Stort råvareleksikon
Kosthold31.10.2012Joachim Marhaug23
Agurk
Agurk kommer opprinnelig fra India. Det finnes mange typer, men den mest vanlige er slangeagurken. Den er avlang, ca. 30-35 cm., mørk grønn og rund i formen og smaken er mild og god. Kjøttet er hvitt, saftig og sprøtt.
Alfalfaspirer
Meget tynne hvite spirer med små grønne blader. Sprø konsistens og nøtteaktig smak.
Anaheim, Chili
Dette er en mild chili som finnes i en grønn og rød variant. Ca. 15 cm lang. Rød Anaheim har en mer utviklet søtsmak enn den grønne.
Ananas
Ananas er en tropisk frukt som har sin opprinnelse i Sør-Amerika og som kom til Europa med Columbus. Ananas består egentlig av over 100 individuelle bær samlet rundt en treaktig stilk som avsluttes med en bladkrone. Les mer
Ancho
Ancho er en tørket chili som er medium sterk. Den har aromaer av kaffe, likør, tobakk, svisker, rosiner og litt bark. Den er den søteste av tørket chili. I frisk variant heter den Poblano.
Appelsin
Appelsin kommer opprinnelig fra Kina. Navnet kommer fra tyske Apfelsine som betyr kinesisk eple. Appelsin deles gjerne inn i to hovedgrupper; blond og blod. Blonde appelsiner har gult fruktkjøtt og blodappelsiner mer eller mindre rødt fruktkjøtt.
Aprikos
Aprikos er en av de eldste fruktene vi kjenner til og kommer fra Kina. Dyrkes nå også i Syd-Europa. Ligner mye i størrelse og form på en plomme og tilhører botanisk plommefamilien. Skallet er loddent med en oransje eller mørkgul farge. Smaken er svakt syrlig.
Aromasopp
Aromasopp er en sjampinjongvariant og kalles også for brun sjampinjong. Fargen kan variere fra lys brun til helt mørk brun. Smaken og duften er sterkere og mer markert enn hos vanlig sjampinjong. Fast og fin konsistens.
Artiskokk
Artiskokk er egentlig blomsterknoppen til en tistellignende plante, og det er de store uutsprungne grønne eller fiolette blomsterhodene som brukes som grønnsak.
Asparges, grønn
Grønn asparges er ikke tildekket og vokser frem over jorden i sollys. Smaken er mild og fin. Tykkelse og lengde kan variere noe fra land til land.
Asparges, hvit
Hvit asparges dyrkes beskyttet og tildekket med jord i hele vekstperioden og høstes når spissen kommer opp til overflaten. Tykkelse og lengde kan variere noe fra land til land.
Aspargesbønner
Aspargesbønner har små, runde og kjøttfulle skolmer som brukes hele. I Norge er det ofte størrelsen på skolmene som avgjør om de kalles brekkbønner eller aspargesbønner.
Aubergine
Aubergine kom fra Asia til Europa på 1600-tallet. Den er avlang eller eggformet, men finnes også i rund variant. Blir også kalt eggplante. Fargen på skallet er vanligvis sort eller mørk fiolett, men finnes også i hvit, rød, lilla og gul.
Avocado
Avocado kommer opprinnelig fra Mellom-Amerika. Den er pæreformet i fasong med grønt eller sort skall og finnes i forskjellige varianter. Skallet er glatt eller knudret og fruktkjøttet har en lys grønn eller gulhvit farge. Smaken er mild, nøtteaktig og behagelig.
Babaco
Babaco er i familie med papaya og kommer fra fjellområdene i Ecuador. Frukten er avlang, femkantet og spiss som kan bli opptil 2 kilo. Den er grønn, høstes når den begynner å bli gul, og når den er moden er den helt gul. Fruktkjøttet er kremhvitt, mykt og meget saftig. Smaken minner om en blanding av jordbær, ananas og papaya.
Bacon
Er røkt sideflesk av svin. Det sprøstekes i tynne skiver relativt svak varme.
Bacon med svor
Er røkt sideflesk av svin. Det sprøstekes i tynne skiver relativt svak varme.
Banan
Banan kommer opprinnelig fra det tropiske Sydøst-Asia, og er en av våre eldste kulturplanter. Banan dyrkes i dag i det tropiske beltet langs ekvator både i Amerika, Asia og Afrika. Banan er en av de viktiste artikler innen verdenshandelen med frukt, og Norge har importert bananer siden 1905.
Bankekjøtt av storfe
Bankekjøtt sitter på låret. Det er magert og helt benfritt. Bankekjøtt egner seg best til koking og gryteretter.
Basilikum
Basilikum passer til de fleste matretter, men spesielt sammen med tomat, løk og hvitløk. Dens spesielle aromatiske smak og duft er meget flyktig, og basilikum skal derfor ikke utsettes for lang koketid.
Batavia salat
Batavia danner store faste hoder. Bladene er brede, krusete og sprø. Finnes både en grønn og en rød variant. Rød er mest vanlig. Smaken er krydret og litt bitter, men likevel mild.
Bayonneskinke
Lettsaltet skinke som passer varme eller kalde til en rekke middagsretter. Du får kjøpt dem rå eller kokte. I kjøledisken finner du ferdig oppkuttede terninger til småretter.
Beitesjampinjong (hestesopp)
Dette er en forholdsvis ukjent variant hos oss. Den likner vanlig sjampinjong i farge, konsistens og fasong, men stilken er noe lengre og tynnere. Den har en behagelig og avrundet aroma som minner om anis.
Benfri bog av storfe
Bogen kommer fra forparten på dyret og er seigt kjøtt. Den kan skjæres i terninger og brukes som grytekjøtt. Mørnet bog kan brukes til oksestek.
Benfritt grytekjøtt
Dette er lammekjøtt uten ben og nesten uten fett. Ofte fra lår eller bog. Ypperlig til finere gryteretter, panneretter, spyd og annet lammesnadder.
Biffkjøtt
Biffkjøtt betegner de 5 møreste stykkene på storfe: Indrefilet, ytrefilet, entrecôte, mørbrad og flatbiff. Ett dyr har to av hvert slag.Visste du at disse 5 biffstykkene bare utgjør rundt 11% av et helt slakt? Kjøttet mørnes i vakuumposer og skjæres opp i biffer eller legges ut for salg når det er ferdig mørnet i vakuumpose.
Biffkjøtt i strimler
Er mørt storfekjøtt skjært i strimler. Biffkjøtt i strimler egner seg godt til raske retter som wok, enkle gryter og annen snaddermat.
Biffkjøtt i terninger
Du kan kjøpe biffkjøtt av storfe ferdig i terninger eller strimlet. Generelt er biffkjøtt i terninger mørt og klart til raske gryteretter.
Bifftomat
Bifftomat er den største tomaten i tomatfamilien. Den er stor og flattrykt med flere rom og et fast fruktkjøtt.
Bjørnebær
Bjørnebær er i form og fasong en blanding av bringebær og multer, men fargen er fra mørk fiolett til nesten svart. Smaken er også noe mindre søt enn andre bærtyper. De bærene som er i handelen, er dyrket hovedsakelig i drivhus.
Blomkål
Blomkål kommer opprinnelig fra landene rundt Middelhavet. Den er egentlig en uutviklet blomsterstand omkranset av grønne blader. Blomkål er mild i smak med sprø konsistens i bukettene.
Bog av storfe
Bog er kjøtt fra dyrets skulder og forben. Kjøttet er ganske magert med noe ben. Bogen inneholder 4,4-8,8 % fett. Bogen egner seg best til kokekjøtt i gryter og supper.
Bog av svin
Egner seg godt som lettsaltet kokekjøtt og til gryteretter. Skåret i skiver er den ypperlig til grilling. Da kalles den for flintsteik.
En del svinebog brukes også som produksjonskjøtt til for eksempel bogskinke. Svinebog kan også brukes til svinestek og er da en litt rimeligere utgave av skinkestek.
Bondebønner
Bondebønner kalles også bønnevikke eller hestebønner. Den store belgen er lys grønn eller gulbrun og fløyelsaktig innvendig. Den inneholder store glate lys grønne bønner som er meget velsmakende. Belgen spises ikke.
Borlottibønner
Borlottibønner er en italiensk spesialitet, og har middels store bønner. Belgen er rødspraglet og ertene/bønnene har røde tegninger.
Borretaneløk
Den kalles også for borretaneløk og er en liten flatformet kepaløk. Kjøttet er glansfullt og smaken mild og god. Flatløk er meget dekorativ og brukes for det meste hel.
Bratwurst
Navnet er tysk, og direkte oversatt betyr det stekepølse. Den opprinnelige bratwursten skal være urøkt og inneholder karve.
Brekkbønner, hagebønner
Brekkbønner har lange, runde eller ovale grønne skolmer. Et godt tegn på kvalitet er at skolmene er sprø og knaser når vi brekker dem.
Brie
Er en bløt, modnet hvitmuggost med franske aner. Den er stabilisert slik at den har riktig modning fra første salgsdag, men får aldri bløt kjerne. Osten har myk konsistens og smaken er frisk og syrlig.
Bringebær
Bringebærplanten stammer fra Midt-Asia og kom til Norde i begynnelsen av 1700-tallet. I Norge skiller vi mellom villbringebær og hagebringebær. Mest vanlig i Norge er røde bringebær, men det finnes bringebær som er gule, oransje og hvite.
Brokkoli
Brokkoli er en relativt ny grønnsak og er en nær slektning av blomkål. Den består av flere sammensatte stilker som hver har sine egne blader og mørk grønne blomsterknopper. Stammer fra villkål som finnes i Lille-Asia og i hele Middelhavsområdet.
Brunost
Brunost er et tørrstoffrikt konsentrat av en blanding av myse, melk og fløte. Avhengig av melketype og fettinnhold fremstilles forskjellige ostetyper.Ekte Geitost har lange tradisjoner i Norge. Ingrediensene er geitmyse, geitfløte og geitmelk. Den er litt fast, men smidig og skivbar med høvel. Smaken er syrlig, søt med en karakteristisk geitsmak. Dette er en typisk påleggsost, men kan også brukes i matlaging, som sauser o.l. Brunost finnes i mange forskjellige varianter,den mest kjente er Gudbransdalsost som er en blandingsost og inneholder minst 10 % geitemelk.Inneholder 27 % fett. Brunoster er ikke lenger beriket med jern.
Bryst eller bibringe av storfe
Oksebryst har mye ben, noe sener og isprengt fett. Kjøttet selges også som lettsaltet og kan serveres som sprengt oksebryst.
Bibringa er "ribba" på storfe. Det har isprengt fett og en del ben. Både bryst og bibringe passer godt til kokte retter og gryteretter. De trenger å koke/trekke et par timer for at kjøttet skal bli mørt. Begge egner seg godt til kjøttdeig.
Brønnkarse
Brønnkarse har en litt skarp pikant smak og brukes som krydder og dekorasjon i salater, grønnsaksretter og til kjøtt.
Buklist
Dette er den nederste, benfrie delen på sideflesket. Den kan kokes og lettsaltes til sylterull, ribberull og sylteflesk eller tas med i hodesylten.
Bønnespirer, Mungbønnespirer
Kraftige 2-3 mm tykke hvite spirer ned blekgul topp. Sprø konsistens og en delikat smak som minner om sukkererter. Kalles også for bønnespirer.
Camembert
Er en hvitmuggost som er stabilisert slik at den har riktig modning fra første salgsdag, men får aldri bløt kjerne. Osten har myk konsistens og smaken er mild og fyldig. Bruksområde: Som dessert og snacks, til osteanretninger, stekt (fritert) med bær/syltetøy.
Cantaloupmelon
Cantaloupmelon kjennes best igjen ved at den er helt rund i formen, skallet er stripete og nettmønstret. 10-15 cm i diameter. Fargen varierer fra lys grå til gulgrønn. Fruktkjøttet hos en moden Cantaloup er lys oransje, myt, saftspent og smaker deilig aromatisk.
Carambola
Carambola kommer opprinnelig fra Indonesia men dyrkes nå i alle tropiske strøk. Frukten er sprø og meget saftig med en duft lignende jasmin. Avlang - 15 - 20 cm, har fler langsgående kanter som gjør at frukten i skiver ligner en stjerne. Kalles derfor også som Stjernefrukt. Smaken er frisk og syrlig.
Catalogna salat
Catalogna er en salat som likner løvetannsalat både i smak og utseende, men danner et noe fastere hode, bladene er bredere og bladstengelen litt tykkere.
Charentaismelon
Charentaismelon er en nær slektning av Kantaluppmelon. Kjennes best igjen ved at den er rund i formen, skallet er glatt og fargen er lys grønn med striper i skallet. Fruktkjøttet er lys oransje, mykt, saftspent og smaken er deilig og aromatisk.
Chayote
Chayote kommer fra Mellom-Amerika og tilhører gresskarfamilien. Ser ut som en stor lys grønn pære med litt ruglete skall. Fruktkjøttet er hvitt, fast og sprøtt og i motsetning til andre gresskar eller squashvarianter, har den en stor kjerne i midten. Smaken er ganske nøytral, litt søtlig og minner om agurk eller squash.
Cheddar
En halvfast, modnet løpeost med opprinnelse fra Cheddar i England. Denne ostetypen er verdens mest solgte. Ingrediensene er melk, salt og løpe. Den er fast, nesten voksaktig, og lett skivbar med ostehøvel. Smaken er aromatisk og friskt syrlig. Osten er skorpefri, har en jevn, lysegul farge. Fettinnhold 32 % fett.
Cherimoya
Cherimoya er fra gammelt av blitt dyrket av Inkafolket i Equador og Peru, men finnes også i enkelte Middelhavsland og i Asia. Oval eller hjerteformet i fasongen, lys grønn på farge, skallet er tynt med skjellaktig struktur. Fruktkjøttet er kremhvitt og har en myk konsistens med mørke kjerner. Smaken er delikat og kan minne om en blanding av banan og ananas.
Cherrytomat
Cherrytomat er den minste tomaten vi har. Det finnes både røde, oransje og gule varianter. De er på størrelse med kirsebær, og har en god og kraftig tomatsmak.
Chili
Det finnes hundrevis av forskjellige chilisorter og fler og fler av dem havner i norsk butikkhyller. Her gjelder det å vite hva man kjøper, for dette er sterke saker. Les om de forskjellige sortene ved å klikke på overskriften.
Chilipotle
Chilipotle er en røkt og tørket rød jalapeño. Den er medium i styrke og har en lengde på 2-3 cm. Den har aroma av tobakk, sjokolade, røkt og søtt.
Chorizo
Chorizo er en sterkt krydret spekepølse, av spansk opprinnelse. Finnes i sortimentet til flere norske kjøttleverandører. Den mexicanske varianten er en kokt (ikke speket) pølse, men den er ikke like vanlig i Norge. Chorizopølse er laget av svinekjøtt.
Coctailtomat
Coctailtomat er den nest minste tomaten. Den kalles også aromatomat grunnet den deilige kraftige tomatsmaken.
Cottage Cheese
Fersk kornet ostemasse skilt ut av skummet melk med løpe/syrekultur. Tilsatt fløte og salt. Fettinnhold 4 %. Som pålegg, til baking, til salater, i desserter, i slankediett.
Couscous
Couscous består av durumhvete og brukes mye i Marokko. Couscous kan brukes i stedet for ris eller annet tilbehør og smaker veldig godt. Du får kjøpt det i de fleste butikker og det er enkel og kort tilberedningstid.
Crème Fraîche
Pasteurisert, homogenisert kremfløte syrnet med melkesyrekultur. Fettinnhold 35 %. Til matlaging. Skiller seg ikke ved koking.
Culot
Culot er forlengelsen av bankekjøttet og ligger over mørbraden. Blir den mørnet er den forholdsvis mør. Egner seg som grytekjøtt eller en liten stek.
Cuvette
Cuvette, eller Tri Tip som det heter i USA, er forlengelsen av ytrefileten og ligger på innsiden av låret ved rundsteka. Det er en liten trekantet muskel som veier mellom 650 og 1100 gram, og er ikke så ofte å få kjøpt her i Norge. Dette stykket kan bruks til grilling og stek, og er også som oftest mørt nok til biff.
Daddel
Daddel er en gammel kulturplante som opprinnelig kommer fra India der den ble dyrket for over 8000 år siden. Vokser i palmer hvor de henger under bladene i store klaser. Hver klase kan ha mer enn 2000 dadler. Dadler spises både frisk og tørket, men det meste som spises i Norge er tørket.
Dansk svinekam (kamstek)
Hel svinekam er danskenes julemat. Er som oftest uten ben. Stekes som en skinkestek, men svoren kan med fordel snittes i striper istedenfor ruter.
Dhudi
Dhudi er umodne frukter av flaskegresskar som brukes som grønnsak. Den er avlang som squash men kan bli opptil en meter lang. Skallet er lys grønt og tynt, fruktkjøttet er grønnhvitt med mange små kjerner i midten. Smaken er mild.
Dill
Dill er en velkjent krydderurt i Norge. Brukes som smakstilsetning og pynt til poteter, sild, kokt og stekt fisk, gravet fisk, kryddersmør,etc. Dill har en aromatisk og fin smak.
Drue
Druer kommer opprinnelig fra Asia hvor den har vært kjent i over 5000 år. I dag er druer en av de mest dyrkede fruktene i verden. Av det som høstes på verdensbasis, går bare 10% til spisedruer, 80% til vin- ogbrennevinsproduksjon og resten til rosiner, saft og hermetikk.
Durian
Durian kommer fra det østlige Asia og er den mest omdiskuterte tropiske frukten vi kjenner til. Den er populær blant asiater, men omstridt som handelsvare utenfor dette kontinentet pga. at den har en meget spesiell lukt og kalles derfor for stinkfrukt. Oval i fasongen med masse store pigger, høstes grønn og umoden, men endres til lys brun. Den kan bli stor og veie opp til 9 kg, mens vanligst i handelen på rundt 3 kg.
Egg
Et gjennomsnittsegg veier 63 g. Det inneholder nesten alle de næringsstoffene vi trenger, i større eller mindre doser. Egg bruker vi kokt, som speilegg, i omeletter, pannekaker, sauser, majones, kaker og desserter. Egg har lang holdbarhet og kan oppbevares flere måneder i kjøleskap.
Eggehvite
Eggehviten består av 88 % vann. Resten er proteiner og B-vitaminer. Stivpiskede eggehviter hever kaker og suffleer. Eggehviter kan fryses.
Eggeplomme
Eggeplommer har iboende egenskaper som tykningsmiddel når de varmes. Dette utnytter vi spesielt i supper og sauser. I kalde retter brukes eggeplomme i eggedosis og iskrem. Eggeplomme til overs kan fryses.
Ekeblad salat
Ekeblad danner ikke faste hoder, men består av en stor rosett med tynne delikate blader. Det finnes en rød og en grønn Batavia. Bladene er flikete og likner på ekeblader. Fast i konsistensen og har en fin fyldig aroma. Den er ikke bitter.
Elefanthvitløk
Den kalles også for jumbohvitløk og er en hvitløk med 3-4 store fedd. Fargen er oftest hvit med lilla striper og ser ut som en kjempestor hvitløk. Smaken likner på vanlig hvitløk, men er litt mildere og kan være svakt bitter.
Enoki
Enoki er en japansk soppvariant. Den vokser i klaser på 10-15 cm lange tynne hvite stilker med svært liten hvit hatt. Soppen har en delikat mild smak med litt sprø konsistens.
Entrecôte av kalv
Entrecôten finner man på den fremste delen av ryggen. Det er forlengelsen av ytrefileten fra kalv. Den er velegnet til steking/grilling. Fettet er finfordelt i muskelen og gjør kjøttet saftig og smakfullt. Entrecôten egner seg til helsteking eller i skiver til biff. (Uttales: angtrekått)
Entrecôte av storfe
Dette er forlengelsen av ytrefileten på forsiden av ryggen. Den har litt mer isprengt fett i kjøttet, som gjør den saftig, mør og smakfull. Inneholder 11,5 % fett. Entrecôten egner seg til helsteking eller i skiver til biff. (Uttales: angtrekått)
Eple
Eple har vært brukt av mennesker i Europa og Asia i over 5000 år. Det er fremavlet mange tusen forskjellige eplevarianter tilpasset lokale dyrkningsforhold i de forskjellige produksjonsland. Pga. konstant forskning og foredling kommer det stadig nye varianter på markedet og gamle går ut. Norsk sesong er fra august til januar.
Erter
Erter er runde, grønne frø som sitter i en rund, grønn og seig belg. Når vi snakker om friske erter, er det erter som er høstet umodne og grønne. De er rike på sukker når de blir høstet.
Eskaroll salat
Eskaroll danner store hoder som ikke knyter seg ordentlig. Fargen er lys grønn ytterst og gulhvit i midten av hodet. Bladene er store, krusete og sprø. Smaken er fyldig og aromatisk og bitter.
Estragon
Estragon har en fin smak som minner om anis. Det finnes to typer estragon, fransk estragon og russisk estragon som har noe grovere blader.
Familiedeig
Familiedeig inneholder like mengder med storfekjøtt og svinekjøtt. Inneholder normalt 18 % fett. Deigen er ypperlig til kjøttkaker og vanlige retter med kjøttdeig.
Familieribbe
Er nesten det samme som midtribbe, men det meste av kotelettbenet er fjernet. Det gjør ribba flatere, lettere å steke og skjære opp. Familieribbe trenger litt lenger steketid enn tynnribbe.
Feijoa
Feijoa kommer opprinnelig fra Sør-Amerika der den vokser vilt. Kalles også for vill guava og ananasguava. Feijoa er et avlangt bær med skiftende fasong avhengig av variant. Skallet er mørkegrønt og kan være både blankt og ruglete. Selve fruktkjøttet er gult og kremaktig. I midten noen små kjerner som også kan spises. Smaken er intens søt-syrlig og sterkt aromatisk.
Feltsalat
Feltsalat danner ikke hoder, men består av en rosett med små runde blader på en tynn stilk. Bladene er mørk grønne og saftige. Smaken er mild og god, og ikke bitter.
Fenalår
Fenalår er låret av får eller lam, som er saltet og tørket. Fenalår finnes i flere forskjellige varianter. Du kan kjøpe det som helt lår, uten ben eller ferdig oppskåret i skiver.
Fenalår i skiver
Fenalår er låret av får eller lam, som er saltet og tørket. Fenalår finnes i flere forskjellige varianter. Du kan kjøpe det ferdig oppskåret i skiver. Du kan også kjøpe hele låret eller fenalår som er utbenet.
Fennikel
Fennikel har fra tidlig av vært kjent i Asia og Middelhavslandene som en krydderplante. Den har kraftige bladslirer som danner en stor knoll. Knollen er hvit da den vokser under jorden. Har sterk lukt og aromatisk smak som kan minne om lakris eller anis. Fruktkjøttet er sprøtt og saftig.
Fersk hvitløk
Fersk hvitløk høstes tidligere enn hvitløken som blir tørket og har en mildere smak. Holdbarheten er noe kortere og hele løken kan spises.
Fersken
Fersken tilhører samme plantefamilie som plommer, mandler og aprikos og kommer opprinnelig fra Kina. Fruktkjøttet er enten hvitt eller gult og inneholder en stor stein i midten. Skallet er gulrødt og dunete.
Fiken
Fiken dyrkes i området rundt Middelhavet og i Brasil. Den har dråpeformet fasong og fargen på skallet varierer for de ulike sortene. Mest vanlig er lysgrønn eller rødblå. Fruktkjøttet er mykt og saftig og full av spiselige kjerner. Smaken kan beskrives som søt og syrlig med en anelse nøttesmak.
Filet mignon
Er den tynneste enden (spissen) av indrefileten på storfe.
Filetkoteletter av svin
Er koteletter uten indrefilet og med mindre ben.
Finnbiff
Er tynne, tynne skiver av reinsdyrkjøtt. Finnbiff går også under navnet reinsdyrskav. Magert kjøtt som bør stekes halvtint for best resultat. Da blir det saftig og godt.
Flatbiff
Flatbiffen er det største biffstykket på låret. Flatbiffen inneholder kun 1,7 % fett. Den egner seg godt til oksestek og roastbiff, og er ypperlig til biffstrimler og grytekjøtt. Godt mørnet er den også egnet til hverdagsbiff.
Flatbiff av kalv
Er det nest møreste kjøttstykket på låret. Det er ypperlig til å helsteke, skjære i tykke biffer eller tynne schnitzler.
Flatbiff av svin
Er magert svinekjøtt fra skinka som egner seg utmerket til raske middager, som f.eks strimler til wok og skinke til biff.
Flintstek
Er store tykke skiver av skinke med ben. Kommer fra bog/forpart. Flintsteken er både saftig og smakfull. Det er viktig å snitte svoren så kjøttet ikke vrir seg under steking
Fløte
På det norske markedet finnes fløte i følgende varianter: Kremfløte, Pasteurisert fløte. Fettinnhold 38 %. til matlaging; supper, sauser etc. Vispet kremfløte til desserter, kaker, m.m. Matfløte, Ultrapasteurisert, homogenisert fløte. Fettinnhold 22 %. Matlagingsfløte, til supper og sauser. Kan ikke vispes stiv. Kaffefløte, Ultrapasteurisert og homogenisert fløte. Fettinnhold 10 %. Når pakningen er åpnet er holdbarhet som fersk fløte (4-7 dager)
Frisée salat
Frisée danner store flate og uregelmessige hoder som ofte ser litt rufsete ut. Fargen er lys grønn og i midten av hodet er bladene helt gule. Bladene er lange, smale, sterkt fliket med spisse tupper og svært sprø i konsistensen. Den har en fyldig sog aromatisk, men ganske bitter smak.
Fårepølse
Er typisk norsk! Den er laget av hakket kjøtt av får eller lam, den kan også inneholde kjøtt fra storfe, svin og geit. Det vanligste er å kjøpe den ferdig oppskåret, men den finnes også i snabb som man kan skjære opp selv.
Fåresopp
Fåresopp er viltvoksende og har en hvit, gråhvit eller gulaktig hatt som er glatt og tørr og ofte litt oppskrukket. Duften og smaken er god og mild og kjøttet fast.
Fårikålkjøtt
Kjøtt fra bog, nakke, bryst og slagside er kjøtt som passer ypperlig til fårikål. Dette kjøttet inneholder ben og litt mer fett, noe som gjør kjøttet saftig og smakfullt. Kjøttet trenger litt lenger tilberedningstid for at det skal bli mørt. Har du tid til å vente, har du en mør og smakfull smaksopplevelse i vente.
Galangarot
Galangarot kalles også for Laos og kommer fra Sørøst-Asia. Rotstammen er ca 1 meter lang og har små spisser eller utvekster. De nye skuddene er lys rosa i fargen. Om man knekker roten over kjenner man straks dens friske duft. Brukes som ferskt krydder.
Galiamelon
Galiamelon kommer fra Israel. Den er ganske liten, 10-15 cm i diameter, rund i formen, med en gulgrønn til oransje farge på skallet. Minner om Ogenmelon, men fruktjøttet har en noe fastere konsistens. Skallet er nettmønstret og fruktkjøttet lys grønt. Smaken mild og deilig.
Gamalost
Gamalost er laget av skummet, syrnet melk og modnet ved hjelp av muggarten Mucor Mucedo. Osten har en jevn overgang fra gulbrun farge i ytterparti til lysegul i kjernen. Fargen blir mørkere jo lenger den lagres. Konsistensen blir hardere og sprøere ved modning. Fettinnhold 1 - 3%.Bruksområde: På grovt eller fint brød med smør, rømme, gjerne med frisk frukt til.
Gomme
Er en halvfast brunost med lett skjærbar konsistens uten å være direkte smørbar. Den er litt grov og ostekornene er merkbare. Smaken er rund og søt mysesmak med tydelig kryddersmak av kardemomme og kanel.
Granateple
Granateple er hard og blank med en rusten rødbrun farge. Størrelse som et eple eller appelsin. Det er en mengde kjerner inne i frukten som er omsluttet av rødt saftig fruktkjøtt med konsistens nærmest som gelé. Det er disse kjernene man spiser. Søt og syrlig på smak.
Grapefrukt
Grapefrukt er en ung sitrusfrukt som først ble oppdaget i Puerto Rico i 1750. Grapefrukt har en frisk, syrlig smak med en bitter nyanse. De rosa og røde variantene er noe mildere enn de hvite.
Gresskar
Gresskar har sin opprinnelse i Amerika og finnes i mange forskjellige varianter, farger og størrelser. De har et tykt, hardt skall som kan være glatt, knudret eller med langsgående riller. Fruktkjøttet er gul til oransje, fast og søtt.
Gressløk
Gressløk er en velkjent krydderurt som har lukt og smak som vanlig løk. Den er god til bl.a. eggretter og potetretter
Grillbein
Er svineribbe skåret i tykke skiver (ca. 2 cm tykke). Kan med fordel forkokes i lettsaltet vann ca. 1 time før de krydres og grilles. De kan også kjøpes fredigkrydret, men smaker også godt med grillsaus. Skal de grilles fra rå tilstand anbefales det å pensle de med marinade og bake de i folie til de er møre. Grilles uten folie noen minutter før de serveres.
Grillpølse
Lages av svine-og storfekjøtt, og krydres med muskatnøtt og pepper. Grillpølsen skiller seg fra alle andre pølser med at den er skinnfri. Pølsen stoppes i plasttarm som skrelles av før pølsene pakkes og selges. Siden grillpølser ikke har skinn, så sprekker de heller ikke når man griller dem.
Grisehode
Sylte hører absolutt julen til, og den beste sylta lager du av kjøtt fra hodet. Et halvt hode og en skive svinebog i tillegg er nok til en fin sylte.
Grytekjøtt med bein av lam
Det sitter mye smak i fett og bein. Kjøttet trenger litt lengre tilberedningstid, så har du tid til å vente, blir det mørt, saftig og smakfullt. Mye av fettet smelter ut og er dermed lett å fjerne. Velegnet til gryteretter og ikke minst fårikål. Fås ferdig oppskjært i butikken.
Gräddost
Er en halvfast, modnet fløteost med rund, mild og god smak. Osten har en pipet hullsetting. Den er myk og bør skjæres med kniv.
Grønn pepper
Grønn pepper kommer opprinnelig fra Asia. Pepperkornene sitter sammen i store aks, og hvert korn er egentlig en liten rund frukt. De er grønne når de er umodne, og går over til å bli hvite eller sorte. Sort pepper er tørkede modne pepperkorn.
Grønn tomat
Grønn tomat er forholdvis små, men noe større enn cherrytomaten. Brukes mest til sylting.
Grønnkål
Grønnkål er en kålart og botanisk i slekt med de andre kåltypene vi kjenner til, men er spesiell da den ikke danner et fast hode. Grønnkål har krusete mørk grønne blader og er saftig og sprø. Den har en kraftig kålsmak som blir litt mildere om den blir utsatt for frost.
Guava
Kommer opprinnelig fra de tropiske områdene av Sør-Amerika hvor den fortsatt vokser vilt. Rund, pæreformet og på størrelse med en sitron. Skallet er blankt og litt ru i overflaten og fargen varierer fra lys grønn til gul. Fruktkjøttet er hvitt, lys gult eller rosa. Når guava er moden avgir den en intens aromatisk duft, og smaken er også søt og aromatisk.
Gul løk
Kepaløk er det korrekte navnet på vanlig løk. Løken er oppbygd av blader som ligger i tette lag. Ytterst er bladene tynne og tørre, de indre bladene tykkere og saftigere. Kepaløk selges både som fersk bunteløk og som tørket løk. Gul kepaløk er den vanligste løken i Norge. Den finnes også i rød variant som er noe mildere enn den gule.
Gul tomat
Gul tomat finnes som vanlig tomat, klasetomat, plommetomat og cherrytomat. Smaken er søt og fin.
Gulbete
Gulbete er en variant bete som har samme bruksområde som rødbete. Den er noe mildere på smak enn rødbete. Gulbete dyrkes ikke i Norge. Importeres i liten målestokk.
Gulrot
Gulrot kommer opprinnelig fra Midt-Østen og Sentral-Asia. Den friske, oransje fargen kommer av fargestoffet karoten som omdannes til vitamin A i kroppen vår.
Gurkemeie
Gurkemeie stammer fra Sydøst-Asia. Det er den tykke knudrete roten som benyttes. Overflaten er hard og brun mens roten er sterkt oransje inni. Gurkemeie har en sterk duft og smak, og brukes som krydder, både frisk og tørket.
Habanero
Habanero betyr Havana og er den sterkeste av alle chili som vokser i Sør-Amerika og Karibien. Den er faktisk så sterk at den kan være farlig for mennesker med dårlig hjerte. Lengde 3-4 cm.
Hamburgerrygg
Er lettsaltet, røkt svinekam. Kan brukes både som pålegg og middag. Den kan serveres både varm og kald til middag.
Haricots verts
Haricots verts er en variant av brekkbønner og kalles også delikatessebønner. Det er lange, meget tynne mørk grønne bønner som kokes hele.
Hel ytrefilet av storfe
Er kjøtt fra bakparten på storfe. Ytrefilet er mørt kjøtt som er ypperlig til biff eller helstekt som roastbiff. Den inneholder bare 2,3% fett.
Hjertesalat
Hjertesalat er en mini romanosalat. Hjertesalat danner et kompakt, avlangt lite salathode som bare er 12-15 cm langt. Sprø og saftige blader rundt en kraftig stengel. Bladene er nesten hvite i midten og mørk grønne ytterst. Meget dekikat og søt salatsmak.
Hodekål (hvitkål)
Hodekål er en av våre viktigste grønnsaker, og består av et hode dannet av tettsittende blader. Det er en hardfør grønnsak som tåler vårt klima godt og den egner seg godt til langtidslagring. Varianter av hodekål er sommerkål (nykål eller tidligkål) og spisskål. Konsistensen er sprø og saftig.
Hodesalat
Hodesalat sanner et fast hode med noe løsere blader ytterst. Fargen er jevnt lysegrønn, bladene tynne og runde i kantene. Mild og nøytral smak.
Honningmelon
Honningmelon er en av de mest kjente sukkermelonene vi importerer til Norge. Formen varierer fra rund til oval og skallet gult og glatt med langsgående riller. Fruktkjøttet er mer grønnaktig i de runde variantene og mer kremaktig gulhvitt i de ovale. Smaken er aromatisk og noe mildere enn f.eks. Galia og Ogen.
Hungarian wax
Hungarian wax har veldig tynt fruktkjøtt, er søt med en mild smak. Lengde ca. 15 cm.
Hvit kepaløk
Hvit kepaløk er en løk som er helt hvit i skallet. Må ikke forveksles med hvitløk. Hvit kepaløk har en mildere smak enn både gul og rød løk.
Hvitløk
Hvitløk er en av de eldste kulturvekster i verden. Den er sammensatt av flere små løker i et tørt skall som enten er helt hvitt, hvitt med fiolette striper eller rødfiolett. De små løkene er formet som appelsinbåter og kalles fedd eller kløfter. Fruktkjøttet er helt hvitt, saftig og har en meget sterk smak og lukt.
Høns
Hele høns veier ca. 1 kg og selges stort sett som frossenvare. De egner seg godt i supper og som frikassé. Mye av hønsekjøttet går til videreforedling.
Høyrygg av storfe
Høyryggen sitter helt foran på ryggen og er saftig og smakfull. Er forholdsvis rent kjøtt med mye bindevev. Det vi si at kjøttet er seigt og krever lang varmebehandling for at det skal bli mørt.
Stykket har relativt mye mer kjøtt enn ben og er ypperlig til gryteretter og til koking. Kjøttet består av grove muskler og trenger derfor relativt lang tilberedningstid. Høyrygg fås også kjøpt lettsaltet
Høyryggstek av storfe
Høyryggen sitter helt foranpå ryggen. Er forholdsvis rent kjøtt med mye bindevev. Det vi si at kjøttet er seigt og krever lang varmebehandling for at det skal bli mørt.
Høyrygg egner seg derfor godt til stek hvis den blir stekt på lav temperatur over lang tid. Det egner seg også til supper, gryterretter og lapskaus.
Indrefilet av kalv
Indrefilet av kalv er absolutt den største delikatessen på kalven. Den kan selges hel, i skiver eller som tykke medaljonger.
Indrefilet av storfe
Inneholder kun 3,7% fett. Indrefileten sitter på innsiden av ryggen. Den kan stekes hel eller i deles opp i klassiske biffer.Filét Mignon er det spisse endestykket og regnes som en liten delikatessebiff. Tournedos er de neste to til tre biffene. Chateaubriand er midtstykket og beregnes som oftest til to personer. Det bakerste stykket har mange navn; biffstykket, biffteck eller biff sauté - til vanlig biff eller som biffstrimler.
Indrefilet av svin
Dette er det møreste stykket. Inneholder bare 3.6% fett. Fileten kan stekes hel eller i skiver, men må stekes forsiktig og gjerne være litt rosa inni.
Ingefær
Ingefær har vært dyrket i Kina, India og flere afrikanske land i mange tusen år. Det er den kraftige underjordiske rotknollen som er spiselig.Den er lys brun utvendig med en svak gulgrønn farge innvendig. Fersk ingefær brukes som krydder og har en langt friskere smak enn tørket.
Isbergsalat
Isbergsalat danner meget faste hoder som nesten ser ut som et lite kålhode. Bladene er tykke, saftige og meget sprø. Innerst i hodet er de lyse og nesten fargeløse og ytterst helt grønne. Smaken er mild og nøytral.
Isop
Isop er en plante som har tynne grener med små grønne blader og vakre små blomster. Smaken er litt bitter. Både bladene og blomstene blir brukt som krydder.
Jackfrukt
Jackfrukt kommer opprinnelig fra India hvor den i dag har stor betydning og er som basismat å regne. Frukten kan bli opptil 50 kg tung, men i handelen veier den fra 2 til 10 kg. En moden jackfrukt er myk og saftig med en sursøt og meget karakteristisk smak.
Jalapeño
Den er fra lys grønn til mørk grønn og er medium sterk. Lengde ca. 5 cm. Jalapeño har tykt fruktkjøtt og en vegetabilsk smak.
Jarlsberg
Har en karakteristisk smak som skyldes en spesiell syrekultur. Smaken er fyldig, litt søtlig og nøtteaktig. Brukes til ostebord, som pålegg, i salater og varme retter.
Jicama
Jicama er en lys gul rotknoll på størrelse med kålrot. Den er rund og noe flattrykt i fasongen og kalles også meksikansk potet. Skallet er tynt og brunt og fruktkjøttet hvitt, sprøtt og saftig. Smaken er søt og nøtteaktig.
Johannesbrød
Kommer fra østre delen av Middelhavsområdet. Frukten er en 15-25 cm lang belgfrukt, og beslektet med bønner, erter og tamarind. Den høstes etter at den er blitt brun, tørr og ganske hard. Inne i de lange og uregelmessige belgene er det mange frø eller kjerner. Smaken er søt.
Jordbær
Jordbær har vært kjent som ville markjordbær i Europa siden romertiden, men kommersiell dyrking begynte på begynnelsen av 1800-tallet. Egentlig er jordbæret en oppsvulmet blomsterbunn som inneholder bitte små jordbærfrø som botanisk sett er nøtter.
Jordskokk
Jordskokk kommer opprinnelig fra Nord-Amerika. Den er en liten rotknoll som er hardfør og lett å dyrke. Den er knudret og noe uregelmessig i fasongen, ligner litt på ingefær. Den har et tynt skall som varierer fra gult til rødfiolett. Det sprø og saftige fruktkjøttet er hvitt eller lys gult og har en søt og delikat smak.
Juleskinke
Lettsaltet skinke fra svin. Den finnes i mange varianter. Røkt eller urøkt, kokt eller ukokt, med eller uten svor, med eller uten ben.
Kaktusfiken
Kaktusfiken kommer opprinnelig fra Mexico, men har senere blitt dyrket i landene rundt Middelhavet. Oval i formen (som en pære), finnes i gul, rød, oransje og grønn eller nyanser mellom disse. Skallet er uspiselig med mange skarpe hår med usynlige mothaker. På fruktene vi får kjøpt i butikken, er de fleste piggene børstet av.
Kalkun
Kalkun finnes i vektklasser fra 4-12 kg, men 5-7 kg er mest vanlig. Hel kalkun med skinn inneholder 13,8 % fett. Vi spiser mest kalkun til jul og nyttår. De fleste blir solgt frossen, men det blir stadig mer vanlig med fersk kalkun.
kalkun innerfilet. Er en egen liten filet som sitter på innsiden av kalkunbrystet. Stekes forsiktig til den er bare så vidt gjennomstekt. Serveres som kalkunbiff.
Kalkunfilet med skinn
Kalkunfileten veier ca. 1500 g. Den omsettes fersk. Kalkunfilet med skinn er godt egnet for helsteking. Fyll gjerne hakkede urter, farse eller annen type stuffing under skinnet.
Kalkunfilet uten skinn
Kalkunfileten veier ca. 750 g eller ca. 1500 g. Den inneholder kun 0.5 % fett. Kalkunfilet uten skinn egner seg særlig godt til å skjæres ut som snitsler eller biffer.
Kalvebrissel
Kalvebrissel er en kjertel som ligger i halsen på kalven. Dette er en delikatesse som ofte serveres som en forrett.
Kalvebryst
Kan du få med og uten ben. Kalvebryst har relativt mye bindevev og egner seg derfor godt til koking. Kalvebryst har fett isprengt i muskelfibrene, noe som gjør at kjøttet blir ekstra saftig.
Kalvebryst egner seg også som fylt kalvebryst eller kvernet til kalvekarbonade. Smaken er fantastisk og med riktig behandlig er også dette en delikatesse.
Kalvebryst med ben
Har relativt mye bindevev og egner seg til koking eller langtidssteking. Kalvebryst har fett isprengt i muskelfibrene, noe som gjør at kjøttet blir ekstra saftig. Kalvebryst med ben egner seg godt til fylt kalvebryst.
Kalvefilet - ytre og indre
Kalvefilet er kanskje den mest eksklusive varen fra norsk landbruk. Kalvefilet er litt mindre og har en lysere farge enn fileter fra storfe. De har en mild og fin smak og er meget mørt. Stekes hele eller i mindre biffer.
Kalveknoke
Kalles den nederste delen av låret. Kalvenoke er ofte skjært i skiver og er ypperlig til Italias delikatesse; Osso Bucco.
Kalvekotelett
Kalvekoteletter lages av kammen, og smaker fortreffelig. Koteletter av kalv er både mør og mild på smak, og passer når du skal unne deg noe ekstra godt.
Kalvekraft
Kalvebein og kalveknoker koker/trekker sammen med forskjellige rotgrønnsaker i opptil flere timer. Når det har trekt i ca. 6 timer siler man kraften gjennom en sikt. Da får du en god kalvekraft som er et godt utgangspunkt for sauser og supper.Trekketiden på kraften kan selvfølgelig variere fra oppskrift til oppskrift.
Kalveschnitzel
Er tynne skiver som er skjært fra mørbrad, flatbiff, rundstek og bankekjøtt fra låret. Bankes gjerne med en kjøttbanker med taggene ned for et mørere resultat.
Mørbrad er det møreste stykket av de nevnte stykkene, deretter er det flatbiff, rundstek og bankekjøtt.
Kalvestek
Lyst, mørt og magert kjøtt. Kalvestek er en skikkelig klassiker og er ypperlig som litt finere romjulsmat.
Kantarell
Kantarell er en viltvoksende sopp og er vanlig å finne i skogsområder med mye mose. Den er helt gul, både på hatt og stilk. Hatten er glatt op oversiden og ransen er ujevnt bølgete. På undersiden av hatten er det ribbeformede tykke skiver som fortsetter nedover stilken. Den har en god smak med en pepperaktig ettersmak.
Karbonadedeig
Karbonadedeig skal være fremstilt av storfekjøtt renskåret for synlig fett og sener. Maksimalt 6 % fett.Karbonadedeig er egnet til de fleste sorter kjøttdeigretter hvor man ønsker mindre fett. Men til kjøttkaker er karbonadedeig i magreste laget.
Karella
Karella kalles også for bitteragurk, og er en viktig grønnsak i mange tropiske land. Lengde 10-25 cm. og ser ut som en spiss og litt krum agurk med sterkt knudrete skall. Fruktkjøttet er hvitt og i midten har den en mengde gulbrune frø. Smaken er utpreget bitter.
Karse
Karse er kjent for de fleste. Karse har en kraftig kryddersmak og brukes mest som grønn pynt på smørbrød, i salater og sauser. Karse taper smak dersom den varmes, og egner seg derfor ikke til koking.
Kassava
Kassava stammer fra Sør-Amerika. Det er rotknollene som benyttes, og de avlange brune og glatte knollene kan bli opptil 10 kg. Handelsvare er sjelden mer enn 2 kg. Knollen er rik på stivelse, har et korkaktig skall og melkehvitt saftig fruktkjøtt. Kassava kan ikke spises rå. Den er meget giftig om den ikke tilberedes korrekt.
Kastanje
Kastanjenøttene vokser tre stykker sammen omgitt av et grønt tagget hylster. Under det tynne brune skallet er fruktkjøttet helt hvitt og mykt. Smaken er søt og nøtteaktig ved koking eller steking.
Kesam
Kesam er en mager ferskost. Osten inneholder lite fett, og finnes i to varianter fra 1 % og 8 % fett. Den er ikke tilsatt sukker og i tillegg er den svært proteinrik. Kesam egner seg godt til dipper, dressinger, kalde sauser, bakverk, desserter eller frisk frukt. Kesam kan erstatte mye av fettet (smør/margarin/olje) i matlagingen uten at det går ut over smaken. Den kan også erstatte noe av kremfløten i desserter og kakeoppskrifter. I tillegg vil bakverk holde seg saftig mye lenger og smuldre mindre når du har litt kesam i deigen. Kesam kan ikke kokes, da blir den kornete og skiller seg.
Kinakål
Kinakål kommer som navnet tilsier opprinnelig fra Kina. Den danner et ovalt hode som er tungt og tett sammenknyttet i rotenden og noe løsere i toppen. De store og krusete bladene har brede, hvite nerver, mens toppen av bladene er lys grønne. I Sverige kalles den for salladskål. Kinakål er en meget delikat kålvariant med en mild. fin og litt søt smak.
Kinaløk
Kinaløk (kinagressløk, hvitløksgress) er i slekt med vanlig gressløk, men den har flate blader. Smaken minner om hvitløk.
Kinaskokk
Kinaskokken kommer fra Øst-Asia. Den er en avland liten rotknoll, 2-5 cm lang, og ser nærmest ut som en liten larve. Den er lysbrun utenpå og hvit og saftig inni. Den har en søt smak som minner litt om artiskokk.
Kinesisk hvitløk
Den kalles også hodehvitløk eller enkløftet hvitløk, da den ikke har kløfter som vanlig hvitløk, men kan minne om vanlig kepaløk. Smak og anvendelse som for vanlig hvitløk.
Kirsebær
Kirsebær kommer opprinnelig fra området rundt Adriaterhavet, men vokser vilt flere steder i Europa og andre deler av verden. Kirsebær er egentlig en betegnelse som omfatter to hovedgrupper: Søtkirsebær (moreller) og surkirsebær (kirsebær).
Kiwano
Kiwano er i slekt med både melon og agurk, og har sin opprinnelse i Afrika, hvor den har vært kjent i hundrevis av år. Fruktkjøttet er vakkert grønt, veldig saftig og inneholder mange små frø. Konsistensen kan minne litt om slangeagurk.
Kiwi
Kommer opprinnelig fra Kina, men dyrkes nå flere steder i verden. Vi kjenner kiwi best fra New Zealand. Botanisk sett er den et bær og smaken er frisk og syrlig og kan minne om stikkelsbær. Vi har idag både en gul og en grønn variant.
Kjørvel
Kjørvel har en persilleaktig smak og en duft som minner om anis. Den brukes finhakket, enten alene eller sammen med andre krydderurter. I likhet med mange andre krydderurter bør den tilsettes maten like før servering.
Kjøttboller
Er laget av farse som er spedd kjøttdeig tilsatt salt, krydder, stivelse og speingsvæske. Den kan maksimum inneholde 15% fett.Farsen fremstilles av storfekjøtt eventuelt tilsatt svinekjøtt, og fett av storfe eller svin.
Kjøttdeig
Kjøttdeig er den vanligste formen for kvernet kjøtt. Kjøttdeig skal kun fremstilles av storfekjøtt og fett av storfe. Kjøttdeig har normalt 14 % fett. Kjøttdeig er selvskrevet til kjøttkaker og hamburgere. Når kjøttdeigen hakkes tilsettes isvann for å kjøle den ned. For at deigen skal bli lettere å spe til kjøttkaker og liknende, tilsettes inntil 1% salt. Kjøttdeig selges både med og uten vann og salt.
Kjøttfarse
Fremstilles av storfekjøtt eventuelt tilsatt svinekjøtt, og fett av storfe eller svin. Farse er spedd kjøttdeig tilsatt salt, krydder, stivelse og speingsvæske. Den kan maksimiun inneholde 15% fett.
Klementin
Klementin er sannsynligvis en tilfeldig krysning mellom mandarin og pomerans. De er vanligvis stenfrie. Klementin har god smak med perfekt balanse mellom sukker og syre. Flattrykt frukt med tynt oransjefarget skall.
Knutekål
Knutekål er en oppsvulmet knoll med bladfester rundt hele. Knollen har form som nepe og måler ca. 6-8 cm. i diameter. Den forekommer i 2 varianter; en lysegrønn og en rødblå. Begge variantene har hvitt fruktkjøtt med en fast og sprø konsistens som kan minne om en blanding av kålrot og nepe.
Kokebanan
Kalles også for melbanan. Det eneste som kan minne om vanlig banan er navnet og fasongen. Fruktkjøttet er hardt i konsistensen og spises ikke i rå tilstand. Blir brukt som en grønnsak som kokes, bakes eller stekes før bruk.
Kokekjøtt
Kokekjøtt er kjøtt med mye bindevev som må trekke i vann ved ca. 80°C for å bli mørt. Høyrygg, bryst og bibringe fra storfe er det vanligste kokekjøttet.Egnet til ferskt kjøtt og suppe, sosekjøtt og lapskaus.
Kokosnøtt
Antas å ha sin opprinnelse i Polynesia og ble ført videre med havstrømmene, slik at den nå vokser over alt i tropene. Kokosnøtten er frukten til kokospalmen. Ytterst har den et tynt, grønt læraktig skal og under dette sitter selve fruktkjøttet som besår stort sett av fiber og er ikke spiselig.
Kongeøsterssopp
Kjent barn har mange navn, og så også med Kongeøsterssoppen. I Europa, USA og i Østen er soppen kjent ved navn som Kong Oyster Mushroom, Eryngii, Kong Trumpet, Golden Trumpet, French Horn og Argoanane, for å nevne noen.
Koriander
Koriander er en krydderurt med sterk lukt og smak. Den er like vanlig i asiatisk matlaging som persille er hos oss. Passer godt til kylling og svin.
Koteletter av svin
Svinekoteletter er kotelettkam oppdelt i skiver. Det er lettlaget og populær mat. Fettet er godt synlig og dermed lett å skjære bort. Koteletter egner seg like godt til panne- og ovnsteking, som grilling. Kan gjerne marineres for ekstra smak. Koteletter er egentlig ytre og indrefilet med ben og fettrand. Skjærer man bort det synlige fettet er koteletten mager med bare 2-4% fett. Svinekoteletter kan fås i flere varianter. Kamkoteletter, saltede og røkte sommerkoteletter, nakkekoteletter og filetkoteletter med mindre fett og ben.
Kotelettkam
Består av ytre-og indrefilet og selges hel, med og uten ben eller oppdelt i koteletter.
Kremost
Kremost er en umodnet kremost med en frisk og mild smak og har en smidig og smørbar konsistens. Den naturelle osten danner basis for de smaksatte variantene. Osten er utviklet i Norge. Ingrediensene Kremost Naturell er melk, fløte, salt og stabilisator. Navnet angir tilsetningen i de andre variantene. Kremost egner seg godt til pålegg, ostekremer og ikke minst til ostekaker. Kremost kan i tillegg brukes til annen matlaging som ingrediens i sauser, supper, potetform og salatdressinger.
Kruspersille
Kruspersille omfatter flere arter, men vanligst i Norge er kruspersille. I andre land er bladpersille mer vanlig. Både stengel og blad er rike på den eteriske oljen apiol, som gir persillen sin karakteristiske smak.
Kumquat
Kumquat er en sitrus som kommer opprinnelig fra Kina hvor den fortsatt vokser vilt. Den er på størrelse med en valnøtt, og fruktkjøttet er delt inn i fire-fem "båter". En kumquat inneholder vanligvis tre-fire steiner. Frukten spises hel med skall og fruktkjøttet er mykt og saftig med en frisk og syrlig smak med en liten bitter nyanse. Skallet har en pikant og søt smak. Les mer
Kvarg
Kvarg er en mager og fyldig ferskost med rund og fyldig smak. Kvarg fremstilles av melk syrnet med én eller flere melkesyrekulturer og evt. også tilsatt litt løpe i ystemelken. Det syrnede koagelet separeres eller filtreres for å skille ostemassen (ferskosten) fra mysen.
Kvede
Kvede ble dyrket av Østens gamle kulturfolk. Spredte seg senere nordover til Europa. Den var utbedt tidligere, men er nå en sjelden vare på markedet. Størrelse som en grapefrukt. Skallet er ruglete og kan ha form som pære eller eple, avhengig av sort.
Kvernet kalkunkjøtt
Kvernet kalkunkjøtt er kjøttdeig av kalkun. Inneholder maksimalt 8 % fett fra kalkun. Brukes til karbonader, kjøttboller og gryteretter.
Kvernet kalvekjøtt
Kvernet kalvekjøtt er en flott råvare som egner seg til litt finere kjøttdeigretter. Maksimalt 8 % fett. Brukes typisk til karbonader, kjøttboller og frikadeller.
Kvernet lammekjøtt
Kvernet lammekjøtt er uunnværlig i Moussaka og Greske lammeboller.Brukes som vanlig kjøttdeig til all verdens spennende retter hvor du ønsker litt ekstra spiss på smaken.
Kvernet svinekjøtt
Dette er et fint alternativ til vanlig kjøttdeig. Inneholder normalt 6 % fett. Kvernet svinekjøtt passer ypperlig til kjøttsaus, kjøttboller, wok eller i pitabrød.
Kyllingbryst
Kyllingfilet med skinn og vingeben. Stekes enklest i ovn. Fyll gjerne en smakstilsetning under skinnet ved tilberedning.
Kyllingfilet
Kyllingfilet er skinn og benfritt bryststykke av kylling. Inneholder kun 1 % fett. Kjøttet helstekes eller skjæres i biter og brukes i gryter eller wok. Den milde egensmaken gjør at alle sorter krydder og urter kan tilsettes.
Kyllinglever
Kyllinglever er en delikatesse med mild og fin smak. Den brukes til posteier, pateer og gryteretter.
Kyllinglår
Hele lår kan stekes som de er, eller deles i to ved leddet til kyllingklubber og overlår. Kyllingklubbene egner seg best til steking, mens overlårene også kan brukes i kokte retter.
Kyllingvinger
Rå kyllingvinger finnes ferske eller i butikkens frysedisk. Vingene kan også kjøpes ferdiggrillet. Det er populær kosemat.
Kålrot
Kålrot har vært dyrket i Norge fra midten av 1600-tallet. Kålrot er rund i fasongen og størrelsen kan variere fra små på under en kilo til store på 3-4 kilo. Kjøttet et hardt og fast med en lys gul farge. Den er meget rik på C-vitaminer og kalles derfor for Nordens appelsin. Kålrot har en mild fin kålsmak.
Laktoseredusert melk
Ultrapaseurisert, homogenisert lettmelk med redusert melkesukker. Melkesukkeret(laktosen) er omdannet til glukose og galaktose. 1,5% fett.
Lammebog
Stekes som lammestek eller utbenet og surret som en liten stek. Brukes også i fårikål.
Lammebog i skiver
Dette selges ferskt eller lettsaltet. Ferske bogskiver brukes på samme måte som grytekjøtt med ben. Lettsaltet lammekjøtt kokes i usaltet vann og serveres ofte med raspeball.
Lammecarré
Lammecarré Råvaren er "nyrestykket" (lammerygg med ribben på). Ryggbenet skal sages av, og kjøttet mellom ribbenene trimmes vekk og kan brukes som lammedeig. Lammecarré har kort tilberedningstid og ønsker du å imponere er lammecarré tingen.
Lammedeig
Er lammekjøtt som er kvernet. Det er uunnværlig i Moussaka og Greske lammeboller. Lammedeig kan brukes som vanlig kjøttdeig til all verdens spennende retter hvor du ønsker litt ekstra spiss på smaken. Lammedeig er mye brukt i land som spiser lite svin og storfekjøtt, som f. eks Hellas og tyrkia.
Lammefilet
Når kun det beste er godt nok. Lammefilet er oftest ytrefileten. Indrefileten er veldig liten. Ytrefileten kan brukes med eller uten skinnsiden på. Strip opp skinnsiden med en skarp kniv og gi den et par minutter under grillen til slutt.
Lammekoteletter
Lammerygg som blir skåret i skiver blir til lamme- koteletter, enkle eller doble. Lammekoteletter tilberedes best i stekepannen og er fastfood for matglade mennesker.
Lammelår
Lammelår er mørt og saftig. Du kan steke det helt eller skjære ut bena og lage én stor eller to mindre steker. Lammelår egner seg ekstra godt oppskåret i biter til finere grytekjøtt og spyd. Det kan saltes til fenalår eller lettsaltet lammelår. Lammelår kan også deles i 1- 11/2 cm tykke skiver til steking og grilling.
Lammelår i skiver
Lammelår kan stekes i stekepanne eller ovn som en stor kotelett. Skivene egner seg også i mindre biter til finere gryteretter og spyd. De egner seg veldig godt til marinering.
Lammeribbe
Den benholdige delen av lammets side er ypperlig til ribbe. Best resultat får du om du damper den krydrete ribben under folie i ovnen før den grilles. Dette er spareribs for entusiaster.
Lammerull
Har sin naturlige plass på frokostbordet til jul. Det er den bakerste del av bryst/side som brukes til lammerull. Alle ribben skjæres forsiktig ut og siden fylles med lammekjøtt i skiver/strimler, krydder og gelatin.
Lammerull kan også fylles med kvernet lammekjøtt og urter til en liten "rullestek".
Lammesadel
Er den nederste/bakerste stykket av ryggen på. Består av to indrefileter og to ytrefileter. Lammesadel kan enten stekes hel i ovnen, eller du kan skjære filetene fra bena og servere den mest eksklusive lammefilet. Her er det viktig at kjøttet ikke stekes for lenge.
Lammeskank
Den nederste delen på lammelåret er full av god smak, men det trenger litt lenger tilberedningstid for å bli mørt. Tilberedes i gryte, bakes i ovnen i leirgryte eller i form under folie.
Lammeskav
Er tynne skiver av lår eller bog.Lammeskav kjøpes ferdig som frossenvare eller du kan spikke selv av halvfrossent kjøtt. Brukes til raske panne- og gryteretter.
Lammestek
På en lammestek skal isbenet og den ytterste delen av benet på skanken være fjernet. Dette gjør steken lettere å skjære opp når den er stekt. Skanken på låret er et ypperlig håndtak. Steken skjæres på langs i tynne skiver. Lammestek kan fås kjøpt uten ben, ferdig surret i nett. Den stekes på samme måte som vanlig lammestek. Fordelen med benfri lammestek er at den er lettere å skjære opp i pene skiver.
Lammestek med ben
På en lammestek skal isbenet og den ytterste delen av benet på skanken være fjernet. Dette gjør steken lettere å skjære opp når den er stekt. Skanken på låret er et ypperlig håndtak. Steken skjæres på langs i tynne skiver.
Lammestek uten ben
Lammestek uten ben fåes kjøpt ferdig surret i nett. Den stekes på samme måte som vanlig lammestek. Fordelen med benfri lammestek er at den er lettere å skjære opp i pene skiver.
Lettsaltet sideflesk
Er sideflesk av svin som er urøkt. Det brukes blant annet til raspeball, pannekaker og lapskaus.
Lever av kalv
Har en fin og mild smak. Kan brukes til gryteretter, helstekt i tynne skiver og i leverpostei.
Lever av lam
Lammelever har en forholdsvis kraftig smak, og brukes henholdsvis mest til posteier og patéer.
Lever av storfe
Har en kraftig smak og brukes i dag til leverpostei. Før ble den også brukt til gryteretter og helstekt i skiver som biff.
Lever av svin
Svinelever har en særlig kraftig leversmak og brukes fortrinnsvis til produksjon av leverpostei. Svinelever inneholder ekstra mye jern.
Leverpostei
Er fremstilt av lever, kjøtt og fett fra svin, storfe eller småfe.
Lime
Lime kommer opprinnelig fra Sydøst-Asia og vokser nå i tropiske og subtropiske områder i Amerika, Australia og Afrika. Skallet er tynt og grønt og smaken er mildere og mer aromatisk enn sitron.
Litchi
Litchi har et tynt, sprøtt, hardt og knudrete skall som lett tas av. Fruktkjøttet er hvitt, glinsende og saftig og smaken er utsøkt mild, søt krydret og aromatisk. I midten er en brun hard kjerne som ikke spises. Les mer
Lollo salat
Lollo danner store og løse hoder av sterkt krusete meget tynne og delikate blader. Smaken er saktig og aromatisk. Finnes i en rød og en grønn variant. Vanligst er rød lollo.
Loquat, Mispel
Mispel kalles også Japansk mispel og kommer opprinnelig fra Sørøst-Asia. Mispel vokser på trær og frukten er oval i formen og har størrelse lik en plomme. Frukten er gul eller oransje, ofte med små brune flekker og skallet kan være dekket av fine hår.
Lotusrot
Lotusrot kommer fra Asia og er blitt dyrket i over 3000 år. Roten vokser under vann og brukes som grønnsak. Den er 5-8 cm tykk og 10-30 cm lang med flere innsnevringer. Fargen er lys gul, ofte med noen brune flekker.
Løkspirer
Meget tynne hvite spirer med små grønne blader. Sprø konsistens og løkaktig smak.
Løpstikke
Løpstikke minner både av utseende og smak om bladene til sellerirot, og brukes mest i supper.
Løvetann salat
Løvetannsalat danner lange, smale og sterkt flikete blader. Stengelen til hvert blad er hvit mens selve bladverket er grønt. Smaken er kraftig og ganske bitter.
Løvtynn pastrami
Er løvtynne påleggskiver, laget av lettrøkt renskåret storfe. Pastrami har en god kryddersmak av pepper, koriander og allehånde og egner seg til både smørbrød, baguette og til koldtanretning.
Mais
Mais slik vi kjenner den i dag er umodne korn som sitter festet til kolben på maisplanten. Den består av tettpakkede gule kjerner som vokser i rekke rundt en stokk. Smaken er søt og mild.
Malt lammekjøtt
Er lammekjøtt som er kvernet. Det er uunnværlig i Moussaka og Greske lammeboller. Malt lammekjøtt kan brukes som vanlig kjøttdeig til all verdens spennende retter hvor du ønsker litt ekstra spiss på smaken. Malt lammekjøtt er mye brukt i land som spiser lite svin og storfekjøtt, som f. eks Hellas og Tyrkia.
Malvasio
Malvasio er en middels stor til liten frukt med en flatrund form. Skallet er tynt og kan være vanskelg å skrelle. Fruktkjøttet er saftig og mykt med søt smak. Inneholder mange stener.
Mango
Mango antas opprinnelig å komme fra India, men blir nå dyrket i alle tropiske og subtropiske områder. Frukten er en av de mest spiste i verden etter banan. Mango er enten rund, oval eller hjerteformet. Skallet varierer i farge mellom grønt, gult og rødt. Fruktkjøttet er guloransje og meget saftig.
Mangold, bladbete
Mangold er en bete og er en nær slektning av rødbete, men det er bladene som brukes som grønnsak. Utseende kan minne om kinakål, men bladene er lengre og smalere. Mangold har en saftig og mild smak, og kan minne om spinat.
Mangostan
Mangostan kommer opprinnelig fra Malaysia der den har vært dyrket i flere hundre år. Frukten er rund, på størrelse med en tomat og kan minne om en kaki med sine kronblader på toppen. Det brune tykke og harde skallet må "sages", og det hvite fruktkjøttet inni er delt inn i 4-6 båter som kan minne om hvitløksbåter.
Medisterdeig
Medisterdeig skal være fremstilt av svinekjøtt, eventuelt tilsatt storfekjøtt og fett av storfe eller svin. Medisterdeig inneholder normalt 23 % fett.Den er selvskreven til medisterkaker, men også egnet til kjøttpudding, benløse fugler og kjøttboller.
Medisterfarse
Medisterfarse er spedd medisterdeig, laget av svinekjøtt eventuelt tilsatt storfekjøtt og fett fra storfe eller svin.Farsens fettinhold er normalt 21 %. Medisterfarse brukes til medisterkaker.
Medisterkake
Er medisterfarse som er formet og stekt til kjøttkaker. Medisterfarse er laget av svinekjøtt eventuelt tilsatt storfekjøtt og fett fra storfe eller svin. Medisterkakenes fettinnhold er normalt 23 %.
Medisterpølse
Lages av svinekjøtt og er mildt krydret. Den er ikke røkt og kan både stekes og kokes. Julepølsene kuttes i lubne biter og stekes ferdig sammen med steken eller ribben til julemiddagen.
Melk
På meieriet blir melken separert, dvs at melken blir skilt i fløte og skummet melk. Dette skjer ved at melken blir sentrifugert i en separator. Fløten tappes fra og det resterende er skummet melk med 0,1% fettinnhold. Videre standariseres melken, dvs at man justerer melkens fettinnhold til ønskelig nivå ved å benytte spesielt standariseringsutstyr. I Norge finnes følgende søt-melksvarianter: Hel 3,9% fett, Lett 1 - 1,5% fett, Ekstra lett 0,7% og Skummet 0,1% fett. Helsemyndighetene har bestemt at all melk skal pasteuriseres, dvs varmebehandles på meieriet. Hensikten er å uskadeliggjøre eventuelle sykdomsbakterier som kan ødelegge melken. Melkens næringsinnhold er tilnærmet det samme før og etter pasteuriseringen.
Merian
Merian er nært beslektet med oregano. Det er en ettårig plante hvor man benytter de nye skuddene. Merian har en mild og fin smak og egner seg godt til eggretter, ris- og pastaretter eller på pizza.
Meterbønner
Kalles også Yardbeans og kan bli 30-40 cm lange. De har en frisk grønn farge, og kraftig smak.
Midtribbe
Midtribbe er ribbe med kotelettkam. Dette er tynnribbe sammen med magert kjøtt fra kotelettkammen. Midtribba trenger litt lenger steketid enn tynnribbe.
Moreller
Moreller og kirsebær omtales ofte om hverandre, men kirsebær er egentlig en betegnelse som omfatter to hovedgrupper; søtkirsebær (moreller) og surkirsebær (kirsebær). Vi har gule, gulrøde, mørk røde eller nesten svarte moreller. De mørke variantene har noe fastere fruktkjøtt enn de lyse. Moreller har en god og søt smak, og spises mest naturell.
Morkel
Morkel har hatt som ser ut som en svamp og en kort tykk og hul stamme. Det finnes rundmorkel og spissmorkel som har navnet etter fasongen på hatten. Morkler har en mild nøtteaktig smak og en karakteristisk lukt av skog.
Morrpølse
Morr, mør eller mårpølse er den gode norske "urpølsa". Den finnes i utallige varianter og består av hakket kjøtt, spekk, salt og krydder. Hva slags kjøtt som brukes varierer stort.
Får og viltkjøtt er vanligst, men svinekjøtt, storfe, innmat, blod m.m brukes også. Morr selges i hele kveiler, i ringer, snabber og ferdig oppskåret.
Mortadella
En røkt pølse fra Bologna i Italia.
Multer
Multer vokser vilt i myrområdene på den nordlige halvkule. De er gulorange i fargen og minner noe om bringebær i form. Bærene er meget saftige og smaken er karakteristisk og meget aromatisk.
Mynte
Mynte finnes i mange varianter og kjennetegnes på sin karakteristiske aromatiske duft. Det er bladene som brukes som krydder, og er godt til lammekjøtt og fiskeretter, grønnsaksretter og i kryddersmør.
Mørbrad av storfe
Øverst på låret sitter mørbraden som er den møreste biffen på låret. Det er like magert som ytrefileten og inneholder bare 2,3% fett. Den kan stekes hel til roastbiff, i skiver til biff eller i strimler eller biter til sautéer/finere gryter og fondue.
Nakkekoteletter av svin
Nakkekoteletter er koteletter skåret fra nakken. De har isprengt fett som gir både smak og saftighet.
Nashi
Japansk pære kalles den også. Kommer opprinnelig fra Japan, men dyrkes nå i alle verdensdeler. Nashi er mer følsom for temperaturer enn vanlig pære og tåler ikke lave vintertemperaturer.
Nektarin
Nektarin er en nær slektning av fersken, men i motsetning til fersken, har nektarin glatt skall. Skallet er rødlig med gult skjær. Fruktkjøttet er gult, og inneholder en stor stein i midten. Avhengig av sort er denne lett eller vanskelig å fjerne. Smaken er noe sterkere og mer aromatisk enn hos fersken.
Nepe
Nepe er en gammel kulturplante og hadde stor ernæringsmessig betydning før poteten kom. Den hvite runde rotfrukten har en diameter på 8-10 cm. Den er velsmakende og mild på smak. Nepe finnes i flere varianter og formen kan være rund, oval eller avlang.
Nettmelon
Nettmelon har sitt navn etter det karakteristiske nettmønsteret i skallet. Bunnfargen er lys gul og nettmønsteret er grå-hvitt til nesten gyllenbrunt. Den er stor og rund med et gult og saftig fruktkjøtt. Smaken er aromatisk, søt og god. Nettmelon produseres i Norge fra august til september.
New Mexican chili
New Mexican finnes fersk i rød og grønn og i tørket tilstand som rød. Medium sterk, men den røde er noe mildere enn den grønne. Lengde ca. 15 cm. Smaken er søt og jordlig.
Ogenmelon
Ogenmelon er fremavlet i Israel og er en krysning mellom Cantaloup og Nettmelon. Størrelsen varierer avhengig av produksjonsland, men generelt 10-15 cm. i diameter. Skallet er gulgrønt med mørk grønne striper fra blomsterbunn til stilkfeste og smaken er kan minne om ananas. Fruktkjøttet er lys gulgrønt.
Okra
Okra er en belgfrukt og kommer opprinnelig fra Etiopia. Okra er avlang og sekskantet i formen og kan bli fra 5-12 cm lang. Fargen kan variere fra grønn til grågrønn og smaken kan beskrives som mild og deilig.
Oksebryst
Bryst er kjøtt med mye bein, sener og isprengt fett. Stykket er godt til suppekjøtt, men trenger lang trekketid.
Oksefilet - ytre og indre
Indre og ytrefilet av storfe er noe av det flotteste man kan servere, og passer like godt som en variasjon i romjulen og nyttårsaften, som en varm sommerdag på grillen. Kan stekes hel eller i biffer.
Oksehale
Noen mener oksehalen er det beste på dyret. Den trenger lang koketid for å mørnes, men kjøttet blir fantastisk og kraften enda bedre. Enklest tilberedes oksehalen i skiver med ben og kokes til benet løsner. Oksehalesuppe er absolutt en delikatesse.
Oksekraft
Ben og knoker av storfe koker/trekker sammen med forskjellige rotgrønnsaker i opptil flere timer. Når det har trekt i ca. 6 timer siler man kraften gjennom en sikt. Da får du en god kjøttkraft som er et godt utgangspunkt for sauser,supper og gryter. Er det litt kjøtt på bena blir det bedre og sterkere kraft, og jo mer bena er delt opp, jo bedre blir kraften trukket ut.
Okserull
Er pålegg framstilt av storfekjøtt. Okserull forbindes mest som pålegg til jul, men fås kjøpt året rundt i butikken.
Oksestek
Oksestek kan lages av mørnet bog, mørnet høyrygg, rundstek eller flatbiff.
Oksetunge
Tunge brukes saltet og kokt som pålegg eller til middag. Tilberedningstiden er 2-3 timer. Den er ferdig når det er lett å fjerne skinnet på overflaten. Selges som oftest lettsaltet og klar til koking. Det finnes også ferdig kokte oksetunger. Klassisk julepålegg.
Oliven
Oliventre, oljetre, et inntil 10 m høyt tre av oljetrefamilien. Først 40 år gammelt bærer treet frukt, oliven, steinfrukter som er svært rike på en fet olje. Blomstrer i mai-juni, bærer modne frukter i januar. Av kjøttet på den modne frukten presses den fine olivenoljen, som brukes i matlaging. Annen pressing (hele frukten) gir bomolje til teknisk bruk. Meget gammel kulturplante som kan bli over 1000 år gammelt, dyrkes særlig i middelhavslandene. Brun, hard, tung og tett ved som kan brukes til kunstsnekkerarbeider.
Orange flesh melon, Cantalenmelon
Orange flesh kjennes best ved at den er helt rund i formen, skallet er glatt og fargen lys guloransje. Orange flesh har ikke noen striper, nettmønster eller andre kjennetegn på skallet. Fruktkjøttet er lys oransje, mykt, saftspent, og smaken deilig aromatisk.
Oransje tomat
Oransje tomat finnes som vanlig tomat, klasetomat, plommetomat og cherrytomat. Smaken er søt og fin.
Oregano
Oregano er det samme som vill meriam, som på norsk kalles bergmynte. Oregano har en kraftigere smak enn meriam. Man bruker de friske skuddene, blader og knopper som krydder. Oregano brukes mye i det italienske kjøkken, og passer godt til pastaretter og pizza, gjerne i kombinasjon med ost og tomat.
Ortanique
Ortanique er en naturlig krysning mellom appelsin og tangerin. Frukten er ganske storfallen, rund og litt flattrykt. Skallet er tynt, har fin oransje farge og er vanligvis litt vanskelig å skrelle. Usedvanlig saftig og smaken er aromatisk, søt og god. Vanligvis stenfri.
Pak choy
Pak choy er en kålvekst som danner en bladrosett av 8-10 grønne blader med en lang hvit stilk og hvite bladnerver. Utseende minner om kinakål og mangold. Pak choy har en mild smak.
Papaya
Papaya kommer opptinnelig fra Mellom-Amerika men er i dag vanlig i alle tropiske land. Frukten vi importerer har form som en avlang stor pære. Skallet er grønt, grønngult og oransje. Fruktkjøttet er saftig, søtt og aromatisk med en konsistens som kan minne om melon.
Paprika
Paprika kommer opprinnelig fra Sør- og Mellom-Amerika. Navnet paprika er en fellesbetegnelse for de store milde capsicum-artene vi kjenner. Det finnes mange varianter med varierende form, farge, størrelse og smak.
Pasjonsfrukt
Pasjonsfrukt kommer opprinnelig fra Sør-Amerika der den fortsatt vokser vilt i enkelte områder. Den lilla varianten er mest kjent hos oss. Pasjonsfrukt har en svakt oval rund form og skallet er kraftig og læraktig. Størrelsen er som en plomme.
Pastinakk
Pastinakk er av utseende svært lik gulrot og persillerot men er gjerne noe større. Kjøttet er hvitt eller kremfarget og smaken søt og delikat. Pastinakk kan ha ulike størrelse med både store og små varianter.
Pastrami
Er løvtynne påleggskiver, laget av lettrøkt renskåret storfe. Pastrami har en god kryddersmak av pepper, koriander og allehånde og egner seg til både smørbrød, baguette og til koldtanretning.
Pepino
Pepino kommer opprinnelig fra Peru der den vokser på små trær. Den ligner melon i utseende og smak. Frukten er oval eller hjerteformet og kan bli på størrelse med en grapefrukt. Skallet er tynt med lys gul farge med lilla striper. Fruktkjøttet er gult, saftig og mykt, som oftest helt uten kjerner.
Pepperrot
Pepperrot har vært kjent i Norden fra 1500-tallet. Den danner en lang, smak rotstokk med lange og smale siderøtter. Den kan av utseende minne om en langstrakt pastinakk og er hvit i skallet med enkelte lysebrune flekker. Den har en meget sterk og karakteristisk smak.
Persillerot
Persillerot er i nær familie med persille. Pepperrot er en hvit rot med lysbrune striper som liger på pastinakk, men er litt mindre. Både roten og gresset har en sterkere smak enn bladpersille, og kan minne om sellerirot.
Physalis
Physalis kommer opprinnelig fra Peru, og spanske sjøfarere tok den med seg videre. Dyrkes i dag over store deler av verden. Physalis ligner i uåpnet tilstand på prydveksten Japansk lykt, men inne i den papirtynne "lykten" er det deilige spiselige bæret som er glattskallet gulorange med fruktkjøtt med en saftig, geleaktig konsistens med mange ørsmå frø.
Piel de sapo melon
Piel de sapo betyr froskeskinn på spansk og er en type honningmelon. Den blir ofte kalt froskeskinnsmelon her i Norge. Bunnfargen på skallet er klar grønn, dekket med uregelmessig mønster av mørk grønne, nesten svarte flekker.
Piggsopp
Piggsopp er kjøttfull og glatt med et gulhvitt til rødgult skjær. På undersiden av hatten og et stykke ned på stilken er hvitaktige pigger. Lukten er behagelig mens smaken er mild med litt skarp ettersmak som forsvinner ved forvelling.
Pinnekjøtt
Dette er vestlendingenes juleribbe. Hele siden fra lam eller får saltes og spekes. Finnes i røkt eller urøkt. Selges ferdig oppskåret eller i hele sider. Må bløtes i vann før bruk.
Piopino
Piopino er en sopp som finnes viltvoksende på eiketrær og popler syd i Europa. Vokser i klaser og stilken er hvit mens hatten er brun. Smaken minner om steinsopp.
Piri piri
Dette er små røde og grønne chili. Sterk. Lengde ca. 2-3 cm.
Pitahaya
Pitahaya er en forholdsvis ny frukt på markedet i Norge. Den vokser på kaktus, men har ikke pigger i skallet. Formen er oval og fruktkjøttet er gråhvitt eller rødt med mange små, sorte spiselige kjerner. Smaken er søt, syldig og aromatisk. Skallet er forholdsvis tykt, mykt og ruglete.
Plomme
Plomme kommer opprinnelig fra Vest-Asia og i dag kjenner vi til over 2.000 sorter. Plomme er rund eller oval. Den har et tynt spiselig skall og fargen varierer fra gul, rød, blå eller sjatteringer av disse. Plomme har en stor stein i midten, og fruktkjøttet er saftig og aromatisk.
Plommetomat
Plommetomat er tomater som har form og utseende som en plomme. Den kan være rød, gul eller oransje og i mange forskjellige størrelser. Smaken er god, og den har tykkere vegger enn vanlig tomat.
Pom pom blanc
Pom pom er en trevoksende sopp som former en helt hvit koralliknende rund sopp som er dekket av små pigger. Den er fast i konsistensen og har en smak som minner om fersk krabbe med en anelse av muskat.
Pomelo
Pomelo er en stor pæreformet sitrusfrukt og kommer opprinnelig fra Søtøst-Asia. Kan bli opp til 20-25 cm i diameter og skallet er grønngult og tykt. Fruktkjøttet er delt inn i båter, men den tykke hinnen rundt hver båt er seig og anbefales ikke å spise. Smaken er frisk, fin og søt, men fruktkjøttet har en noe tørrere konsistens enn grapefrukt.
Portobello
Portobello er en stor utvokst aromasopp. Den kan bli 12-20 cm i diameter og er fast i konsistensen. Hatten er brun, glatt og rund og åpen på undersiden. Har en kraftig og aromatisk smak.
Potet
Poteten kommer fra Syd-Amerika hvor den har vært dyrket i flere tusen år, og er i dag en av de viktigste matvarer i verden. Produksjonen er på verdensbasis ca. 300 millioner tonn. Det finnes mange forskjellige sorter med ulik form, farge, størrelse og bruksegenskaper. Potet er nøytral i smaken.
Pultost
En løs, modnet ostemasse. I likhet med Gamalost har også Pultost lange tradisjoner. Navnet kommer fra det latinske "pulta" som betyr "grøt". Ingrediensene er skummet, syrnet melk, salt og karve. Den har en jevn og smørbar konsistens, med lettoppløselige gjennommodnede ostekorn. Ostekornene i Hedemarks-typen er noe tørrere. Smaken er skarp og fyldig. Pultost har en gulhvit farge. Fettinnhold 1 %.
Pumpernickel
Mørkt surdeigsbrød av rug.
Purre
Purre kommer opprinnelig fra Middelhavområdet. Den skiller seg av utseende fra andre løk. I stedet for en rund løk har vi her en langstrakt løk med kjøttfulle bladstilker. Purre har en mild løksmak og konsistensen er sprø.
Pyntekål
Pyntekål består av store dekorative krusete blad som danner hoder som er fast knytt nederst og helt åpne øverst. Den finnes i mange farger, fra alle nyanser av grønt via gult til lilla og rødt. Pyntekål har en bitter smak og spises vanligvis ikke. Brukes som dekorasjon.
Pære
Pære er en av de eldste fruktene vi kjenner til og dyrking skal ha skjedd allerede 3000 år f.Kr. De fleste pærer er grønne i skallet, men det finnes også røde, brune og gulgrønne. Fruktkjøttet er hvitt og hardt før pæren er moden. Moden pære er myk og saftig med aromatisk smak.
Rabarbra
Rabarbra kommer opprinnelig fra Sentral-Asia og kom til Europa på 1700-tallet. Rabarbra er egentlig en grønnsak, men blir brukt som frukt. Rabarbra har en syrlig smak som skyldes et høyt innhold av oksalsyre og eplesyre.
Radicchio rosso salat
Radicchio rosso danner små runde og hardt sammenknyttede hoder. Bladene er mørkerøde med hvite bladnerver. Smaken er bitter.
Rambutan
Rambutan kommer fra Øst-Asia. Den ser ut som en hårete utgave av sin nære slektning Litchi. Fruktkjøttet er hvitt og saftig, og smaken er mild, søt krydret og aromatisk. Den brune kjernen spises ikke.
Rapidsalat
Rapidsalat har lange krøllete blader, som er tynne og sprø, men danner ikke noe fast hode. Den har mild og god smak.
Reddik
Reddik er en gammel kulturvekst som stammer fra Kina. Den kan variere i form, farge og størrelse. Mest brukt er sommerreddik som er kulerund og fargen rød. Reddik har en frisk og noe sterk smak.
Reddikspirer
Tynne hvite spirer med grønne blader. Sterkt krydret smak og sprø konsistens.
Reinsdyrfilet
Ytre- og indrefilet av reinsdyr er eksklusivt og eksotisk kjøtt fra norske vidder. Reinsdyrkjøtt har en karakteristisk men mild viltsmak, og er utrolig mørt. Stekes som oftest helt, men kan også tilberedes som små biffer.
Ytrefilet av reinsdyr er rik på næringsstoffer og meget mager.
Reinsdyrhakk
Er grovhakket og kvernet reinsdyrkjøtt. Kan brukes som vanlig kjøttdeig til karbonader, kjøttkaker, ovnsretter, pytt i panne og lignende. Kvernet reinsdyrkjøtt er meget magert og bør spes med helmelk eller matfløte for å saftige og gode karbonader/kjøttkaker.
Reinsdyrkjøtt
Er en fellesbenevnelse på alle produkter av reinsdyrkjøtt. En stor andel av reinkjøttet som slaktes er kalv. Reinsdyrkjøtt er "urkjøttet" produsert av naturen og har en mild og fin viltsmak. Reinsdyrkjøtt er i utgangspunktet en sesongvare fra september til mars, men du finner det i butikken hele året.
Reinsdyrkoteletter
Skjæres fra kammen og brukes som dobble koteletter. Dette betyr at både indre- og ytrefileten er med. Egner seg godt til både steking og grilling.
Romanesco
Romanesco kan ved første øyekast se ut som en grønn blomkål, men hver bukett som danner hodet, ender i en spiss topp. Romanesco er en krysning mellom blomkål og brokkoli og har først kommet på markedet de senere årene. Smaken er mild og fin og minner om blomkål.
Romano salat
Romano er en salattype som har vært kjent siden antikkens Egypt. Den danner store hoder av avlange, grove blader med meget kraftige bladribber. Kraftig smak som er søt samtidig som den ofte har en svak bitter nyanse.
Rosenkål
Rosenkål kommer opprinnelig fra Belgia, og i Sverige kalles den for Brysselkål. Den består av opp til 60-70 små hoder hengende på en stengel. Rosenkål har en særegen søt og nøtteaktig smak.
Rosmarin
Romarin er en flerårig plante med blader som minner om barnåler. Bladene inneholder eteriske oljer og bitterstoffer som gir en søtlig og lett bitter smak som minner om kamfer. Passer til kratige og fete kjøtt- og fiskeretter.
Ruccula salat
Ruccula har mattgrønne smale og sterkt flikete blader. Man benytter kun unge blader. Smaken er meget kraftig, og ruccula brukes både som salat og som krydderurt.
Rulleskinn av lam + bogskive
Her har du råvarene hvis du ønsker å lage lammerullen selv. Rulleskinn er lammeside uten ben. Du trenger også noen skiver med lammebog for å legge i rullen.
Rulleskinn av storfe
Er den mest kjøttholdige delen av slagsiden. Slagsiden er den delen av siden som er uten ben. Blir som oftest brukt til produksjon av kjøtt og kjøttpåleggsvarer. Rulleskinn av storfe brukes som ofte til okserull.
Rundstek av storfe
Dette er ganske mørt kjøtt og egner seg godt til stek og roastbiff. Rundstek inneholder 2 % fett. Ekstra godt mørnet kan den ene halvdelen av rundtsteken brukes til biff, men best egnet er den til alle sorter gryteretter.
Rødbete
Rødbete kan være rund, oval eller noe flattrykt. Mest vanlig er den runde. Fargen kan variere mellom variantene, men yngre rødbeter har gjerne mer fiolett farge enn de større og eldre.
Rødbetespirer
Tynne røde spirer. Sprø i konsistensen og rødbeteaktig smak.
Rødkål
Rødkål er en variant av hvit hodekål og har stort sett samme egenskaper. Det er bare fargen som skiller dem. Bladene er rødlilla og bladnervene og stilken hvit. Smaken er karakteristisk og mild.
Røkt kjøttpølse
Er laget for det meste med storfekjøtt og noe svinekjøtt, løk og krydder som ingefær, muskat og hvit pepper. Men det er den røkte smaken dominerer smaksbildet.Pølsene passer til det meste: kokt, stekt, isaus, på pizza, i gryte osv.
Røkt lammelår
Lammelår som lettsaltes og røkes. Finnes ofte både kokt og ukokt. Det kokte har ofte betegnelsen badsturøkt.
Røkt svinekam
Er lettsaltet og røkt kotelettkam.
Rømme
Finnes i to varianter. Seterrømme, Pasteurisert, homogenisert kremfløte syrnet med melkesyrekultur. Fettinnhold 35 %. Til varme og kalde retter. Kan vispes. Lettrømme, Pasteurisert, homogenisert fløte syrnet med melkesyrekultur. Fettinnhold 18 - 20 %. Brukes i kalde retter og som tilbehør til kjøtt, fisk, grønnsaker og salater.Kan ikke kokes.
Rømmekolle
Pasteurisert, homogenisert kremfløte syrnet med melkesyrekultur. Fettinnhold 10 %. Dessert eller mellommåltid.
Salak
Salak har sin opprinnelse i Malaysia og Indonesia og vokser i stort antall på slettene rundt Djakarta. Frukten er dråpeformet, på størrelse med en lime. Skallet er skjellaktig, tynt, rødbrunt og glinsende og ser ut som slangeskinn.
Salami
Er et av vårt mest populære pålegg. Salami er laget av hakket storfekjøtt, svinekjøtt, spekk, krydder og hvitløk. Den fås i mange varianter og kryddersmaker, som hele pølser, snabber eller oppskåret i skiver.
Salatløk
Salatløk er en storfallen og meget mild løk. Salatløk inneholder mer vann enn vanlig løk og er derfor dårligere egnet til steking. Den brukes mest rå.
Salturt
Salturt er en viltvoksende urt langs kysten av Europa. Det er en liten urt med runde leddete stilker som blir ca. 20 cm høy. Stilkene er runde, glatte og glinsende grønne. Den saftige stengelen har en utpreget salt smak.
Salvie
Salvie har en lett bitter, kraftig krydret smak. Det er de unge grågrønne bladene som brukes som krydderurt.
Sapodilla
Sapodilla har sin opprinnelse fra Mellom-Amerika. Er i størrelse og fasong som en liten potet, og skallet er brunt og ujenvt, men lett å skrelle. Fruktkjøttet er saftig og svært aromatisk. Fargen på fruktkjøttet er litt gulbrunt eller rødbrunt og kan inneholde noen svarte steiner.
Savoykål
Savoykål er mørk grønn i fargen med gul overgang i bladene. Store krusete kålblader vender utover og omkranser selve kålhodet. Hodet er fast og sprøtt og har en mild og fin kålsmak.
Sellerirot (knollselleri)
Sellerirot kommer fra Middelhavsområdet. Det er en lysebrun, rund og knudret rotknoll. Det sprø og hvite fruktkjøttet er rikt på eteriske oljer og har en aromatisk duft og en litt skarp søtlig smak.
Serrano chili
Serrano chili finnes grønn og rød. Medium+ sterk og med høyt syreinnhold. Lengde ca. 5 cm. Den kan minne om Jalapeño men er tynnere og kortere.
Servelat
Er laget av farse av storfekjøtt, eventuelt tilsatt svinekjøtt. I tillegg er det tilsatt fett av storfe eller svin.
Sharon
Sharon er en nyere type frukt som er videreutviklet fra kaki. Sharon har opprinnelse så sent som på 1980-tallet i Sharondalen i Israel. Sharon inneholder ikke garvesyre og kan derfor spises i umoden hard tilstand.
Shiitake sopp
Shiitake kan i utseende minne litt om aromasopp, med en glatt og rund hatt, men den er mer flattrykt i hatten og stilken tynnere. Hatten er åpen på undersiden. Shiitake har en meget karakteristisk og fyldig smak.
Sikori, Endivie
Sikori har et avlangt, spisst og meget kompakt gode med fast sammenrullede blader. Bladene er hvite med gule eller lyse grønne topper. Smaken er krydret og bitter. Det finnes også rød sikori som er mer bitter enn den hvite.
Sitron
Sitron er fra gammelt av kjent som krydder- og medisinalvekst. Kommer fra Himalaya. Som regel er det saften og det revne skallet som benyttes til matlaging og drikke. Sitron er syrlig på smak og sterk gul i skallet.
Sitrongress
Sitrongress kommer opprinnelig fra India og Sri Lanka. Den har lange smale og purreliknende blad som er lys grønne og gule. Det er den nederste kjøttfulle delen av bladstilken som brukes. Smaken er mild og sitronaktig.
Sitronmelisse
De grønne tannete og lett rynkete bladene til sitronmelisse har en delikat duft og smak som sitron. Det gjør denne krydderurten anvendelig til alle retter hvor man ønsker sitronsmak.
Sitrontimian
Sitrontimian har som navnet tilsier en frisk sitronaroma. Av utseende ligner den vanlig timian, men det er kun til du lukter på den. Sitrontimian selges i potter.
Sjalottløk
Sjalottløk stammer fra Midtøsten. Den anses av mange for å være den fineste og mest delikate av løkene. Sjalottløk består av flere små, avlange fedd som henger sammen og som er omgitt av et rødbrunt eller gult skall. Sjalottløk har en mer aromatisk søt og mild smak enn vanlig løk.
Sjampinjong
Sjampinjong har en kort, tykk stilk og en rund fyldig hatt. Smaken er mild og aromatisk og blir kraftigere når sjampinjongen kokes eller stekes.
Skinkebiff
Dette er magre, men saftige biffer fra skinka. Inneholder bare 2-4% fett. Biffene er gjerne skåret i ca. 2 cm tykke skiver fra flatbiffen. Kjøttet egner seg veldig godt til en rask biffmiddag eller strimlet i panne- og gryteretter. Skinkebiff kan også gå under navnet svinebiff
Skinkestek med ben
En stor skinkestek med ben er flott å steke når du skal ha mange gjester. En hel skinke med ben veier ca. 6 kg og er nok til 20 personer.
Skinkestek med svor
Er den klassiske steken fra skinka, som gir sprø svor når du ruter eller striper den før steking. Skinkestek med svor kan du kjøpe både med og uten nett. Er du glad i sprø svor, bør du velge stek uten nett og sørge for at svoren er godt rutet. Da er det enkelt å få svoren sprø, og lett å skjære pene skiver
Skinkestek uten ben
Skinkestek uten ben og med svor kan du kjøpe både med og uten nett. Er du glad i sprø svor, bør du velge stek uten nett og sørge for at svoren er godt rutet. Da er det enkelt å få svoren sprø, og lett å skjære pene skiver
Skorsonerrot
Skorsonerrot er en lang fingertykk rotvekst og kommer opprinnelig fra Spania. Skallet er mørk brunt eller svart og kalles derfor også for svartrot. Fruktkjøttet er hvitt med en gulhvit melkesaft som pipler frem når røttene skrelles. Smaken er mild og god og minner om asparges. Mange kaller den også for fattigmannsasparges.
Smalahove
Tradisjon fra Vestlandet. Ulla på hodene blir svidd av, deretter blir hodene kløyvd, renset og vasket. De selges som oftest lettsaltet og røkt. Det er overraskende mye kjøtt på et halvt smalahove. Smaken ligger midt imellom røkt pinnekjøtt og røkt lammelår.
Smør
Kjernet av fersk, pasteurisert fløte. Smøret er tilsatt salt, melkesyrekultur og beriket med vitamin D. Rund og god smørsmak. Kan fryses. Passer meget godt til all type matlaging; baking, steking, sauser, supper og brødmat. Usaltet Smør kjernes av fersk, pasteurisert fløte som er syrnet med kultur av melkesyrebakterier. Frisk, lett smørsmak som ikke dominerer maten. Særlig egnet til baking og matretter som ikke skal tilføres salt. Passer forøvrig til annen matlaging hvor man ikke ønsker salt.
Snittebønner
Snittebønner har lange, flattrykte, grønne skolmer som er egnet for snitting.
Snøfrisk
Er en bløt, umodnet hvit kremost laget av 80 % geitemelk, 20 % kufløte. Smaken er frisk og syrlig. Brukes til pålegg, til ostekake, dip/ostekremer og til osteanretninger.
Solbær
Solbær er nært beslektet med rips og har vært viltvoksende før man begynte å dyrke dem. I Norge har solbær vært kjent siden 1600-tallet. Fra begynnelsen av ble solbær brukt til medisinske formål før man senere oppdaget at de også kunne brukes til vin og annen matlaging.
Soltørket tomat
Soltrørket tomat er røde eller gule tomater som er tørket. Smaken er meget kraftig og litt salt. Soltørket tomat har lang holdbarhet når den oppbevares tørt og luftig.
Sort trompetsopp
Sort trompetsopp er en tynn traktformet sopp. Oversiden på hatten er svartglinsende mens undersiden er litt rynkete gråblå. Foten er sort og hul. Mild og god på smak.
Spekepølse
Er et samlebegrep på mange typer produkter med hakket eller kvernet, renskåret kjøtt og fett tilsatt krydder. Det finnes også varianter med innmat og blod. De vanligste typer spekepølse er salami, stabburspølse, fårepølse, morrpølse.
Spekeskinke
Er lår av svin, som er saltet og tørket. Spekeskinke finnes både som røkt og urøkt. Spekeskinke kan kjøpes benfritt, og pæreskinke er et eksempel på benfri spekeskinke.
Spinat
Spinat er en bladgrønnsak som opprinnelig kommer fra Asia. Det er de saftige grønne bladene som brukes før planten skyter blomsterstengel. Spinat har en behagelig smak.
Squash
Squash er en grønnsak med mange forskjellige navn. I mange land kalles den Zucchini som betyr lite gresskar. Squash likner en agurk i utseende men er noe kortere og rundere i formen. Fruktkjøttet er fast og jevn i konsistensen med nøytral smak. Fagen kan være mørkegrønn, grønnstripet eller gul.
Squashblomst
Som et dekorativt innslag brukes squash som er høstet helt ung mens blomsten ennå henger fast i squashen.
Stabburspølse
Disse pølsene kalles også svartpølse. I stabburspølsen blir det brukt renskåret kjøtt av sau og lam, storfe og svin, og eventuelt litt hestekjøtt. Den mørke fargen kommer av at det er brukt litt blod i blandingen. Fåes i flere varianter, som hele pølser, skiver og snabb.
Steinsopp
Steinsopp har en lys til mørk brun hatt og en tykk og klumpete fot som er hvit eller av og til lys brun. Kjøttet er fast og hvitt. Smaken mild og nøtteaktig.
Stikkelsbær
En nær slektning av rips og solbær, men større og de henger ikke i klaser. Stikkelsbær kommer fra Kaukasus og det vestlige Afrika, men i Norden begynte vi å dyrke dem på 1600-tallet. Finnes både som grønne, gule, røde og purpurfarget og smaken er søt og litt syrlig. Liten kommersiell produksjon i Norge.
Stilkselleri
Stilkselleri eller stangselleri er en toårig urt som kommer fra Asia. Det er bare den nederste delen av de lange, saftige og sprø stilkene som er handelsvare. Den har en kraftig duft og en mild karakteristisk smak.
Stjerneløk
Stjerneløk kalles også for delikatesseløk og er små kepaløk. Kan lett forveksles med sjalottløk men er ikke delt i fedd som sjalottløk. Stjerneløk er ofte pakket i nett. Smaken er noe sterkere enn vanlig kepaløk.
Storfe med bein, høyrygg eller bog
Høyrygg, bryst, bibringe og bog er kjøtt som inneholder bein. Vi kaller også dette kjøttet for kokekjøtt. Det er kjøtt med mye bindevev som må trekke i vann ved ca. 80° C for å bli mørt. Det er kjøtt som er egnet til ferskt kjøtt og suppe, sausekjøtt og lapskaus.
Storfekjøtt
Er en felles betegnelse for alt kjøtt fra storfe. Storfekjøtt har ulike bruksområder som varierer med stykningsdelene. Storfekjøtt er sunn og mager mat, i motsetning til hva mange tror. Det inneholder rikelig med høyverdig protein, jern, B-vitaminer og sink. Som en tommelfingerregel kan man si at kjøtt fra bakparten er mørest og brukes derfor helst til retter stekt i panne og til oksestek. Kjøtt fra forparten, som bog, bryst, bibringe og høyrygg, har mer ben og hinner enn kjøtt fra bakparten. Dette kjøttet egner seg best til kokte retter som kjøtt og suppe, lapskaus o.l Årsaken til disse forskjellene er at 2/3 av dyrets vekt hviler på forbena, noe som gir større andel bindevev. Musklene i forparten blir hardere fordi dyrene beveger forparten når de beiter. Kjøtt med mye bindevev trenger lenger tilberedningstid for å bli mørt og velsmakende.
Sukkererter
Sukkererter kommer opprinnelig fra Vest-Asia. Det er lysegrønne, flate belger med små umodne erter inni. Konsistensen er sprø og de skal være lette å knekke. Smaken er god og søt.
Sukkerrør
Sukkerrør ser ut som bambus og selges vanligvis oppdelt i biter på ca. 30 cm. Stengelen inneholder mye fiber, men i midten er den ganske saftig. Denne saften er en svært søt gylden sirup som brukes mye i det vestindiske kjøkken.
Surret svinestek
Stek fra skinke uten ben og uten svor, og med nett som gir fine skiver ved oppskjæring. Kan også skjæres i strimler til bruk i gryter.
Sveitserost
Karakteriseres av store runde hull og en fyldig, søtlig og nøtteaktig smak. Den er fast, smidig og skivbar med ostehøvel. Bruksområde: Som pålegg, til osteanretning og i varme retter som fondy, raklette, suffleer osv.
Svinehode
Hodet består av meget smakfullt og godt kjøtt, noe fett og mye ben. Av hodet lages det hodesylte.
Svinekam
Er kotelettkammen som består av ytre-og og indrefileten. Dette er et helt stykke fra ryggen. Selges med eller uten svor. Den selges hel, med og uten ben eller oppdelt i koteletter. På hel kam bør benet fjernes før tilberedning.
Som lettsaltet og røkt egner den seg best til koking, mens fersk er den best til ovnssteking. Fersk svinekam med svor brukes til den tradisjonelle danske ribbensteken.
Svineknoke
Svineknoker finnes i 3 varianter: Fersk, saltet eller saltet og røkt. Dette er real mat til voksne, sultne mennesker, og serveres gjerne med surkål eller kålrotstappe og poteter.
Kjøttet egner seg godt til ertesuppe, lapskaus, betasuppe og andre gryter. Knoker trenger lang tilberedningstid, men er absolutt verdt å vente på.
Svinenakke
Dette er et helt stykke fra ryggen/ nakken, som oppdelt blir solgt som nakkekoteletter hos slakterforretningen eller i ferskvaredisk. Den har isprengt fett som gir både smak og saftighet, og er uten ben og svor. Fantastisk stykke til helgrilling, og ett av konkurranseproduktene i NM i grilling.
Svinestek med svor uten ben
Svinestek eller skinkestek til jul er som oftest med svor. Men det finnes også svinestek uten svor. Svinestek uten ben er lettere å steke, og det er lettere å få pene skiver.
Sweetie
Sweetie er en forholdsvis ny sitrusfrukt og er en krysning mellom hvit grapefrukt og pomelo. Den er på størrelse med grapefrukt og skallet har en grønngul farge. Fruktkjøttet er stenfritt, saftig og søtt i smaken uten bitterheten man finner hos grapefrukt.
Sylte
Er for mange julens favorittpålegg. Julesylte er et industrielt produkt og inneholder svinekjøtt, spekk, svor, salt, pepper og nellik. Du får kjøpt den hel, halv eller i skiver
Syltelabber
Syltelabber er en juledelikatesse for entusiaster. Selges som oftest ferdig kokt og saltet. Skal du salte og koke dem selv må de som oftest bestilles.
Syre
Syre er som navnet sier sterkt syrlig på smak. Det skyldes at bladene inneholder mye oksalsyre. Brukes i supper, marinader og til fiskeretter.
Søst
Produktet fremstilles ved oppkoking av melk tilsatt kulturmelk. Ingrediensene er melk, kulturmelk, sukker, sirup, rosiner, semulegryn og konserveringsmiddel. Søst har en klumpet og bløt konsistens, og inneholder klumper av ostekorn. Fargen er gulbrun og smaken er rund og syrlig.
Søtpotet
Søtpotet kommer opprinnelig fra Sør-Amerika. Som navnet tilsier er denne søtere enn vanlig potet. Avlang i formen og kan bli ganske stor. Smaken er søtaktig og kan minne om gulrot.
Såssiser
Er små tynne pølser flettet sammen i lenker. Såssiser er laget av svinekjøtt, men av og til også noe storfekjøtt. Disse pølsene er mildt krydret, ikke røkt og brukes kokt eller stekt. Såssisene er fast gjest på julebordet mange steder i landet.
T-benstek
T-benstek (T-bone steak) har vært mer eller mindre ute av markedet siden 2001, grunnet EU-regler. Nå er det imidlertid den saftige biffen tilbake i handelen! T-bensteken skjæres av filetkammen på storfe (ytre- og indrefilet med ben).
Tamarillo
Tamarillo - også kalt tretomat - kommer opptinnelig fra Peru. Den minner om tomat i sin oppbygging med et saftig geléaktig fruktkjøtt, som inneholder små mørke frø i midten og fastere fruktkjøtt nærmest det tynne skallet. Smaken minner noe om vanlig tomat, men er kraftigere og mer syrlig. Kjøttet nærmest skallet er bittert.
Tamarind
Den modne frukten er en brun belg med tynt, hardt og loddent skall. Inni sitter et eller fler frø omgitt av en mørk brun klebrig gummiaktig masse som er det spiselige fruktkjøttet. Noen frukter inneholder 1-4 frø mens andre kan ha opptil 10-12. Smaken er markert syrlig.
Taro
Taro kommer opprinnelig fra Sydøst-Asia. Knollene er brune, oftest med et mønster av mørkere ringer. De kan være avlange eller runde. Under det tynne brune skallet er fruktkjøttet vanligvis hvitt men det finnes varianter som har gult eller rosa kjøtt.
Teardroptomat
Teardroptomat er små som cherrytomater, men er pæreformet. Finnes i flere farger. Den har en god og kraftig tomatsmak.
Timian
Timian er i slekt med vill timian som finnes i alle land rundt Middelhavet. De små timianbladene har en meget kraftig og gjennomtrengende smak og må brukes med forsiktighet.
Tomatillo
Tomatillo er en gammel vekst fra Mellom-Amerika. Den er 3-4 cm i diameter og ser ut som en liten grønn tomat som ligger i et hylster av blader som en physalis. Smaken er syrlig og aromatisk.
Tomatpaprika
Tomatpaprika ser ut som en blanding av tomat og paprika. Den er flat og øverste del er sterkt riflet som hos enkelte sorter bifftomat mens underdelen er glatt og buler innover. Smaken er skarpere og samtidig noe søtere enn vanlig paprika.
Tournedos
Tournedos er den nederste delen av midtstykket på indrefilet av storfe.
Traktkantarell
Traktkantarell er en liten traktformet sopp som finnes i to varianter, gul og grå. Undersiden har gule til grå forgrenede skiver som går nedover stilken. Stilken er lang og smal og den er grågul og hul inni. Krydderaktig duft og smak.
Tranebær
Tranebær som omsettes i handelen tilhører samme familie som blåbær og tyttebær og kalles ofte for amerikanske tyttebær eller cranberries. Bærene som importeres fra Amerika og Canada er større enn tyttebæret og kan bli opptil 2 cm i diameter. Fasongen er rund eller oval og fargen fra lysere rød til mørk rød. Smaken minner om tyttebær og bruksområdene er også de samme som tyttebær.
Trøffel
Trøffel er sopp som man finner under jorden i høytliggende skogsområder i Syd-Europa. Variabel fasong og kan av utseende minne om en knudrete potet. Overskåret trøffel har et marmoraktig mønster. Trøfler har en meget kraftig og raffinert smak og duft som gjør den høyt etterspurt.
Tynnribbe
Er ribbe uten kotelettkam. Det vanligste er å tilberede den med svor, uten svor blir den et magrere alternativ. Dette er den klassiske ribba, uten svinekam. Den er fra den benholdige delen av siden på grisen.
Tynnribbe med svor
Er ribbe uten kotelettkam. Det vanligste er å tilberede den med svor, uten svor blir den et magrere alternativ.
Tyttebær
Tyttebær vokser vilt i mesteparten av Norge. Økonomisk sett er tyttebæret det viktigste viltvoksende bær, og i sesongen plukkes det både til privat konsum og kommersiell omsetning. De har en noe syrlig og besk smak som skyldes innholdet av benzosyre. Benzosyre gjør at tyttebær har lenger holdbarhet uten konserveringsmidler.
Ugli
Ugli ble funnet på Jamaica i begynnelsen av 1900-tallet og er sannsynligvis en krysning av tangerin, appelsin og grapefrukt. Den er litt større enn grapefrukt og har en ujevn, rund form. Skallet er gulgrønt, grovporet og lett å skrelle.
Vannkastanje
Vannkastanje kommer opprinnelig fra Kina. Det er rotknollen som er den spiselige delen på den ca. 1 meter høye planten som vokser i vann. Ser ut som en mørkebrun, liten flattrykt løk, dekket av et papirliknende skall som skjæres bort før bruk. Kjøttet et hvitt og sprøtt med en saftig og søt smak.
Vannmelon
Vannmelon kommer opprinnelig fra Afrika der den fortsatt vokser vilt. Den finnes i mange varianter, farger og fasonger. Mest vanlig er rund vannmelon med rødt fruktkjøtt, men det finnes også gul vannmelon på markedet, og i senere tid også en helt uten kjerner i fruktkjøttet. Fruktkjøttet er sprøtt, svært saftig, mildt og litt syrlig.
Voksbønner
Voksbønner har gule skolmer med form og størrelse som brekkbønner. Voksbønner er noe flatere i fasongen enn aspargesbønner.
Vossakorv
Er en norsk lokal pølsevariant som lages etter gamle resepter på Voss, men som også selges på andre steder. Vossakorv er en grovhakket pølse, laget hovedsakelig av fårekjøtt.
Pølsa har naturtarm og en noe høyere fettprosent enn vanlige pølser. Den trekkes eller dampes når den serveres sammen med salt, røkt fårekjøtt. Men den egner seg også godt til steking eller grilling.
Vårløk
Vårløk er en spesiell løksort som likner på purre. Den danner en lang smal stilk av tett sammenrullede blader. Hele planten er lang og smal, hvit eller rød nederst og mørk grønn øverst. Vårløk har en mild og fin løksmak.
Wienerpølser
Er laget av svine-og storfekjøtt, og inneholder krydder som ingefær, muskat og hvitpepper. Ekte wienerpølser stoppes i ekte fåretarm, det er det som gir den fine "knekken" når du tar en bit.
Yams
Yams er en rotknoll som kan bli opptil 10 kg, men de vi har her er mye mindre. Yamsknollen er uregelmessig i fasongen, som regel noe avlang. Skallet er mørkebrunt og tynt og har ofte tynne trevler utenpå. Kjøttet er fast, hvitt eller rødlig med nøytral smak.
Yoghurt
Yoghurt Naturell er laget av pasteurisert, homogenisert helmelk tilsatt tørret skummet melk, syrnet med yoghurtkultur. Fettinnhold 3,8 %. Til frokost med kornprodukter, til kalde sauser, dressinger, desserter m.m. Fruktyoghurt er laget av pasteurisert, homogenisert helmelk tilsatt tørret skummet melk, sukker og syrnet med yoghurtkultur. Tilsatt sukret frukt/bærmasse. Fettinnhold varierer fra 4,3 - 3,2 %. Drikkeyoghurt er fremstilt av pasteurisert, homogenisert lettmelk tilsatt tørret skummet melk og sukker, syrnet med yoghurtkultur. Tilsatt sukret frukt-/bærsaft. Fettinnhold 1,3 %. finnes i ulike varianter,kirsebær, skogsbær og aprikos/mango. Frisk melkedrikk, til frokost, mellommåltid eller dessert. Kan også brukes til kalde dessertsauser og fromasjer.
Ytrefilet av lam
Ytrefileten er yttersiden av ryggen. Ytrefileten er en mager og mør delikatesse. Den kan helstekes eller grilles, og har kort tilberedningstid.
Ytrefilet av reinsdyr
Er et flott stykke kjøtt som er ypperlig til helsteking og mindre biffer. De to ytrefiletene sitter på yttersiden av ryggen og veier 0,5-1 kg.
Ytrefilet av storfe
Ytrefileten er yttersiden av ryggen. Inneholder kun 2,3 % fett. Den stekes hel,i biffer eller strimler. Av dette stykket skjærer du lett mange like store biffer.
Ytrefilet av svin
Ytrefilet er svinekam som er renskåret for fett og ben. Kan stekes i skiver eller helstekes. Inneholder kun 1,8 % fett. Flott og mørt kjøtt.
Østerssopp
Østerssopp har store flate hatter som enten er gråbrune eller gule, ujevne i fasongen og mer eller mindre flikete i ytterkant. Formen på hatten kan minne om skallet på en østers. Smaken er god og kraftig.
Ref: www.matprat.no
Denne matvaren får virkelig fart på fordøyelsen
Kosthold17.12.201816
9 spennende desserter på grillen
Kosthold16.07.201837