8 latterlige kostholdsmyter avslørt

1. Er en kalori en kalori?

I praksis høres det veldig logisk ut. Det er ikke den hele og fulle sannhet. Det er veldig avhengig av hva man spiser også. Her er det noen eksempler på at en kalori ikke er en kalori - ikke i teorien, men i praksis.

Fruktose vs. Glukose:
Forskjellen her er opptaket. Fruktose gir ingen rask økning i blodsukkeret, det vil stimulere sult følelsen, øke abdominal fedme og insulinresistens sammenlignet med glukose i akkurat samme mengde kalorier.

Protein:
Protein har en helt annen oppgave enn karbohydrater og fett. Ved å spise protein kan stoffskiftehastigheten øke, og protein reduserer sult følelsen i forhold til fett og karbohydrater.

Medium vs. langkjedede fettsyrer:
Fettsyrer inneholder 9 kcal per gram i motsetning til protein og karbohydrater som gir 4 kcal per gram. Fettsyrer som er av middels lengde øker forbrenningen og reduserer sult følelsen sammenlignet med lengre kjedede fettsyrer.

2. Å spise mye protein er ikke bra for nyrene

Protein bygger muskler og da er det viktig å ha nok protein i kosten. Mengde protein er en diskusjon som man ikke helt blir enige om. Noen mener 1,5-2 gram per kilo kroppsvekt er nok, mens andre mener 2-3 gram. Mange tror at et høyt proteininnhold i kosten kan være til en stor belastning for nyrer som igjen kan føre til osteoporose. Protein kan gjøre at du skiller ut mer kalsium på kort sikt, men andre langsiktige studier viser at proteininntak forbedrer beinhelsen som gjør at du får en lavere risiko for brudd. Samtidig viser studier at de ikke finner noen sammenheng med nyresykdom. For de som er interessert kan lese studien her og her. 

Dersom man har fått nyresvikt vil man være utsatt for diabetes og høyt blodtrykk. Hvis du spiser tilstrekkelige med protein vil du på den måten unngå dette da proteininntak vil være med på bekjempe nyresvikt.

3. Den sunneste dietten er en diett som inneholder lite fett

Dette har det vært forsket lenge på og en omfattende studie og forskning ble i gangsatt med titusenvis av kvinner ble satt på en lav-fett diett og studien pågikk i 7,5 år. Dommen ble klinkende klar. Dietten hindret ikke vektøkning. Lav-fett gruppen veide bare 0,4 kg mindre enn kontrollgruppen. Les studien her. I tillegg hindret ikke dietten hjertesykdom. Det var ingen forskjell mellom gruppene etter 7,5 år.
4. Alle bør kutte ned på natrium

1 g salt inneholder ca. 0,4 g natrium, eller mer nøyaktig 0,393 g. Hovedjobben til natrium er å holde på forskjellen i trykk mellom inne og utenfor cellene (osmotisk trykk). Innholdet av natrium (Na) er lavt både i animalske og vegetabilske råvarer. Hvor mye salt som tilsettes under industriell produksjon og ved husholdningsmessig tillaging, kan variere mye. Natriumverdiene i MVT-06 for sammensatte produkter, tilberedte råvarer og retter er derfor spesielt usikre. Natrium er livsviktig i riktige mengder. At for mye natrium kan føre til økt blodtrykk og risikere faren for sykdom har vært en kjensgjerning i årevis. Det er sant at det kan føre til økt blodtrykk på kort sikt, men studier viser at et lavt inntak av natrium ikke hjelper mot utfall som hjerteinfarkt eller hjerte og karsykdom. For lite natrium kan føre til økning av triglyserioder og kolesterol nivåer. Dersom du ikke til vanlig har for høyt blodtrykk kan du salte maten med god samvittighet for å gjøre den mer smaklig. 

5. Mettet fett - den store synderen til kolesterol og hjertesykdom

Vi har tidligere skrevet en del om mettet fett og deres virkningsområder. Det er ingen tvil om at flesteparten styrer unna mettet fett fordi de har blitt fortalt, hørt eller lest om at mettet fett ikke er bra. Myten om at mettet fett øker kolesterolet og forårsaker hjertesykdom er fortsatt i live i dag. Det er uten tvil blitt forsket mye på mettet fett i senere tid. Og nye studier i dag viser at det er ingen relasjon mellom hjerte- og karsykdommer med inntak av mettet fett. I tillegg øker mettet fett HDL (det gode) kolesterol og endrer LDL fra små tett (dårlig) til store LDL som er godartet. Mettet fett har altså positive egenskaper, men det er ikke til å legge skjul på at mettet fett (og fett generelt) kan fort føre til vektøkning. Fett øker kcalinntaket med over det dobbelte med samme mengde fra protein- og karbohydratkilder. Vær derfor obs på inntaket sett over totalen.

6. Kaffe er ikke bra

Det er mange som drikker kaffe. Faktisk er vi nordmenn de som drikker mest kaffe i verden. Årlig drikker en nordmann cirka 160 liter kaffe i gjennomsnitt. Det betyr 5 kopper kaffe om dagen. Kaffebarer vokser opp her og der og du kan få kaffe nær sagt hvor som helst i dag. Hvor sunt er kaffe? Kaffe inneholder en del koffein og er et stimulerende stoff og det kan heve blodtrykket på kort sikt. Når koffein inntas gjennom drikke, for eksempel kaffe, er konsentrasjonen av koffein i blodet på sitt høyeste etter mellom 15 minutter og to timer. Koffein er sentralstimulerende, gir raskere reaksjonstid og hindrer tretthet. Ved inntak av koffein kan man derfor holde seg våken, selv om man er trett. Koffein fører derimot ikke til at søvnbehovet blir mindre, bare til at tretthetsfølelsen forsvinner. Ved høye inntak av koffein (fra 250 til 750 mg) kan hodepine, svimmelhet, rastløshet og kvalme opptre. I tillegg kan andre ingredienser i kaffen forårsake løs mage og diaré. Til tross for dette er det blitt foretatt langsiktige studier på kaffe som viser de kan redusere mange sykdommer og i tillegg kan det forbedre hjernens funksjon, forbrenne mer fett, redusere risikoen for diabetes, redusere risikoen for alzheimers og parkinsons, beskytte leveren mot skrumplever og kreft.

7. Egg gir deg økt kolesterol

Det er ingen tvil om at egg har fått mye pepper de siste årene og er den store synderen til økt kolesterol. Den ene ernæringseksperten etter den andre kommer med anbefalinger som maks 5 egg i uka m.m. Dette har ingen rot i virkeligheten og nye studier. Egg har blitt urettferdig demonisert fordi de inneholder store mengder kolesterol. Nye studier viser at egg forbedrer blod lipidprofilen og øker HDL (gode) kolesterol og endrer LDL fra små tette til store (gode) LDL. I tillegg er egg proteinrikt, sunt og inneholder mye vitaminer, mineraler og antioksidanter. Videre viser studier at det er ingen relasjon mellom antall egg og risiko for hjertesykdom. Les studien her: http://www.bmj.com/content/346/bmj.e8539 Spis og nyt eggene dine med god samvittighet. Er du ennå usikker så kan du jevnlig gå til legen for en kolesterol test. Det er uansett smart å ta en årlig helsesjekk hos legen. 

8. Lavkarbo diett er farlig

Lavkarbo var skikkelig i vinden for ett års tid siden, og er fremdeles veldig populært. Særlig for diabetikere. Lavkarbo har blitt sett på som farlig på grunn av sitt høye innhold av mettet fett. Derfor har det vært stor skepsis til at lavkarbo kan øke risikoen for hjertesykdommer. Det er lenge blitt forsket på lavkarbo og fra år 2002 finnes det mer enn 20 studier som har sammenlignet lavkarbo og diett med lavt fettinnhold. I nesten hver eneste studie viser lavkarbo at man har et større vekttap, mye lavere triglyserioder (en viktig faktor for hjertesykdom), øker HDL (gode) kolesterolet, gir bedre blodsukker og insulinivåer som er perfekt for diabetikere, endrer LDL kolesterol fra små tette (dårlig) til store LDL (god), lavere blodtrykk. Det er med andre ord mange positive egenskaper ved lavkarbo og det finnes ingen bevis for skadevirkninger til tross for mye skremselspropaganda.

Kilder:
1. Ncbi: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23280226
2. Ncbi: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2673878/
3. Jcem: http://jcem.endojournals.org/content/89/6/2963.short   
4. Jacn: http://www.jacn.org/content/23/5/373.short
5. Ncbo: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9701177
6. Jn: http://jn.nutrition.org/content/132/3/329.full.pdf+html
7. Ncbi: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8696422
8. Care: http://care.diabetesjournals.org/content/25/3/425.short
9. Hyper: http://hyper.ahajournals.org/content/38/4/821.short
10. Ajcn: http://ajcn.nutrition.org/content/78/4/734.short
11. Jama: http://jama.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=201882
12. Jama: http://jama.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=202339
13. Nejm: http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJM200101043440101
14. Bmj: http://www.bmj.com/content/312/7041/1249.full
15. Wiley: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD009217/abstract
16. Wiley: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD004022.pub3/abstract
17. Ajcn: http://ajcn.nutrition.org/content/early/2010/01/13/ajcn.2009.27725.abstract
18. Sciencedirect: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0895435698000183 
19. Ncbi: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19364995
20. Ajcn: http://ajcn.nutrition.org/content/67/5/828.short
21. Ajcn: http://ajcn.nutrition.org/content/91/3/502.short
22. Ahajournals: http://atvb.ahajournals.org/content/12/2/187.short
23. Matvareguiden: www.matvareguiden.no
24. Wikipedia: www.wikipedia.no
25. Authoritynutrion: http://authoritynutrition.com/8-ridiculous-nutrition-myths-debunked/
26. Lww: http://journals.lww.com/co-clinicalnutrition/Abstract/2006/01000/Dietary_cholesterol_provided_by_eggs_and_plasma.4.aspx  
27. Ncbi: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19369056
28. Bmj: http://www.bmj.com/content/346/bmj.e8539
29. Wiley: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1467-3010.2006.00543.x/full
30. Jacn: http://intl.jacn.org/content/19/suppl_5/549S.short
31. Wiley: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1467-789X.2012.01021.x/abstract