Whey: Isolat eller konsentrat

Konsentrat (WPC):
Første generasjon av whey proteinpulver (konsentrat) var av meget lav standard, og ble oftest anvendt innen for fødevareindustrien til f.eks. baking. Proteininnholdet var på kun 30-40 % - samtidig inneholdt pulveret masse av fett og laktose (melkesukker). Moderne konsentrat inneholder ca. 80 % protein og 4-8 % fett og laktose. Det blir i dag hyppig anvendt av idrettsfolk og andre som supplement til en næringsrik kost. Konsentrater har uberettiget fått et dårlig rykte, som sannsynligvis skyldes assosiasjoner til de første utgaver som kom markedet.

Isolat (WPI):
I takt med meierienes forbedrende filtreringsteknikker er det blitt mulig å frasortere fett- og laktoserester. Man har altså et proteinpulver, som inneholder over 90 % rent protein og praktisk ikke fett eller laktose. Dette produkt kalles isolat, og er det reneste whey protein som finnes.

Hva er best?
Fordelen ved WPI'et er det høye proteininnholdet og meget lave innhold av fett og laktose. Prisen på WPI er også en del høyere enn WPC. Dessuten er WPI'et hensiktsmessig for laktoseintolerante, som ikke så godt tolererer et WPC produkt, som typisk inneholder ca. 4-7 % laktose. WPC er også et veldig godt alternativ. De fleste atleter spiser en kost hvor det er plass til det lille ekstra som WPC inneholder av fett og laktose. Prisen er også mye mer vennelig. Ikke alle konsentrater er av optimal kvalitet. Derfor gjør du klokt i å lese varedeklarasjonen og sikre deg, at innholdet av protein er minimum 80 % protein. Innholdet av fett og laktose bør ikke overstige 8 %.

Takk til Rasmus Thorup / Bodylab for artikkel.