halsen), nemlig tyroksin (T3) og trijodotyronin (T4). Høye nivåer av disse hormonene betyr høyt stoffskifte, og motsatt. Disse hormonene virker på celler overalt i kroppen og øker hastigheten på de metabolske reaksjoneveiene, altså øker forbrenningen.
Utskillelsen av T3 og T4 reguleres av TSH (tyreoideastimulerende hormon), som skilles ut av hypofysen (i hjernen), slik at når kroppen har lave nivåer av T3 og T4, så skiller hypofysen ut mer TSH, som stimulerer skjoldbruskkkjertelen til å skille ut mer T3/T4, og motsatt. Denne reguleringsmåten kalles negativ feedback, og sikrer stabile nivåer av hormoner i blodbanen.
En rekke sykdommer (særlig betennelser i skjoldbruskkkjertelen) kan føre til for lavt stoffskifte, som kalles hypotyreose. Da har kroppen lave nivåer av T3/T4, og høye nivåer av TSH (kan måles i blodprøver hos fastlegen eller i sykehus). Vanlige plager man da har, er:
*Frossenhet, kjølig og tørr hud, nedsatt svetteproduksjon på grunn av redusert varmeproduksjon (se over).
*Vektøkning på tross av redusert appetitt
*Slapphet, tretthet, økt søvnbehov, redusert treningslyst
*Reduserte organfunksjoner: Langsom puls, langsom tarmpassasje (forstoppelse), uteblitt menstruasjon hos jenter.
*Mental treghet/sløvhet
Behandling: Tilførsel av tyroksin (T4).
En rekke sykdommer (inkl. godartede hormonutskillende svulster, samt betennelser) kan føre til for høyt stoffskifte, som kalles hypertyreose. Da har kroppen høye nivåer av T3/T4, og lave nivåer av TSH (motsatt av hypotyreose).
Vanlige plager man da har, er de motsatte som ved hypotyreose, altså:
*Varmefølelse, varm og fuktig hud, økt svetteproduksjon på grunn av økt varmeproduksjon
*Vektnedgang på tross av økt appetitt
*Rastløshet, søvnløshet, slitenhet
*Økte organfunksjoner: Hurtig puls (hjertebank), økt tarmpassasje (diaré)
*Framstående øyne
Behandling: Varierer. Svulster kan fjernes operativt, skjoldbruskkjertelvev kan ødelegges ved hjelp av radioaktiv stråling (radiojodbehandling), en rekke medisiner finnes.
Personer med "høy forbrenning" har gjerne høye nivåer av T3/T4 (opp mot øvre referanseområde) uten at de nødvendigvis er syke, og personer med "lav forbrenning" har gjerne lave nivåer av disse hormonene (ned mot nedre referanseområde) uten at de nødvendigvis er syke. Andre faktorer som virker inn på forbrenningen, er:
*Muskelmassen
*Aktivitetsnivå
*Kjønn
*Høyde
*Alder
*Kostholdsfaktorer
*Andre sykdomstilstander
H |
| Honnør gitt av : Yummy in my Tummy, 25. Februar 2007, 05:14
|
|
|
52
|
Helse & Velvære / Sex og Samliv / Sv: Hvorfor er jenter sånn?
|
05. Februar 2007, 02:06
|
jeg liker jo å tro at jeg som mann er såpass fornuftig at jeg velger det jeg som er noe å satse på
De færreste menn kan kalles fornuftige når det kommer til kjærlighet, og det er bare kvinner som er verre.
H |
| Honnør gitt av : roolfe, 21. Februar 2007, 19:17
|
|
|
54
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sticky: Egg usunt på grunn av kolesterolet? Les her...
|
07. Juni 2005, 22:23
|
Det dukker stadig opp tråder under "Kosthold og ernæring" som dreier seg om en seiglivet myte, nemlig at "eggeplomme skal være skadelig fordi den inneholder mye kolesterol". Lager derfor en liten sticky med diskusjon og dokumentasjon i forhold til denne myten, som denne påstanden faktisk ser ut til å være:
Oppfatningen mange har om at eggeplomme kan være skadelig for kolsesterol, hjerte og kar finnes det ikke vitenskapelig hold for, snarere tvert imot. Selv om eggeplomme inneholder mye kolesterol (1300mg/100g), fører ikke dette til økte kolesterolnivåer i blodet, dette er vist gjentatte ganger i kliniske studier (tre av dem er referert nedenfor). Kroppen regulerer kolesterolbalansen selv i et veldig finstemt system: Kroppens egenproduksjon av (skadelig) LDL-kolesterol nedreguleres ved høyt kolesterolinntak, og overskuddskolesterol omdannes og skilles ut av kroppen.
Egg er tvert imot et veldig sunt næringsemne, med høykvalitets protein (biologisk verdi på 100), mye sunt umettet fett i eggeplommen, samt vitaminer og mineraler:
Eggeplomme inneholder/100g:
Protein 16,5g
Karbs 0
Mettet fett 8,4g
Enumettet fett 13,5g
Flerumettet fett 3,5g
Kolesterol 1300mg
Mye fettløselige vitaminer: vit A (retinol) 400mg, vit D 4ug
Kalsium 140mg, jern 5,5mg, en rekke sporstoffer++
Eggehvite = stort sett 10g protein/100g
Et inntak av egg på opptil 3-4 om dagen påvirker helt sikkert ikke blodets kolesterolverdier (dette gjelder også hjertesyke, de trenger heller ikke å være redde for egg!), og det er heller ikke noe som tyder på at et høyere inntak av egg skal være skadelig, selv om man heller ikke bør overdrive det - et variert kosthold med varierte proteinkilder (fra egg, kjøtt, fisk, magre meieriprodukter, soya etc.) vil de fleste være enige om er det beste.
WHOs anbefaling om max døgnlig kolesterolinntak på 300mg har ikke vitenskapelig fundament, og har gått ut på dato. Her er tre studieabstracts som klart viser dette (det finnes mange, mange flere!):
Am J Clin Nutr. 1982 Oct;36(4):617-25. Related Articles, LinksÂ
Eggs, serum cholesterol, and coronary heart disease.
Dawber TR, Nickerson RJ, Brand FN, Pool J.
The Framingham Study has investigated the effect of host and environmental factors on the development of coronary heart disease since 1949. Serum cholesterol level was determined to the one of the risk factors for coronary heart disease. The nutrient intake, in a subsample of the study population, was determined in 1957. A review of this material has permitted an estimate of egg consumption on each of 912 subjects. The serum cholesterol distribution curves of the subjects according to tertile of egg intake were almost identical, and no relationship between egg intake and coronary heart disease incidence was found. It is concluded that within the range of egg intake of this population differences in egg consumption were unrelated to blood cholesterol level or to coronary heart disease incidence.
Egg consumption and coronary heart disease: an epidemiologic overview.
Kritchevsky SB, Kritchevsky D.
Department of Preventive Medicine, University of Tennessee Health Sciences Center, Memphis 38105, USA.
Serum cholesterol has been established as a modifiable risk factor for coronary heart disease. Experimental feeding studies show that saturated fat and cholesterol increase serum cholesterol levels; thus, dietary recommendations for lowering the risk of heart disease proscribe the intake of both substances. Recommendations have also included limits on the intake of eggs because of their high cholesterol content. In free-living populations, diet reflects a pattern of associated choices. Increases in one food may lead to changes in the consumption of other foods that may modulate disease risk. Epidemiologic data are helpful in assessing the importance of foods and nutrients in the context in which they are actually consumed. We review epidemiologic data relating dietary cholesterol and eggs to coronary disease risk. Cholesterol intake was associated with a modest increase in the risk of coronary events. The true magnitude of the association is difficult to estimate because most studies fail to account for potential confounding by other features of the diet. When a full-range of confounding factors was considered, the association between cholesterol intake and heart disease risk was small (6% increase in risk for 200mg/1,000kcal/day difference in cholesterol intake). Several studies have examined egg intake and its relationship with coronary outcomes. All but one failed to consider the role of other potentially confounding dietary factors. When dietary confounders were considered, no association was seen between egg consumption at levels up to 1 + egg per day and the risk of coronary heart disease in non-diabetic men and women.
The impact of egg limitations on coronary heart disease risk: do the numbers add up?
McNamara DJ.
Egg Nutrition Center, Washington, DC 20036, USA. enc@enc-online.org
For over 25 years eggs have been the icon for the fat, cholesterol and caloric excesses in the American diet, and the message to limit eggs to lower heart disease risk has been widely circulated. The "dietary cholesterol equals blood cholesterol" view is a standard of dietary recommendations, yet few consider whether the evidence justifies such restrictions. Over 50 years of cholesterol-feeding studies show that dietary cholesterol does have a small effect on plasma cholesterol concentrations. The 167 cholesterol feeding studies in over 3,500 subjects in the literature indicate that a 100 mg change in dietary cholesterol changes plasma total cholesterol by 2.2 mg/dL. Today we recognize that dietary effects on plasma cholesterol must be viewed from effects on the atherogenic LDL cholesterol as well as anti-atherogenic HDL cholesterol since the ratio of LDL:HDL cholesterol is a major determinant of heart disease risk. Cholesterol feeding studies demonstrate that dietary cholesterol increases both LDL and HDL cholesterol with little change in the LDL:HDL ratio. Addition of 100 mg cholesterol per day to the diet increases total cholesterol with a 1.9 mg/dL increase in LDL cholesterol and a 0.4 mg/dL increase in HDL cholesterol. On average, the LDL:HDL ratio change per 100 mg/day change in dietary cholesterol is from 2.60 to 2.61, which would be predicted to have little effect on heart disease risk. These data help explain the epidemiological studies showing that dietary cholesterol is not related to coronary heart disease incidence or mortality across or within populations.
Det man skal unngå i forhold til kolesterolverdier og risiko for hjertesykdom, er først og fremst følgende:
*Fedme/forøket midjemål (gir i seg selv forøket kolesterol, samt blodtrykk og blodsukker/insulinresistens)
*Fysisk inaktivitet
*Røyking
*Uheldig kosthold (for mye junk-food og annen høyprosessert fett- og karbohydratrik mat, for lite grønnsaker, frukt og umettet fett, for ensidig kosthold)
*Stress og mistrivsel
PS: Den eneste gruppen sÃ¥ vidt meg bekjent som med fordel bør begrense egginntaket, er personer med gallesteinsproblemer med tendens til utfelling av kolesterolsteiner. Her er det vist en sammenheng mellom kolesterolinntak og hyppighet av gallesteinsanfall. De fleste av disse personene vil imidlertid kvitte seg helt med problemet ved Ã¥ operere bort galleblæren.Â
H
|
| Honnør gitt av : noobicius, 20. Februar 2007, 16:04
|
|
|
55
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sv: Hvorfor er vann farlig?
|
11. Februar 2007, 14:33
|
Mange nyttig poenger her.
Et par presiseringer:
*For at et høyt vanninntak skal bli livstruende, snakker vi ekstreme mengder vann inntatt over et kort tidsrom, gjerne kombinert med manglende saltinntak. Dødsfall skjer gjerne i drikkekonkurranser hvor det er om å gjøre å drikke mest mulig vann på kortest mulig tid, typisk 10 liter+ over en time eller så.
*Personer med hjerte- eller nyresvikt er ekstra utsatt. Har du hjertesvikt grad 3-4 (NYHA-klasse), kan et overinntak på så lite som 1-2 liter vann i døgnet bli livstruende.
*Det som skjer rent fysiologisk, er at konsentrasjonen av natrium i blodet faller ("saltfattig blod"). Etter hvert vil natriuminnholdet i hjernecellene være høyere enn i blodet, og vann trekker inn i hjernecellene (osomose) som sveller --> hjerneødem. Hjernens hulrom vil klemmes sammen, og hjernens funksjon reduseres. I de mest alvorlige tilfellene vil hjernen presses ned gjennom den eneste mulige åpningen - foramen magnum i bunnen av kraniet - og "ned i halsen" --> herniering --> game over.
*Diagnostisering på sykehus: Måling av blodets natriumkonsentrasjon. CT/MR-bilde av hjernen.
*Ved hjertesvikt kan død inntreffe når blodvolumet overstiger hjertets pumpekraft. Blod stuves dermed opp i lungene --> lungeødem --> respirasjonssvikt --> død.
*Et tilstrekkelig vanninntak før/under/etter trening er viktig fordi muskelcellenes funksjon reduseres ved dehydrering, slik at du taper styrke og utholdenhet. Men bør heller ikke overdrives - 1/2-1 liter før, under og etter en hard 1-timesøkt bør være tilstrekkelig.
*Tørstefølelse er ingen god regulering av væskebehovet. Bruk heller urinproduksjon og -farge som indikator: Du skal ikke gå plagsomt mye på do, og urinen bør være svakt gulfarget. Ser den ut som Solo, bør drikke mer vann, selv om du ikke er tørst.
H |
| Honnør gitt av : Baahh, 11. Februar 2007, 20:28
|
|
|
57
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sv: Hvorfor er vann farlig?
|
11. Februar 2007, 14:33
|
Mange nyttig poenger her.
Et par presiseringer:
*For at et høyt vanninntak skal bli livstruende, snakker vi ekstreme mengder vann inntatt over et kort tidsrom, gjerne kombinert med manglende saltinntak. Dødsfall skjer gjerne i drikkekonkurranser hvor det er om å gjøre å drikke mest mulig vann på kortest mulig tid, typisk 10 liter+ over en time eller så.
*Personer med hjerte- eller nyresvikt er ekstra utsatt. Har du hjertesvikt grad 3-4 (NYHA-klasse), kan et overinntak på så lite som 1-2 liter vann i døgnet bli livstruende.
*Det som skjer rent fysiologisk, er at konsentrasjonen av natrium i blodet faller ("saltfattig blod"). Etter hvert vil natriuminnholdet i hjernecellene være høyere enn i blodet, og vann trekker inn i hjernecellene (osomose) som sveller --> hjerneødem. Hjernens hulrom vil klemmes sammen, og hjernens funksjon reduseres. I de mest alvorlige tilfellene vil hjernen presses ned gjennom den eneste mulige åpningen - foramen magnum i bunnen av kraniet - og "ned i halsen" --> herniering --> game over.
*Diagnostisering på sykehus: Måling av blodets natriumkonsentrasjon. CT/MR-bilde av hjernen.
*Ved hjertesvikt kan død inntreffe når blodvolumet overstiger hjertets pumpekraft. Blod stuves dermed opp i lungene --> lungeødem --> respirasjonssvikt --> død.
*Et tilstrekkelig vanninntak før/under/etter trening er viktig fordi muskelcellenes funksjon reduseres ved dehydrering, slik at du taper styrke og utholdenhet. Men bør heller ikke overdrives - 1/2-1 liter før, under og etter en hard 1-timesøkt bør være tilstrekkelig.
*Tørstefølelse er ingen god regulering av væskebehovet. Bruk heller urinproduksjon og -farge som indikator: Du skal ikke gå plagsomt mye på do, og urinen bør være svakt gulfarget. Ser den ut som Solo, bør drikke mer vann, selv om du ikke er tørst.
H |
| Honnør gitt av : roolfe, 11. Februar 2007, 19:49
|
|
|
58
|
Helse & Velvære / Sex og Samliv / Sv: Hvorfor er jenter sånn?
|
05. Februar 2007, 02:06
|
jeg liker jo å tro at jeg som mann er såpass fornuftig at jeg velger det jeg som er noe å satse på
De færreste menn kan kalles fornuftige når det kommer til kjærlighet, og det er bare kvinner som er verre.
H |
| Honnør gitt av : Gaffel, 11. Februar 2007, 18:06
|
|
|
59
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sv: Hvorfor er vann farlig?
|
11. Februar 2007, 14:33
|
Mange nyttig poenger her.
Et par presiseringer:
*For at et høyt vanninntak skal bli livstruende, snakker vi ekstreme mengder vann inntatt over et kort tidsrom, gjerne kombinert med manglende saltinntak. Dødsfall skjer gjerne i drikkekonkurranser hvor det er om å gjøre å drikke mest mulig vann på kortest mulig tid, typisk 10 liter+ over en time eller så.
*Personer med hjerte- eller nyresvikt er ekstra utsatt. Har du hjertesvikt grad 3-4 (NYHA-klasse), kan et overinntak på så lite som 1-2 liter vann i døgnet bli livstruende.
*Det som skjer rent fysiologisk, er at konsentrasjonen av natrium i blodet faller ("saltfattig blod"). Etter hvert vil natriuminnholdet i hjernecellene være høyere enn i blodet, og vann trekker inn i hjernecellene (osomose) som sveller --> hjerneødem. Hjernens hulrom vil klemmes sammen, og hjernens funksjon reduseres. I de mest alvorlige tilfellene vil hjernen presses ned gjennom den eneste mulige åpningen - foramen magnum i bunnen av kraniet - og "ned i halsen" --> herniering --> game over.
*Diagnostisering på sykehus: Måling av blodets natriumkonsentrasjon. CT/MR-bilde av hjernen.
*Ved hjertesvikt kan død inntreffe når blodvolumet overstiger hjertets pumpekraft. Blod stuves dermed opp i lungene --> lungeødem --> respirasjonssvikt --> død.
*Et tilstrekkelig vanninntak før/under/etter trening er viktig fordi muskelcellenes funksjon reduseres ved dehydrering, slik at du taper styrke og utholdenhet. Men bør heller ikke overdrives - 1/2-1 liter før, under og etter en hard 1-timesøkt bør være tilstrekkelig.
*Tørstefølelse er ingen god regulering av væskebehovet. Bruk heller urinproduksjon og -farge som indikator: Du skal ikke gå plagsomt mye på do, og urinen bør være svakt gulfarget. Ser den ut som Solo, bør drikke mer vann, selv om du ikke er tørst.
H |
| Honnør gitt av : Deff, 11. Februar 2007, 15:15
|
|
|
60
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sv: Hvorfor er vann farlig?
|
11. Februar 2007, 14:33
|
Mange nyttig poenger her.
Et par presiseringer:
*For at et høyt vanninntak skal bli livstruende, snakker vi ekstreme mengder vann inntatt over et kort tidsrom, gjerne kombinert med manglende saltinntak. Dødsfall skjer gjerne i drikkekonkurranser hvor det er om å gjøre å drikke mest mulig vann på kortest mulig tid, typisk 10 liter+ over en time eller så.
*Personer med hjerte- eller nyresvikt er ekstra utsatt. Har du hjertesvikt grad 3-4 (NYHA-klasse), kan et overinntak på så lite som 1-2 liter vann i døgnet bli livstruende.
*Det som skjer rent fysiologisk, er at konsentrasjonen av natrium i blodet faller ("saltfattig blod"). Etter hvert vil natriuminnholdet i hjernecellene være høyere enn i blodet, og vann trekker inn i hjernecellene (osomose) som sveller --> hjerneødem. Hjernens hulrom vil klemmes sammen, og hjernens funksjon reduseres. I de mest alvorlige tilfellene vil hjernen presses ned gjennom den eneste mulige åpningen - foramen magnum i bunnen av kraniet - og "ned i halsen" --> herniering --> game over.
*Diagnostisering på sykehus: Måling av blodets natriumkonsentrasjon. CT/MR-bilde av hjernen.
*Ved hjertesvikt kan død inntreffe når blodvolumet overstiger hjertets pumpekraft. Blod stuves dermed opp i lungene --> lungeødem --> respirasjonssvikt --> død.
*Et tilstrekkelig vanninntak før/under/etter trening er viktig fordi muskelcellenes funksjon reduseres ved dehydrering, slik at du taper styrke og utholdenhet. Men bør heller ikke overdrives - 1/2-1 liter før, under og etter en hard 1-timesøkt bør være tilstrekkelig.
*Tørstefølelse er ingen god regulering av væskebehovet. Bruk heller urinproduksjon og -farge som indikator: Du skal ikke gå plagsomt mye på do, og urinen bør være svakt gulfarget. Ser den ut som Solo, bør drikke mer vann, selv om du ikke er tørst.
H |
| Honnør gitt av : Beefcake, 11. Februar 2007, 14:34
|
|
|
