Dette er noe som jeg ikke klarer å få helt til å stemme.
Slik jeg har forstått teorien så er det slik at for å gå ned i vekt så handler det om å spise mindre cal pr. dag enn man bruker. dvs. underskudd av kalorier. Og mange hevder at så lenge man bare holder seg i deficit så vil man gå ned i vekt.
Det første åpenbare spørsmålstegnet her er selvsagt: Hva om jeg spiser en 200g plate med melkesjokolade?
Sukkeret ville gi en dramatisk insulinspike og sjansen for at mye av sukkeret du nettopp spiste (og som snart er glucose i levern) blir plassert i fettlageret ditt. Det nytter mao ikke om dette er det eneste du spiser den dagen. Dette sukkeret er nå fett på flanken? No?
I tillegg, siden vi blåste en så stor del av cal budsjettet på ett måltid, vil kanskje kroppen nedskalere forbrenningen og "spare" på fettet?
Men det er ikke det viktigste spørsmålet mitt.
Vi vet at insulin er stoffet som frakter sukkeret fra levern til fettlageret. Hvis jeg spiser 3500 cal i brokkoli, som har en GI på 11 (selv om du regner i GL så vil ikke brokkoli gjøre noe for insulinet ditt) Vil da dette på noe tidspunkt bli lagret som fett? Teorien (slik jeg har forstått den, men jeg er ingen ekspert) sier at uten insulin, ingen fettlagring.
Kan man på den måten spise så mye man vil av lav GI mat? 5000 Kcal uten å blunke? Så lenge insulinet aldri trigges.
Eller trigges det alltid noe insulin?
Jeg har ikke svarene, jeg har bare lest så mye motstridende