Superfutt og jentekrutt

Målbevisst

Karrieren har holdt seg gående i hele seks år. Ikke alltid holder man seg helskinnet i en idrett gjennom mange årene. Dette fikk Tutta erfare for et drøyt halvt år siden da hun fikk en prolaps i ryggen. Prolapsen i ryggen kom under EM i mai.

- Veldig typisk at det skjedde akkurat da. Jeg debutere som senior i EM, og det gikk jo rett i dass, sier hun med et skeivt smil.

Formen må vedlikeholdes til tross for prolapsen i ryggen.
- Jeg prøver å holde så normal trening som mulig, men vi kjører lettere belastning og mindre økter periodevis for å være sikker på at ryggen henger med, forklarer hun.

Nå er målet til Tutta å være klar igjen, om ikke annet, til VM på hjemmebane. Og hun har ingen planer om å prestere dårligere enn før prolapsen.
- Jeg skal perse meg selv. Jeg er jo et konkurransemenneske, det er derfor jeg liker denne idretten så godt. Når du vinner og gjør det bra, vil du gjøre det enda bedre neste gang, forteller hun.

Tutta mener også at prolapsen i ryggen har gjort noe med henne som utøver.
- Man blir mer reflektert over det man gjør når slikt skjer. Jeg har måtte jobbe veldig med teknikk og bevisstheten min. Når jeg kommer tilbake, er det som en sterkere og bedre utøver.

Kvinner kan

At styrkeløft også er en idrett for kvinnene er det ikke noe tvil om. Stadig fler jenter knuser myten om at styrketrening og styrkerelaterte idretter er mannens arena. I år var det hele 27 deltakere på seminaret for region øst, nesten fordobling av fjorårets 14 deltakere.

Regionstrenerne Lars Samnøy og Marius Arnesen forklarer at det høye deltakertallet skyldes en forandring i holdninger.
- Det har vært en mannsdominerene idrett fra gammelt av og derfor har ikke så mange kvinner drevet med styrkeløft. Nå har flere kvinner fått gode resultater og markerer seg på internasjonalt nivå. Det appellerer til at flere blir interessert i idretten. Kvinner kan også, forklarer Arnesen.

Ifølge trenerne er styrkeløft en perfekt arena for kvinner.
- Fordelen med styrkeløft er at man kan innvie det ganske så lett i hverdagen sin. Vi har krav om at jentene trener 5 ganger i uken, men uttover det kan de styre det meste selv. Det er en ganske individuell idrett. Vi har fullt fokus på at et normalt, sunt kosthold er det viktige og vi har plass til alle, uansett form og vekt, forteller Samnøy.

I styrkeløft konkurrerer utøvere i tre hovedøvelser. Knebøy, markløft og benkpress. Utøverne deles inn i årsklasser og vektklasser. Les mer her: http://styrkeloft.no/component/content/article/38-statiske-sider/1959-hva-er-styrkeloft

På lørdag var det region øst som møttes til seminar. Til tross for den at det var en regional samling sleppes alle som vil inn.
- Vi har et svært godt miljø og er åpne for alle selv om de tilhører en annen region. Det styrker idretten og det styrker samholdet, forklarer Samnøy.

Trosser skaden: Tutta Hanssen får hjelp av regionstrener Lars Samnøy. Til tross for ryggskaden kjemper hun med jern.

OL?

Og et sterkt samhold trengs, nå når Norge er på vei opp i internasjonal sammenheng.
- Vi har nå flere utøvere som presterer veldig godt. Norge har hengt litt etter internasjonalt på grunn av oppslutningen. Nå vokser vi nasjonalt og det resulterer også i at vi markerer oss i verden, forklarer trenerne.

Å markere seg internasjonalt er viktig når idretten blir større. Målet og drømmen til trenerne og alle utøverne er å nå målet om at styrkeløft blir en OL- gren.
- I dag er styrkeløft en World games gren. World games er nivået under OL, og her deltar de grenene som ønsker å nå OL. Vi er på vei. En søknad om godkjennelse av idretten er i ferd med å bli godkjent av IOC (International Olympic Comittee) forteller Samnøy.

OL er ennå et stykke unna, men oppslutningen har vokst. Desto viktigere blir samlingene og seminarene for styrkeløfterne. Her møtes eliten og nybegynnerne. Her kan man dele erfaringer og tanker.

Fersk fisk

- Knebøy er en av tre hovedøvelser innenfor styrkeløft. Dere har tre øvelser dere skal konkurrere i. Knebøy, markløft og benkpress. Trener Marius Arnesen ser på de ferske utøverne og holder et godt grep om knebøystanga.
- Hva er viktig å huske på i en knebøy? Arnesen smiler

Det er litt stille blant nybegynnerne. En summende tone går i bakgrunnen. Vekter slår i bakken med et lett brak.
- Det er viktig å ha brystet opp, og knær over tær. Marte Bergseng prøver seg.
- Ja, bra. Det er rett. Det er viktig å holde hodet høyt. Dere ser nok mange som står alt for foroverbøyd i nakken og med hode ned. Hold hodet opp. Det er og viktig for balansen, fullfører Arnesen.

Bergseng blir viftet opp til knebøystativet og får prøve seg. Hun er konsentrert. Ser stolt ut. Passer på å holde brystet opp og knærne over tærne.
- Jeg sluttet der jeg, sier hun fornøyd og setter stangen tilbake i stativet.
- Veldig fint. Neste? Arnesen smiler.

For Marte Bergseng er styrkeløft et nytt innputt i livet.
- Jeg startet opp i august. Så jeg har bare holdt på i 3 måneder.

Hvorfor akkurat styrkeløft?
- Ja, si det. Jeg har alltid trent. Før holdt jeg på med luftakrobatikk. Da jeg sluttet med det startet jeg på et treningsstudio. Det ble litt kjedelig etter hvert og jeg hadde lyst til å ta treningen videre. Via internett kom jeg over en treningsblogg som tok for seg det med styrkeløft, og i den bloggen var det en link til Oslo styrkeløftklubb. Så meldte jeg meg inn der og startet opp med veldig god hjelp fra klubben.

Godt å slite

Bergseng liker utmattelsen idretten gir.
- Det er så godt når du er ferdig med en økt. Tidligere når jeg trente trodde jeg at jeg pushet meg selv, men med nye treningsprogrammer og en annen måte å trene på gav en mye mer generell utmattelse og ikke minst progresjon. Nå ser jeg resultater.

Til tross for at andelen kvinner som driver med styrkeløft øker er det fremdeles en mannsdominerende idrett. 29-åringen fra Oslo har ingen store tanker rundt folks meninger om det hun har startet opp med.
- Det første mamma sa var æsj! Hun mente det var stygt med jenter og muskler. Men jeg forklarte henne at styrkeløft ikke handler om å se super muskuløs ut. At styrkeløft passer for alle uansett vekt og form. Da var det greit.

Også noen av kompisene til Bergseng reagerte med rynkende neser.
- De sa vel mye av det samme som mamma. At muskler og damer ikke hører så godt sammen. Men etter litt forklaring fikk de også et nytt syn, forteller hun.

- Det handler om at man må ville det man driver med. Drite litt i hva andre mener, og bare kjøre på. Jeg trener jo ikke for å se ut på en bestemt måte. Jeg blir seendes slik ut etter treningen jeg bedriver.

Hva med mesterskap? Har du noen planer om å stille på et stevne?
- Jeg er ganske fersk ennå. Så jeg tar det gradvis. Selvfølgelig er planen og ønsket å kunne bli så god at jeg hevder meg. Men jeg tar det gradvis og jobber meg oppover i et realistisk tempo, forteller hun.

Støtte og sammhold: Det er godt miljø blandt styrkeløfterne. Tutta Hanssen og Heidi Hille Arnesen sammen med nybegynnerne.

Råskinn

En av Bergsengs store forbilder er den mange ganger seirende Heidi Hille Arnesen. Nylig deltok hun i VM og satt en sprengende rekord sammenlagt. Med hele 605 kilo som sluttresultat smalt det godt blant publikum.
- Det var helt sinnsykt. Jeg lå bare på plattingen og hylgråt. Det er et slikt sinnsykt øyeblikk man bare drømmer om, forteller Hille Arnesen.

Hille Arnesen har vært aktiv styrkeløfter siden 1999. Den gangen hun startet opp var det svært få kvinner som bedrev styrke på profesjonelt nivå.
- Jeg husker at jeg ikke engang ble lagt merke til av guttene i starten. Det tok litt tid før de så meg. Men når jeg vel først var inne, syns de det bare var moro å hjelpe.

Nå er også Hille Arnesen med å hjelpe frem ferske styrkeløftere. Hun er et godt forbildet og en inspirasjon for mange av de andre jentene.
- Det er så viktig med disse samlingene fordi vi skaper relasjoner her. Jentene er jo venner. Vi hjelper hverandre med teknikk og planlegging. Man blir så glad av å være her. Ingenting er vel mer energiskapende og lykkeskapende enn en ordentlig treningsrus med gode venner!