Lettbrus ødelegger skjelettet?

Kosthold02.04.2014Beate Rosvoll401

For få dager siden kunne man i media lese at lettbrus ødelegger skjelettet. På tide å rydde opp!

Lettbrus har fått gjennomgå i media i det siste, men det er vel få tilsetningsstoffer som er mer undersøkt enn det omdiskuterte søtningsstoffet aspartam som finnes i lettbrus. Aspartam, som er et av de mest brukte søtningsstoffene i brus og pastiller, og veldig mange har meninger om dette stoffet selv om ikke alle utsagn har rot i virkeligheten. Det florerer myter om at søtningsstoffet gir kreft, hvite flekker på hjernen, at maur blir forgiftet av det og så videre og det dukker stadig opp nye negative helseutfall som visstnok skal komme av inntak av lettbrus og aspartam. At flere forskningsrapporter ikke kan vise til at aspartam verken er giftig eller kreftfremkallende setter ingen stopper for disse utsagnene.

Lettbrus er farlig for hjernen og skjelettet?

side2.no kan vi se kiropraktor Kasper Andresen fortelle at lettbrus og aspartam føre til at «hjernen «harskner» og skjelettet blir sprøere og tåler mindre. Andersen forteller at han advarer sine pasienter mot å drikke lettbrus, og mener videre at myndighetene ikke tar dette problemet på alvor.

Ifølge nevrolog ved Rikshospitalet, Are Brean, foreligger det ingen litteratur på det som Andersen forteller. Hvorvidt det er ukjent for kroppen og hvordan den håndterer det, kan nok være vanskelig å si helt konkret. Likevel skal vi ha litt mer tro på kroppen vår enn dette. Den er i utgangspunktet veldig smart og håndterer verre stoffer enn aspartam. I bunn og grunn består aspartam av to aminosyrer - aspartamsyre og fenylalanin, som i seg selv ikke vil være ukjent for kropp eller hjerne.

Det er ganske tydelig at kiropraktor Andresen ikke har den grunnleggende kunnskapen for å uttale seg om aspartam og generelt tilsetningsstoffer. Som nevnt innledningsvis er aspartam et av de mest undersøkte søtningsstoffene vi har, og nylig ble det frikjent av European Food Safety Authority. Forskning kan ikke peke på noe som viser at det er skadelig for mennesker i de mengdene man får stoffet i seg.

Når det er sagt så viser det seg at mange av tilsetningsstoffene vi finner i matvarer kan virke toksiske i dyreforsøk på mus og rotter. Men det vi må merke oss med disse forsøkene er at det er gjort på rotter og mus, ikke mennesker, og at det er snakk om svært store doser. Så store doser som ikke skal la seg gjøre å innta normalt.

Aspartam har vist seg å kunne være kreftfremkallende hos mus ved store inntak. Da er det snakk om såpass mye som man strengt tatt ikke klarer å innta per dag. Alle tilsetningsstoffer får en ADI merknad. Det vil si «Akseptabelt daglig inntak», og beskriver hvor mye av stoffet du kan få i deg hver dag resten av ditt liv, uten at du tar skade av det. I dette tilfellet med aspartam er ADI på 40 mg/kilo kroppsvekt. Du må altså innta så store mengder av aspartam for og i det hele tatt nå opp til ADI. I tillegg må vi ta høyde for at ADI er satt med en viss trygghetsmargin, slik at akseptabelt daglig inntak er satt lavere enn det som ville vært det reelle akseptable daglige inntaket.

Vi vet jo at alt vi spiser vil være farlig i store nok doser. Dette gjelder ikke bare på kunstige tilsetningsstoffer. Visste du at sjokolade er dødelig i store mengder?

Støtte seg til forskning

Myndighetene og folk flest støtter seg til den forskningen som foreligger. Det er den virkeligheten vi kjenner per i dag. Hva som vil være virkeligheten i fremtiden kan ingen vite, men jo flere forskningsrapporter som viser samme resultat, jo mer sikker på at det er riktig kan vi være. Det er aldri sånn at forskningen kan bevise noe, det vil alltid bare kunne motbevise. I dette tilfellet har det altså gang på gang blitt motbevist at aspartam og lettbrus er farlig for mennesker.

En stor feil mange gjør er å trekke konklusjoner ut i fra enkelthendelser. Man kan på ingen måte si at aspartam gir hodepine fordi én person rapporterer om det. For å kunne si noe om en slik hendelse må man undersøke flere personer, man må ha et representativt utvalg, det må være gjort over en viss tid og man må ha kontroll på hva annet disse personene spiser.

Det som er utrolig vanskelig med forskning på næringsstoffer er at det vanskelig lar seg gjøre og isolert spise bare det man ønsker å forske på. På den måten vil man aldri kunne være helt sikker på hva som gir de konkrete utfallene. Du sier du får vondt i hode av å drikke brus, og konkluderer med at det er aspartam som gjør det. Hva med de andre stoffene som er i brus, og hva med det andre du har spist sammen med brusen?

Lettbrus vs. sukkerbrus

Det at mange nå går ut og anbefaler vanlig brus fremfor lettbrus kan gjøre mer skade enn folk er klar over. En diabetiker bør absolutt ikke drikke brus med sukker. Skal man først drikke brus dersom man har diabetes bør det være uten sukker. For mye sukker vet vi har skadevirkning på kroppen vår i form av karies, høyere blodsukker og så videre. Men en ting vi kan være helt enige i, enten man er for eller i mot lettbrus, er at barn ikke bør drikke brus med kunstig søtning.


Kilder:
Mat og medisin, Drevon m.fl.


Beate Rosvoll 

Beate har bachelorgrad i ernæringsfysiologi og videreutdanning i diabetesbehandling og folkehelsearbeid. Hun er også utdannet personlig trener. Hun har god kompetanse innen livsstilsykdommmer og styrketrening.

Nå viser enda en ny studie at kunstig søtningsmidler ikke gir økt vekt eller risiko for diabetes type 2.

Pepsi kutter ut aspartam, men...

Kosthold26.04.201581

Nå kutter Pepsi ut aspartam i Pepsi Light, men...

9 matvarer du ikke burde spise

Kosthold26.02.20141102

Derfor burde du ikke spise dette.
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har vurdert og kommet med en fyldig rapport.

Pepsi kutter ut aspartam, men...

Kosthold26.04.201581

9 matvarer du ikke burde spise

Kosthold26.02.20141102

Disse kosttilskuddene er glemt for mange, men som alle bør ta.

5 digge middager med cottage cheese

Kosthold09.08.2021270

Cottage cheese er blitt en svært populær matvare!
Det er en risiko forbundet med treningen og løftene man utfører
Det finnes så mange gode varianter av middagskaker enn bare karbonadekaker.

5 fordeler med stående leggpress

Trening28.06.202153

Det er mange fordeler med å trene leggene dine. Se her!