Forskern og Mr. Big – Om beltebruk

Fra gymmet

Mr. Big var i full gang med oppvarming til dagens tunge markløft. Han var nå på sitt sjette oppvarmingssett og var klar for å dra opp 190 kg. Han dro opp sitt personlige løftebelte opp fra treningsbaggen, spente det godt på og gjorde seg klar til markløft. 5 sekunder senere var 2 repetisjoner unnagjort og Mr. Big følte seg klar for å starte på arbeidssettene.

Man kunne allerede da belte kom til syne se på Forskern at det ville komme en kommentar eller to fra den kanten. Dog har de to alltid hatt nok respekt for hverandre til å ikke forstyrre rett før eller under øvelser. Kall det "gym etikette" om du vil. Det er store mangler på det omkring, men nok om det.

"Er det ikke på tide å fokusere på skikkelig teknikk i stedet for den beltebruken?" kom det fra Forskern. Man kunne se Mr. Big flire i skjegget for han visste hva som var i vente. Likevel hoppet han med glede på hver eneste diskusjon da han elsket å skvise den lille myggen han av og til mente Forskern var.

"Har du sett noe feil med teknikken nå, lillegutt?" kom det rolig fra Mr. Big. "Nei, men du er kanskje ikke klar over at kroppens EGET belte, nemlig kjernemuskulaturen, faktisk kan og BØR erstatte beltebruk?"

Mr. Big visste selvsagt at dette var Forskern sterkeste argument på dette området. Det er jo tross alt slik at kroppen faktisk har hva man ofte kaller et "eget belte". Muskelgrupper som omfatter mage og korsrygg, samt bindevev i korsrygg, lats og hofter vil av mange blant annet defineres som kroppens virkelige belte.

"La meg spørre deg om en sentral ting her." "Nå har det seg slik at du skal trene med 160 kg i dag, korrekt?" Forskern nikket uinteressert mens Big fortsatte "Okay, jeg skal trene med 250 kg i dag fordi målet mitt i motsetning til deg er å bli så stor og sterk som mulig." "Om beltet kan hjelpe med økt buktrykk og trygghetsfølelse under tynge løft, hva er da problemet når det underbygger benyttelse av tyngre vekter som jo er hele årsaken til at jeg trener?"

Forskern hadde ikke tenkt så mye over dette argumentet til tross for at han jo selvsagt var klar over at alle utøvere av kraftsport som styrkeløftere, strongmen, vektløftere, osv. som regel benytter belte under konkurranse.

Forskern ville likevel ha igjennom sitt poeng som han mente var veldig sentralt for treningsentusiaster og utøvere. "Problemet er at om kroppen ikke er stand til å løfte noe uten belte, så er belastningen for tung. Det er bedre å jobbe med kroppens eget belte slik at man holder seg funksjonell og skadefri. Det er ikke noe poeng med overdreven risiko når man ikke er styrkeløfter."

"Nei, nettopp," kom det triumferende fra Big. "De fleste er ikke styrkeløftere, men JEG trener for å bli det. Hva andre gjør får være deres sak og med mindre man har et genuint ønske om å løfte så tungt som mulig vil jeg også anbefale alle å holde seg unna "risikable" løft."

"Når det er sagt så er det jo slik at buktrykket øker med beltebruk og mekaniske fordeler er også et faktum, så korrekt bruk av belte vil faktisk hjelpe selv personer med for eksempel ryggsmerter til å kunne løfte trygt."

"Det er det dummeste jeg har hørt," sa Forskern nærmest i fistel. "Det er da på ingen måte fordelaktig å bruke belte om man har ryggsmerter. I slike tilfeller er det jo desto mer viktig å jobbe med kjernemuskulatur slik at man nettopp KAN takle belastning på egenhånd."

"Det er ikke alle, selv de med nåværende eller tidligere ryggsmerter som kun ønsker å løfte lette vekter, vet du. For mange av oss er det å kun løfte lette vekter en begrensning som enkelt kan sammenlignes med impotens," "ja, for de som anser seg som MENN vel og merke." Big følte han måtte slenge på en liten spydighet. Det går alltid begge veier, så hver mulighet må benyttes...

Forskern responderte med å dra opp fingern og deretter et par reps med 160 kg i markløft med "perfekt" teknikk. Uten belte. For han var det en seier.