Helsefremmende effekter og kroppsbygging

Treningens betydning

Funnene i undersøkelsen tyder på at idretten i stor grad oppleves som svært interessant og er en kilde til glede. Flere har helt klare mål med treningen og i all hovedsak så oppleves det som et savn når treningen ikke kan gjennomføres.

Mestring

Flere av spørsmålene som ble stilt var knyttet til begrepet mestring. Idretten gir, i følge de svarene som er gitt, både mer energi og økt kapasitet til å håndtere hverdagens krav. Både fysisk helse, selvtillit og hverdagsliv ble positivt forbedret. I tillegg til opplevd mestring indikerer resultatene at læring og økt kunnskap om egen helse og selve idretten er betydningsfullt.

Motivasjon

Undersøkelsen tok ikke for seg motivasjonen og bakgrunnen for hvorfor personer hadde valgt å drive med kroppsbygging, men derimot hva som bidro til å opprettholde motivasjonen. Motivasjon utløser handling og et behov for å bevege seg mot noe(Ryan & Deci, 2000).

Svarene viser at individuelle helseeffekter er viktig for videre motivasjon. Dessuten var kunnskap og læring viktige faktorer som bidro til å beholde motivasjonen. De viktigste helsefremmende effektene ser ut å være fysisk fremgang(63%), økt selvtillit(25%) og økt kunnskap om egen helse(21%).

Undersøkelsen inneholdt et avsluttende spørsmål som åpnet for en individuell kommentar i forhold til opprettholdelse av framtidig motivasjon. De mest hyppige tilbakemeldingen på de helsefremmende effektene av trening var fysisk fremgang i form av økt styrke, visuelle resultater og rehabiliterings- og sykdomsreduserende effekter. Mental helse i form av økt energifølelse, mestring og selvtillit kom også fram som viktige elementer for videre motivasjon til å drive med kroppsbygging. Det å mestre hverdagens krav ved å få økt overskudd, holde seg frisk og få en god alderdom var også vektlagt.

Variasjoner i besvarelser

Undersøkelsen inneholdt mange spørsmål og svaralternativer. Ikke alle spørsmål viste like opplagte tendenser eller resultater. På enkelte spørsmål var hele svarbredden fra 1 til 7 benyttet. Dette gjaldt blant annet følgende påstander:
• Det er viktig for meg at andre ser at jeg trener
• Det er viktig for meg å få støtte fra andre i forhold til å opprettholde motivasjonen i forhold til idretten
• Jeg har tillit til at jeg kan søke om hjelp og kunnskap hos andre på treningen

I tillegg ble spørsmål og påstander knyttet til det sosiale nettverk i stor grad besvart over hele tallbredden fra 1 til 7. Disse variasjonene kan tyde på at det er større forskjeller hvorvidt disse faktorene har en betydning hos hver enkelt. Dette kan ha sammenheng med at kroppsbygging er en individuell idrett. Dessuten kan graden av indre eller ytrestyrt motivasjon muligens bidra til å eliminere eller forsterke behov for støtte og styrking av sosiale relasjoner. Undersøkelsen viser at unge personer i undersøkelsen søker mer hjelp og kunnskap hos andre, mens voksne i mindre grad gjør dette. Det tenkes at voksne har lengre erfaring med idretten og mer kunnskap som veier opp for et eventuelt støttebehov.

Dette er en kort oppsummering av hovedresultatene. Det ble en omfattende undersøkelse takket være alle besvarelsene som ble gitt av medlemmer på Treningsforum. Funnene viser at kroppsbygging er en idrett med svært mange positive helsegevinster for et stort antall mennesker. Noen har deltatt i konkurranse, andre vurderer å drive med idretten på et mer ambisiøst- og konkurranseorientert nivå, mens andre trener for å ivareta eller forbedre helsen eller rett og slett eliminere og forbygge sykdom og smerte. Kroppsbygging utøves på flere nivåer og bidrar til å skape helse for den enkelte slik undersøkelsens resultater framstår i dag!

Referanser:
Antonovsky, A.(1994) Halsans mysterium, Køping, Bokforlaget natur och kultur, 1991

Immerstein R. H.(2011) Undersøkelse om kroppsbygging, Artikkel på Treningsforum, Internettside 12.01.2011:
http://www.treningsforum.no/php/art.php?id=1553

Ryan R. M. & Deci E. L.(2000) Intrinsic and Extrinsic Motivations: Classic Definitions and New Directions, Academic Press, Contemporary Educational Psychology 25, s. 54-67
http://academic.research.microsoft.com/Paper/2065550  
Lesedato: 06.05.2011