Skade-seminar, Del2

Skuldernes anatomi

Skulderleddet er det mest allsidige leddet i kroppen. Det finnes ikke noe annet ledd i kroppen som har så mye fritt utslag som skulderen, men dette går samtidig på bekostning av skulderens stabilitet.
Skulderens bevegelser ivaretas av veldig mange muskler. Som en kuriositet kan det nevnes at det faktisk er hele 12 musker som er involvert i og rundt skulderen i en enkel handling som å løfte armen!

Man kan for illustrasjonens skyld si at skulderleddet egentlig består av 4 ledd:

1. Sterno-clavikulare: mellom clavikula, kragebeinet og sternum, altså brystbeinet.
2. Acromio-clavikulare: mellom acromion, et beinutspring i skulderen og kragebeinet.
Vanligvis bare kalt AC-leddet.
3. thoraco-scapulare: mellom thoraxveggen, altså overkroppen og scapula, dvs
skulderbladet
4. humero-scapulare. Mellom humerus, dvs overarmsbeinet og skulderbladet.

Kuleledd

De forskjellige leddene i kroppen kan grupperes inn i ulike typer av ledd. Vi skal ikke ta for oss alle de, men kun nevne den aktuelle typen som skulderleddet er, nemlig kuleledd.

Skulderleddet er bare en veldig liten leddhule fra skulderbladet, fossa glenoidale, og to beinutspring, nemlig acromion og prosessus coracoideus, og kragebeinet. Derfor muliggjøres et stort bevegelsesutsalg.

Bevegelsen i skulderen er en kombinasjon av bevegelse i humero-scapularleddet og bevegelse mellom scapula og thoraxveggen.
Bare tenk på hvor mye bevegelsesutslag skulderen egentlig er i stand til å gjøre. Skulderen kan utføre fleksjon, ekstensjon, abduksjon, adduksjon, innadrotasjon, utadrotasjon, anteversjon, retroversjon og cirkumduksjon og et hav av andre kombinasjonsbevegelser.

Skulderen er involvert i nesten alle bevegelser vi foretar oss med armene. Alt fra benkpress, hvor skulderleddet er aktivt involvert, til knebøy hvor den utfører sin jobb isometrisk. Selv løping og hopping og nesten samtlige ballidretter involverer skulderleddet i stor grad. Balansen i overkroppen styres mye av armene og krever sitt fra skulderen. Man kan ikke løpe fort dersom ikke skulderen og armene ikke klarer å følge opp og respondere på frasparket til beina. Det er en kjensgjerning av dersom man har vondt i skulderen kan det gå ut over løpingen. Tenk på det!

Oppbygning

Inne i leddet finnes det mange andre strukturer som har ulike oppgaver:
Brusk, demper støt,
Leddvæske, smører leddet og gir mindre friksjon ved bevegelse og også demper støt.
Bursa, dvs diverse slimposer som er med på å dempe støt og ta imot friksjon.

Dette er omgitt av en hinne, såkalt synovialhinnen
Og så han man en leddkapsel rundt hele leddet. Slik er leddet godt sikret.

Dette er en vanlig oppbygning til et normalt ledd, og alle disse strukturene er potensielt utsatt for en eller annen type skade.

I tillegg har man ulike typer leddbånd og ligamenter som er ytterligere med på å forsterke stabiliteten i leddet. Det er særlig verdt å merke seg at senen til det lange bicepshodet fester seg langt inni selve skulderleddet og er veldig aktiv i skulderens og armens bevegelser. (Det er festet til denne senen som vektløftere oftest har problemer når de har smerter ved bevegelse av overarmen.)

Rotator cuff

Som tidligere nevnt er skulderen omgitt av veldig mange muskler. Skulderens hovedmuskel er musclus deltoideus, på norsk kalt skulderens deltamuskel. Denne består igjen av tre deler:

* musclus deltoideus anterior, den fremre deltamuskelen,
* musclus deltoideus lateralis, den sideliggende deltamuskelen og
* musclus deltoideus posterior, den bakre deltamuskelen.

Til forskjell fra en del andre ledd så stabiliseres skulderleddet av såkalte aktive ligamenter, nemlig muskler. Ligamentene er altså egentlig en gruppe muskler som ligger rundt skulderleddet og utgjør såkalt 'rotator cuff'.

Rotator cuff, eller 'rotatormansjetten' som det heter på norsk utgjøres av:

* Musclus supraspinatus, den øvre skulderkammuskelen
* Musclus infraspinatus, den nedre skulderkammuskelen
* Musclus teres minor, den lille runde akselmuskelen
* Musclus subscapularis, den dype skulderbladmuskelen

I tillegg er flere andre muskler er involvert i bevegelse av skulderen, deriblant musclus teres major (den store runde akselmuskelen), musclus trapezius (kappemuskelen), musclus levator scapulae (skulderbladløfteren) og selv musclus pectoralis major (den store brystmuskelen) og musclus latissimus dorsi (den brede ryggmuskelen) er med på en god del av bevegelsene.

Siden det er muskler som tildels utgjør ligamentene i skulderleddet og dermed er bevegelige, er leddet svært utsatt ved all type tung trening av disse musklene. Fordi bevegeligheten er stor er også leddutslagets ytterpunkter veldig utsatt og direkte korrelert med styrken til de ulike musklene. Skulderleddet blir dermed ikke sterkere enn det som er maxstyrken til den svakeste muskelen som utgjør de ulike bevegelsene

Herved avsluttes skade-seminar del II hvor vi har gjennomgått mest om skulderens anatomi som er helt avgjørende å kunne grundig for forståelsen av årsakene til de skadene som oppstår og hvordan man skal klare å trene seg opp igjen.
Senere i skadeseminaret skal vi ta for oss de ulike typene av skadene som kan oppstå i skulderen og hvordan man diagnostiserer de og hvilke øvelsene man kan gjøre for å trene opp skulderskadene, og især en rotator-cuff skade. Et solid fundament som en godt trent skulder gir, er uvurderlig med tanke på å forebygge fremtidige skader. Alt dette skal vi komme tilbake til i del III av skadeseminaret. Følg med!

Les mer om artikkelforfatteren Bhupinder Jassal