Treningsavhengighet

Kjennetegn på treningsavhengighet

I en studie gjennomført av doktorgradstudent Mia Beck Lichtenstein fra Syddansk Universitet gjennomførte en studie som omfattet 600 personer. 5.8% av dem var treningsavhengige. Personer fra fitness- og fotballmiljøet deltok i undersøkelsen ved å besvare et spørreskjema og 34 av dem fikk en svært høy score som bidro til at de kunne betraktes som treningsavhengige. Symptomene er forskjellige men kan blant annet omfattes av at trening oppfattes som det viktigste i livet, treningen skaper konflikter med familie og venner, mengden av trening øker og man er aldri helt fornøyd. Det er vanlig å trene daglig eller også flere ganger om dagen. Ofte er det individuelle årsaker til at man utvikler treningsavhengighet. Behov for anerkjennelse, sorg eller en slankekur som man har mistet kontrollen på kan være mulige årsaker.

Ofte trener avhengige på tross av skader og sykdom. De er perfeksjonister og konkurranseorienterte. Noen har ikke hatt menstruasjon på flere år og med 20-30 timers treningsuke blir det vanskelig å følge opp både arbeid, familie og venner, forteller Lichtenstein.

Når treningsavhengige ikke får trent utløser det ofte rastløshet, frustrasjon og skyldfølelse. Har manen dårlig dag så trener man, i følge Lichtenstein(Lykkegaard, 2014). Treningen blir løsningen på alt som ikke er bra, men mye trening gir også skader fordi det blir for lite rom for restitusjon. Dermed kan paradoksalt nok den som er treningsavhengig risikere å ikke få den daglige "dosen" med trening.

Treningen handler om å bryte grenser og prestere bedre og for noen går viktige verdier tapt. Det å være en venn, omsorgsperson og hjelpsom kan gå tapt og på bekostning av treningsavhengigheten.

Trening i balanse

Mer trening gir ikke nødvendigvis mer energi eller bedre resultater. En gruppe på 61 overvektige menn deltok i en studie hvor 20 av dem skulle trene 30 minutter, den andre gruppen skulle trene 60 minutter, mens kontrollgruppen ikke skulle foreta noen endringer i det hele tatt. Kostholdet ble ikke endret på, men etter 13 uker hadde begge treningsgruppene forbedret helsen generelt og tapt like mye kroppsvekt. Ved en nærmere undersøkelse viste det seg at de som trente 30 minutter hadde mer energi og overskudd til å være mer aktive etter treningsøkten, mens de som holdt på i 60 minutter endte opp med å være mer passive etter treningen, slik at de langsiktige effektene for 30-minuttersgruppen ble bedre i følge doktorgradstudent Anne Sofie Gran(Christensen, 2014). De opplevde dessuten en økt motivasjon og valgte lettere å ta trappene eller sykle til jobben i stedet for å kjøre eller ta heisen. Dette var en gruppe utrente mennesker og det viser samtidig at det kan lønne seg å starte med kortere økter for deretter å øke varigheten på øktene når kroppen får opparbeidet en bedre form. Da vil en 60 minutters økt også gi de gode effektene og muligens en mer varig motivasjon til å fortsette.

Det finnes et større problem i den andre enden

Det er heldigvis en forholdsvis liten andel som kan betraktes som treningsavhengige. Langt større er problemet i den andre enden av en treningsakse fordi svært mange beveger seg altfor lite. Hadde den norske voksne norske befolkningen over 18 år beveget seg 30 minutter per dag med moderat til intensiv aktivitet kunne det gitt merkbare positive utslag for folkehelsen i følge Gran(Christensen, 2014)

Kilder:
Lykkegaard A. M.(2014)Treningsavhengige får abstinenser som alkoholavhengige, Nettside:
http://www.forskning.no/artikler/2014/mai/391377
Christensen B(2014) Mer trening er ikke alltid bedre, Nettside:
http://www.forskning.no/artikler/2013/desember/375185