Her kan dere lese om hvilket typer utstyr som brukes i styrkeløft, og hvordan de fungerer i praksis. Styrkeløft er en idrett hvor øvelsene knebøy, benkpress og markløft skal utføres i gitt rekkefølge. Tre forsøk i hver av øvelsene. Høyeste vekt løftet innenfor hver klasse avgjør vinneren. Ved likt løftet vekt differensieres utøverne vha. kroppsvekt.
I Norge er det Norges StyrkeløftsForbund, i regi av det internasjonale forbundet IPF, som organiserer idretten. Deres hjemmeside finnes på
http://www.styrkeloft.no . Der står alle regler, nyheter, resultater og rekorder. IPF finnes på
http://www.powerlifting-ipf.com .
Reglene til IPF og NSF tillater bruk av "supportive gear"/utstyr. Dette er løfte-antrekk som i mange tilfeller bidrar til bedre teknikk, mindre skader og mulighet til å løfte tyngre vekter. Foruten sko, belte, singlett og knebind brukes spesiell drakt i knebøy, spesiell drakt i markløft og spesiell skjorte i benkpress. Det som kjennetegner disse draktene er at de er av slitesterkt, veldig ofte lite tøyelig, materiale. Løftere ønsker ofte å ha stramme drakter da dette gjør at man må bruke tyngre vekter for å komme ned og følgelig får bedre hjelp til å komme opp, enten man skal opp ifra bunnposisjonen i knebøy, fra utgangsposisjonen i markløft eller presse fra brystet i benkpress. Det er likevel viktig å forstå at jo trangere drakter eller skjorter man bruker desto vanskeligere teknisk kan løftene bli. Nybegynnere er som regel tjent med å ikke bruke for stramt utstyr slik at bevegelsesbanen ikke blir styrt for mye av utstyret. Det er også viktig å pressisere at utstyret i styrkeløft ikke er påbudt. Alle kan velge å løfte uten disse draktene av det slitesterke materialet, men da må man bruke en singlett i alle løft (brytedrakt eller vekløftingsdrakt - tynn elastisk drakt som ikke er skadeforebyggende eller gir ekstra kilo på løftene). Nesten alle som konkurrerer aktivt bruker derimot utstyr.
Forskjellige forbund tillater forskjellig type utstyr og forskjellige regler. Verdens mest annerkjente forbund IPF, hvor NSF har sine regler fra, tillater kun "single-ply"/ettlags-utstyr. Dette er utstyret som generelt hjelper minst i forhold til antall ekstra kilo man kan løfte ved å bruke utstyret. Andre forbund, som har sitt opphav i USA, tillater ofte både tolags og trelagsutstyr. Ved å trene med dette skal man normalt få mange flere kilo "gratis". Det blir derfor veldig misvisende å sammenligne resultater i styrkeløft gjort i IPF (ikke minst også bare pga. reglene på utførelse av løftene) med andre forbund i andre land.
KnebøydraktKnebøydraktene ser ut som singlettene som man er påbudt å bruke om man ikke vil bruke utstyr som gir ekstra kilo. Disse draktene er imidlertid veldig trange, spesielt rundt bena. Det er viktig at de ikke er FOR trange rundt bena for da kan man miste blodsirkulasjonen der. Knebøydrakten kan være trang over stroppene (det man hekter over skuldrene). Dette hjelper løfteren å unngå å tippe framover når det blir tungt. Hvis stroppene blir FOR trange kan det derimot bli veldig vanskelig å komme ned og ,i større grad enn hvis drakten er stram rundt lårene, så kan teknikken bli dårligere.
Styrkeløftere bruker som regel stramme
knebind i knebøy. Knebindene surres i kryss over kneet ett par ganger før de rulles overlappende fra like over til like under kneskålen. Det finnes selvsagt ulike måter og preferanser til hvordan man surrer på. Knebind gjør at man forebygger skader i knærne og de som allerede har skade kan i enkelte tilfellere likevel løfte. Alene gjør knebind at man kan løfte alt fra 10 - 50 kg ekstra.
Sammen med en knebøydrakt løfter man som regel alt fra 20 - 80+ kg ekstra.
Benkpress-skjorte1.januar 2004 ble det innført en ny regel om at det ble lov til å bruke benkpress-skjorte i Norge. Denne skjorta har vært tillatt å bruke internasjonalt siden tidlig på 1990-tallet.
Skjorta kan ved første øyekast se ut som en vanlig t-skjorte, men materialet er mye stivere og nesten ikke tøyelig. Normalt er det umulig å få skjorta på uten hjelp av andre. En medhjelper må alltid til om skjorta er litt stram (dette KAN unngås ved bøydrakt og markdrat, men er alltid en fordel også der), og det brukes som regel poser (vanlige bæreposer eller andre poser) på armene for at skjorta lettere skal gli på plass over albuen. Armene på skjorta er som regel sydd slik at man nærmest står med hendene rett fram når man har på skjorta. Dette gjør at man ligger med armene rett opp når man ligger på en benk for å løfte benkpress. For å få armene ned, og dermed stangen ned, til brystet må det en viss belastning til avhengig av hvor stram skjorta er. Ettersom det kreves en viss belastning for å komme ned med stanga til brystet, så sier det seg selv at skjorta hjelper på å presse opp igjen.
Ettersom man får ganske mye hjelp fra brystkassen og noen centimetre opp så trener veldig mange styrkeløftere benkpress med klosser, strikker, kjettinger og i rack. På denne måten får de trent øverste del av benkpress og blir sterke i triceps og "lockout"-fasen (der man retter ut armene).
Det er veldig viktig med god sikring når man bruker utstyr. I knebøy fordi man bruker mere vekter enn man normalt er kapabel til og ettersom utstyret hemmer bevegeligheten noe så kan man fort komme i ubalanse hvis man ikke er erfaren. I benkpress er dette spesielt viktig. Slik skjorten er konstruert er kan det være lett at man under presset føler at stangen blir presset tilbake mot hode/hals. Hvis vinkelen blir for stor så kan man miste kreftene og stangen falle ned mot denne regionen. Ha derfor alltid hjelp.
MINST EN, HELST TO SPOTTERE. En benkpress-skjorte kan gi alt fra 10 - 70+ kg ekstra i vekt man kan løfte. Normalt er vel fra 20 - 45 kg.
MarkløftdraktEn markløftdrakt ser ut som en knebøydrakt. Hvis det er samme produsent som har laget draktene ser man ofte ingen forskjell på draktene, men konstruksjonen er ofte litt ulik. Det er viktig at en markløftdrakt ikke er for stram i lårene. Dette gjør det vanskeligere å bruke krafta i benene. En markløftsdrakt bør derfor være mindre stram i bena enn en knebøydrakt ettersom man ikke blir presset ned av vektene man har på skuldrene og kan "sprette" i bunnen. Markløftdrakten bør derimot være stram rundt hoftene og spesielt skal den være stram i stroppene (som man trekker over skuldrene). Når den er stram i ryggen vil drakten fungere som en ekstra ryggstrekker og gjøre at man lettere kommer tilbake med ryggen. Hvis drakten blir FOR stram så blir det vanskelig å puste, det blir vanskelig å komme ned til stangen (jo vanskeligere å komme ned - desto lettere å komme opp). For enkelte, avhengig av teknikk, kan en alt for stram drakt hindre riktig utretting i avslutningen av løftet.
En markløftsdrakt gir alt fra 0 kg - 40 kg ekstra i vekter man klarer å løfte. Normalt er 10-20 kg ekstra.
BelteBelte er viktig ekstrautstyr i styrkeløft. Beltet gjør at magen støtter bedre opp om korsryggen og det at man stiver ekstra av gjør at man ikke så lette kommer "frampå" i knebøy. Beltet forebygger skade og gjør at man løfter fra 0-30 kg ekstra i knebøy og 0-20 kg ekstra i markløft. Noen føler også større "trykk" i benkpress.
Det finnes ulike typer belter. Generelt sett er styrkeløftsbeltene like brede runde hele beltet. Ulikheten mellom ulike styrkeløftsbelter er spennetypen og tykkelsen på beltet. 13 mm er det tykkeste beltet man får bruke i IPF.
SkoStyrkeløftere bør med fordel bruke stabile sko. Vi vil ikke vri foten under ett løft. Det kan skade både ankler, knær og rygg. Det dårligste fotvalget en styrkeløfter kan gjøre er å bruke joggesko, spesielt slike med luftputer i. Skikkelige sko skal være harde og stabile. Noen få foretrekker armyboots eller andre "casual wear"-sko, mens hovedparten bruker spesial-lagde styrkeløftsko eller spesielt vektløftingsko. Vektløftingsko KAN være litt høye i hælen for enkelte løftere og disse får hælen slipet litt ned hos en skomaker.
HåndleddsbeskyttereHåndleddsbeskyttere er laget av samme materiale som knebindene. De brukes for å unngå skader på håndleddet og kan samtidig hjelpe til å unngå skader i albuer og t.o.m. skuldre. Det avlaster presset man får av å holde en knebøystang på skuldra (av og til anstrenger man armene mer enn nødvendig - stangen skal hvile mest mulig på kroppen) og det avlaster når man holder stangen i hendene i benkpress.
ProdusenterDet er mange produsenter av utstyr til styrkeløft. De mest kjente er:
Inzer Advanced Design -
http://www.inzernet.netTitan Support Systems -
http://www.titansupport.comMetal -
http://www.gometal.comCrain´s Muscle World -
http://www.crainsmuscleworld.com/Forhandler i NorgeDet er kun én forhandler i Norge.
Kappi -
http://www.kappi.no/
