Barn, overvekt, fysisk aktivitet og ansvar

1 time fysisk aktivitet halverer genetisk innflytelse på overvekt

Å gå en time hver dag kan halvere tendensen til fedme hos mennesker som er genetisk disponert for tilstanden, mens en stillesittende livsstil som inkluderer 4 timer eller mer av TV-titting om dagen kan øke den med 50%. Det sa forskere ved et møte American Heart Association hadde i San Diego i mars 2012. Dette er ingen stor overraskelse, men nok et argument for innføring av 1 times gym hver dag på skolen.

Hovedforfatter Dr Qibin Qi ved Institutt for ernæringsvitenskap ved Harvard School of Public Health i Boston, Massachusetts og kolleger undersøkte data om 7,740 kvinner og 4,564 menn som tok del i to prospektive studier: the Nurses' Health Study and Health Professionals Follow-up Study.

Qi fortalte pressen følgende:

"I vår studie, reduserte en rask times daglig spasertur den genetiske innflytelsen mot fedme, målt ved forskjeller i BMI med 50%. På motsatt side: en stillesittende livsstil preget av å se på TV fire timer i døgnet(gjennomsnittet i Norge er et sted mellom 3-6 timer hver dag) økte den genetisk innflytelsen med 50 prosent. " BMI eller body mass index er forholdet mellom en persons vekt i kilo med kvadratet av sin høyde i meter. En BMI score på 30 kg/m2 eller mer defineres som overvektig.

Dataene på fysisk aktivitet og TV titting som ble brukt i studiet hadde blitt samlet to år før målingen av BMI. Genetiske data på predisposisjon for sykdommer kom fra biologiske prøver. For effekten av gener på fedme hadde Qi og kolleger basert sine beregninger på 32 gener kjent for å øke BMI.



Når de analyserte dataene, fant de:
• Hvert BMI-økende gen var knyttet til en 0,13 kg/m2 økning i BMI.
• Effekten ble redusert hos personer med det høyeste nivå av fysisk aktivitet (0,08 versus 0,15 kg/m2 i de med lavest fysisk aktivitet).
• Den genetiske innflytelsen på BMI var sterkere hos personer som tilbrakte 40 timer i uka til å se på TV (0,34 sammenlignet med 0,08 kg/m2, for de som så på TV en time eller mindre per uke).
• Aktivitet som tilsvarer rask gange i en time per dag var knyttet til en 0,06 kg/m2 reduksjon i genetisk påvirkning på BMI.
• Ytterligere 2 timer i døgnet av TV titting var knyttet til en 0,03 kg/m2 økning i genetisk effekt på BMI.

Ansvarliggjøring av problemet

En ny studie(2) fra forskere ved University of California, San Diego School of Medicine og The University of Minnesota indikerer at foreldres vektendring er en viktig bidragsyter til suksess for et barns vekttap i familie-basert behandling av barndomsfedme.
«Vi så på ting som for eksempel foreldrenes ferdigheter og stiler, og hvordan endring av mat og miljø påvirket barnets vekt," sier Kerri N. Boutelle, PhD, førsteamanuensis i pediatri og psykiatri ved UC San Diego og Rady Children´s Hospital-San Diego.

"Måte nummer en der foreldre kan hjelpe et overvektig barn ned i vekt: Gå ned i vekt selv. I denne studien, var det den viktigste faktoren for barnets vekttap."

Nyere data tyder på at 31 prosent av barn i USA er overvektige eller fete, eller mellom fire og fem millioner barn. Gjeldende behandlingsprogrammer krever deltakelse fra både foreldre og barn i en plan som kombinerer ernæringsutdanning og trening.

"Foreldre er de viktigste personene i et barns miljø og fungerer som de første og viktigste lærere." sier Boutelle.
"De spiller en betydelig rolle for vekt-tap for barn, og denne studien bekrefter viktigheten av deres eksempel i etablering av sunne retningslinjer når det gjelder mat og mosjon."

Forskerne så på åtti grupper med foreldre og barn. Deltakerne var 8 til 12-år gamle overvektige eller fete barn som deltok i to ulike grupper:

• Kun foreldreforelder
• Foreldre + barnbehandlingsprogram i fem måneder.

Studien fokuserte på å evaluere virkningen av tre typer foreldreferdigheter lært i familie-basert atferdsterapi for overvektige barn, og virkningen av hver av disse ferdighetene på barnets kroppsvekt:

1. Adferd for å fremme sitt eget vekttap
2. Endringer i hjemmets matmiljø
3. Foreldrenes stil og teknikker (for eksempel en forelders evne til å begrense barnets spiseatferd, oppmuntre barnet og delta i programaktiviteter).

I samsvar med tidligere publisert forskning, var foreldrene BMI forandring det eneste signifikante faktoren som påvirket barnets vekttap. Forskerne konkluderte med at klinikere bør fokusere på å oppmuntre foreldre til å gå ned i vekt for å hjelpe sin overvekt eller fedme barn i vektkontroll. Foreldre må kjenne sitt ansvar og se at å gi barna usunn mat(uavhengig av om det er pizza, boller eller godteri) ikke er å være snill mot barnet, men heller det motsatte. Små barn bestemmer ikke selv hva de skal spise. Det er det foreldrene som gjør. Derfor har foreldrene et stort ansvar for å se til at ikke barn spiser seg fete. Dette betyr ikke at en hver form for usunnhet skal unngås, men at man må slutte med den hverdagslige "kosen" og etablere en annen livsstil.

Referanser:
(1) http://www.medicalnewstoday.com/articles/242922.php
(2) http://www.sciencedaily.com/releases/2012/03/120314170749.htm