Kvalm og svimmel etter hver trening

[jDG]

For å gjøre en lang historie kort:

Jeg har vært "sjuk" siden midten av desember nå. Dvs: jeg ble dumpa, og ble helt ødelagt, mista matlysten helt og lysten på alt annet inkl. trening. Var også på legen og ble fortalt at jeg kanskje hadde fått diabetes. Men etter flere prøver viser det seg at det hadde jeg ikke likevel (takk og lov), selv om jeg likevel hadde unormalt høyt blodsukker.

Alt dette har resultert i et vekttap på hele 7-8 kg. Jeg er nå like lett og liten som jeg var for over et år siden, om ikke mindre :-(

Her er problemet...

Jeg har flere ganger prøvd å komme igang med treningen, men har HVER eneste gang blitt veldig uvel.. Dette i form av kvalme og svimmelhet, og totalt utmattelse, og da må jeg bare kutte ut resten av treningen og dra hjem å legge meg nedpå..

Blir veldig glad om noen kan komme med noen fornuftige svar og tips om hva jeg kan gjøre for å sleppe å bli så dårlig, sånn jeg får kommet igang med treninga igjen. Utrolig knekk på selvtilliten å være så liten igjen, og få høre fra alle hvor tynn jeg har blitt.. :/


Takker for alle svar!

[Styrke loggen]

Sørg for å drikk nok vann, få i deg nok karbo, og få nok søvn. Begynn så med rolige treninger, for så å øke på med å presse deg /intensiteten eterhvert...

Hvis det da fortsetter med svimmelhet, ville jeg tatt en skikkelig legesjekk

[oyvindskog]

Etter min erfaring er det ofte slik man føler seg etter treninger når man kjører HIT. Jeg vil anbefale å slutte med det. Hold tilbake et par tre reps.

[Soje]

Hvordan spiser du om dagen da jDG?

Trener du med korte pauser?

Vært slik lenge?

Soje

[jDG]

Sørg for å drikk nok vann, få i deg nok karbo, og få nok søvn. Begynn så med rolige treninger, for så å øke på med å presse deg /intensiteten eterhvert...

Hvis det da fortsetter med svimmelhet, ville jeg tatt en skikkelig legesjekk

Jeg drikker mye vann både under og etter treningen. Mye karbs før trening mener du? Søvn får jeg nok av vil jeg tro men du har vel rett ang intensiteten. Skal prøve å ta det veldig lett og rolig neste gang..

Har akkurat vært hos legen og fått en grundig undersøkelse. Alt var normalt bortsett fra blodsukkeret mitt som var litt over det normale. Men det var ingen fare..

Etter min erfaring er det ofte slik man føler seg etter treninger når man kjører HIT. Jeg vil anbefale å slutte med det. Hold tilbake et par tre reps.

Ja det har du helt rett i. Der må man gi 110% og da blir han heeelt kake etter treninga enten man er frisk eller ei.. ;p Så den taken slo meg også. Så jeg begynte på et nytt random program denne uka her, og venter med HIT til jeg blir helt bra igjen..

Hvordan spiser du om dagen da jDG?

Trener du med korte pauser?

Vært slik lenge?

Soje

Veldig dårlig.. Siden matlysten har vært på bånn så lenge, så får jeg ikke i meg mer enn ca halvparten av det jeg ville ha spist om jeg var helt frisk. Og siden matlysten fortsatt ikke er helt der den burde være, så spiser jeg fortsatt alt for lite.

Jeg bruker alt fra 1-3 min pauser mellom settene, avhengig av hvilken øvelse jeg tar. Men i gjennomsnitt ca 2 min. Tar som regel litt lenger pause mellom settene om jeg føler meg svimmel eller uvel etter et sett.

Har vel vært slik i nærmere 2 1/2 mnd nå.. Begynner å bli mektig lei!

[Axis]

Hadde eg gått så lenge som du beskriver med dei plagene, hadde eg tatt ein legesjekk allerede i morra.

[jDG]

Hadde eg gått så lenge som du beskriver med dei plagene, hadde eg tatt ein legesjekk allerede i morra.

Som sagt.. Allerede vært der og blitt grundig undersøkt.

[Jaa]

Dette er vel sannsynligvis alt annet enn en rent fysisk sykdom.
Det er en stor sammenheng mellom psyken og kroppen. Sånn som du beskriver dine plager kan det se ut som du rett og slett er inne i en aldri så liten depresjonslignende tilstand! Oppsøk legen igjen og fortell det samme som du har fortalt oss her på det første innlegget, så kan du få nødvendig hjelp. Det skal gå litt opp og ned her i livet, men av og til kan det være lurt med litt faglig veiledning! Da slipper du i hvertfall å gå og bekymre deg. Husk også at "tiden leger alle sår" Å ikke være kjempemuskuløs burde heller ikke være noen grunn til å miste selvtillitten av, det er andre ting her i livet som er viktigere enn optimal hypertrofi til enhver tid!

[Hege]

Er helt enig med pp her. Kroppen din sier ifra at du er sliten, da bør du ta hensyn til det - helsa er viktig !

Trening er kjempefin forebyggelse (kunne laget enn lang, lang liste). Men, når du er psykisk sliten, deprimert o.l, er ikke alltid fysisk hard trening, som f.eks vekttrening - det beste alternativet.
Det psykiske og det  fysiske henger i hop som hånd i hanske, og når du er sliten psykisk, bør du ikke bruke det lille du har av energi igjen, til å slite deg fysisk ut gjennom trening.

Det at du går ned ett par kilo under denne perioden, må du prøve å ikke ta så hardt. Du kan trene deg opp igjen, når som helst. Du har vært der, - så du vet hvordan det skal gjøres.

Hør på pp her, - ta kontakt med legen din, og forklar situasjonen.


Lykke til

[jDG]

Dette er vel sannsynligvis alt annet enn en rent fysisk sykdom.
Det er en stor sammenheng mellom psyken og kroppen. Sånn som du beskriver dine plager kan det se ut som du rett og slett er inne i en aldri så liten depresjonslignende tilstand! Oppsøk legen igjen og fortell det samme som du har fortalt oss her på det første innlegget, så kan du få nødvendig hjelp. Det skal gå litt opp og ned her i livet, men av og til kan det være lurt med litt faglig veiledning! Da slipper du i hvertfall å gå og bekymre deg. Husk også at "tiden leger alle sår" Å ikke være kjempemuskuløs burde heller ikke være noen grunn til å miste selvtillitten av, det er andre ting her i livet som er viktigere enn optimal hypertrofi til enhver tid!

Er helt enig med pp her. Kroppen din sier ifra at du er sliten, da bør du ta hensyn til det - helsa er viktig !

Trening er kjempefin forebyggelse (kunne laget enn lang, lang liste). Men, når du er psykisk sliten, deprimert o.l, er ikke alltid fysisk hard trening, som f.eks vekttrening - det beste alternativet.
Det psykiske og det  fysiske henger i hop som hånd i hanske, og når du er sliten psykisk, bør du ikke bruke det lille du har av energi igjen, til å slite deg fysisk ut gjennom trening.

Det at du går ned ett par kilo under denne perioden, må du prøve å ikke ta så hardt. Du kan trene deg opp igjen, når som helst. Du har vært der, - så du vet hvordan det skal gjøres.

Hør på pp her, - ta kontakt med legen din, og forklar situasjonen.


Lykke til

Det tror jeg dere har veldig rett i. Har følt meg veldig deprimert og ensom den siste tiden, og har følt at alt sammen er et ork..

Det var nettop det jeg gjorde. Jeg fortalte legen alt som hadde skjedd akkurat som nevnt i første innlegget. Og hun trodde også at det var mye psykisk, men hun stilte seg mistenksom til det store vekttapet på den lille tiden, og alle symptomene jeg ramset opp. Derfor ble jeg undersøkt for diabetes, da hun trodde at hele hendelsen hadde utløst det.. Men testet heldigvis negativt. Jeg vet at hvis jeg går tilbake til legen og forteller at jeg tror alt er psykisk, så vil jeg bli videresendt til en psykolog, noe jeg ikke vil. Sånn er jeg bare.. :p

Så jeg velger heller å ta tiden til hjelp, og prøve å få orden på livet mitt igjen på egenhånd.. Føler mye friskere nå enn for noen uker siden, så det er vel ikke så lenge igjen til jeg er helt frisk igjen håper jeg! :-)

Jeg tror jeg skal prøve å holde samme rutine som før med treningen, men jeg skal prøve å trene veldig lett og ikke slite meg ut. Så øke belastningen og intensiteten når jeg føler meg bedre..

Tusen takk skal dere ha for hjelpen! Var egentlig et sånt svar jeg var ute etter.. Takk til dere andre som har svart også! :-)


TF.. 

[Wacko]

Jeg skjønner faktisk hvordan det må være. Så jeg håper virkelig du klarer deg bra, og at du nå i tiden fremover tar det rolig, tenker mere på å komme deg i topp psykisk form, før du begynner å bekymre deg over de kiloene du skal vinne tilbake. Ønsker deg lykke til!! 

[jDG]

Jeg skjønner faktisk hvordan det må være. Så jeg håper virkelig du klarer deg bra, og at du nå i tiden fremover tar det rolig, tenker mere på å komme deg i topp psykisk form, før du begynner å bekymre deg over de kiloene du skal vinne tilbake. Ønsker deg lykke til!! 

Tusen hjertlig for det!

[stallion]

For å gjøre en lang historie kort:

Jeg har vært "sjuk" siden midten av desember nå. Dvs: jeg ble dumpa, og ble helt ødelagt, mista matlysten helt og lysten på alt annet inkl. trening. Var også på legen og ble fortalt at jeg kanskje hadde fått diabetes. Men etter flere prøver viser det seg at det hadde jeg ikke likevel (takk og lov), selv om jeg likevel hadde unormalt høyt blodsukker.

Alt dette har resultert i et vekttap på hele 7-8 kg. Jeg er nå like lett og liten som jeg var for over et år siden, om ikke mindre :-(

Her er problemet...

Jeg har flere ganger prøvd å komme igang med treningen, men har HVER eneste gang blitt veldig uvel.. Dette i form av kvalme og svimmelhet, og totalt utmattelse, og da må jeg bare kutte ut resten av treningen og dra hjem å legge meg nedpå..

Blir veldig glad om noen kan komme med noen fornuftige svar og tips om hva jeg kan gjøre for å sleppe å bli så dårlig, sånn jeg får kommet igang med treninga igjen. Utrolig knekk på selvtilliten å være så liten igjen, og få høre fra alle hvor tynn jeg har blitt.. :/


Takker for alle svar!

Det du beskriver har vi nok alle vært borti.. har vært høgt oppe selv, og falt ned pga sykdom og depresjon osv. slik er livet. aksepter det, og stå på videre. bare du er tålmodig er du snart tilbake der du var før!

ta det gradvis! og fokuser på å spis bra. begyn feks på en vekt du klarer helt greit i bøy for en 8 reps, og kjør en 4-5 sett, og på neste trening øker du med 2.5kg, og så fortsetter du. før du vet ordet av det er du tilbake der du var før.

HER HAR DU LITT INSPIRASJON!

As I approached the throne of the great God Squat
My legs began to tremble and my face grew hot
I knew he was a difficult God to please
And that before him all must bend their knees


I quivered and I shook as I stood before the throne
For by his mighty power many weak legs had grown
His penetrating gaze was almost more than I could bear
So I bowed my head in a brief and silent prayer


The bar in his hands held many a blackened plate
Poised as if to crush me with their awesome weight
Slowly I approached as if this act would be my last
In my head I saw visions of memories from the past


As scenes from my life flashed within my mind
I realized that this God was neither benevolent nor kind
His purpose was to torture and inflict terrible pain
His excuse was that without these, there would be no gain


As the great God Squat placed the bar upon my back
My muscles began to twitch and my joints began to crack
"Bow down before me!" he screamed inside my head
As he laid his hand upon me I wished that I was dead


I screamed and cursed and pushed with all my might
Until my heart was pounding and my face turned white
My head was throbbing as stars burst inside my skull
My vision gew dimmer and my senses began to dull


No longer could I stand to bear this evil abuse
As slippery with sweat my grip began to loose
The bar refused to budge no matter how I tried
As I plunged to the depths and in agony I cried


As I staggered away from within his clutching grasp
My head was reeling and my breath came in a gasp
The heaving of my stomach could no longer be restrained
As I spewed upon the ground the contents that remained


Little did I realize that he hadn't finished with me yet
As I gazed into his eyes he beckoned me for another set
It was there upon the floor that I knew at once within
That never again would I be able to live a life of sin !




JENTER ER DET MANGE AV - DET KOMMER ALLTID EN NY!

SHUT UP SISSY BOY AND SQUAT!

[jDG]

Haha! Det er slik jeg har det HVER gang jeg skal ta knebøy!

[Caepp]

Lykke til med treninga og det å få orden på ting og tang igjen!