Fem av de verste ernæringsrådene i historien

1. Kast eggeplommene, den mest næringsrike delen av egget

Egg er en av de mest næringsrike matvarene på planeten.Bare tenk på det ... næringsstoffene i et helt egg inneholder alle byggesteinene som trengs for å forvandle en enkelt befruktet celle til en hel kylling. Det er bare ett problem ... det har seg slik at eggeplommer også har et høyt innhold av kolesterol. Og folk tror dermed at de får økt kolesterol i blodet fordi eggeplommene har et høyt innhold av kolesterol. Derfor anbefaler tradisjonelle ernæringsfagfolk ofte at vi begrenser inntaket av egg til 2-6 hele egg per uke. De fleste av dem sier imidlertid at vi kan spise flere egg enn det ... så lenge vi sørger for å kaste eggeplommen. Det er mer eller mindre det verste du kan gjøre, for det er eggeplommen som inneholder nesten alle næringsstoffene. Eggehviten er hovedsaklig bare protein.

Mange studier har sett på sammenhengen mellom det å spise hele egg og kolesterol i blodet ... i 70 % av tilfellene har egg ingen effekt på kolesterolnivået (1). Hos de resterende 30 % (kalt hyper-respondere) økte eggeplommene nivået av HDL-kolesterolet (det gode) og forandret de små, tette LDL-partiklene til store bløtaktige LDL-er ... som ikke er skadelige (2, 3, 4). Faktist har mange studier, hvorav noen inkluderte hundretusener av personer, sett på det å spise hele egg og risikoen for hjertesykdom hos friske mennesker, og de fant ingen sammenheng mellom de to (5, 6, 7).

Dessuten må vi ikke glemme at egg har mange fantastiske fordeler.
• De har en masse proteiner av høy kvalitet, sunt fett, vitaminer, mineraler og antioksidanter .. nesten alle næringsstoffer kroppen trenger (8).
• De har et svært høyt kolinnivå, et næringsstoff for hjernen som 90 % av oss ikke får nok av (9).
• De inneholder lutein og zeaxanthin, kraftige antioksidanter som er svært beskyttende for øynene og senker risikoen for ulike øyesykdommer (10, 11, 12).

Egg er også en av de beste matvarene du kan spise for å oppnå vekttap. Hvis du bytter ut en kornbasert frokost med egg, kan du øke metthetsfølelsen og dermed spise mindre, noe som hjelper deg med å gå ned i vekt (13, 14). På toppen av det hele er egg billige, lette å tilberede og smaker fantastisk. Hele egg er faktisk så godt som naturens perfekte matvare. Å kaste eggeplommen er absolutt noe av det verste du kan gjøre.

Kort oppsummert: Eggeplomme er en av de mest næringsrike matvarene på planeten. Kolesterolet i dem øker ikke det dårlige kolesterolet i blodet, eller øker risikoen for hjertesykdom.

2. Alle bør følge lavfett-/høyprotein-dietter ... selv diabetikere

Det universelle rådet om å følge en lavfett-diett har aldri vært basert på god vitenskap.

Det ble opprinnelig basert på noen få dårlige utførte observasjonsstudier, dyreforsøk og misforståtte politiske beslutninger. Selv om det på den tiden ikke forelå noen bevis for at mettet fett forårsaket hjertesykdom (og gjør det fremdeles ikke), var noen forskere overbevist om at det var skadelig, og at en lavfett-diett ville forebygge hjertesykdom. Dette har vært den offisielle holdningen til regjeringer og ordinære helseorganisasjoner rundt om i verden i flere tiår. Samtidig har forekomstene av sykelig fedme og type 2-diabetes skutt i været. Siden den tid har det blitt gjennomført mange omfattende studier på lavfett-dietten.

Den største og dyreste kostholdsstudien i historien, The Women's Health Initiative, plasserte 48 835 kvinner på tilfeldig inn i grupper ... en gikk på en lavfett-diett, mens den andre gruppen fortsatte et standard vestlig kosthold. Etter 7,5 til 8 år var det bare 0,4 kg forskjell i vekten mellom de to gruppene, og det var ingen reduksjon i hjertesykdommer eller kreft (15, 16, 17, 18).

Mange andre studier har ført til den samme konklusjonen ... dietten som fremdeles anbefales av tradisjonelle fagfolk fungerer rett og slett ikke (19, 20). Sannheten er at lavfett-dietten er en fullstendig fiasko. Nesten hver gang den settes opp mot en annen type diett i en studie, taper den (21, 22). Selv diabetikere har blitt rådet til å følge denne type diett ... en «skyt karboen opp i været»-strategi som kun gagner legemiddelbransjen og ingen andre.Det er et enkelt biokjemisk faktum at karbohydrater øker blodsukkeret. Dette gjør diabetespasienter avhengig av blodsukkersenkende medikamenter (23).

Selv om lavfett-dietter kan være greit for friske mennesker, er de en fullstendig katastrofe for personer med sykelig fedme, metabolsk syndrom og type 2-diabetes.Flere studier viser faktisk at lavfett-dietter kan negativt påvirke noen av de viktigste risikofaktorene for metabolsk syndrom og hjertesykdom. De kan forårsake forhøyelse av triglyserider, forminskning av HDL-kolesterol og økning av de små, tette LDL-partiklene (24, 25, 26, 27, 28, 29).

Det er på tide at de tradisjonelle fagfolkene dropper det latterlige maset om lavfett-diett og ber om unnskyldning for all den forferdelige skaden den har forårsaket over flere tiår.

Kort oppsummert: Lavfett-dietten er en fullstendig fiasko. Den har mislyktes i alle større studier, men blir fortsatt anbefalt av regjeringer og ernæringsorganisasjoner over hele verden.

3. En kalori er en kalori ...kvaliteten på maten er mindre viktig

Det overdrevne fokuset på kalorier er en av de største feilene i ernæringshistorien. Det er myten om at det er den kaloriske verdien i matvarer som teller mest, ikke hvilke matvarer kaloriene kommer fra. Sannheten er at ... kalorier er viktige, men det betyr ikke at vi trenger å telle dem eller selv være bevisst klar over dem. Vi mennesker levde sunt og var slanke før vi ble klar over at kalorier eksisterte.

Det er viktig å være klar over at ulike matvarer har ulike effekter på hormoneneog hjernesentrene som kontrollerer hva, når og hvor mye vi spiser ... samt hvor mange kalorier vi forbrenner (30, 31).

Her er to eksempler på hvorfor en kalori ikke er en kalori:
• Protein: Ved å spise en høyprotein-diett kan du øke metabolismen med 80-100 kalorier per dag, og redusere appetitten og suget etter mat. Proteinkalorier har en annen effekt en karbohydrater eller fettkalorier (32, 33, 34).
• Metthetsfølelse: Mange studier viser at ulike matvarer har varierende effekt på hvor mett du føler deg. Du trenger mye færre kalorier for å føle deg mett av egg eller kokte poteter, sammenlignet med smultringer (donuts) eller iskrem (35).

Det er mange flere eksempler på matvarer og makronæringsstoffer som har svært ulike virkninger på sult og hormoner.
Myten om at kalorier er alt som betyr noe for vekt (og helse) er fullstendig feil.

Kort oppsummert: Ideen om at kalorier er viktigere enn kvaliteten på maten er en stor villfarelse. Ulike matvarer påvirker direkte hormonene og hjernesentrene som kontrollerer matvanene våre.

4. Bruk flerumettede vegetabilske oljer til matlaging

Vi blir ofte rådet til å konsumere frø- og vegetabilske oljersom har et høyt innhold av flerumettet fett. Disse oljene, inkludert soyabønner, mais, raps og bomullsfrøolje har i noen studier vist seg å senke kolesterolnivået. Men ... selv om noe senker kolesterolet, betyr ikke det nødvendigvis at det vil forebygge hjertesykdom i seg selv. Kolesterol er en risikofaktor, men det er de harde grensepunktene (som hjerteinfarkt og død) som virkelig betyr noe.

Det finnes faktisk en rekke studier som viser at disse oljene, til tross for at de senker kolesterolet, kan øke risikoen for hjertesykdom (36, 37).
Dessuten er disse oljene skadelige av en rekke andre grunner. De er fulle av flerumettet fett ... men de fleste av dem er omega-6.
Alle trenger en viss balanse av omega 6- og omega 3-fettsyrer, men generelt konsumeres det så mye av disse oljene at vi får i oss altfor mye (38).

Å følge en diett som er høy på omega 6-fettsyrer og lav på omega 3-fettsyrer kan bidra til betennelse i kroppen, og betennelse er en av de viktigste årsakene for nesten alle kroniske, vestlige sykdommer (39, 40).

Disse fettsyrene blir innlemmet i cellemembraner, men flerumettet fett kan reagere med oksygen og starte frie radikale kjedereaksjoner i cellemembranene, og det kan skade viktige molekyler som proteiner eller DNA (41, 42). Dessuten ... hva folk flest ikke vet er at disse oljene er fulle av transfett på grunn av måten de blir prosessert på (innebærer høy varme og giftig løsemiddel heksan).

En studie gjort på raps og soyabønner som selges i USA viser at 0,56 til 4,2 % av fettsyrene i dem var transfett (43)! Mange såkalte «eksperter» forteller faktisk folk at de skal tilberede mat med disse oljene, en svært dårlig idé i og med at flerumettet fett ikke tåler varme og ødelegges veldig lett (44).

Kort oppsummert: Folk har blitt rådet til å konsumere oljer som er lastet med omega 6-fettsyrer og transfett. Disse oljene er svært skadelige, men blir likevel anbefalt av mange tradisjonelle ernæringsfagfolk.

5. Erstatte naturlig smør med behandlet, transfettmettet margarin

Den tradisjonelle ernæringsbransjen tar feil på mange områder. Men ... det forferdelige rådet om å erstatte naturlig smør med bearbeidet margarin er kanskje det verste. Alvorlig talt ... bare ta en titt på ingredienslisten for margarin. De greiene er ikke mat, det er en kombinasjon av kjemikaler som ser ut og smaker som mat.

Margarin, ikke overraskende, øker risikoen for hjertesykdommer sammenlignet med smør (45). Det samme kan sies om vegetabilske oljer ... flere studier viser at de bidrar til hjertesykdom og tar livet av mennesker (46, 47). Studier viser at bearbeidet fett og oljer øker risikoen for hjertesykdommer, så det gir mening at vi bør unngå dem hvis vi ikke ønsker å få hjertesykdom. Det er opplagt, ikke sant? Vel, tydeligvis ikke ... de tradisjonelle ernæringsorganisasjonene forteller oss fremdeles at vi skal spise dem, selv om disse studiene har vært ute i mange år.

De forstår det bare ikke. Når vi erstatter tradisjonelle matvarer som smør og kjøtt med bearbeidet pseudo-mat, blir vi fete og syke.

Hvor mange leger, ernæringsfysiologer, folk med doktorgrader og tiår med arbeid trengs for å finne ut det?


Artikkelen er oversatt og publisert med tillatelse av Authoritynutrition.com