Lørdag 9. august
Vestec / Sirdal-Bryne rittetTid: 2t 15 mins
Lengde: 95km
Snittpuls: 84%
Makspuls: 94%
Kcal: 2446
Snittfart: 42,21km/t
Toppfart: 84,5km/t
Vell gjennomført sesongens siste ritt. Gikk over all forventning og en fartsfyll avslutning.
Klar før start:https://www.flickr.com/photos/anmarton/14688271388/in/set-72157645914530799/De første kilometerne er stigning på dette rittet. 3 lange bakker som avgjør i hvilken gruppe du kommer i før rittet "er i gang".
Klarte å klamre meg til teten selv om jeg slapp et par ganger. I lag med et par til i klubben kjørte vi oss inn igjen uten at det ble for mye syrekjøring. Over kanten og ned på flata visste jeg at nå var det bare å henge med. Hvordan det skulle bli kjørt de neste 3,5 milene hadde jeg ingen aning om. Sterke Sandnes SK ryttere rykket og dro til. Med liten kuling i ryggen så var det kun de siste girene som var aktuelle.
Når vi lå i mellom 50-60km/t på flatene så rykket folk. Opp til 70km/t maaange ganger. Et par ryttere fikk luke et par ganger, men de ble kjørt inn igjen. Jeg merket fort at dette var over mitt nivå, så jeg hadde nok med å holde halen til tider. Mangel eller for lite sone 1 og sone 3 trening i sommer viste godt igjen her. Syredrag og spurter var en ny opplevelse i allerede høy fart. Vi hadde 56km/t i snittfart disse 3,5 milene, og ved Øvstadbø hadde vi en toppfart på 84,5km/t. Det opplevdes helt trykt, men likevell hinsides til å være i slak nedover. Usikker å hvor mange høydemeter det synker på disse milene, men det går jevnt nedover.
Ble et nestenuhell i slutten av Hundedalen når vi fikk noen store sidekast når vi lå i ca. 70km/t. Vi ble kastet over i feil kjørefelt, men heldigvis kom det ikke biler i mot. De med høyprofils felger ble nesten kastet av vegen. Det var litt sykt å ligge bak og se.
Var ikke delaktiv på å holde farten oppe, fordi jeg hadde nok med å henge med i den høye farten. Det ble ikke kjørt rulle, men mest "strek" siden det gikk så utrolig fort.
Nede på sletta før Dirdal ble det kjørt rolig. En større pulje bak oss fikk nesten kontakt i gjen, men opp Dirdal ble det satt skikkelig fart.
Med et nødskrik hang jeg med helt opp, og når farten øker over kanten var jeg ganske stiv. Måtte gi noen meter nok en gang, men klarte å trille inn igjen i nedoverbakken rett etterpå. Ble høye syreverdier nok en gang, og slike satt i lenge kjente jeg.
Opp Dirdal:https://www.flickr.com/photos/125993130@N07/14868455505/in/set-72157646296333991/Videre mot Ravndal var jeg ganske mør i låra. Kjente at nivået egentlig var for høyt for meg, men jeg var alikevell sterk nok til å bidra litt på rulla og vertfall henge med. Opp den kjente Ravndalstigningen som vi har kjørt mye intervall gikk det godt. Tempoet var skrudd noe ned, og jeg slapp for høye syrekjøringer. Merket at jeg hadde høyest puls da jeg snikkjikket litt på andres pulsklokker og de lå mer på 84-85 mens jeg lå på 89-90%. Fordel å være lett opp bakker er det ingen tvil om.
Ravndal:https://www.flickr.com/photos/125993130@N07/14868133102/in/set-72157646296333991/Videre mot mål var det to stk som fikk luke, og den holdt til mål. Det gikk en rytter allerede i de første bakkene, så han vant rittet mens disse to andre kjempet om 2. og 3. plassen. Selv så kom jeg på delt 13. plass siden vi raknet opp siste bakken og hadde ingenting å stille opp med i finalen eller spurten.
Er uansett storfornøyd med egen innsats, og har fått et innblikk i hvordan de aktive rytterne egentlig kjører.
Kjekk sesongavslutning for min del, så om det blir mer ritt fremover blir det kun som hjelperytter.
Planen er å trappe veldig ned nå, men holde beina i gang et par ganger i uken slik at vintertreningen i oktober ikke skal bli så tung å starte opp igjen med som den har vært de andre årene jeg har parkert sykkelen.