Forebygg hjerte- og karsykdommer

Unngå overvekt
En omfangsrik midje er en stor risikofaktor. Bare ved å måle mageomkretsen, kan man se om man er i risikosonen eller ikke. Overvekt og diabetes fører blant annet til høyt blodtrykk og kolesterolverdier langt over det akseptable.

Flerumettet fett
Disse fettsyrene har vist seg å ha en klar helsemessig fordel. Ikke nok med at disse fettsyrene er livsnødvendig for kroppen blant annet for å produsere ensymer og hormoner, men også er bra for krettsløpet. Flerumettede fettsyrer tilfører kroppen den gode typen kolestrol HDL, som på sikt senker den dårlig typen kolesterol LDL. Dette minker faren for hjerte og karsykdommer. Det har også i enkelte studier vist seg på sikt til kunne redusere høyt blodtrykk. Og sist med ikke minst har slike fettsyrer vist seg å ha en gunstig effekt på fettforbrenningen i kroppen.

Te
Te har flere gode effekter på helsen som blant annet å beskytte mot hjerte- og kar-sykdommer, kreft og grå stær. Spesielt grønn te. Drikk derfor rikelige mengder grønn te. Sort te og urtete beskytter også, men i langt mindre grad.I bladene fra grønn og svart te er det stoffer som motvirker åreforkalkning. Denne virkningen oppheves når du tilsetter melk i teen. Drikker rikelig med te, fortrinnsvis uten melk og sukker.

Mørk sjokolade
Sjokolade og kakao kan bidra til å forebygge hjerte- og karsykdommer mener amerikanske forskere. Mørk sjokolade inneholder rikelige mengder med ett stoff kalt flavanol, et stoff som har en bevist gunstig effekt på hjertet. Flavanol finnes i flere planter, eller plantebaserte matvarer som f.eks grønnsaker, frukt, rødvin og kakao. Forskerne mener at flavanol har en positiv effekt på blodkarene ved at det får blodkarene til å slappe av og derfor bidra til økt blodgjennomstrømming. Flavanol har en aspirin-liknende effekt som kan redusere faren for blodpropp.

Hvitløk
Hvitløk har i tusenvis av år vært brukt for å forebygge og helbrede sykdom. Hvitløk fortynner blodet og forebygger forkalkinger og blodpropp, kan senke blodtrykk og kolesterolnivå.

Tomat
Tomat inneholder Lycopen antioksidanter. Flere studier har vist at menn som har store mengder av dette stoffet i fettlagrene sine, hadde halvparten så stor risiko for akutt hjertesykdom som det menn med lite av dette stoffet. Lycopenet beskytter mot hjerte-karsykdom ved å nøtralisere frie radikaler som får LDL-kolesterolet til å oksidere eller harskne.

Rødvin
Franskmenn har mindre hjerte-karsykdom enn nordmenn og drikker mer rødvin enn oss. Generelt sett viser det seg at personer med et moderat alkoholinntak har bedre helse enn avholdsmennesker og personer som drikker for mye alkohol. Av farmakologiske effekter av rødvin, er det ingen tvil om at alkohol har en blodfortynnende effekt. Rødvin inneholder også forbindelser kallet flavonoider (antioksydanter) som har en gunstig effekt på hjerte-kar-systemet. Rødvin har tyve ganger høyere innhold av fenolforbindinger enn hvitvin. Flavonoider finner en også mye av i frukt og grønsaker. Det kan også nevnes at krekebær inneholder 100 ganger så mye antioksidanter som rødvin.

Rødvin bør helst drikkes til maten. Da det vil gi en langsommere absorpsjon og jevnere alkoholomsetning, og de antioksidative egenskaper i vinen reduserer økningen av postprandial oksidert LDL-kolesterol. Noen vinmerker har en bedre sammenstning av fenolforbindinger enn andre viner. De fremste antioksidantforskere drikker helst rødvin av merke Cabernet Sauvignon.

En lege har uttalt følgende; "det er godt at folk ikke vet hvor sunt rødvin er, fordi da var det mange som ville dø av skrumplever." Så det er viktig å ikke overdrive inntaket av rødvin. Maks 2 glass om dagen.

Rødbete / folsyre
Inntak av rikelig med rødbete minsker sjansene for å få blodpropp, hjerteinfarkt og hjerneslag. Dette fordi rødbetene inneholder store mengder folsyre.

Rikelig med folsyre i kosten vil redusere mengden homocystein i blodet. Et høyt homacystein nivå i blodet gir betydelig økt risiko for hjerte kar sykdommer. Et 20-talls observasjonsstudier har etablert homocystein som en ny risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Nok inntak av rødbeter kan redusere totalkolesterolet og spesielt LDL kolesterolet som er det farlige kolesterolet.

Rødbeter innholder også andre nyttige stoffer som flavonoider, betaliner og karotenoder gjør at åreveggene blir mindre "klebrige" og derfor ikke så lett forkalket. Rikelig og regelmessig inntak av rødbeter kan derfor bidra til å forebygge blodpropp, hjerteinfarkt og hjerneslag. Man kan også ta tilskudd av vitaminet folsyre. Eller spise andre matvarer rik på folatkilder som f.eks grønnkål, spinat, brokkoli, persillerot, blomkål, kinakål, salat, leverpostei, bønner, grovt brød og knekkebrød. Andre matvarer som er gode folatkilder er frukt, spesielt appelsiner og appelsinjuice, rosenkål, poteter og også melk. Koking reduserer folsyre mengden i rødbeter med 20-30%, men er likevel en veldig god folsyre kilde. Syltede rødbeter inneholder nesten ikke folsyre.

Spis mindre mettet fett
Et for høyt inntak av mettet fett kan føre til at blodårene på sikt blir forsnevret eller blokkert. Man får da ett før høyt innhold av kolesterol. Dette kan føre til hjerteproblemer. En ny studie viser at ett eneste måltid med høyt fettinnhold kan ha en umiddelbar negativ virkning på hjertet og blodsirkulasjonen, selv for unge friske mennesker. Allerede etter inntak av en et flytende måltid med 1200 kalorier, 100 gram fett og 300 milligram kolesterol (tilsvarer en cheeseburger) viste en studie at blodforsyningen til hjertet ble svekket med 18 prosent for ellers helt friske unge menn, fem timer etter at de spiste. Det økte også nivået av fettstoffet triglyserider. Tidligere studier har vist at et høyt nivå av triglyserider kan skade hjertet. Så hold inntaket av mettet fett lavt.

Spis mer frukt og grønnsaker
Et kosthold rikt på frukt- og grønnsaker kan forhindre slaganfall. Dette presenteres i en stor og veldokumentert amerikansk forsknings- undersøkelse. Slag er den tredje vanligste dødsårsaken i den vestlige verden. Av dem som rammes, dør cirka en tredjedel og en tredjedel får varige men. Storspisere av frukt og grønt reduserer slagrisikoen med mer enn 30 prosent viser undersøkelsen. Studien viste at det er nok å spise fem til seks porsjoner med frukt og grønt per dag. Å spise mer enn seks porsjoner per dag, gav ingen ytterligere beskyttende effekt.

For best beskyttende effekt anbefales det å spise grønnsaker og frukt som korsblomstrete grønnsaker, for eksempel brokkoli, forskjellige kålslag og rosenkål, grønne bladgrønnsaker, sitrusfrukter og jus av sitrusfrukter. Karakteristisk for grønnsakene og fruktene som beskytter best mot slag, er at de blant annet alle inneholder antioksidanter, såkalte flavonoider og glukosinolater samt det mer kjente C-vitaminet - folsyre, fibrer og kalsium.

Andre faktorer som kan ha en innvirkning for et sunnere hjerte er: