Ord og begreper innen kosthold

Kosthold09.03.2017Fride Skjønsberg57

Det er mange ulike ord og begrep innen kosthold du bør kunne. Her er forklaringene!

Ernæring - er sammenheng mellom mat, næringsstoffer, behovet for energi, helse, forbrenning og fordøyelse.

Kosthold - er hva du spiser og drikker hver dag, når du inntar maten og hva slags næringsstopper maten inneholder, over lang tid.

Sunt kosthold - et sunt kosthold handler om å ha balanse mellom hva slags næring du tilføyer kroppen, mengde næring du gir kroppen. Et sunt kosthold bør stå i tråd med helsemyndighetenes anbefaling for kosthold og ernæring. Det bør være variert, smake godt, se godt ut, og det skal gi deg de næringsstoffene trenger hver dag. I tillegg bør kosthold ditt inneholde regelmessige måltider. Det er altså den totale summen du spiser og drikker over tid som avgjør hvor sunt kostholdet ditt er.

Aminosyrer - Er byggesteiner til proteiner. Det finnes 20 aminosyrer, der 9 av dem er essensielle og må bli tilført via kosten, da kroppen ikke kan lage disse aminosyrene selv.

Anabol - oppbyggende

Katabol - Nedbrytende

Antioksidanter - Er stoffer som beskytter kroppen vår for radikaler og dermed redusere skader på kroppen som i celler og vev. Vitaminene C, E og A er eksempel på antioksidanter.
Grønnsaker, frukt, bær nøtter og krydder inneholder masse antioksidanter.

E% - Energiprosent gir en beskrivelse på fordelingen mellom de ulike næringsstoffene: karbohydrater, fett, proteiner og (alkohol).

Næringsstoffer - er karbohydrater, fett og proteiner og tilfører kroppen næring.

Ergogene stoffer - er stoffer som det påstås å gi kroppen en prestasjonsfremmende effekt.

Fettprosent - er fettmasse i prosent av den totale kroppsmassen

Visceralt fett - Det fettet som legger seg rundt midjen.

Fiber - Kostfiber er ufordøyelig karbohydrat med en rekke helsefordeler.

Glykogen - lagringsformen for karbohydrater, og glykogen lagres i lever og muskler.

Kosttilskudd - er tilskudd som inneholder næringsstoffer som gjerne er gitt i mengde tilsvarende den anbefalte dagsdosen vi også kan få i oss gjennom mat. Kosttilskudd kan være omega 3. B-vitaminer, C-vitamin tilskudd, men også proteinpulver og andre ulike kosttilskudd.

Mettet fett - er fettsyrer som ikke inneholder dobbeltbindinger mellom karbonatomene. Kalles også det "usunne fettet". Matvarer som inneholder mettet fett er palmeolje, fete meieriprodukter, smør, pølser, farser og andre typer bearbeidet mat.

Umettet fett - er fettsyrer som inneholder en eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene. Dette kalles det "sunne fettet". Omega 3 får du via umettet fett som er gunstig for helse og prestasjon. Umettet fett finnes i: fjærfe, olivenolje, laks, ørret, sild, mykt margarin.

Kalori - blir brukt som måleenhet for å finne ut hvor mye energi vi får i oss fra maten og hvor mye energi som forbrukes.

"5 om dagen"- Helsedirektoratet anbefaler oss å spise 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. En porsjon kan for eksempel være en bolle med salat, et eple eller en neve med bær. Brukt både friske, frosne, hermetiske, varmebehandlede grønnsaker, frukt og bær. Varier mellom ulike typer og farger. Det anbefales herunder at 50% skal bestå av grønnsaker og 50% frukt og bær.

Spise grove kronprodukter hver dag - de grove kornproduktene bør til sammen gi 70-90 g grovt mel / fullkornsmel. Dette tilsvarer for eksempel: 4 brødskiver grovt brød, 1 tallerken havregrynsgrøt til frokost og 1 porsjon fullkornsris til middag.

Nøkkelhullet - Nøkkelhullsmerket er satt på produkter og oppfyller disse kravene: mindre mettet fett, mindre sukker, mindre salt, mer fullkorn og fiber.

Brødskalaen - er et hjelpemiddel som kan gi en oversikt over hvor grovt brødet er. Brødskalaen er delt inn i fire grovhetskategorier.

Spise fisk til middag 2 - 3 ganger i uken - Dette rådet tilsvarer 300-450 gram ren fisk i uken, der minst 200 gram bør være fet fisk.

Matvaregrupper - Er matvarer delt opp i grupper. En slik inndeling kan være til hjelp for å vurdere kostholdet med tanke på næringsstoffer og sammensetning. De ulike gruppene er:
1. Kornvarer og poteter. 2. Grønnsaker, frukt og bær. 3. Meieriprodukter. 4. Kjøtt, fisk, egg, innmat og belgfrukter. 5. Oljer, smør og margarin.

Varedeklarasjon - sier noe om matens innhold og kan være en hjelpende hånd til å gjøre sunnere valg.

Kostsirkelen - kan brukes som hjelpemiddel ved kostplanlegging. I sirkelen er matvarene inndelt i fem grupper, hvor størrelsen på feltene viser hvor mye en bør spise mest og minst av.

 

Kilder:
Idrettsernæring, Ina Garthe og Christine Helle

J. Pedersen, A. Hjartåker og S.Andersen. Grunnleggende ernæringslære. Oslo Gyldendal; 2009

Olympiatoppen.no Faktaark. Espen Tønnesen og Ina Garthe. Optimalstyrketrening og ernæring for muskelvekst

Helsedirektoratet.no Faktaark næringsstoffer og matvaregrupper

Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Utgitt: 01.01.2011. IS-1881


Fride Skjønsberg 

Fride er faglig dyktig og formidler sitt budskap på en forståelsesfull måte. Hun er utdannet personlig trener og kostveileder gjennom Active Education. Fride er lidenskapelig opptatt av kosthold og er også selv aktiv med trening.

Disse begrepene bør du kunne

Trening03.08.201699

Definisjonene du bør kunne av begreper innenfor styrketrening.
Slik bør du spise og trene for å få de resultatene du ønsker.
Han spiser 1 måltid som inneholder 3700 kcal.
Her får du hjelp til å sette sammen et optimalt kosthold med enkle tips og triks.

Disse begrepene bør du kunne

Trening03.08.201699

Ronnie Coleman er operert igjen

Fitness17.02.201822

Den åtte ganger Mr. Olympia mesteren har gjennomgått en ny ryggoperasjon.

3 overraskende fordeler med vann

Kosthold16.02.201837

Derfor trenger du vann!

Her løfter Hafthor 455 kg

Strongman15.02.2018510

Strongman beistet fra Island blir bare sterkere og sterkere. Se video.
Slik bør du spise og trene for å få de resultatene du ønsker.

500 reps skuldre challenge

Trening14.02.201874

Tar du utfordringen?