Hvor mye vil du dette? Hvor viktig er det for deg? Trenger du å gjøre dette,
egentlig? Hva mener du selv? Hva skjer om du ikke gjør det? Hva skjer om du gjør det?
Tenk over de spørsmålene. Gå dypt i deg selv, og finn ut hvor viktig dette er for deg. Om 1 år skal du se deg tilbake. Hvem vil du se tilbake på? En ung kvinne som ga opp, eller en ung kvinne som nektet å gi seg på tross av at hjernen hennes hele tiden fristet henne til å ta dumme valg?
Husk at valgene du tar I DAG, vil påvirke den du BLIR. Ditt liv er ikke diktert 40 år frem i tiden. Du kan fremdeles endre det. Men da må du handle før eller siden. Det er 100% sikkert. Og det kan like godt være nå. Hvorfor utsette det? Hva tjener du på det? Er du ikke 100% sikker på at du SKAL klare dette før eller siden? Vel... Da gjør vi det nå, ikke senere!
Aldri vent med å ta et klokt valg. Bare ta det. Jo fortere, jo bedre. Du vil takke deg selv senere. Ikke tenk og analyser så mye over alt. Bare gjør det.
Suksess kommer aldri lett i livet, uansett hva det gjelder, men det er de som nekter å gi opp som til slutt vinner. Vær blant dem. Du er mer enn god nok til å klare dette. Fortell deg selv at du får til dette, og fortsett å fortelle deg det på dårlige dager. Uansett hvor mye motgang du møter, fortsett å prøve. Det handler faktisk mye om nettopp det - å prøve. Å prøve å få det til, å prøve å bli bedre, å prøve å lære mer, å prøve å være flinkere, å prøve litt og litt mer... Du trenger ikke ta alt på én gang, men så lenge du bare
prøver! Det er noe mange har lært, som har brent for noe i lang tid... Ingen er eksperter på startlinjen, men de som aldri ga opp, og som alltid prøvde å bli bedre, kommer alltid lengst. Og ikke minst - ha fokuset på det du vil oppnå, ikke hva du har gjort til nå. Det hører fortiden til. Det er ikke nå. Nå er det tid for å se fremover, og
kun gjøre det.
Jeg leste litt om Mike Tyson i går. En mann som har hatt et utrolig trøblete liv. Som 13-åring hadde han vært arrestert 38 ganger. Hans far forlot familien når Tyson ble født. Hans mor gikk bort når han var 16 år. Tyson sa at han aldri opplevde å ha en skikkelig samtale med sin egen mor før hun gikk bort. Han hadde aldri sett henne være stolt av ham. Aldri sett henne smile til ham. Han vokste opp i en fattig familie i bydelen Brooklyn av New York, og begynte å bokse i et ungdomsfengsel. Han bokset for sitt eget liv, bokstavlig talt. Med både høyde og rekkevidde i mot seg, endte han opp som en av verdens beste proffboksere gjennom tidene, på ren vilje.
Tyson visste at om han ikke klarte å slå ned sin motstander, ventet det større farer på ham der han kom fra. Han ville havne tilbake på gaten som ungdomskriminell, hvor han kunne bli knivstukket, skutt og drept. Når du må sloss for å overleve, setter du inn et ekstra gir. Du finner krefter som "dødelige" ikke vet at eksisterer. Når du presses opp i et hjørne og MÅ klare det, har du ikke lenger noe valg til å droppe ut. Tyson hadde ikke noe valg. Det er når du finner slik motivasjon, at du kan oppnå selv det ingen trodde at var mulig.
Og der kommer det inn en viktig lærdom om all suksess, enten det er snakk om å nå toppen i en idrett, skaffe seg en utdanning eller endre sitt eget liv til det bedre (som er en gedigen prestasjon som det står respekt av); når du vil oppnå noe så mye at du ikke lenger tenker at du har et valg,
da klarer du det. Når du ligger våken om nettene fordi du har så mye du tenker at du vil gjøre,
da klarer du det.Det er mye å lære av Tysons liv. Tyson sier selv at mange av ungdommene som vokser opp i dag, og som ønsker å bli som han, ikke har nubbesjans til å bli noe i nærheten av det han ble. Hvorfor det? Fordi de har alt. De har penger, de har leker, de har en seng, de har mat... Ikke minst, de har kjærlighet. Tyson hadde ingenting. Når du har alt, har du det komfortabelt. Og det å ha det komfortabelt, kan være en farlig ting å ha for lenge. Det er lett å gi opp, når alternativet man faller tilbake på føles både varmt og trygt. Hvorfor skal ungdommer i dag utsette seg for all den fysisken og psykiske smerten som Tyson gikk gjennom... Helt frivillig?
Kanskje jeg babler for mye om idrett og Tyson nå... Jeg ønsker bare så gjerne å få gjennom noen oppløftende tanker til deg. For å oppnå ekstreme prestasjoner, kreves det ekstrem motivasjon. Det er vel den enkle måten å oppsummere alt på. Du må ville det så mye at du ikke tenker at du har et valg, HMK90. Du kan klare dette, det
lover jeg deg. Det er ingenting ved deg som gjør deg mindre i stand til å klare dette enn de millionene av andre overvektige som har klart å gå ned 100 kg i kroppsvekt. Det er simpelthen din egen motivasjon det står på. Ikke ta det som et nederlag at du ikke har klart å snu på det enda. Se på fortiden din som gode erfaringer som til slutt ledet deg opp til den bestemmelsen du tok til slutt om å gjøre noe med situasjonen. Alle som har oppnådd noe, uansett hva, har feilet om og om og om igjen.
"I've missed more than 9000 shots in my career. I've lost almost 300 games. 26 times, I've been trusted to take the game winning shot and missed. I've failed over and over and over again in my life. And that is why I succeed."
- Michael Jordan
