Kan du egentlig stole på Brødskalaen?

Kosthold15.01.2016Silje Bjørnstad 43

Sjekk hva du heller bør se etter når du skal kjøpe brød.

Det er mange meninger om brød og hva som er best av såkalt lavkarbo og grovkarbo. Uansett så er det ingen tvil om at mange nordmenn er glad i brødmåltider og de siste årene har Ola Nordmann blitt stadig mer bevisst på sine brødvalg.

- 48 prosent svarer at de spiser grovere enn før i Opplysningskontoret for brød og korns egne undersøkelser de tre siste årene, sier daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn, Torunn Nordbø.

- Det er de grove brødene som topper listen over de mest solgte brødene i dagligvarehandelen. Tallene bekrefter også at salget av grovere brødtyper øker, forklarer Nordbø.

Grovt eller fint?

Men hva bør du egentlig se etter når du står i butikken og skal sammenligne brød? Det kan nemlig være vanskelig å bedømme hvor grovt et brød er ut fra utseende. For eksempel så kan brød med en lys farge være bakt med mye sammalt mel, mens mørke brød kun kan inneholde siktet mel, men ha fått tilsatt farge eller lignende. I 2006 kom merkeordningen «Brødskalaen» som skal hjelpe forbrukeren med å fastslå grovheten på brød. «Brødskalaen» gir en pekepinn på hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i brødet. Desto grovere meltype det er brukt i brødet, desto høyere er innholdet av vitaminer, mineraler og fiber. Brødskalaen er delt opp i fire: Ekstra grovt (75-100 grovhetsprosent), grovt (50-75 grovhetsprosent), halvgrovt (25- 50 grovhetsprosent) og fint (0-25 grovhetsprosent). Brød regnes for grovt når minst 50 prosent eller mer av melmengden er sammalt mel, hele korn eller kli.

Grovhetsprosent

Utfordringen med denne merkeordningen er at det kan være store forskjeller på brødene selv om de havner i samme grovhets-kategori på Brødskalaen. Mange grove brød kommer akkurat innenfor grensen til å være et grovt brød med for eksempel 51 prosent. Det betyr at mange grove brød ikke er særlig mer grove enn et mellomgrovt brød. Et annet brød i samme grovhetsprosent kan for eksempel ha 74 prosent grovhet og ikke er langt unna til å være et ekstra grovt brød. Derfor kan det være lurt å se etter grovhetsprosenten på brødene slik at du unngår følelsen av å bli lurt. Grovhetsprosenten står enten oppgitt under Brødskalaen eller så er den oppført sammen med ingredienser og næringsinnhold bak på emballasjen. Da kan det for eksempel på et grovt brød stå «Grovhetsprosent: 74». Ernæringsmessig vil dermed dette være et bedre valg enn et grovt brød med grovhetsprosent på 51. Husk også at Brødskalaen inkluderer ikke innholdet av frø, nøtter eller andre ingredienser som har innvirkning på brødets faktiske næringsinnhold, så her kan det være lurt å ta en titt på ingredienslisten og oversikten over de ulike næringsstoffene.

Om skribent

Silje Bjørnstad

Silje er utdannet ernæringsfysiolog og arbeider som journalist og ernæringsfaglig rådgiver. Hun er opptatt av å formidle informasjon om ernæring og kosthold på en måte som bidrar til veiledning fremfor villedning, og matglede fremfor matfrykt.

Les også