Jonas ble en supertrent kjekkas

Alltid vært overvektig

Jonas har alltid vært overvektig, helt fra han var liten, men hanhar også alltid fått høre at "du har stor benbygning", "Valpefettet forsvinner tilslutt" så han klarte å lure seg selv godt og levde i fornektelse en god stund.
- Helt frem til jeg fylte 19 år faktisk, og det er en lang stund når du har vært overvektig så lenge du kan huske. Jeg drev også både underbevisst og bevisst skyldte dette på alle andre enn meg selv. "Foreldrene mine har den og den maten i kjøleskapet, det er ikke noe jeg kan gjøre med det" - "Alle vennene mine spiser godis og pizza, hvorfor skal ikke jeg kunne det?" Det ballet på seg over tiden, og det begynte å bli en god del emosjonell spising uten noe som helst hensyn til annet enn at det var synd i meg, det var ikke min feil, og det er ikke mitt ansvar å fikse opp i dette, forteller Jonas.

- En dag ca 1 år etter at jeg var flyttet ut hjemmefra våknet jeg opp og skulle gå i dusjen før jobb, jeg kom inn på badet, og så på meg selv i speilet og ble stående og stirre i ett par minutter, og da slo det meg . "Hvem faen er det som ser tilbake på meg i fra speilet her? Du ser ikke slik ut, jeg føler meg ikke som den personen som ser tilbake." Alle følelsene jeg hadde holdt tilbake kom frem og jeg tror jeg faktisk begynte å gråte før det gikk over i sinne. Jeg spaserte tilbake på soverommet, hentet mobiltelefonen min, gikk tilbake og tok mitt første bilde - og bestemte meg der og da for at jeg ALDRI skal se og føle meg slik som jeg gjør nå noensinne igjen. Den morgenen var vendepunktet i livet mitt da jeg forsto at ingen andre enn meg kan ta ansvar for min egen lykke og helse, det hviler på mine skuldre, og ingen andres, sier Jonas.

Fortell litt om dine opplevelser før du startet og underveis til nå
- Jeg var en person som aldri hadde turt å prøve noe skikkelig, og dermed har jeg heller aldri fått bekreftet for meg selv at jeg kan få til det jeg vil få til. Usikkerhet har alltid gjennomsyret livet mitt og fått styre meg ganske hard. Da jeg var 17 år spilte jeg mye online rollespill, og jeg tror faktisk det var der jeg for første gang satte meg ett mål for meg selv, oppnådde det bare fordi jeg selv var villig til å sette inn tiden og arbeidet. Og fikk med for første gang føle på mestringsfølelsen av å ha oppnådd ett personlig mål, dette høres kanskje absurd ut for noen men jeg tror det er folk der ute som vil kunne relatere seg til dette. Denne bekreftelsen jeg fikk fra online spillet var en stor del av startmotivasjonen da jeg ikke hadde noe annet å holde fast i annet enn at jeg visste at jeg måtte klare dette.

Usikkerheten var også veldig stor da jeg bestemte meg for å begynne å trene, jeg følte ikke at jeg, en 165 kilos overvektig person hadde noe som helst å gjøre på ett treningssenter blant alle de tynne og godt trente menneskene der, og turte faktisk ikke å dra på noe gym. Heldigvis hadde vi ett lite studio på arbeidsplassen jeg jobbet på, og kunne med dette trene for meg selv uten å måtte dra på noe gym. Jeg bestemte meg for at hvis jeg klarte å gjenomføre 3 måneder trening her så skulle jeg tvinge meg selv på ett treningsenter. Her tror jeg også det er mange som kan relatere, og jeg vil bare understreke at ALLE uansett form og fasong har noe på ett treningssenter å gjøre! Du er der for å kjempe mot deg selv og ingen andre. Idag når jeg ser en person på ett treningsenter, spesielt overvektige, så føler jeg nesten stolthet, for jeg vet hvor stor den indre kampen kan ha vært for den personen til å faktisk bare komme seg på gymmet, noe jeg idag tar for gitt - selv om jeg aldri blir å glemme.

Jeg brukte de 3 første månedene hvor jeg trente for meg selv til å lese meg opp på trening og kosthold. Det ble nesten en besettelse men det var antakeligvis det jeg trengte for å få ett stort nok informasjonsgrunnlag til å kunne gjøre ting ordentlig. Jeg skjønte raskt at den generelle infoen gitt ut ifra media ikke var nok, og som oftest feil med fokus på alt annet enn det som faktisk betydde noe, så jeg havnet raskt på diverse bodybuilder forum hvor infoen var mye mer konkret. Derifra var veien rask til å forstå makronæring, mikronæring, treningsperiodisering og betydningen av kalorier inn vs kalorier ut. I løpet av den sommeren vil jeg påstå at jeg nesten fikk en grunnutdanning innenfor ernæring, og derifra kom resultatene raskt da jeg lærte fort, og fikk med engang prøvd alt jeg lærte ut på meg selv. Jeg er fortsatt like kunnskapshungrig som jeg var da jeg startet, og tipper at jeg idag bruker så og si like mye tid på å studere trening og ernæring som jeg gjorde den gang, selv om fokuset kanskje er skiftet litt over til trening da jeg naturligvis idag fokuserer mer på bygging en slanking.

Gikk ned fra 165 kg til 86 kg

Jonas hadde en startvekt 165 kilo. Og han husker dette ganske godt siden han måtte prøve en del vekter før han fant en som gikk så høyt opp. Over de neste årene gikk han så langt ned som til 86 kg.

- Dette er ganske lite for en mann på 197 cm, men i og med at jeg hadde vært så stor som jeg var måtte jeg bli så tynn for å fjerne det vanskeligste fettet. Det forsvinner dessverre ikke slik man vil det skal forsvinne. Det var ingen fett igjen på kroppen i f.eks ansikt, på skuldre, armer, ben, men en del igjen på rumpe, sidefett og nedre del av mage. Jeg ser at mange på internett idag klager over løs hud og lignende. Det er som oftest ikke løs hud, det er det siste underhudsfettet som sitter igjen, men her må folk som har vært i min situasjon som oftest bli nesten unaturlig tynn for å bli kvitt det, så jeg skjønner det kan gå hardt utover motivasjon. Det var en del kommentarer på denne tiden om at jeg var blitt alt for tynn fra alle hold rundt meg, men her visste jeg at jeg bare måtte fortsette for det var fortsatt fettreserver fordelt rundt på kroppen som måtte forsvinne. Som sagt så bestemmer ikke vi i hvor fettet skal forsvinne fra kroppen vår, så da må man bare fortsette til det er borte.
Etter at jeg var kvitt det verste startet vektoppgangen. Over de neste årene gikk jeg jevnt og trutt opp i vekt med små "minideffer" innimellom for å holde fettprosenten kontrollert når jeg så at det trengtes. Jeg veide inn på 130 kg nå i vår som er det høyeste jeg har veid etter vektnedgang, og driver nå og slanker vekk det overflødige jeg har lagt på meg i prosessen, forklarer Jonas.

Jonas begynte å trene skikkelig i 2009, og har holdt på frem til nå. Hovedfokuset har vært på styrketrening hele veien, de første årene drev han på med fullkroppstrening.

- Jeg har nå den siste tiden begynt å komme mer og mer ut mot diverse splitter, da kroppen har begynt å tåle en god del trening og jeg da må få trent hver muskelgruppe hardere. Og jeg har ikke mulighet til å være i gymmet 5 timer hver dag (selv om det også forekommet i ny og ne), sier han.

6000 kcal på bulk

Jonas kjører ingen spesiell diett. Han tilpasser kaloriene ettersom hva målsettingen er der og da. Alt ifra 3000 kalorier på deff til 6000 kalorier på bulk ligger han på. Det viktigste for Jonas sin del har alltid vært å få i seg nok proteiner. Han tilpasser fett og karbohydrater etter energinivå og målsetting.

- Jeg har ikke fått så mye hjelp til diett og trening. Jeg er som nevnt tidligere egenlært iforhold til det meste. Men har ett par gode venner jeg diskuterer en god del rundt kosthold og trening med, som gjør at vi alle nyter godt av hverandres kunnskap. I Tromsø har du en PT som heter Ken Wessel som er veldig dyktig på det han holder på med, og vi skyter en del ideer frem og tilbake oss imellom som gjør at kunnskapsnivået mitt så absolutt har blitt bedre. Han har selv har holdt på med dette en god del år lengre enn meg, og ikke minst er like fanatisk opptatt av mat og kosthold, om ikke mer enn det jeg er. I Spania trener jeg med to karer som heter Patrick Bakkevoll og Isak Sowe, og sammen har vi alle kommet fra relativt dårlige utgangspunkt til å få kropper vi alle er stolte av basert på kunnskap og hard jobbing. Vil også nevne kjæresten min Kine som har hatt veldig bra fremgang i gymmet det siste året da hun har fått øynene opp for denne livsstilen. Og lillebroren min Josef på 17 år som også kommer fra et relativt dårlig utgangspunkt med overvekt til og ha fått ekstremt bra fremgang de siste årene, og antakeligvis har tatt meg igjen og forbikjørt meg innen 3-4 år, smiler Jonas.

Hvordan spiste du før du endret livsstil?
- Jeg spiste alt, men hovedproblemet mitt var nok det at jeg spiste godis hver eneste dag i uka, jeg trente ingenting og det var en god del emosjonell spising. Dette samt det at kostholdet på generell basis var veldig usunt førte igjen til min ekstreme overvekt.

Hva er sunn matglede for deg?
- "Sunn" er ett utrykk som idag er blitt veldig subjektivt, og jeg føler egentlig ikke noen har de samme kriteriene for hva som anses som sunt. I mitt hode føler jeg at man skal kunne spise egentlig hva man vil iforhold til ett par kritterier: Få i deg nok mineraler, fiber og vitaminer, målsetting, og måtehold. Skal du ha i deg 200 gram proteiner om dagen og samtidig fylle opp mikronæringstabellen er det vanskelig å skulle kunne gjøre dette på grandiosa, sjokolade og Cola. Lær deg og kjenn din egen kropp, ha målsettinger, og ta bevisste valg. Jeg føler at det største problemet idag er at folk rett og slett ikke vet nok om maten sin, og jeg tror det at hvis folk generelt får en større grunnleggende kunnskap om hva de putter i kroppen sin, og hva kroppen deres egentlig trenger så vil en stor del av selve problemet være løst.

Hva er din favorittrett i dag da?
- Pappas hjemmelagde pizza kommer alltid til å trone på toppen, smiler han.

Trivselen med ny livsstil

Det er ikke bare bare å kutte ut godteri og junkfood i en fei. Trivselen er en viktig faktor for å ikke havne tilbake til gamle synder. Når man ser fremgang og det skjer ting vil også trivselen komme snikende.

- Trivsel er en stor del av alt. Men jeg er også fullt klar over alt alt går i perioder. Det viktigste er at man klarer å holde den røde tråden selv når alt går imot en selv. Dette er noe jeg selv fikk erfare etter en stund da jeg kan være ganske pedantisk av meg, og slet ganske mye med motivasjon da ikke alt var 100% perfekt. Her lærte jeg over tid at det er en livsstil, det er noe jeg skal holde på med for alltid, og det viktigste er at jeg aldri gir opp. Det er perioder hvor alt stemmer, og toget går i 100 fremover, og så har du andre perioder hvor det nesten føles som at ting stopper opp, men da gjelder det å bare ikke gi opp. Hent motivasjon hvor du kan, fortsett med det du gjør, og fokuser på målet ditt, en dårlig trening er alltid bedre enn ingen trening. Og en uke med dritmat og lite trening kommer ikke til å gjøre at du ikke når målet ditt som du har satt til om 6 måneder. Og prøv å kos deg når du koser deg, vi har bare ett liv og det skal nytes selv om du har mål i livet, sier Jonas.

- Den største omveltningen var nok det å bare bli bevisst på hva jeg puttet i munnen, og med det kom det jo sjokk på sjokk når jeg faktisk forsto hvor høyt kaloriinntak jeg faktisk hadde og hva jeg gjorde med meg selv. Jeg var nok hardest med meg selv i starten med tanke på kosthold da jeg kuttet kaloriene ganske drastisk, men i og med at jeg gikk frem slik som jeg gjorde forsto jeg raskt at det bare var små endringer som skulle til for at jeg skulle kunne fortsette å nyte mat som jeg fortsatt var glad i. Og når det kommer til de virkelig usunne tingene så er det måtehold som er ordet. Vanskelig å skulle spise 1 pose ostepop og 1 sjokoladeplate etter at jeg har spist 3-5000 kalorier med "ordentlig" mat først da. Men hvis jeg virkelig "trenger" en sjokoladeplate, gjør jeg bare plass til det i dagens kalorier og regner det med, så er det egentlig ikke verdens undergang om det skjer i ny og ne, sier han.

Viktig med støttespillere

I starten var Jonas veldig på den at han skulle klare alt selv, og hentet mye av motivasjonen sin der. I dag har han treningskompiser som hjelper han med å komme seg på trening, en kjæreste som også trener og motiverer han, og en familie som også har lært en god del om kosthold og trening.

- Dette har gjort at alt blir mye lettere og går av seg selv, da det blir mye mindre tiltak å få til siden de nærmeste rundt meg også vet. De forstår og respekterer mine valg, og hjelper meg med å nå mine mål. Mamma sørger alltid for at det er Cottage Cheese i kjøleskapet når jeg er hjemme, melka er Styrk istedenfor Ekstra-lett. Slike småting over tid bygger seg opp å ender til slutt med å utgjøre en stor del av hele bildet, sier han.

- Jeg har også folk jeg kan både diskutere kosthold og trening med, og ikke minst treningskameratene mine og kjæresten min som også nå trener med meg og har gitt meg en ro i livet til å kunne fokusere på det jeg føler er viktig. Men mest av alt, så henter jeg den fra meg selv. Jeg vet at det er en kamp jeg har med meg selv, og den eneste jeg har lyst til å være bedre enn, er den personen jeg var igår. Derfor logger jeg all trening, jeg fører matlogg, jeg tar masse progresjonsbilder, og jeg setter meg delmål og langtidsmål. På denne måten vet jeg alltid hva som skjer, og mister egentlig aldri motivasjon da jeg aldri ender opp med å famle rundt i mørket. Har jeg en dårlig dag på trening kan jeg bare ta en titt i treningsloggen, og se at jeg fortsatt er bedre enn det jeg var i forrige uke, i forrige måned, ifjor. Det gjør det nærmest umulig å skulle miste motivasjon for min del. Jeg er også veldig flink til å rose meg selv ogjeg føler det er mange der ute som er alt for hard iforhold til seg selv og fokuserer så alt for mye på det de ikke får til, istedenfor det de faktisk får til. Får jeg ikke til, så er det greit, jeg prøver igjen imorgen, men ingen kan si at jeg ikke gjorde mitt beste, og det skal jeg ha en klapp på skuldra for av meg selv.

Den beste versjonen av seg selv

Vi har lenge markedsført "Bli den beste versjonen av deg selv" i våre kostholds- og treningsprogrammer for vektnedgang og muskeløkning. Jonas er ingen unntak. Han ønsker også å bli den beste versjonen av seg selv.
- Veien videre nå blir hovedsaklig bare å forbedre fysikken til den beste versjonen av meg selv som jeg kan bli. Jeg har også begynt å se litt på mulighetene for å stille i Classic-bodybuilding, men dette er noe jeg ser for meg om kanskje en 2-3 års tid. Frem til da så skal jeg bare trene, kose meg og gjøre mitt aller beste for å nå målene mine, forteller han.

- Sånn ellers i livet har jeg planer om å starte med online kostholdsrådgivning om ikke så alt for lenge da jeg føler jeg har kunnskap og kompetanse til å hjelpe mange der ute til å komme igang med å ta styr i livene sine. Etter endt ernæringsbachelor tenker jeg og kjæresten tar videre en PT utdanning slik at jeg også får den formelle utdanningen jeg trenger innen trening for å kunne yte mitt beste for mine fremtidige klienter på både ernærings og treningsfronten.

Hvordan føles det å være i "din nye kropp"?
- Det føles som jeg har levd to forskjellige liv. Alt er annerledes, selvfølelse, identiteten min, hverdagen min, alt. Jeg er vel kommet til det nærmeste jeg noensinne har følt meg lykkelig, og det beste med det er det at jeg har bare en person å takke for det, meg selv.

Overvekt og kroppsfokus

Jonas mener det altfor lite reel kunnskap i omløp, og alt for mye tull, spesielt på mediafronten. Folk trenger å rustes med informasjon til å kunne ta beviste valg for sin egen helse, ingen pulverkur eller banandiett som gjøres over 30 dager hvor du etter endt diett går tilbake til hverdagen du hadde før.

- Jeg har tiltro til at folk kan, og vil gjøre de rette valgene for seg selv, så lenge de vet hva det faktisk er, og får vite effekten av hva trening og maten man spiser gjør med kroppen sin. Mer kunnskap til folket, og mindre av disse såkalte "ekspertene" som sitter på TVen og krangler om lavkarbo vs lavfett.

- Kropp i dagens samfunn er status. Samtidig blir vi bombardert med innspill fra media helt fra vi lærer å se på TV (som oftest er dette før vi lærer å gå) så man ender opp med et usunt og nesten umulig idealmål på kroppen. Vi går rundt med dårlig samvittighet fra vi er barn pga. utseende og hvordan vi ser ut. Dette er ikke bare folk som er overvektige, det er så og si alle sammen. Samtidig er det nesten ingen som lærer oss noe om hvordan kroppen faktisk fungerer, og hvordan vi kan få den til å yte sitt beste, og ikke minst hva som skal til for å forandre den slik man vil. Så da sitter vi igjen med masse mennesker som ikke føler seg bra og ikke vet hva de skal gjøre for å kunne føle seg bedre. Ett godt utseende blir deretter idealisert, og dette medfører ett usunt fokus på det hele. Dette er bare en liten del av ett mye større og komplekst problem, hvor fedmeepidimien også er en del av det som skjer. Men her står jeg på mitt, mer fokus på kunnskap til folket, angående både kropp, ernæring og trening.

Hva vil du råde andre som er i samme situasjon som du har vært i?
- Tør å ta tak i problemet, og vit at du kan gjøre alt du bestemmer deg for å gjøre. Det er ALDRI for sent, uansett utgangspunktet ditt. Du kommer ikke til å angre, det kan jeg love deg.

Jonas` 5 beste tips for å gå ned i vekt

1. Kunnskap er makt, jo mer du kan jo bedre rustet er du til å kunne nå dine mål.
2. ALDRI(!!!!) å gi opp. Så lenge du klarer å holde den røde tråden, og ikke gir opp så kan du faktisk ikke feile, og du vil nå målene dine til slutt.
3. Tålmodighet er en dyd, ting vil ikke skje over natta, men over 1 år kan du forandre på alt.
4. Ikke sammenligne deg selv med andre, den eneste du skal være bedre enn er den du var igår, og klarer du det har du allerede vunnet.
5. Prøv og ikke være redd for å feile. Hvis du ikke prøver kommer du aldri til å vite om du faktisk får det til, utfordre deg selv og kom deg ut av komfort sonen. Ingen kan fortelle deg hva du ikke får til, vi kan få til alt så lenge vi vet det selv, og du er den eneste som trenger å vite det for at det faktisk skal kunne bli en realitet.