Hvilket kosthold skal du følge?

Vi er forskjellige

Til person A kan havregryn, poteter, ris, fullkornspasta, torsk, kjøtt, grønnsaker og frukt være det foretrukne, mens person B kan si seg fornøyd med et kosthold bestående av egg, laks, kylling, nøtter, avocado, rødt kjøtt, craime fraiche, salat og grønnsaker. Det er ikke slik at alle mennesker er laget helt ulikt og derfor trenger helt ulike kosthold. Det dreier seg om hva man prøver seg frem til at fungerer best resultatmessig, hva man føler seg mest vel med, og selvsagt må det også passe overrens med eventuelle allergier eller sykdommer. For en aktiv idrettsutøver er en aktiv mosjonist som ønsker å prestere best kan kanskje kostholdet til person A være å foretrekke mens en diabetiker som vil kommer i form og bli sterkere kanskje passer bedre til kostholdet til person B.

Vi gjør ting vanskelig for oss selv

Kan du spise masse karbohydrater den ene dagen og mer fett og protein den neste dagen? Kan du spise frokost den ene dagen og første måltid kl 14.00 neste dag? selvsagt! Vi trenger ikke leve slavisk etter standardiserte retningslinjer. Det handler om balanse. Har du kontroll og disiplin kan du variere så mye du vil innen for rimelighetens grenser uten å tenke særlig over det. Har du derimot store utfordringer med å finne hva som passer for deg og finne et mønster som fungerer kan det være fornuftig å holde deg til en gitt måltidsfrekvens og et gitt kosthold en liten periode for å kjenne på hvordan du responderer.

Å ha trygge faste rammer er langt i fra noe galt og kan for de mest seriøse være svært hensiktsmessig for å opprettholde en viss struktur og kontroll over trening og kostholdsregimet. En gitt fordeling av karbohydrater, fett og protein er heller ikke feil å følge og kan for de mest seriøse være prestasjonsfremmende i den grad at de vet hvordan kroppen responderer. For majoriteten av befolkningen er derimot dette sjelden løsningen. Det er få som har interesse eller vilje til å ha et statisk 100% kontrollert kosthold som skal følges over en kortere eller lengre periode. Det er livsstilsforandringer som må til - ikke kortsiktige dietter.

Jeg har svært sjelden anbefalt akkurat det samme kostholdet til noen av de jeg har trent eller trener. Jeg er for å finne et kosthold som tillater at det følges over tid. Dermed utgår alle "dietter" og bastante anbefalinger om at "sånn SKAL du spise". Selvsagt finnes det retningslinjer som er mer fornuftige enn andre, og selvsagt fungerer et kosthold som presenteres som en fasit for mange. Det er likevel vanskelig å tro på at det finnes ett kosthold som passer for alle mennesker. Spis det vi er laget for - mat som finnes i naturen. Dette kan inkludere mat med masse farger, animalsk protein fra ulike typer dyr og det kan inkludere de fleste tilnærmingene til kosthold som blir sett på som gode løsninger i dagens moderne samfunn. Enten det består av mye ris og poteter eller ei.

Prestasjon

De fleste som er svært aktive enten det er kraftsport eller utholdenhetsidrett presterer bedre med karbohydrater i kostholdet som følge av at dette er en av de viktigste drivstoffene til kroppen. Med glykogenlagre som ikke fylles opp finner de fleste det vanskelig å prestere normalt. Ja visst finnes det også de som driver med utholdenhetsidrett på lavkarbo. Spørsmålet er bare - hva er lavkarbo? det finnes utallige definisjoner på hvor mye/lite karbohydrater som skal til for å kunne kalle et kosthold lavkarbobasert. Enkelte idrettslag og utøvere har tilsynelatende fulgt et lavkarbokosthold og hevdet at dette fungerer optimalt, mens det viser seg at det inntas eksempelvis 150 gram karbohydrater hver dag. Dette er etter undertegnedes syn ikke lavkarbo. Når det også karbes opp som bare det dagen før en match, en tøff treningsøkt e.l kan man også stille spørsmålstegn ved om det faktisk er et lavkarbokosthold som følges.

Anbefalingene om mengden karbohydrater kan være ulike avhengig av hva slags idrett eller treningsform det er snakk om, men igjen må du selv prøve deg frem med ulike fordelinger for å se hva du synes fungerer best for prestasjon, velvære og fysisk form. Ser vi på utholdenhetsidrett er det utvilsomt få som har lavkarbo som tilnærming. Innen styrkeløft er det også svært få. Må du ha karbohydrater - nei, langt ifra. Er det hensiktsmessig? I mange tilfeller er svaret helt klart ja!

Oppsummering

Ikke la deg henge opp i detaljer hele tiden. Ikke gjør ting vanskeligere enn det må være. Legg først på plass et sunt kosthold bestående av naturlig mat og "krydderet" på toppen vurderes senere om i det hele tatt. Du må ha et kjøttstykke før du bruker krydderet. Det er forståelig at man vil spesialisere og optimalisere kostholdet og treningen så mye som mulig slik at man får utnyttet de siste mulige prosentene, men det er ikke nødvendig før man har det grunnleggende på plass, og selv for mange på toppnivå er det mye som lages mer avansert enn det behøver å være. Keep it simple!