Alkohol - næringsstoff eller gift?

Alkohol tas opp raskere enn raskt!

Det vi til hverdags kaller alkohol heter egentlig etanol på kjemispråk. Det er et stoff som ikke regnes med næringsstoffene våre, selv om det gir ca 7 kcal/gram, og konsumeres i store mengder energimessig sett. Om du konsumerer mye alkohol kan det dekke en relativt stor del av ditt energiinntak. Ny forskning viser dog at alkohol også krever en hel del energi for å brytes ned og i praksis gir derfor alkohol ikke mer enn 4 kcal/gram. Resten forsvinner i form av varme og alkohol har derfor en enestående evne til å øke kroppstemperaturen. Det er derfor St Bernardshundene i de sveitsiske alper har en liten tønne med whisky under halsen. Når hunden når fram til personen i nød kan han/hun ta et par slurker av hundens tønne og kroppstemperaturen stiger raskt, noe som naturligvis er livsviktig om man er nedkjølt.

Alkoholen tas opp raskt i blodet ettersom den kan absorberes allerede i magesekken. Andre næringsstoffer må først til tynntarmen og brytes ned innen de kan tas opp. Alkoholen er imidlertid vannløselig og klar for å tas opp, noe som gjør at det raskt kan nå blodet. Det er derfor man kjenner en berusning relativt kort etter man har konsumert alkohol. En del av alkoholen tas opp i tynntarmen, men ettersom alt som absorberes der havner i leveren, kommer det aller meste av alkoholen som velger den veien til å brytes ned. Det som gjør oss berusede er framfor alt den alkohol som tas opp i magesekken, men selv den kommer til å passere leveren når blodet filtreres av dette organet. Det gjør at alkoholen brytes ned i et jevnt tempo, og er faktisk unikt da det brytes ned like mye hele tiden. Nedbrytningen av andre kjemiske stoffer/narkotika pleier å være som størst i starten, for å senere avta.

Mye alkohol er definitivt en gift!

Ettersom det dessverre finnes så mange alkoholikere og personer som drikker mye alkohol finnes det mange skrekkinngytende rapporter om hva overdreven alkoholforbruk kan gjøre med våre kropper. Et stort alkoholforbruk skader leveren din og skrumplever er en vanlig tilstand i land med høyt alkoholforbruk. Heldigvis kan leveren komme seg igjen, om den ikke er altfor skadet. Hos alkoholikere kan man ofte se grove hjerneskader, og deler av deres hjerner er helt døde. I mange studier har man dessuten sett at alkoholikere løper større risiko for å få hjertesykdommer, og det er ikke pga høyt blodfett. Årsaken er faktisk at både alkoholen og en av dets nedbrytningsprodukter (acetaldehyd) bryter ned og skader hjertemuskulaturen. Disse stoffene hemmer oppbyggingen av nye hjertemuskelproteiner og i dyrestudier har man sett at opp til 10 % av hjertemuskelens proteiner blir strukturelt forandret når de utsettes for alkohol kronisk (hele tiden). Det skal imidlertid et veldig stort konsum av alkohol til for at det skal bli skadelig for hjertet, og et rimelig konsum (noen glass vin/dag) beskytter faktisk mot hjerte- og karsykdommer. For deg som ikke er alkoholiker, og ikke drikker veldig mye, er dette derfor ikke noe problem. Spørsmålet er derfor om alkohol har samme negative effekt på skjelettmuskulaturen, og om selv et beskjedent konsum kan forverre dine resultater?

Katabolt og antianabolt

Det finnes et stort antall studier og rapporter som beskriver hvordan alkohol skader selv skjelettmuskulaturen. Blant alkoholikere er det faktisk en vanlig tilstand, som kalles for myopati, som også kan forekomme blant andre personer som drikker mye. Myopati betyr at muskelens struktur forandres, som betyr tap av styrke og muskelmasse. Hos grove alkoholikere har man sett tap på opp til 20 % av den totale muskelmassen. Man kan også se forhøyede mengder av et enzym (kreatinkinas) i blodet, et enzym som skal finnes i musklene, men i stedet lekkes ut i blodet pga muskelskaden. Årsakene til at alkohol kan forårsake en muskelskade er mange, men blant de mest kjente finnes forandring i cellemembranens holdfasthet og funksjon (skader på jonkanaler, kalsiumpumper osv), minskning av muskelens sammentrekningsevne, proteinsyntese og genetiske problemer. Den mest merkbare er at oppbygningen av nedbrutt muskelmasse blir betydelig forverret.
Dessverre virker det dessuten som om langvarige alkoholikere får muskelskader som aldri blir helt tilbakestilte, og de kommer alltid til å være 10-20% svakere, og ha en synbart mindre muskelmasse, enn en person med samme treningsdose/næringsinntak som ikke har vært alkoholiker. Ettersom muskelmassen er under stadig oppbygning/nedbrytning kommer det veldig snart til å lede til mindre muskler og styrke, da kun oppbyggingsfasen hemmes. Derfor skal man aldri heller utføre hardt fysisk arbeid når man har alkohol i kroppen. Muskelarbeid innebærer alltid en viss muskelnedbrytning og om ikke oppbygningen fungerer som den skal leder treningen raskt til minsket muskelmasse. Alkoholen i seg selv er også nedbrytende for muskelmassen, men i rottestudier har man sett at man må opp i minst en promille for at dette skal skje i noen stor grad. Å drikke en øl, ett glass vin eller en drink bør derfor ikke utgjøre noe problem.

Hormonelle forstyrrelser

En annen faktor som påvirker muskelmassen og treningsresultatene i stor grad er dine hormoner. Alkohol kan gi effekter selv på dem og dermed påvirke oss indirekte. Et kjent faktum er at alkohol forgifter de cellene som produserer testosteron, som leder til lavere testosteronnivå. Det er merkbart selv ved sporadisk drikking, selv om et daglig og omfattende konsum naturligvis er verre. Man kan helt enkelt si at jo mer du drikker, desto mer synker din testosteronproduksjon. Alkohol påvirker dog ikke kvinnenes produksjon av østrogen negativt, hvilket kan forklares av at mannens kjønnshormonproduserende celler er mer følsomme enn kvinnens. Tvert om kan man se at østrogennivåene øker i en kvinne når hun har alkohol i blodet.
Det kommer av at hennes lever er så opptatt med å bryte ned alkoholen at den ikke rekker å også bryte ned østrogenet. Leveren bryter ned østrogen selv hos menn, og dette kan bli et problem hos menn som drikker mye. Utsetter man leveren tilstrekkelig lenge med alkohol er det risiko for at østrogennivåene blir så høye at mannen får tilvekst av brystkjertler. Den medisinske termologien for dette er gynekomasti og innebærer at mannen utvikler små bryst, som må opereres kirurgisk om han skal bli kvitt dem. Idrettsfolk som misbruker anabole steroider løper en særskilt stor risiko, da disse ofte øker østrogennivåene drastisk. I kombinasjon med alkohol er det derfor mye lettere å rammes av denne bivirkningen av denne dopingmetoden.

Blir man feit av alkohol?

Mange har den oppfatningen at alkohol gjør oss feite, og det virker som om folk som drikker mye har vanskelig for å komme i form. Det gjelder dog å separere effekter. Blir man feit av alkoholen i seg selv, eller er det all "junkfood" man spiser i samsvar med berusningen som gjør det vanskelig å komme i form? Kanskje er det de hormonelle forandringene som gjør seg gjeldende? Først og fremst virker det som om en ganske liten del av alkoholen du konsumerer blir til fett. Det er alkoholen som forbrukes i stedet for ditt kroppsfett, og kan derfor indirekte gjøre oss feite. Det er fremfor alt leveren som bruker alkohol som brensel, men også andre organer som hjertet, tynntarmen, og skjelettmuskulaturen viser en forverret fettforbrenning når alkohol finnes tilgjengelig i blodet. Så fort alkoholen har gått ut av kroppen gjenopprettes kroppens normale forbrenningsordning og fettforbrenningen tar fart igjen. Måtelige mengder alkohol kommer dessuten til å ha veldig liten senkende effekt på fettforbrenningen, ettersom du ikke kommer til å få nevneverdige mengder energi, og alkoholen kommer raskt til å forbrennes og forsvinne fra blodet. Selvfølgelig kan inntaket av junkfood i samsvar med berusningen spille en viss rolle. Tenk derfor på hva du spiser, selv i sammenheng med en fest, for å minimere "skaden".

Alkoholens medisinske fordeler

Vi må ikke glemme alkoholens positive egenskaper. Et måtelig konsum av alkohol har minimale negative effekter på dine treningsresultater og kan faktisk ha positive effekter på helsen. Med et måtelig konsum mener jeg en alkoholmengde som motsvarer 1-2 glass vin, 1-2 øl eller 1-2 drinker 3-4 dager i uken. Spesielt rødvin, men selv hvitvin, inneholder interessante stoffer som er positive for helsen. Det er til dels det røde fargestoffet som gir rødvin sin karakteristiske farge, men også andre "usynlige" stoffer. Sammensatt beskytter de mot kreft, hjertesykdommer, for tidlig aldring og demens. Det virker til og med som om små mengder alkohol kan beskytte nerveceller, og dermed bevare den mentale kapasiteten hos eldre. Når det gjelder ditt eget alkoholkonsum er det viktig at du virkelig unnviker ordentlig fyll, da de bare gir negative effekter. Et måtelig alkoholkonsum er imidlertid bra. Så lenge du følger disse anbefalingene kommer alkoholen derfor ikke til å skade deg, eller påvirke din trening negativt, men i stedet gi positive effekter på helsen.

Les også "Går alkohol og trening sammen?".