Blodtypedietten

Navnet på dietten er beskrivende, da blodtypen er det sentrale grunnlaget når man setter opp denne dietten. Samtidig er det misvisende, da det i realiteten dreier seg om fire ulike dietter (én tilsvarende hver blodtype i AB0-systemet). Dietten er heller ikke nødvendigvis en diett i den forstand ordet brukes på dette forumet. Målet med blodtypedietten er mer en sunnere livsstil med matvarer tilpasset individets blodtype, enn en slankekur. Et av de sentrale punktene som hyppig brukes som reklame for dietten er at den visst nok skal ha forebyggende og helbredende effekt på en lang rekke sykdommer.

Hva er det som avgjør hvilken blodtype vi har, og hva er det som skiller dem fra hverandre? Det finnes flere blodtypesystemer, der kriteriene for de forskjellige gruppene varierer. De to mest kjente er rhesus og AB0 der sistnevnte som sagt er utgangspunktet for blodtypediettene. Det som avgjør hvilken type man har i rhesus er variasjoner i proteinstrukturer i de røde blodcellenes cellemembraner. En person med blodtype D- mangler f.eks et bestemt protein, mens D+ har det. På tilsvarende måte er det karbohydratformasjoner i de samme cellemembranene som avgjør om man har blodtype A, B, AB eller 0 i AB0.

Et punkt i grunnlaget for dietten som er viktig å forstå er hvordan lektiner (en type proteiner som finnes i maten) påvirker kroppen vår. For å få litt begrep om dette, må vi se på hva et antistoff er, og funksjonene disse representerer i kroppen vår. Antistoffer er proteiner som kroppen produserer for å bekjempe fremmedlegemmer som kommer inn i kroppen, og som er en del av vårt immunforsvar. Når kroppen merker at det er bakterier i kroppen som kan gjøre skade, begynner den å produsere antistoffer for å fjerne denne faren. Dette benytter man blant annet når man vaksinerer folk mot forskjellige sykdommer, da en vaksine gjerne kan bestå av svært svekkede bakterier fra den sykdommen man ønsker å sikre seg mot. På denne måten begynner kroppen å lage antistoffer, og klarer greit å ta hånd om de svake bakteriene. Når kroppen da senere blir utsatt for den samme bakterietypene, har den allerede bygd opp en solid forsvar mot dem.

Lektiner er et punkt D'Adamo legger avgjørende vekt på, da det er disse han mener skaper de største problemene når man spiser mat som ikke harmonerer ens blodtype. Han hevder at lektinene i maten kan forveksles med molekylene som bestemmer blodtype, og at kroppen dermed kan forveksle lektinene den får i seg gjennom maten med en blodtype som ikke stemmer med organismens egen. Allerede i spedbarnsalderen danner kroppen antistoffer mot den blodtypeegenskapen man selv mangler. Antistoffer mot 0 er imidlertid svært sjelden, så det er i første rekke A og B det er snakk om. Det som D'Adamo da mener skjer når lektinene forveksles med for eksempel molekyler som er spesifikke for blodtype B, er at A- og 0-typen vil oppfatte maten som et fremmedlegemme, og prøve å uskadeliggjøre det. Dette er en prossess som ifølge forfatteren også vil medføre skader på organismens egen kropp.

Selve oppsettet av dietten går ut på at man setter sammen et kosthold av matvarer som inngår i to av de tre kategoriene man har satt opp. Kategoriene man velger fra er «medisinsk», «nøytral» og «unngå». Matvarer fra de to førstnevnte gruppene er selvfølgelig det kostholdet bør bestå av, og det er en fordel å etterstrebe å ha med mange varer med betegnelsen «medisinsk». Denne delen av kosten har ifølge D'Adamo og hans kolleger en helbredende effekt på kroppen, da den kan rette opp skade gjort av et tidligere ufullstendig og dårlig kosthold, samtidig som de effektivt forebygger en stor mengde sykdommer.

Matvarene i gruppen «unngå» inneholder lektiner som kroppen lett forveksler med molekyler som likner den andre blodtypen av A- og B-gruppen. Dermed vil antistoffene i kroppen sørge for uheldige reaksjoner med deler av maten.

Hva karakteriserer personer med de forskjellige blodtypene? Hvor har de utviklet seg gjennom historien? Den soleklart eldste blodtypen er ifølge mannen bak denne dietten type 0. Alle mennesker og en del av våre forfedre skal ha hatt denne typen, frem til type A utviklet seg ca 25000 år f.kr. D'Adamo karakteriserer menneskene med blodtype 0 som jegere og samlere. Ut ifra dette trekker man slutning at mennesker med denne blodtypen bør følge en diett med likhetstrekk til det steinaldermenneskene spiste. Sikker kunnskap om det er vanskelig å skaffe, men man tror at matvarene man stort sett spiste var kjøtt og litt karbohydrater. Meieriprodukter og en del kornprodukter som hvetemel utviklet seg senere, og tolereres etter teorien dårlig av mennesker med type 0, selv i dag. Noen generelle råd fra D'Adamo til mennesker med type 0 er å spise kjøtt, fisk, flerumettet fett, grønne grønnsaker osv. Unngå-maten består i første rekke av gluten som finnes i hveten, meieriprodukter og egg. Han hevder videre at mosjon er spesielt gunstig for innehavere av denne blodtypen, da de historisk sett har vært de mest aktive.

Blodtype A anbefales en diett som i stor grad kan beskrives som vegetar. Dette kommer av at når blodtypen utviklet seg, for rundt 25000 år siden, kom det av en omstilling fra et samfunn der man var jegere, til et system der man fokuserte på å dyrke jorda. Som følge av dette skiftet, ble også kostholdet radikalt endret. Her hevder D'Adamo at det raskt oppstod en gunstig mutasjon som gjorde at fordøyelsessystemet tålte produktene man fikk fra jordbruket. Fokus i dietten er å spise ubehandlet og fersk mat, hovedsaklig jordbruksvarer som grønnsaker, planteoljer, jordnøtter, frukt og hveteprodukter. I tillegg er fisk anbefalt som en del av dietten. Unngå-maten for denne gruppen er i hovedtrekk kjøtt, meieriprodukter og skalldyr.

Blodtype B antas av forfatteren å ha oppstått for cirka 10000 år siden, som en følge av klimaforandringer, og blanding av forskjellige folkeslag. Som en følge av god variasjon i arvematerialet, tåler B-typen en forholdsvis bred diett, samtidig som de er mer motstandsdyktige mot en rekke sykdommer enn de to foregående gruppene. Når det gjelder hvete og gluten, likner B-typens reaksjon litt på 0, da man sliter med å det ned. Dette skal visst nok kunne føre til at man lett legger på seg, da kroppen velger den letteste veien å bli «kvitt» problemet på, nemlig å lagre det som fett. Dietten tilpasset B bør bestå av kjøtt, fisk, meieriprodukter (faktisk den eneste blodtypen som tolererer dette fullt ut), frukt og grønnsaker. Maten man bør unngå med denne blodtypen er skalldyr, nøtter og nevnte gluten fra hvete.

Den siste blodtypen kalles som tidligere nevnt AB. Blodtypen er ung sammenliknet med de tre andre (estimert til ca 1000 år av forfatteren). Man kan si at denne blodtypen kombinerer det beste fra A og B, noe som gir et veldig godt utgangspunkt med tanke på blant annet og holde seg frisk, og å være i stand til å tåle atskillige forandringer i diett og omgivelser. Hjertesykdommer er i følge D'Adamo den største risken for denne gruppen. Dietten anbefales å bestå av grønne grønnsaker, frukt, meieriprodukter (bortsett fra ost og is), olivenolje, nøtter, fisk og kaffe. Maten man her bør prøve å unngå er rødt kjøtt, skalldyr, mais og pepper.

Selv om blodtypedietten etterhvert har oppnådd en bra andel tilhengere, er det grunn til å tvile litt på «læren» den bygger på. Dietten har møtt kritikk fra en rekke fagfolk, som spenner fra å være kritiske til å avfeie hele opplegget som ubrukelig. Ut ifra hva jeg har lest, ville jeg personlig ikke anbefalt disse diettene.

Referanser:
http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visSeksjon?vp_SEKS_ID=551331
http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=258321
http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=343541
http://www.blodbanken-oslo.no/fakta/blodtype.html
http://www.akumedisin.no/blodtypedietten.htm
"Eat right for your type" av Peter D'Adamo
http://www.dadamo.com/