Myter og fakta om slanking

Har du tenkt på om du endrer både kosthold og aktivitetsnivå ut i fra fakta, antakelser eller myter? Det viser seg at vi i flere sammenhenger tror at vår kunnskap om kosthold og trening er basert på vitenskapelige fakta, mens det i virkeligheten er påstander som har etablert seg som sannheter vi tar for gitt. Et eksempel kan være at amming reduserer overvekt hos barn når de vokser opp, eller at motivasjon er viktig for vektnedgang. Har du trodd at sexakten bidrar til å forbrenne en hel masse kalorier så må nok forskerne skuffe deg - du brenner kun noen kalorier ekstra enn om du hadde valgt å slenge deg på sofaen foran tv'n og slappet av 5-6 minutter istedet! En gjennomgang av flere ulike studier av forskere ved Købehavns Universitet viser at det vi tenker som fakta og sannheter kun er påstander, antagelser og myter

Visste du at små og varige endringer i livsstilen ikke vil gi en stort og varig vektnedgang på sikt. I følge forskere er kroppens evne til å kompensere for endringer såpass stor at den langvarige effekten uteblir. Dessuten er det ikke sikkert at det lønner seg å sette seg realistiske mål for en vektnedgang. Tvert i mot viser forskere til at de som satte seg de meste ambisiøse målene veier mindre noen år etterpå enn de som valgte å slanke seg sakte.

Vi hører stadig at det er viktig å være motivert for å få resultater, men det er en høyst usikker indikator når effektene skal måles i form av vekttap eller om motivasjon bidrar til å sette i gang et vekttap.

Gym på skolen er et tema som innimellom dukker opp i ulike debatter. Det blir påstått at gym er svært viktig å beholde som en del av skolehverdagen, men i følge forskere må det langt flere gymtimer til enn det er på skolene i dag om det skal monne. Gym må også ses på i sammenheng med andre helsefremmende tiltak dom kan forhindre overvekt hos barn og unge. Det vi beskriver som «valpefett» hos barn får oftere konsekvenser for dem i voksen alder. Undersøkelser viser at dette har en sammenheng og den står sterkere i dag enn for noen tiår tilbake(Nysten, 2009).

Den omstridte effekten av å innta frokost som dagens første måltid er ikke endelig dokumentert. Det som er sannsynlig er at endring av vaner kan gi en viss effekt for vekten. Så for deg som ikke spiser frokost - begynn å spis morgenmåltidet. Samme effekt kan ses når frokosten kuttes ut! Det pågår et studie hvor 300 personer enten spiser frokost før klokken 10, frokosten utelates helt og hvor en tredje gruppe som ikke har fått noen spesiell beskjed om hvordan de skal spise(Jakobsen, 2013). Dette er satt igang for å kunne dokumentere effektene av å spise eller la være å innta frokostmåltidet. Effekten av å innta et kveldsmåltid etter klokken seks om kvelden ser heller ut til å påvirke noe nevneverdig på vekten. Er måltidet stort og du havner rett på sofaen før du går videre for å legge deg kan en lagring oppstå i kroppen, men vi brenner også unna energi om natten med den glukosen leveren og fettlageret avgir. Overvektige har en tendens til å spise et stort måltid om dagen og da ofte om kvelden - dette viser seg å ha en ugunstig effekt med vektoppgang.

Alkoholen bidrar til et energioverskudd fordi det for det første er rikt på kalorier. For det andre vil ikke kalorier fra alkohol bidra til å dempe sultfølelsen og du risikere å komme i energi overskudd. Et måtehold i alkoholinntak ser ikke ut til å ha en direkte sammenheng med fedme, men det ser ut til at drikkemønsteret kan påvirke vekten. Det ser ut til at en person som drikker lite over flere dager i stedet for å drikke mye på kort tid oftereer slankere.

Påstanden om at overvektige har et lavt stoffskifte stemmer sjeldent, men størrelsen på muskulatur og indre organer kan være en bidragende faktor for hvor høy forbrenningen er. Noen har en arvelig tilbøyelighet for å legge på seg, men vel så viktig er miljøfaktoren knyttet til for eksempel familiemønsteret. Denne faktoren taper seg når barn flytter hjemmefra(Nysten,2009) Har du en arvelig tilbøyelighet for overvekt kan du allikevel ha like god effekt av ulike vektreduksjonstiltak som andre personer benytter. Dessuten kan det være verdt å huske på at det er sunnere å vedlikeholde vekt og forebygge overvekt enn å gå på en slankekur. Veier du noen kilo mer enn du ønsker vil det være et mål i seg selv å stabilisere vekten. Slanking har vist seg å være belastende for kroppen, men de endelige årsakene til det er ikke helt fastlagt. Uansett ser det ut til at levetiden kan reduseres med slankekurer, mens en stabilisering av vekten ikke nødvendigvis slår negativt ut med mindre du har utviklet følgesykdommer som en konsekvens av overvekt.

Det er fortsatt de kjedelige fakta som gjelder når det kommer til slanking - energiinntaket må være lavere enn det du forbruker. Trening alene er ikke nødvendigvis nok, det må kombineresmed et endret energi og næringsinntak. Dessuten vil økt hverdagsaktivitet(bevegelse som ikke er trening)bidra til å øke energiomsetningen. Slankepiller og operasjoner står til godkjent hos forskerne ved Københavns Universitet fordi det bidrar til et vesentlig og varig vekttap. Sunn mat trenger ikke nødvendigvis være dyrere enn en typisk norsk gjennomsnittskost, men til gjengjeld trenger du kanskje å bruke kreativiteten mer for å få tilgang på og tilberede ernæringsmessig sunnere måltider. Ordtaket «Du er hva du spiser» har fortsatt høy grad av gyldighet. Har du ikke mulighet eller lyst til å trene eller bevege deg mer ligger oppskriften i kostholdet - du må spise mindre for å holde vekten i balanse eller få til en vektreduksjon.

Kilder:
Nysten S.(2009) Ti myter om fedme og slanking, Nettside:
http://videnskab.dk/krop-sundhed/ti-myter-om-fedme-og-slankekure#
Jakobsen H., Ø.(2013) 7 myter om slanking
http://www.forskning.no/artikler/2013/januar/347266
Rotevatn E.(2013) Tren deg slank - en myte? Nettside:
http://www.trening.no/helse/12490.o2.html