Søtningsstoffer kontra sukker

Kosthold15.10.2013Silje Bjørnstad140

Få oversikt over fordelene og ulempene.

Det er mange meninger om både sukker og søtningsstoffer, og ofte kan det virke som at man aldri vil bli helt enige om hvor mye av hva som er greit.Uansett så er balanse et viktig stikkord, enten det er sukker, søtstoffer eller en annen mat- eller drikkevare.

Skadelig sukrose

Alle type karbohydrater er ulike typer sukkerarter. Forskjellen på de ulike sukkerartene er blant annet hvordan de er bygd opp strukturmessig og også dermed hvordan de vil påvirke blodsukkerstigning. Man har for eksempel sukrose, laktose (melkesukker) og fruktose.

Sukrose er det vi vanligvis refererer til som sukker og det er dette Helsemyndighetene ønsker at vi skal spise mindre av. Det anbefales at maks 10 prosent av det totale energiinntaket kommer fra tilsatt sukker. Mye sukker er forbundet med økt risiko for diabetes, hjerte-karsykdom, overvekt og hull i tennene. Etter råd fra Helsedirektoratet burde alle aldersgrupper redusere inntaket av sukkerholdig drikke. Å bytte ut sukkerholdig drikke med sukkerfri erstatninger gir fordeler i form av at man sparer både på det totalte sukkerinntaket og antall kalorier. Men likevel så er lettbrusen skadelig for tennene fordi den lave pH-verdien ødelegger tannemaljen og dermed kan bidra til å gi syreskader.

Farlige E-stoffer?

Søtningsstoffer er en gruppe tilsetningsstoffer. Fordeler med å bruke søtningsmidler er at de inneholder betydelig færre kalorier enn vanlig sukker samt at det ikke gir noen skader på tennene. Mange er kanskje skeptiske til tilsetningsstoffer i maten, men husk at i Norge er det slik at en matvare ikke kan være tilsatt andre tilsetningsstoffer enn de som til enhver tid er godkjent av Statens Næringsmiddeltilsyn, så dette skal være trygt.

Tilsetningsstoffer og E-stoffer er det samme og bokstaven E står for EU-godkjent.

Søtningsstoffer brukes som sukkererstatning for å gjøre mat eller drikker søte. Det finnes hovedsaklig to kategorier av kunstige søtningsstoffer:Energifattige søtningsstoffer (kalles også intense søtstoffer) og energiholdige sukkeralkoholer. Sukkeralkoholer vil påvirke blodsukkeret noe, mens energifattige søtningsstoffer ikke tilfører energi til kroppen, noe som gjør dem gunstige for blodsukkerkontroll, spesielt hos diabetikere. Hvordan man reagerer på søtningsstoffer er selvfølgelig individuelt, men et høyt inntak av sukkeralkoholer kan for mange gi luft i magen og ha en lakserende effekt ved inntak av store mengder.

ADI-grenser

Flere studier viser at jo mer søtt man spiser, jo større er lysten på noe søtt. Hvis man kun ser på søtningsstoffer og hvordan dette virker inn på sultfølelsen så trengs det likevel mer forskning på disse områdene før man kan påstå at et høyt inntak av søtningsstoffer faktisk «gjør deg mer sulten». I Norge er det satt ADI-grenser (Akseptabelt Daglig Inntak) som sier noe om hvor mye som er anbefalt man får i seg per dag av ulike søtningsstoffer. Når et stoff har en ADI-verdi, settes det mengdebegrensning for bruk av stoffet i mat som skal sikre at denne verdien ikke overskrides. Mattilsynet har utført flere undersøker av hvor mye forbruker får i seg av stoffene for å se om regelverket beskytter forbruker godt nok. Helsemyndighetenes generelle råd er at barn under 3 år skal skjermes for kunstige søtningsstoffer. Årsaken til dette er at de dosene for søtstoff som er ansett som trygge, er beregnet ut fra voksnes kroppsvekt.

Sukkerets egenskaper

Når man skal se på hvorfor søtstoffer brukes må man også se på hvorfor sukker brukes i næringsmiddelproduksjonen. Sukker har en ren søt smak som oppfattes som behagelig. Det er en smaksforsterker som også fremhever andre ingrediensers aroma. Sukker gir konsistens til produktet og den har også en konserverende effekt. Søtstoffer derimot har kun søt smak. Derfor må ofte de andre egenskapene til sukker erstattes av enten andre ingredienser eller tilsetningsstoffer.

Kilder:
Helsedirektoratet:
http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/kostholdsrad/Sider/default.aspx
Matportalen:
http://www.matportalen.no/merking/tema/merking_av_mat/merking_av_sotstoffer
Mahan KL, Escott-Stump S. Krause's Food & Nutrition Therapy. 12.utgave, Saunders 2008.

Drevon AC et al. Mat og Medisin. 5. utgave, Høyskoleforlaget 2009.

 


Silje Bjørnstad 

Silje er utdannet ernæringsfysiolog og arbeider som journalist og ernæringsfaglig rådgiver. Hun er opptatt av å formidle informasjon om ernæring og kosthold på en måte som bidrar til veiledning fremfor villedning, og matglede fremfor matfrykt.

Dette gjør brus med tennene dine

Kosthold12.02.201921

Vet du egentlig hva sukker og syre i brusen gjør med tennene dine? Se her!
Han bestemmer seg for å kutte ut sukker i 30 dager. Resultatene hans er fantastisk!
Her får du hjelp til å sette sammen et optimalt kosthold med enkle tips og triks.

Spist pølser og chips i 22 år

Kosthold13.11.201688

Daniel Pennock på 26 år har livnært seg på pølser og chips i 22 år

Dette gjør brus med tennene dine

Kosthold12.02.201921

Disse kosttilskuddene er glemt for mange, men som alle bør ta.

5 digge middager med cottage cheese

Kosthold09.08.2021270

Cottage cheese er blitt en svært populær matvare!
Det er en risiko forbundet med treningen og løftene man utfører
Det finnes så mange gode varianter av middagskaker enn bare karbonadekaker.

5 fordeler med stående leggpress

Trening28.06.202153

Det er mange fordeler med å trene leggene dine. Se her!