Strekkmerker
Med jevne mellomrom kommer det poster om strekkmerker, hvordan bli kvitt de, hvorfor de kommer, hva kan gjøres osv, osv. Derfor tenkte jeg at vi trenger en tråd som kan oppklare litt av dette.
Hva er strekkmerker?
Strekkmerker (striae distensae/gravidarum) er skader i det som kalles for lærhuden(underhuden). Disse merkene kommer av at huden blir strukket (derav navnet) og er vanlig i puberteten når man vokser raskt og ved graviditet. Strekkmerker angis å forekomme hos opptil 90% av alle gravide kvinner mot slutten av svangerskapet 2 , 3 . Strekkmerker er vanligere blant yngre kvinner, blant kvinner med store babyer og overvektige kvinner 4 . Ikke-hvite og kvinner med tidligere oppståtte strekkmerker på bryst eller lår, eller
som har en familieopphopning av strekkmerker, har også økt risiko 5 . Overvektige og kroppsbyggere tilhører også risikogruppene for å få strekkmerker.
Hva forårsaker strekkmerker?
Det er mange årsaker til tilstanden. Det inkluderer fysiske faktorer (strekking av huden) og hormonelle faktorer (effekter av steroider fra binyrene, østrogen og relaxin på hudens elastiske fibre). I svangerskapet er det den raske veksten av magen som gjør at huden "revner", og det oppstår typiske vertikale striper.
Ved sterk overvekt vil også huden etter hvert gi etter og det oppstår strekkmerker. Sterk muskelvekst hos kroppsbyggere kan føre til at f.eks. huden på overarmene gir etter. Hos personer med Cushings sykdom eller personer som behandles med høye doser kortison over lengre tid, vil det kunne oppstå strekkmerker.
Kan strekkmerker behandles?
Det finnes dessverre ingen konkret behandling for dette, selv om dere nok vil finne hundrevis av hudpleieprodukter som påstår noe annet. Defektene ligger nemlig i underhuden og hudkremer vil ikke kunne trenge ned hit. Mange midler prøves imidlertid, men felles for dem er at de er uspesifikke og mangler vitenskapelig bevis for at de virker. Tretinoin (Aberela) angis av noen å kunne hjelpe litt 7 , men det forutsetter som angitt ovenfor, at strekkmerkene er ferske - mindre enn seks uker gamle. Tretinoin er imidlertid ikke godkjent for bruk på denne indikasjonen i Norge. Sikkerheten hos ammende kvinner som eventuelt prøver dette midlet, er ukjent, men i følge produsenten er det ikke observert uheldige effekter på barnet.
Fysisk aktivitet og trening motvirker overvekt og bidrar til å stramme opp huden. Regelmessig mosjon og trening vil derfor gjøre strekkmerkene mindre synlige.
Laserbehandling er også en mulighet, men så langt finnes det ingen gode vitenskapelige oppsummeringer av effekten av slik behandling 8 . Det finnes heller ikke gode kirurgiske tilbud. Eventuell kirurgi mot strekkmerker defineres som kosmetisk, og kostnadene dekkes ikke av det offentlige.
Kan strekkmerker forebygges?
Tallrike kremer, balsamer og oljer - vitamin E-krem, kakaosmør, aloe vera lotion, olivenolje - brukes av mange til å forebygge strekkmerker. Dog finnes det ikke forskning som beviser at disse tiltakene er effektive 6 .
Noe forskning har vist at midlet tretinoin (Aberela) kan dempe utviklingen av strekkmerker. Det gjelder de strekkmerkene som er mindre enn seks uker gamle og som fortsatt er rosa eller røde på farge. Imidlertid, tretinoin kan være skadelig for fosteret og skal ikke brukes i svangerskapet.
Referanser
1. Tunzi M, Gray GR. Common skin conditions during pregnancy. Am Fam Physician 2007; 75: 211-8.
2. Kroumpouzos G, Cohen LM. Dermatoses of pregnancy. J Am Acad Dermatol 2001; 45: 1-19.
3. Wong RC, Ellis CN. Physiologic skin changes in pregnancy. J Am Acad Dermatol 1984; 10: 929-40.
4. Thomas RG, Liston WA. Clinical associations of striae gravidarum. J Obstet Gynaecol 2004; 24: 270-1.
5. Chang AL, Agredano YZ, Kimball AB. Risk factors associated with striae gravidarum. J Am Acad Dermatol 2004; 51: 881-5.
6. Ernst E. Herbal medicinal products during pregnancy: are they safe? BJOG 2002; 109: 227-35.
7. Kang S. Topical tretinoin therapy for management of early striae. J Am Acad Dermatol 1998; 39: S90-2.
8. McDaniel DH. Laser therapy of stretch marks. Dermatol Clin 2002; 20: 67-76.
Tatt fra Lommelegen.no og Pasienthåndboka
