Treningsforum

Det diskuteres ofte hva som er best av halv og dype bøy på hurtighet og spenst. De fleste gode sprintere i Norge sverger vel til dyp bøy, men en en del bruker også halv bøy. Jeg lurer på om noen har sett forskning på effekten på spenst hurtighet mellom dyp og halv bøy?

Det jeg nå skal referere til, er blitt meg fortalt for mange år siden...

Når jeg tok A-B trenerkurs i styrkeløft, ble vi fortalt at de hadde hatt en spensttest på toppidrettssenteret. Alle? idrettsgrener ble testet. Den med best spenst viste seg å være styrkeløfteren Arne? Brovold. Noen som kan bekrefte/avkrefte dette?

Skulle det stemme, så taler det godt for dype bøy/spenst.

Man kan sikkert måle forskjeller på f.eks. muskelaktivering med diverse tekniske hjelpemidler (EMG-målinger og sånn), men måler dette utstyret virkelig hva som er mest effektivt i forbindelse med å trene for sprint (eller andre idretter)? Innenfor forskning på styrketrening er dette et stort problem, mener jeg. Forskerne liker å måle ting de kan måle med elektroder eller blodprøver i stedet for faktisk å måle styrkeøkninger eller muskelmasseøkninger. Forskning på styrketrening bør i all hovedsak måle styrkeøkninger eller muskelmasseøkninger. På samme måte bør forskning på sprint måle sprinttider. Men det blir nok ganske vanskelig, ettersom marginene er såpass små i sprint, at det kan være vanskelig å finne ut hva som faktisk fører til de forbedrede/forverrede tidene.

Vil tro de bruker halv bøy for en lettere utvei. Sier seg vel selv at dyp bøy er bedre.

jg vet ikke hvorfor noen kjører halvbøy, men om jg skulle ha gjort det ville jg gjort det av en grunn. vende kroppen til tyngre belastning. Da ville den vanlige bøyen ha kjent superlett etterpå:)

blir litt som om du skal makse i benk. si du skal ha 110 1rm. løft av 130, så ta løftet på 110 og de vil kjennes griselett ut:) det funker for mg

Er ikke enig i at det sier seg selv. Ville vel heller sagt motsatt. Halv bøy er mye mer likt hopp og sprinting. Kommer aldri ned i den dybden som du kommer i dyp bøy.

Men en som går dypt, vil jo alltid være mye sterkere også i halvbøy, i forhold til en som kun trener halvbøy. Så sant de trener like hardt. Ergo, enda bedre spenst.

Sikker? Høres ikke logisk ut. Hvorfor skal ikke kroppen reagere spesifikt på dette som alt annet? Fins det forskning på dette? Rart hvis ikke.

jg hadde ikke gjort noen av delene. jeg ville kjørt frontbøy, strakemark og legger eksplosivt. evt knebøy med hopp i perioder

Du brukar gluteus, hamstrings, quadriceps osv når du hoppar. Blir desse muskelgruppene trent best i halvbøy eller djupe bøy? Svaret gir seg sjølv...

Nå er ikke jeg noen forsker, men når jeg klarte rundt 180 1rm i dyp bøy, klarte jeg rundt 300kg 1rm i "halvbøy" I dag har jeg 225 i dyp bøy, men har ikke forsøkt halvbøy på veldig lenge.

De på gymmet som har kjørt halvbøy i alle år, klarer sjelden over 200kg i dette. Jeg har dog sett de som tar 230-240kg, men som er sjanseløse på 150kg i dyp bøy.

Så for meg er dette logikk, men har tatt feil før jeg ;)

Har også observert det samme på mange andre gym jeg har vært innom etter en laaang treningskarriere  :)

Så jeg vil tro at den som tar mest i dyp bøy, alltid vil være den sterkeste i halvbøy, og dermed best spenst.

Du trener vel de samme musklene som du bruker i hopp og sprint hvis du kjører styrkeøvelser som ligner hopp/sprint-bevegelsene? Da skal du vel være rimelig sikker på spesifisitet?

Styrketreningen er styrketrening, den er ikke teknikktrening når det kommer til sprint. Dype knebøy er bedre for å styrke muskulaturen i lår og hofter enn kortere knebøy.

Vekten må overføres fra nakken/ryggen til underkroppen, dette blir alltid det svakeste leddet.

Skal ikke nekte for at du har rett, vil nok i mange tilfeller være sant, men det virker ikke logisk.

Fin erfaring er at du har rett, men mange sverger til halv bøy. Skulle vært morsomt å se forskning på dette.

Se på de proffe byggerene feks. de kjører sjeldent dype i bøy eller beinpress ect. de har nok enn del innabords,men hadde de fått bedre resultater på dyp så hadde de nok gjort det.

bare en tanke, jg vet ikke:)

Nei nå må du gi deg. Proff-byggere er altså en elendig plass å lete etter råd for sprint/hurtighet.

skulle egentlig ha siteret denne på deg " Dype knebøy er bedre for å styrke muskulaturen i lår og hofter enn kortere knebøy" med den innlegget:)

Er proffbyggere kjent for å ha så sterke lår/hofter da? Sammenlignet med andre vektrenende, ikke-testede utøvere..

Enig, byggene er ut etter noe helt annet enn hurtig kraft. Vet ikke hvor spenstig de er? De har vel rykte på seg og ikke være spes spenstige, men kanskje det bare er et rykte?

de er vel relativt sterke noen av de

De er sterke i forhold til eldre mennesker i rullestol, men ikke i forhold til sterke styrkeløftere/strongman-utøvere.

se denne

http://www.youtube.com/watch?v=Z1-ygiI6_3M#noexternalembed (http://www.youtube.com/watch?v=Z1-ygiI6_3M#noexternalembed)

kom ikke her å si at ikke noen av de kan løpe

tippr han hadde knust deg lett, evis

Og hva i himmelens navn skal nå dette bevise?

Han hadde vel knust deg og, på tross av at dere stiller med samme "forutsetninger".

u do the math.

jeg er ikke helt sikker på hva du legger i forutsettninger, men sikter du til bol typisk?

Det er ikke noe "math" 'cus it makes no fucking sense.

Jeg tror du forstår godt jeg.

det tar jg som ett komplement:) Men svaret er nei:)


det går faktisk ann å holde en brukbar fett% og forsatt ha ok fremgang, det burde du lære deg

men dette ble super off topic

Jaja men gluping.. hva har en kroppsbygger som løper med at jeg mener at dyp knebøy er det mest effektive for å styrke muskulaturen i lårene å gjøre?

ingenting. jeg skulle bare sitere den ene settningen din, ang muskelmasse. Men jg har aldri sagt meg uenig i dype bøy:)

Ja men hvordan var det i det hele tatt relevant da?

Og hvor sa jeg at ingen kroppsbyggere kan løpe?

postet den pga denne:)

Og det er det fortsatt...

så hva vil du frem til?

jg gidder ikke kverulere med dg:P

Merkelig og sammenligne noensomhelst prestasjons evne mellom en som har brukt nok dop til å ta  2 plass  i mister Olympia med en rein utøver.

Selvfølgelig hadde han knust Evis i øvelser som har med eksplosivitet samt evne til og flytte egen kroppsmasse fort å gjøre, mannen er jo rein muskel og null fett, han er bigger, faster, stronger pga at han har trøkka, det har etter min mening lite med treningsmetodene hans og gjøre.


Reagerer også på at du får det til og få det til og virke negativt at Evis sikter til bol.  Selfølgelig må man sikte til bol når bol har blitt brukt.  Eller er vi fortsatt på nivået hvor det er politisk ukorekt og peke på en som har brukt bol å si "Han har brukt bol"?

Hei emiiiiiiil, du bruker bol.

Halvbøy for meg er som å ha sex med halve penis.

Vis vi snakker muskel aktivering så har man en Emg målings tabell her:

Muskel       Kvartbøy pararel bøy       Dype bøy

Hamstring  13.4      15.4                 15.0

Glutes       16.9      28.0                 35.5

Vastus M   30.9    18.9                   20.2

Vastus L   38.8     37.8                   29.3


Nå har det jo seg slik at Ræva alene er den sterkeste muskelen under beltet. Det vill si at du vill bruke Glutes kraften mye i et hopp sammen med hamstring for å skappe akselasjon ifra utgangs posisjon til du hopper til værs. Quadriceps vill ta over akselasjon lengere oppe i banen før et hopp.

Emg målingen over vill også peke frem på hvorfor proffbyggerne kjører bøyen sin som de gjør.
 

Har en stor oversikt fra olympiatoppen hvor bortimot 3000 mannlige norske utøvere i forskjellige idretter er testet i spenst over en periode på ca 15 år(1995-2009). På denne listen står "alle" idretter, bortsett fra styrkeløft. Om de ikke har vært testet av olympiatoppen aner jeg ikke. Lista er ihvertfall veldig klar, på begge testene som er gjort regelrett knuser friidrettsutøverne som drev med hopp (typ lengde og høyde) og sprinterne de andre gruppene. Ikke bare slo de de andre idrettene, men regelrett knuste de. Dette gjaldt både på snitt (for hele grupper) men også på enkeltutøvere. Det er egentlig ingen stor overraskelse.
Landslaget i vektløfting er med på denne oversikten og scorer i ca samme klasse som basketballspillerne og volleyballspillerne hva gjelder spenst, mao blant de bedre men et stykke bak de beste friidrettsutøverne.

Nå var som sagt ikke styrkeløfterne på denne lista, men ville jo forundre meg litt om de ville scoret så veldig mye bedre enn vektløfterne, men om de scoret noe bedre ville jo forsåvidt ikke være noen stor overraskelse. Uansett var spranget opp til friidrettsutøverne veldig stort for samtlige andre idretter.

Det er ihvertfall gjort forskning på flere eliteserielag i fotball i Norge som har testet 40 meter, trent kvartbøy 3x i uken i 12 uker og retestet 40meter. Det viste ihvertfall god fremgang på hurtighet. Det viste også en veldig sterk sammenheng med at fotballspillerne som løftet mest i kvartbøy jevnt over også var de raskeste spillerne (med noen få unntak).

Svakheten her er jo at det ikke var noen kontrollgruppe som trente dype bøy på noen av studiene jeg har lest. Jeg vil jo tro at svært mange sprintere etc vil være alt for sterke i kvartbøy til at det blir en hensiktsmessig øvelse å trene (veldig stor risiko å gå ut og kjøre kvartbøy med 300+kg) så vil uansett tro at de raskeste utøverne kjører dype bøy. Det samsvarer også med det jeg har sett av norske sprintere i aksjon på toppidrettsenteret.

Det ser ut som de fleste forsøk som er gjort på dette området er gjort med halv bøy. Har i alle fall ikke sett noen sammenligning mellom halv og dyp bøy på hurtighet og spenst. Rart ikke noen har gjort noe sånt når det er såpass mye uenighet om hva som er best. Kan se ut som de fleste praktikere bruker dyp bøy, mens forskere bruker halv bøy.

Var vel ikke så verst av Leveron, ble banket av Chambers, men han kunne løpe ja. Hva kunne han løpt 60m på, 7,20-30? Det er ganske fort det. Vi løpe fra de aller fleste. Vil nok tror han har et sprinttalent fra før. Det nok ikke byggertreningen som har gjort han rask. Arti å se at den kanskje største sprinteren i verdenstoppen ser ut som en middels O2-snapper ved siden av Leveron.

Selv vært å blitt testet spenst på i testlabben på NIH/Olympiatoppen, og fikk da vite at styrkeløfterene var blant de som hadde best resultat. Andre som har vært på spensttest her på treningsforum har jo også skrevet dette. Selv plasserte jeg meg godt over gjennomsnittet av norske toppidrettsutøvere, selv om jeg sprang 60 meter på 9 sekund før jeg begynte med skikkelig knebøy.

Det at forskere ofte bruker halvbøy i tester virker som ofte å være uvitenhet eller av letthetshensyn.

http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/spenst/resultater_spensttester/media3817.media (http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/spenst/resultater_spensttester/media3817.media)

hørt at kulestøtere er utrolig raske på 40 metern :P

Ja, denne gikk fra 1995 tli 2008 og da var ikke styrkeløft tatt med. Snedig. Det var vel i 1991 eller 1992 at den testen som blir omtalt først i denne tråden ble arrangert. Den gang styrkeløft var idretten med beste resultater på disse testene. Det har nok også endel å si hvem som deltok på testene. Ved forrige test så var f.eks. Erik Stikelstad aktiv utøver og sansynligvis deltok han også på testen (bare en antakelse) - og han hadde en fantastisk spenst. Etter en bankett engang så kom han inn på et stappfullt hotellrom, godt i farta. Det var en liten plass på ca. 25x25 cm som var ledig rett over dobbeltsengen inne på rommet. Erik pekte på nettopp denne plassen. Og vips, uten fart, så sto han plutselig på plassen og begynte å sosialisere. En annen gang var det dansing som skulle skje. Plutselig ble oppmerksomheten rettet mot Kongepokalvinneren. Han sto oppe på podiet i dansesalen med ryggen til oss. Og plutselig tok han en perfekt baklengs salto. Og landet stødig. Selv om han var beruset. Haha. For en mann!                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                    

Det finnes ingen standard innen forskningsmiljøene mtp. hva en "squat" er. Noen tar ned til parallell dybde, andre tar kvart- eller halvbøy, andre er ikke så nøye med å ha en standard gjennom hele studien;noen bruker belte, noen ikke; noen bruker lav stangplassering, andre bruker høy stangplassering; noen bruker vektløfterstang og vekter, andre bruker styrkeløftstang og jernvekter, andre en blanding; noen bruker vektløftersko, andre bruker joggesko, andre trener barføtt. Dette skal det etter forskningsstandarder opplyses om i forskningsrapportene, men det gjøres ikke. Trist at forskningen bare skal være en røre.

Men ja, ulike former for halvbøy er nok vanligst innen forskningsmiljøene.

http://bjsm.bmj.com/content/38/3/285.abstract (http://bjsm.bmj.com/content/38/3/285.abstract)

Forskningen sier ihvertfall at det er korrelasjon mellom styrke i halvbøy og spenst/hurtighet. Et viktig poeng er at leddutslaget og bevegelsesbanen man "benytter seg av" under maksimale hopp eller løp er mer sammenlignbare med halvbøy enn med dype knebøy. Har vel intrykk av at de fleste er sterkest i den øverste fasen av løftet i knebøy, og dersom man ønsker å bygge styrke i akkurat denne delen av bevegelsesbanen vil man ikke kunne løfte nok vekt dersom man skal ta hensyn til den svakere dype delen av løftet.

Hadde for øvrig forelesning med Espen Tønnesen, leder for trening ved olympiatoppen for ca. et år siden, og han argumenterte med at den øverste delen av bevegelsesbanen i knebøy var mest relevant for å utvikle styrke/spenst til individuelle- og lagidretter med behov for styrke/spenst. Videre fortalte han at det var vanlig å gå over til dype knebøy med ekstremt sterke utøvere, som f.eks. sprintere og alpinister på veldig høyt nivå, da vektbelastningen ble uforsvarlig stor dersom disse skulle kunne trene tung halvbøy.

Kan for øvrig legge til at jeg pleier å løse problemet med ønsket om å løfte tungt i øvre del av løftet kombinert med full bevegelsesbane med elastiske bånd. Works like a charm...

Ja, det var vel rundt 91-92 jeg tok dette kurset, og fikk fortalt dette. Men fulgte ikke opp dette og sjekket, da jeg regnet det som fakta.

EDIT: Var vel Ove Derås og Arne Brovold som holdt det ene kurset, etter det jeg husker.

Bob faktisk.

En god del av dere som diskuterer her inne på forumet tror liksom at EN øvelse utgjør den store forskjellen.

For å bli rask må du trene på mange ulike måter, med mange ulike øvelser, og varierende volum og mengde. Dyp bøy er en av øvelsene som går inn i pakka for å bli en bra idrettsutøver, halv bøy er en annen som må med for å få max utbytte. Ofte er dyp bøy kun en støtte-øvelse for de andre øvelsene, og ikke en øvelse man bruker direkte for hurtightestrening. Ofte brukes den kun for generell styrketrening, slik at man tåler den andre treninga. Det hadler om å ha det beste mulige treningsprogrammet inkludert øvelser for styrke, kjernestabilitet, spenst og teknikk-spesifikke øvelser. Et ekspempel som viser at man trenger mer enn EN øvelse for å bli god, er USain Bolt. Han har blitt klodens raskeste mann UTEN å trene dype bøy, men har til gjengjeld gjort et hav av andre øvelser for å styrke de musklene.

Konklusjon: KOMBINASJONEN AV ALLE ØVELSENE ER DET SOM GJØR EN IDRETTSUTØVER GOD, IKKE EN ENKELT ØVELSE!!!

En liten notis til:
Dere snakker mye om ''spenst'' og spensttestene på Olympiatoppen. Hva mener dere da med spenst?
For dere er vel klar over at spenst er et meget vidt begrep som innebærer mer enn en bosko-test? At en styrkeløfter scorer bra på en slik test, betyr ikke at han har bra spenst, slik en friidrettsutøver ville sett det. Du kan hoppe 39cm på den testen (noe som er veldig lite bra), og allikevel være verdens mest spenstige mann.. tenk litt på det..

Så.. HEIDEN,
det finnes ikke noe fasitsvar på problemet ditt.

hva mener du med at man fortsatt kan være verdens mest spenstige mann når man ikke kan hoppe høyt?

det er jo tull.


spenst er vell ferdigheten til å utvikle mest mulig kraft på raskest mulig tid iforhold til vekt.

Det høres ganske logisk ut vell? samtidig som man må være smidig hvis man f.eks skal hoppe opp på ett objekt, og ha god koordinasjon.

Det DU sier er tull.. for jeg sa:
''Du kan hoppe 39cm på den testen (noe som er veldig lite bra), og allikevel være verdens mest spenstige mann''
Med det mener jeg at en bosko-test / kraftplatform-test er svært lite relevant for å måle spensten til en fridrettsutøver. Stefan Holm (Olympisk mester i høyde) hoppa 39cm på den testen, noe som er veldig dårlig. Men betyr det da at han har dårlig spenst?  :o   Selvom en styrkeløfter scorer bra på den testen, kan han ha elendig spenst ifølge en friidrettsutøver!
 



Det å hoppe med samla bein og hoppe fra ett bein er to helt forskjellige ting!!
I friidrett brukes det ikke tofotssats, noe som gjør at tofotssats-teser er lite relevant i forhold til ettbenssats-tester når det kommer til måling av spenst.

Ps:
Vi befiner oss på friidrettsforumet.. Og derfor trodde jeg egentlig det var unødvendig å måtte forklare dere hva spenst i friidrettssammengeng går ut på.

er da ikke snakk om "spenst" i friidretts sammenheng, men GENERELT. Senst er spenst uansett hvordan du ser på det.. at spenst kan måles på forskjellige måter er en ting..  "spenst i friidretts sammenheng" haha .. spenst er spenst doctor bmw.

At stefan holm fikk dårlig på den testen tviler jeg sterkt på, kan umulig være sant. Har du link til det?


ett bens hopp og tobens hopp er to forskjellige ting ja.. men en som er god å hoppe med svamla bein er også god på ett ben.. Noen er bedre på det andre ja.

Så hvis man skal sjekke det mest spenstige mannen i verden burde man da ha flere spenst tester og samle totalen isåfall;)

Ikke for å være spydig eller noe sånn, men du er egentlig helt på jordet..

Og det stemmer faktisk at han hoppa 39cm på boscoen, og 59cm i bosco med armsving. Siden du sier at en som er god til å hoppe på to bein er god på ett bein også.. vil jeg gjerne se en styrkeløfter hoppe 240 i høyde eller hoppe over hekker på 1,70m :) Siden ''det er samme greiene''..

Å sammenlikne tofotsspenst med enfotsspenst er som å si at Lasse Kjus er fantastisk på langrenn, fordi ski er ski.. Doctor Danny!

Vel en generell observasjon er jo at hekker og høyde er betydelig mer tekniske oppgaver.

Meningsløs måte å teste andre utøvere enn de som trener spesifikt på denne oppgaven.

Og   hoppe   over en hekk er ikke mer teknisk enn å hoppe stille lengde.
 

Da er det vel ganske meningsløst å få en høydehopper til å kjøre bosko-test også?

Jeg er ikke enig i det. Hekkene vil garantert kreve en del mer bevegelighet bla.

Vil ikke nødvendigvis si det er meningsløst.. men det sier gjerne ikke hvem som er best i høydehopp.

Hva foreslår du da, som den beste testen for å sammenligne "spenst" (hva nå enn det er).. blant alle mulige idrettsutøvere?

Man må dele spensten opp i 3 kategorier:

Stillestående tofotssats
Tofotssats med løpefart
Enfotssats med løpefart

Om noen tror man kan sammenlikne alt under en kategori, aner de ikke hva de snakker om!

Det er som å finne ut hvem som er best på ski av langrennsløperne, skihopperne og alpinistene. ''For ski er ski'' De fleste ser vel at det er latterlig!

Vel da kommer jeg med min egne definisjon og det er at "stille lengde" er det som betyr noe :)

Det interessante her er det fysiske aspektet ved det synes jeg, hvis ikke blir det som sagt meningsløst.

Det går under kategorien stillestående tofotssats.. ved å kjøre den testen finner du    kun    ut hvem som er har best spenst ved stillestående hopp med dobbel sats.. dermed er den i samme bås som boskotesten. Relativt få friidrettsutøvere er supergode i stille lengde, men betyr det da at de ikke er spenstige?

JO! Da har de dårlig spenst etter min annerkjente definisjon.

ikke stille lengde men god spenst på thorkildsen

http://www.youtube.com/watch?v=mn5k_YbNzSo#noexternalembed (http://www.youtube.com/watch?v=mn5k_YbNzSo#noexternalembed)

Så du mener disse her har dårlig spenst?

http://www.youtube.com/watch?v=WVZ3ZcorTF0#noexternalembed&feature=channel_page (http://www.youtube.com/watch?v=WVZ3ZcorTF0#noexternalembed&feature=channel_page)

http://www.youtube.com/watch?v=z3V51ExklRA#noexternalembed&feature=channel_page (http://www.youtube.com/watch?v=z3V51ExklRA#noexternalembed&feature=channel_page)

http://www.youtube.com/watch?v=ELq5wwYWUu0#noexternalembed&feature=channel_page (http://www.youtube.com/watch?v=ELq5wwYWUu0#noexternalembed&feature=channel_page)

http://www.youtube.com/watch?v=Z65AodWxTE0#noexternalembed&list=UUdiKjtDPpGSCqa5RVPnG0cQ&index=3&feature=plcp&feature=channel_page (http://www.youtube.com/watch?v=Z65AodWxTE0#noexternalembed&list=UUdiKjtDPpGSCqa5RVPnG0cQ&index=3&feature=plcp&feature=channel_page)

Og han fyren her kjørte kun halve knebøy..

http://www.youtube.com/watch?v=FQo85E8LA-o#noexternalembed&list=UUdiKjtDPpGSCqa5RVPnG0cQ&index=9&feature=plcp (http://www.youtube.com/watch?v=FQo85E8LA-o#noexternalembed&list=UUdiKjtDPpGSCqa5RVPnG0cQ&index=9&feature=plcp)

Løp 100m på 10,4 sek, og hoppa over 18meter i tresteg.

Nettopp fordi han gjorde mye rett i treninga si, kombinasjonen av alt han gjorde gjorde ham god. Ikke EN enkelt øvelse.

Om de er dårlig på stille lengde så ja ;D

Det sier kanskje mer om intelligensen enn om spensten deres!

jg vil tippe at friidrettsutøvere på internasjonalt nivå er veldig gjennomtrent på alle områder som hjelper for at de blir bedre i de sin egen gren. De trener veldig variert, ikke noe typisk dietmar her hehe

finnes fler eks på 100metere utøvere som også har vært i toppen på lengde og 3 steg f eks

Da tipper du rett.

Tenk om han hadde kjørt fulle knebøy ???

Utøvere på OL-nivå er i de fleste tilfeller bra spesialisert.

jg vil tro at hadde d vært bedre for han så hadde jan gjort d hehe

Jeg ville få fram at Heiden ikke alltid har rett ang knebøy..

Man kan løpe veldig fort og hoppe veldig langt uten dype knebøy også. Selvom jeg personlig tror knebøy bør være en del av 'pakka' som trengs for å bli virkelig god!

Ja, hva mener du med det?

Man er nesten nødt til å spisse treningen sin for å kunne nå det absolutt høyeste nivå. Det forstår du vel?

Mest mulig energi må brukes på det spesifikke.

Hva er viktigst for en sprinter; vertikale eller horisontal spenst? Personlig heller jeg mot horisontal

Selvfølgelig vil en høyde- eller lengdehopper være best på ettbeinssats, men det er jo en viss overføringsverdi. Alle de friidrettsutøverne jeg har forholdt meg til har nå ihvertfall hatt latterlig god spenst, også med 2 bein, både høyt og langt.


Jeg siterer Enoksen og Tønnesen i boka "Styrketrening i individuelle idretter og ballspill":

"Mange trenere i sprint hevder at god prestasjonsevne i horisontale spenstøvelser korrelerer best med akselerasjonsevnen, mens god vertikal spenst betyr mest for utøverens toppfart."

Ja, da er vi enige.. å få en styrkeløfter til å hoppe over en hekk er like irrelevant som å få en høydehopper til å kjøre bosko-test!

Ergo.. vi kan ikke sammenlikne spenst på den måten!

Hehe men litt artig er det uansett. Styrkeløftere hopper så og si aldri. Høydehoppere hopper i hytt og pine ;D

Ja, men det er veldig individuelt, at en av verdens mest eksplosive og spenstige menn hopper 59cm i bosko MED armsving sier litt om at det er lite relevant og har svært lite å si.
MEN det finnes selvfølgelig noen som er latterlig gode på slike hopp også. Men det er det samme som at det finnes fotballspillere som er veldig raske, og noen som ikke er det. Men begge kan være gode fotballspillere.

Men det er forskjell på å gjøre en høyde sats, som foregår med omtrent strakt ben, og på å kjøre et hopp som krever en større knevinkel. En styrkeløfter er i den posisjonen MYE oftere enn en høydehopper.
(Men som sagt, det finneshøydehoppere som også er gode på tofotssats)

hahaha,

det der er 75% teknikk! DU er helt på jordet.

sammenlign heller med ettbens hopp på samme test som tobeins hopp. Så kan du sammenligne. Ikke en øvelse der du må terpe teknikk for å hoppe høyt.. er du full?

igjen feil.

latterligste sammenligningen jeg har hørt.

Du kan heller sammenligne en som er god i støt er god i en-arms push press. Noe som er sant, så lenge teknikken sitter der ;)

DET er en god sammneligning og støtter det jeg sier. - over out doctor jallatralle.

Du vet ikke helt hva det dreier seg om..

I en høydesats eller en sats over en hekk er benet nesten strakt, og bakkekontakten er veldig mye lavere enn ved en tofotssats. Det er faktisk to helt forskjellige ting, og i et høydehopp er det IKKE 75% teknikk. Rettere sagt 70% fysikk og 30% teknikk.

Man kan teste ved bruk av Vertec, der man har tilløpsfart og en sats som er omtrent identisk som i et høydehopp. Og jeg kan love deg at en profesjonell høydehopper hopper høyere der enn en styrkeløfter!!

Enda rettere sagt:
30% teknikk
20% Hurtighet
30% Spenst
20% Styrke

Dere trenger ikke engang å diskutere på det jeg nettopp skrev. For dette vet jeg!


Om man vil sammenlikne en styrkeløfters resultat med tofotssats på vertec og en høydehoppers en fotssats ser vi at jammen.. jøss.. styrkeløfterne er ikke spenstige!

En av verdens beste høydehoopere hopper et sted mellom 1,40m og 1,70m på en slik test.. om noen vet om en styrkeløfter som hopper så høyt fra to bein må dere skrike ut! :O

Hvem tror du at du er egentlig?

Og hva i huleste får deg til å tro at du kan dette bedre enn andre? :O

Hvis du ser på knevinkelen i et tofotsahopp og et enfotshopp ser du forskjellen. Det er virkelig to svært forskjelige ting, og om du ikke ser det er du enten svaksynt eller mindre intelligent. Bakke kontakten på en tofotssats er mye lengre enn ved et ettbenshopp og knevinkelen mye mindre!!
Riktignok skal kroppen forlate bakken under begge hoppene, men måten det gjøres på er helt forskjellig.

Og da er det faktisk det samme som å si at ''Lasse Kjus ville vært en god langrennsløper fordi han er jo god på ski.'' Eller at ''en kulestøter er god til å kaste spyd, fordi han har jo kastarm''

Tofotssats og enfotssats av samme person:

Du trenger ikke å være geni for å se forskjellen og se at det krever to forskjellige ferdigheter.

Tofotssats er en mye saktere bevegelse, mens en enfotssats skjer ekstremt fort med en helt annen vinkel.

Du kan være et knebøy-fantom å være super god i tofotssats men allikevel være helt elendig i enfotssats. (Noe som er tilfellet med mange styrkeløftere)

Eller du kan være relativt dårlig i knebøy, men fantastisk god i andre løft og enfotssats (Noe som er tilfellet med mange friidrettsutøvere.. deriblant Stefan Holm og Jonathan Edwards)

Eller du kan være god i begge (Noe som er tilfellet med noen friidrettsutøvere)

Dette er feil.

Hva får deg til å tro det?   :woot: lol

Når olympiatoppen utarbeier arbeidskravsanalyser for friidrett er innebærer dette også styrkeøvelser som knebøy og halvbøy.

http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/trening/treningsplanlegging/arbeidskrav/friidrett/page3603.html (http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/trening/treningsplanlegging/arbeidskrav/friidrett/page3603.html)

Det er såklart langt mer komplisert enn kun et spørsmål om knebøystyrke, men blir dumt å utelukke knebøy fullstendig, også for øvelser som bruker ettbeinssats...

Hvis det jeg sa var feil.. hvordan forklarer du da dette?

Ryu?

Nei jeg har heller aldri sagt at man skal utelukke knebøy. Og ja det du har fullstendig rett i.. det er patetisk å basere det hele på 'en' øvelse.

Men det folk ikke forstår er jo at det å hoppe på to bein er noe annet enn det å hoppe på ett bein.

oooh the fucking IRONY.. Du som er den mest bastante idioten her. hvem trur DU at du er?

En ting du skal vite er at du umulig kan være mye intelligent. Ikke vits å diskutere med ett troll som deg uansett..

wtf 20% dittt, 30% datt, 20% fjas.

åssen i all verden kommer du fram til disse tallene og sier at "dette vet jeg" ..

jeg skrev 75% bare for å få fram ett poeng at det krever mye teknikk, men du skriver nøyaktighet av hvor stor prosent diverse faktorer spiller inn, og påstår at dette vet du!!


si meg, hva får deg til å tru at du kan dette?=) og forklar begrunnelsen din til de eksakte tallene du har kommet fram til.

Er du seriøs Danny? Du strør rundt deg meg høyst subjektive påstander uten å argumentere for dem, og krydrer det hele med personangrep og fjortisspråk...

I så og si samtlige diskusjoner du involverer deg ender du opp med å fremstå som en komplett idiot; høy på deg selv og immun mot bedre viten. Forhold deg i det minste til hva som faktisk blir skrevet i tråden - hadde du lest hva bmw postet rett over deg hadde du kanskje sluppet å dumme deg ut nok en gang=)

absolut ikke, og din mening er da heller uviktig. jeg tar ikke idioter seriøst derfor svarer jeg ikke 100% seriøst heller ;) har aldri sagt noe feil av hva jeg har skrevet her, hvis du bare hadde giddet å lese hva jeg faktisk skriver istedenfor å "velge side" og spre videre hat ;)

personangrep svares med personangrep, og du gjorde det nettopp selv.. Godt gjort! ;)

Tror du bygger deg opp en ny ferie her Danny ;D

couldnt care less egentlig ;D  Det har du kanskje merket.

Det kan nevnes at jeg baserte påstandene mine på kurrante kilder. Om du kan være vennlig å lese tidligere innlegg ser du hvilke kilder jeg har brukt.


Har bare noen ord til deg..

Der dummet du deg ut. Sjekk kilden jeg postet lengre oppe.. og hva får deg egentlig til å tro at du kan dette? Har du noen kilder å referere til? Eller Noen som helst erfaring med høydehopp?

Horisontal høres mest logisk ut, men del undersøkelser har vist at horisontal spenst korr best med aks, mens vertikal korr best med toppfart. Forklaringen på dette kan være at når du løper i toppfart er det små hor. krefter det dreier seg om, mens det er stor kraft i vertikal retning. Mens når du akser er det mer hor kraft (men fremdeles mest vert kraft) Men uansett om du hopper vertikalt eller horisontalt eller løper, så må du produsere mye mer vertikal enn horisontal kraft. Gravitasjon er noe dritt!

Relevant.




http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22344055 (http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22344055)

Kanskje en fordel å komme med relevante og sikre kilder også?

Ville heller hørt på en olympisk mester i høyde enn enoverfladisk forklaring fra en random link..

Denne artikkelen er publisert i forskningstidsskriftet; Journal of Strength & Conditioning Research. Jeg vet ikke hvor mye hypotetisk-deduktive metode du har lest, men det kan ikke være mange sidene.

Det ble gjort i løpet av 10 uker, INGEN kan bygge opp sinnsyk spenst og hurtighet på 10 uker. Med andre ord er det fullstendig irrelevant.

Forskerne her mener med andre ord at høydehoppere i verdensklasse trener feil?

De mener ingen ting. Det er resultatet de har kommet frem til etter å ha prøvd å motbevise egen hypotese.

Ja etter 10 uker..
Du kunne fått bedre spenst av å gå tur, hvis du ikke trener til vanlig. Hadde de heller snakka om 10 ÅR, kunne deres resultat faktisk vært relevant.

Du er berre sur fordi du ikkje har noko håndfast å stille opp med. Og kva er poenget med blåfargen?

Håndfast å komme opp med? Hva mener du med det da lille bjørn? :)
Jeg bare lurer litt på hva han vil fram til? Hvorfor i alle dager det han sier motstrider verdens mest spenstige menneskers treningsprogram?

Det er relevant i så måte at trådstarter etterspør forskning på emnet. Hverken jeg eller forskerne sier eller mener noen ting. Resultatene taler for seg selv.

Du vet vel at desto lengre forskningen har pågått, desto flere som er med, desto større er sjansen for at resultatene faktisk er nøyaktige. Og om du ser på høydehopperne i verdenstoppen gjennom de siste ti årene, ser en at et STORT flertall kun brukte halve knebøy, og hoppa godt over 2,30m i høyde. Og man hopper ikke over 2,30 bare på flaks, det er ytterst få i verden som i det hele tatt greier det, og da er det etter 10-15 år med knall hard satsning!

Kanskje de hadde bikket 2.40 med godkjent dybde i knebøy :p?

Flere som har hoppet 2,40m, og det også uten dype knebøy.

Men misforstå meg rett, JEG personlig tror at dype knebøy er en vesentlig øvelse for friidrettsutøvere. MEN jeg er møkklei av folk som påstår at om du bøyer 300kg hopper du lett 2,50m i høyde, ''ALT avhenger av hvor god du er i bøy'' ''Halve knebøy er no dritt, har null innvirkning'' osv.

For å bli en god friidrettutøver er det kombinasjonen av alt du gjør som gjør deg til en god utøver. Ikke en neklet øvelse!!!!!

Haha! lille Bjørn? Er dette eit mislykka forsøk på hersketeknikk? Med noko håndfast meinar eg bevis. Som for eksempel ein studie som visar at kvartbøy/halvbøy er noko å satse på.
So fordi dei er best gjer dei automatisk alt rett? Viss alle hadde tenkt sånn hadde ikkje verden gått framover.

Jeg kjenner en som heter Leif Bjørhovde, vi kaller han for Lillebjørn.. var det så rart jeg assosierte deg med han?  ::)

Ein studie?
Jeg har studert høydehoppere i mange år, har mer enn nok oversikt over hvordan de trener, vet godt hvor høyt de hopper!

Du tviler på at kvartby/halvbøy er noe å satse på?
Jaroslav Baba, Blanka Vlasic, Ariane Friedrich, Dietmar Mögenburg, Emma Green kjørte/kjører utelukkende halve/kvart bøy.. Verdensrekordholder Javier Sotomayors trening bestod av hundrevis av kvartbøy hver uke.
Så du tror ikke det er ikke noe å satse på? Men hvis du ser det på en link på nettet, DA tror du på det?  :woot: :D

Men les mitt forrige innlegg

Selv har jeg tro på dype knebøy, da mange av de best friidrettsutøverne kjører dype knebøy i sin trening. Men det er nesten en pandemi på TF som får folk til å tro at ''ALT AVHENGER AV EN ØVELSE: KNEBØY!'' Jeg vil ha fram at det er kombinasjonen av alt en gjør som gjør en god. Den beste kombinasjonen inneholder knebøy. Men det betyr ikke at det ikke går an å bli god uten.

Jeg tror kompisen i blått her blir litt misforstått. Dersom poenget ditt kun er at knebøy ikke er den eneste løsningen for bedre spenst, er jeg enig. Dersom du mener man skal forkaste dype knebøy til fordel for halvbøy, tro jeg du tar feil. Bør være en kombinasjon, ettersom muskelmassen øker mer ved full ROM. De fleste er derimot sterkere i den "øverste" delen av bevegelsen i knebøy, og denne delen av løftet er mer lik et hopp ift bevegelsesbane. Dermed kan det lønne seg å løfte vekter som er for tunge å utføre dype bøy med, for å bli sterkere i den delen av løftet som overføres best til et hopp....

Comprende?

You got it man ;)

To remove all doubts.

Dype knebøy har ikke nødvendigvis veldig stor overføringsverdi når det gjelder høydehopp.

Her ser du Danmarks beste styrkeløfter konkurrere mot høydehopper Janick Klausen.
Styrkeløftern squatter dobbelt så mye, men hooper faktisk kun halvparten så høyt.

http://www.youtube.com/watch?v=tUxlGblW2Fo

Angående overføringsverdien du snakker om som i høydehopp er vel legg musklaturen og ikke lårmusklaturen som styrkeløftere bruker, den muskelen som utgjør selve høydehoppet.

Blir mere fornuftig og sammenligne en snowboard kjører med høydehopper en en styrkeløfter.
Da disse trener mere likt.

Og for alt jeg vet trener de fleste styrkeløftere aldri\sjelden legger akkurat på grunn av at det har ingen overføringverdi i selve styrkeløft øvelsene heller tvert imot. så kunne like gjerne tatt en vanlig Ola Normann til denne undersøkelsen. gjerne korrigere meg vis det skulle være noe feil :)

Men likevel slo han høgdehopparen på kraftplattformen(der begge hadde ganske lik teknikk).

Overraskende dårlig SJ og CMJ på han høydehopperen. Tro ikke fikk det helt til. 40 er ikke spesielt bra. Men det viser vel nok en gang at man tilpasser seg til det man trener på

Selvfølgelig tilpasser man seg det man trener på, og det er ikke noe sjokk at høydehopperen hopper høyest av ett ben. Styrkeløfteren har i tillegg kortere tilløp og elendig teknikk på hoppet med ett ben. Vil ikke si at dette beviser påstanden din om at knebøy er irrelevant, bmw...

Syntes denne diskusjonen er interessant. Ser at de fleste her er for dype knebøy. I utgangspunktet er vel de fleste enige om at det også er riktig, men i en del tilfeller kan halve være vel så bra. Et punkt som er viktig er teknikk. Å gå ned i en dyp knebøy krever god mobilitet og balanse. Dette er noe ganske få faktisk har, særlig hos personer med mindre erfaring med styrketrening. For mange nybegynnere kan derfor det å presse seg dypt føre til runding av rygg og deretter skader. Tror de fleste er enige med meg i akkurat dette.

Når det gjelder idrettsspesifikk trening, som jeg ser diskusjonen stort sett har gått i, mener jeg også her at vi må ta hensyn til det at noen kan ha begrenset mobilitet for å utføre dype knebøy. Er det verdt og bruke treningstid for å øke mobilitet bare for å kunne trene i en dypere knebøyposisjon? I de fleste idretter vil jeg si nei. Ser at det argumenteres for at dype knebøy gir bedre resultater på spensttester sammenlignet med halve. Dette er vel ganske selvfølgelig siden dype knebøy faktisk er kjempespesifikt for de typiske spensttestene som benyttes. For mange idretter er det imidlertid ikke alltid noe mål å hoppe høyest, det er om og gjøre å hoppe høyt fortest. Mao. man går aldri ned i en dyp knebøyposisjon før man hopper.

Det skal sies at jeg er alt annet enn mot dype knebøy. Har sett studier der sprintere økte hastighet ved å trene dype knebøy så en variasjon vil antakelig være best. Dette forutsetter imidlertid at man mestrer teknikken. Hvis man ikke gjør det og heller ikke har tid til å gjøre noe med det tror jeg ikke man går glipp av livsviktig trening heller

Halv bøy ligner på et vertikalt spensthopp bortsett fra at sistnevnte aktiviserer leggmuskulaturen i større grad. Men de fleste andre eksplosive øvelser innebærer skyv bakover og ikke bare oppover, noe som aktiviserer hoftemuskulaturen i mye større grad. Det er nettopp nede i bånn av dyp knebøy at hoftemuskulaturen aktiviseres mest. Halv bøy blir mer en øvelse for ryggstrekker og quadriceps.

Jeg fant ut at dypest mulig knebøy, dvs..helt ned på huk, bakside  lår møter legger...trener hele beinregionen så bra, at det er alt beina trenger. Tar nå kun knebøy,  starter lett og jobber opp til en 1 rep maks og så ned igjen.. Slutter gjerne av med en 10-20 repper ...blir fort totalt 8-10 sett...

Dette gjør jeg hver 6-14 dag, dvs.. Dropper gjerne beindag annhver runde i programmet. 

Burde nesten trent hele kroppen sånn, fordi det eneste som vokser om dagen er beina...   Sjeldent og tungt....

Nå skal det sies at jeg er genetisk begavet for lettvokste lår, så jeg spøker gjerne med at beina mine vokser av å se på andre ta knebøy..   Så det kan tenkes at ikke en så sjelden frekvens funker for andre.    Har aldri gjort dette for resten av kroppen, fordi det blir da for lite trening, og jeg liker å være mye på gymmet.

Men har funnet ut at siden jeg syns bein er forjævlig kjedelig å trene,  bortsett fra tung bøy, så lider jeg heller gjennom noen skikkelig tunge maks sett på det, enn å pumpe ut alle tenkelige øvelser på dem....

Ok, helt klart med på den tankegangen, SFV. Hva med andre øvelser som utfall og glutebridge? Særlig glutebridge har vel meget god overføringsverdi til sprint. Noe av poenget med det jeg skrev var jo at mange ikke bør gå ned i dyp knebøy pågrunn av mobilitetsproblemer som fører til skade. Da er det vel bedre å velge andre øvelser i tillegg til halve knebøy, selv for idrettsutøvere?

Tror de fleste her er enige om at dyp knebøy aktiverer mer muskulatur og er mer effektiv for å vokse.

Spørsmålet er hvor mye støttemuskulatur de andre øvelsene aktiviserer og flerleddsøvelser er generelt mer utviklende. Glute bridge klarer man å kjøre med en god del vekt men det er i prinsipp en isolasjonsøvelse. Markløft i en eller annen form tror jeg er et bedre alternativ. Trapbar markløft aktiviserer alle muskelgruppene uten at man trenger å gå veldig dypt ned.

https://www.youtube.com/watch?v=g8gmMAOKBxI

Ta det et steg videre å stå på en boks eller noe som gjør at ROM bli lengere.

Poenget var å slippe å gå for dypt på grunn av mobilitetsproblemer. Ellers er sikkert megadyp knebøy like bra som noe annet. Toppsprinterne er mest utviklet når det gjelder hoftebøyerne og hamstrings, men det er en annen sak.

Har ikke leste saken, så det var mer ment som enda et alternativ.

Min logiske sans er at å fokusere på moblitet og dyp knebøy er et veldig mye bedre alternativ i lengden med tanke på skadde risiko når det er et av poengene for de som mener kvartbøy/halvbøy er et bedre alternativ.
Knær, ankler, rygg, hofter, scener og muskler slites drastisk mye mere når man går ut med 70+- kg mere på ryggen for å utfører halvbøy.
Også vis man da tenker på at Sette musklaturen er faktisk en såpass stor og sterk muskel i kroppen at denne vill ha en såpass sentral rolle i et spenst hopp/fraspark da lårene i seg selv alene ikke er så sterke uten bruk av sette musklaturen, noe kvart/halvbøy ikke vill aktivere i noe stor grad!
Å sammenligne noen som faktisk driver med tekniske hopp og løp med en som står med begge beina planta i bakken og løfter opp og ned å ikke har fokus på hopp og løp i den grad den spesialiserte gjør i det helletat, blir nå bare dumt.

Hjelper ikke å ha 1 eller 2 bra sesonger når du sliter med masse vis av skader å aldri kommer deg videre for kroppen blir gjentatte ganger overbelasta igjennom grunntrening og oppkjøring, å kommer ikke i den form toppen du var i eller i bedre form slik at du kan klatre høyere opp på plasserings stigen.

Spørs om ikke kvartbøy og kvartbøy med spensthopp blir en veldig spisset øvelse for høydehoppere. Som grunntrening skjønner jeg ikke at det skal være noe poeng for noen. Og hvis du ikke tåler å kjøre en eller annen variant av markløft så tror jeg ikke du klarer å hevde deg i eksplosiv idrett heller.

Jamaica-sprinterne fokuserer mye på hamstrings og mindre på quads :

http://www.treningsforum.no/forum/index.php?topic=121128.45

Nordic hamstrings kan være en god isolasjonsøvelse. Glute bridge er en dårlig øvelse for hamstrings da det er for lite strekk over hoftene til at hamstrings blir aktivisert som synergist. Markløft og strakmark er bedre.

Om man kjører kvartbøy vil jo dette føre til at man kan ha flere kg på ryggen, vil ikke dette føre til at flere muskelfibrer/muskelgrupper blir aktivert? Akkurat som f.eks. benkpress til kloss, eller markløft fra kloss?

Nei, og grunnen til det har noe med kraft*arm å gjøre. Kraften nedover blir stor, men armen er ikke særlig stor. Kvartbøy vil ha mest effekt på vastus medialis, den dråpeformede delen av quadriceps som er på innsiden av låret siden den aktiviseres mest når kneet er nesten utstrekt. Men da kan man liksågodt trene litt utspark istedenfor. Kvartbøy med tunge vekter kan kanskje ha noe å si for evnen til å håndtere store vekter rent stabilitetsmessig, ryggstrekker og skulder/nakkeparti er involvert. Det blir som å trene avløft og lockout i benkpress.

Knebøy til 90 grader mellom legg/lår gir også ca 90 grader mellom overkropp/lår. Så å hevde at 90graders knebøy ikke aktiverer glutes blir feil iom den strekker ut igjen hofta, men det er riktig at parallelle og dype aktiverer mer. Men her er et annet aspekt som er viktigere, hastigheten i løftet. Det går vesentlig tregere å løfte når man går dypt enn når man går til 90 grader, poenget er å trene opp hastigheten på foten fra kneløft til fotisett og iom kneløftet ikke er høyere enn 90 grader mot overkroppen så er det poengløst å gå dypt som hovedøvelse. I mine øyne. 90 graders knebøy er det mest spesifikke på to bein.

Høy aktivering av glutes kan man få ved andre øvelser som går mye fortere enn knebøy, f.eks glutesbridge eller olympiske løft. Lavere skaderisiko gir det også, som nevnt her.

Et annet tips for økt aktivering av glutes ved 90 graders knebøy er å bruke strikk rundt knærne, det øker bruk av medius/minimus og gir da mer kraft til den store setemuskelen.

Så et siste moment, lårstrekkeren trenger plyometriske egenskaper. Det får den trent på 90 grader, går man dypt så tar hofta over og tar bort spenningen fra lårstrekkeren. Lårstrekkeren jobber da opp igjen etter at hoftestrekkerne har gitt den fart.

Raske bevegelser som tilsvarer sprintbevegelser kan man trene på andre måter enn med tung vekttrening. Spørsmålet er om alt skal dreie seg om å kopiere sprintbevegelser. Sprintbevegelser er mer komplekse enn "glute bridge" og "halvbøy" som bare er tilnærminger til aspekter. En sprinter trenger også et fundamentalt styrkegrunnlag og da er andre øvelser enn det der mye mer utviklende (olympiske vektløftingsøvelser er helt klart en god ide). Dessuten er hamstrings viktig for en sprinter som skal løpe såpass som 100 eller 200 meter og ingen av de to nevnte øvelsene trener de musklene noe særlig.

Vinkelutslaget i hoftene blir noe større enn i knærne i dyp knebøy men forskjellen er ikke stor. Men muskelgruppene aktiviseres i forskjellig grad gjennom bevegelsen. Prøv å stå på ett bein og bøy litt i kneet. Lårstrekkeren og da spesielt den dråpeformede delen på innsiden av kneet aktiviseres en del men gluteus aktiviseres nesten ingenting. Dess lenger ned man går dess mer blir hele lårstrekkeren og også gluteus og hamstrings aktivisert. Dette har mer å si enn forskjellen i vinkelutslag i hofte og kneledd.

Når det gjelder gluteus medius, minimus og de dype hofterotasjonsmusklene så er dyp ettbeins knebøy uten støtte en utmerket øvelse for å utvikle disse. Dybden og kravet til stabilitet i sideretning gjør at de musklene må jobbe i stor grad. Ettbeinsøvelser har såklart også en overføringsverdi til løp i forhold til tobeinsøvelser.

Helt enig i at styrketrening dreier seg om å utvikle ressurser, ikke å isolert sett blir en bedre sprinter. Og da bør det ikke være noe problem å trene lårstrekkerne i en øvelse og glutes i en annen øvelse. At man aktiverer mer glutes i dype knebøy er klart, høyere aktivering av en muskelgruppe fører til mindre aktivering av en annen. Her, glutes overtar fra lårstrekkerne. Og da mister man snu-bevegelsen mens det er god spenning av forsiden, den plyometriske delen som lårstrekkerne må ha. Man kan jo trene egenskapene på andre måter, helheten i det man trener er jo det som avgjør. Jeg er tilhenger av få øvelser, og få det beste ut av de man gjør. Strikk rundt knærne ved 90 graders knebøy gir økt aktivering av glutes (med-min er støttemusklatur til max, max yter mer) og styrke til bevegelsen uten at det går på bekostning av spenningen i lårstrekkerne. Altså mer kraft til å utføre bevegelsen.

Hamstrings er viktige, men diskusjonstemaet er vel dype vs halv knebøy.

Flerleddsøvelser er mye mer utviklende enn isolasjonsøvelser. Man skulle tro at markløft var en litt for lite spesifikk øvelse men tvert imot så gjør innslaget av veldig mange muskelgrupper som alle bidrar i stor grad til at styrkeøvelsen blir veldig utviklende. Det samme kan sies om olympiske løft, hvis teknikken sitter. Poenget med dyp knebøy er at muskelgrupper som gluteus og hamstrings aktiviseres i stor grad nede i bånn, det blir en mer fullverdig flerleddsøvelse enn halvbøy.
Glute bridge er tilnærmet en isolasjonsøvelse. Man kan bruke en del vekt men det er fordi kroppens største muskel aktiviseres i en posisjon der den er veldig sterk. Bevegelsesutslaget er veldig lite, det blir en slags kvartmark uten innslag av hamstrings eller armbruk.
Etter at du har trent halvbøy og glute bridge så har du fortsatt ikke trent hamstrings, sprinterens kanskje viktigste muskelgruppe.

http://www.exrx.net/WeightExercises/GluteusMaximus/BWLyingHipExtension.html

"Hamstring remains in active insufficiency through movement since knee is significantly flexed and hip does not flex beyond 90 degrees"

Temaet var vel dype vs halve knebøy?
Klart at hamstrings er viktige, det blir like banalt å si at selv om du har trent dype knebøy så har du fortsatt ikke trent sprint.
Snørr og bart!
Hva er fordelen med 90 graders knebøy, hva er svakheten. Og de samme spørsmålene om dype knebøy. Svakhetene utfylles med andre øvelser, helheten er viktigere enn enkeltelementer.

Skjønner at poengene mine ikke går inn.

Halvbøy og glute bridge trener ikke hamstrings. Du sa selv at du var tilhenger av få øvelser.

Jeg ga glutes bridge som et eksempel på en øvelse som gir høy aktivering av glutes, samtidig som den kan utføres med høy hastighet og liten risiko. Du må lese det som skrives, er ingen motsetning mellom dette og det å være tilhenger av få øvelser (som seff ikke er bare to).

Glutes bridge gir forøvrig aktivering i alt fra legg, lårbøyer/-strekker og hoftestrekkerne, her er både støttemusklatur og muskler som jobber konsentrisk/eksentrisk. Og muskelen som får det først når man kjører tøffe serier i glutes bridge? Det er hamstring. Jo strakere kneledd i startposisjon, jo større aktivering av hamstring. Små variasjoner i hvordan øvelsene utføres gir ulik effekt. Basiskunnskap dette her. Jeg har ikke lest så mye her inne men undres over kompetansen når en av de mest aktive her viser så fundamentalt manglende forståelse for hva muskler som er i bruk i en øvelse.

Til orientering er hamstrings i utstrukket posisjon når foten treffer bakken i sprint, og jobber utstrukket og dermed i liten grad dynamisk. Det betyr ikke at den ikke jobber hardt. Tvert i mot, den skal stå i mot trykket fra muskelene som driver oss framover (hoftestrekkerne), som er blant kroppens kraftigste muskler. Gjennomfør etbens glutes bridge med relativt strake bein og du har en spesifikk øvelse for hamstring. Og igjen, hvilken muskel blir sliten først? Hamstring.

Takk for meg, det har ikke vært lærerikt dette her.

https://www.youtube.com/watch?v=KBu-tcxD1IU

Glute bridge med strake bein ? Hvor mye vekt hadde du tenkt du skulle legge på den øvelsen der ? Har sett video med sigg1 der han kjører standard glute bridge med 300 kilo.

Få øvelser = alt mulig rart bortsett fra dyp knebøy, markløft, strakmark. Tydeligvis.

Finnes ikke noe som heter "halv-knebøy".

Du tar ei hel ei eller gir faen i å oppta squat-racket med pisset ditt.

Jeg foreslår heller at man plasserer strikken rundt hoftene og så kjører åttendelsbøy med innebygd vertikal glutebridge. Man kan eventuelt kombinere øvelsen med reverse cable flyes. At alt det der opptar både squat-racket og kabelapparatet på samme gang det får du bare tåle. Her er det snakk om å ta medalje på 100 meter i neste OL så da kan sånne folk som deg bare holde kjeft.

Dyp så klart! Personlig så hater jeg å se folk som bare tar halve reps..

Det å ikke kjøre ass to the grass er like kriminelt som å curle i squat racken.

Den handler i liten grad om hvor mye man kan løfte, men om hvor mye vekt man kan aksellerere innenfor kortest mulig tid. Maksstyrken kan ikke utnyttes i sprint, du har bare ca 40% av tiden til rådighet.

7 øvelser for hele kroppen, 4 har fokus på glutes/hamstring/ryggstrekkerne, 1 på lårstrekkerne, 1 på hofteleddsbøyerne og 1 på overkroppen. Her er det den ene øvelsene blant disse 7 som diskuteres opp mot å gjennomføre med større dybde. 2 av de andre 4 tar seg av det man mister i dype bøy, og fordelen som jeg nevnte ved 90gr bøy er at jeg får økt hastighet i løftet.

For å bruke din egen måte å argumentere på, det er ingen av de tre øvelsene dine som hjelper til å bevege foten framover i sprint. Da hjelper det ikke hvor god du er til å skyve hastighet bakover når motsatt bevegelse hemmer.

Jeg har aldri sagt at sprintere kun skal trene knebøy og markløft. Tvert imot så sa jeg tidligere i denne tråden at hoftebøyerne er den muskelgruppen som er mest utviklet hos toppsprintere. Hos Asafa Powell er tverrsnittet på iliopsoas fire ganger så stort som hos en utrent mann og det til tross for at vekten hans er helt ordinær.

1 øvelse for generell utvikling av overkroppen ? Har du funnet på en øvelse som skal dekke alt av press- og dra-muskulatur ?

Ja, muscle ups.

Med strikk festet bein-gulv for å gjøre det til en litt mer fullverdig pressøvelse, antar jeg.

Trengs ikke, pressmomentet kan man sideforskyve for økt belastning. Fest strikket bak nakken og rundt håndflatene du, så får du en pen smekk når du er uoppmerksom.

Fantastisk ide ! Man legger vekta over på venstre og høyre arm annenhver gang og oppnår samme effekten på dipsdelen av muscleups som man får ved å trene enarms pullups der motsatt hånd festes rundt håndleddet. Dette har vært lærerikt, nå har jeg snart nok materiale til å skrive en doktorgradsavhandling i avansert treningsmetodikk for særdeles viderekomne. Hvis du forresten kunne ønske deg et professorat i Olonkin City så skal jeg reservere sitteplass til deg på neste Hercules-fly fra Bodø. Kan eventuelt kombineres med en stilling som museumsdirektør.

Du gikk glipp av poenget lille venn. Få øvelser. Og hvis du er opptatt av øvelser som utvikler helhet, så bør du omfavne denne. Men av prinsipp er du vel kverrulant siden du ikke kom med forslaget selv. Kjenner sorten.

Kommentar til at man må flytte beinet bakover i sprint. Trenger ikke så mye kraft til det (i alle fall ikke i jevn hastighet). Bakken tar med seg foten, så du må bare hjelpe til litt. Det er den jævla det tyngdekrafta som virkelig krever krefter. På ca 0,1 sek på du bremse opp fallet etter svevefasen og komme deg opp i en ny svevefase.

Men du må få foten opp i fart før den treffer bakken for at bakken skal "ta med seg foten", selv om skyvet bakover ikke blir så stort når du kun skal holde toppfart. Skyvet blir mest for å motvirke luftmotstand. Men den samme akselerasjonen kommer framover når foten skal fra 40 km/t relativ bevegelse og fram og opp. Her aktiviseres mage og hoftebøyermuskulatur og de er fra naturens side svakere enn posterior chain. Pluss hamstrings siden kneet bøyes. Det er nok grunnen til at de muskelgruppene er svært utviklet hos sprintere, spesielt de som løper 100 og 200 meter og må holde toppfart.

Ezinne Okparaebo :

(http://www.vg.no/uploaded/image/bilderigg/2007/02/24/1172337223900_771.jpg)

Carl Lewis :

(http://2.bp.blogspot.com/-c7k4feKSxmM/T2wGJm4dvtI/AAAAAAAAAVY/7l60vgtD0TM/s1600/carl_lewis_vegan.jpg)

Christophe Lemaitre, ingen knebøy, tynn som en spiker, 9,92/19,80.
Har skjønt at kraft pr tid, altså hastighet, er det som bestemmer effekten.

(http://ridgwayfitness.files.wordpress.com/2012/08/christophe_lemaitre_3.jpg)

Intervju med Christophe Lemaître:

http://www.physiquesperformance.com/8-blog/19-interview

Oversatt fra fransk :

"Jeg hovedsak på grunn av vekten to ganger i uken. Det er inndelt i to distinkte faser avhengig av sesongen (sommer og vinter). I vinter, gjør jeg en stor kvantitativ arbeid med tung last, om sommeren bruker jeg lettere belastning for å oppnå eksplosive bevegelser. Jeg jobber mye med grunnleggende øvelser: knebøy, halve knebøy, benkpress og vektløfting bevegelser, for det meste revet. Jeg også gjøre mye av muskelbygging basert vindsperre i ledd etasjer for en sterk støtte og bedre kraftoverføring mellom øvre og nedre lemmer."

For fire år siden hadde han såvidt begynt med tung vekttrening og på den tiden hadde han ca 100 kilo i dyp knebøy. Intervjuet over er fra 1 1/2 år tilbake.

Er det noen som klarer å oversette det her ordentlig ?

"Je fais également énormément de renforcement musculaire à base de gainage au niveau des étages articulaires pour un soutien profond"

Jeg antar at han snakker om vektløftingsøvelsen rykk i setningen før men google-oversettelsen av setningen over er uforståelig, iallfall den midtre delen.

Lær deg fransk, din ignorante havrebukk.

Jamen jeg er allerede generalsekretær i NATO så jeg trenger egentlig bare å love det.

Altså, ingen bruk av knebøy for å nå verdenstoppen. I 2010 ble han første hvite under 10 blank.
Det som kjennetegner Lemaitre sin styrketrening er fokuset på hurtighet, ikke tung. Bl.a mye hopp og steg.

Det neste som skjer med stortalentet er at han setter i gang med masse tung vekttrening i vinterhalvåret for å utvikle seg videre.

"Om vinteren gjør jeg et stort kvantitativt arbeid med tunge vekter, om sommeren bruker jeg lettere belastning for å oppnå eksplosive bevegelser. Jeg jobber mye med grunnleggende øvelser: knebøy, halve knebøy, benkpress og vektløfting bevegelser, for det meste rykk."

Når det gjelder Lemaitres prestasjoner så kan vi sammenligne med italieneren Pietro Mennea som hadde verdensrekorden på 200 meter i over 15 år med 19.72. Han løp også 100 meter på 10.01 som var 6 hundredeler fra verdensrekorden på den tiden. Han var så hvit som det går an. Det får meg til å tenke at "hvite gener" ikke har like mye å si som breddegrunnlag i forskjellige områder i verden. Og at Lemaitre godt kan ha litt å gå på enda hvis han får trent ordentlig noen år til.

Mennea var også en sprinter som i veldig liten grad løftet tunge knebøy, hastighetsløft også der. Hvis mer tyngde så løftet han halve knebøy men generelt var at knebøy tok liten plass i treningsoopplegget.

Han var ganske spinkel og tynn, sikkert tilsvarende Lemaitre i 2010. Sprint har utviklet seg en del siden den tiden. Verdensrekordene har også flyttet seg 0.37 på 100 meter og 0.53 på 200 meter. Mitt inntrykk er ikke at bredden i friidrett har blitt noe særlig større siden den gangen så det må ha noe med treningsmetoder å gjøre. Problemer med doping hadde de på den tiden også, steroider var i bruk akkurat som idag.

I Norge brytes det på med knebøy med dertil voksende lårmuskulatur, mens ute i verden finnes et hav av spinkle sprintere som løper ned mot 10 blank og 20 blank. I wonder why, konger på hvert bjerg som tror at tunge, trege løft som stimulerer til muskelvekst gir sprintere i verdenstoppen fordi det har gitt de framgang fra 11.50 til 10.70.

5 millioner mot resten av verden, ingen lett match det. Men vi N`dure og Okepaerbo. De er i v-toppen. Litt usikker på N`dure, men Okeabarbo løfter en god del knebøy.

N'dure har iallfall lagt på seg en del muskler de siste årene, han prøver nok å utvikle seg videre. Det finnes så klart masse halvtalenter som prøver å nå opp ved å legge på seg masse muskulatur og gjerne på feil sted (foran på låret + masse bryst, skuldre etc). I en annen tråd her var det en som løftet 200 (?) i frontbøy og som løper 100 meter på 10.5 eller noe sånt.

Geir Moen er et eksempel på en hvit, norsk kraftsprinter som nådde opp. Han løp ned mot 10 og 20 allerede på 90-tallet og hadde 150 i benkpress og 250 i knebøy. Men de statsene var nok mer et symptom enn målet i seg selv. Okaybarbiebabe er vel også en kraftsprinter men hun er vel egentlig best på 60 meter.

Tenker du på han her? Han har lavt på 10-tallet. https://www.youtube.com/watch?v=onUDYr8q0TM

60 meter – 6,59 (2008)
100 meter – 10,10 (2008)
200 meter – 20,91 (2005)

Jepp. Men han blir tregere dess lenger han løper. Tviler på at all frontbøyingen gjør han noe raskere.

Typisk kraftsprinter. Ser vi bittelitte grann gyno her noe sted ?

(http://www2.pictures.zimbio.com/gi/Harry+Aikines+Aryeetey+Sainsbury+British+Championships+AgfyH7jjAg6l.jpg)

har bedre enn som så: 6,55. 10,08. 20,46. Ikke godt å si om fronten hjelper han. noen studier kan tyde på at tung bøy gir større stivhet i muskelsystemet

Så en reklameplakat med Bolt på en flyplass nede i Europa der det sto at han løftet 700 pund = 320 kilo i knebøy. Men det må da ha vært halvbøy. Eller trekvart kanskje.

Bor ikke så mange på Jamaica heller, der går de gjerne ikke inn i vektrommet før i 18-års alderen men likevel ser du 15 åringer som løper lavt 10-tall. Ezinne er sterk i knebøy, 140kg. Jays løftet vel såvidt over 100kg på 1RM men løfter nok en del mer nå, men det handler mer om endret treningsregime. Han løper dog ikke noe fortere med mer muskler. Tipper han var i stand til å løfte egen kroppsvekt like fort tidligere, hjelper ikke å få økt maksstyrke hvis tiden det tar å utvikle styrken ikke er tilgjengelig, 0,08-9sek, er hva det handler om, litt mer de første 20-30m.

Husker en test på vertikal spenst de hadde for ca 20 år siden der forskjellige typer idrettsutøvere deltok. De fleste lå på 80 cm eller under, han som vant overlegent var en kulestøter på godt over 100 kilo som klarte 95 cm. En del skøyteløpere var også gode på det der, de var ikke så tunge men de hadde godt utviklet muskulatur.

Sprint blir mer komplisert men det finnes rom for forskjellige typer. Det er en del kraftløpere på godt over 90 kilo som har gjort det bra på både 200 og 400 meter. Men man kan mistenke at en del av de er dopet på både steroider og epo. Så en veldig tynn kineser (enda tynnere enn Lemaitre ?) som løp langt ned på 6-tallet på 60 meter innendørs. Men det kan godt hende han er god for over dobbel kroppsvekt i dyp knebøy likevel. Det finnes tilsvarende typer innenfor turn som er ekstremt sterke i forhold til kroppsvekt og utseende.

Hun veier 56 kilo. Standardkravet til å sette norgesrekord i utstyrsfri knebøy i åpen klasse kvinner er 120 kilo i 57 kilos-klassen. Og ms. Okparaebo er neppe spisset i den øvelsen og ville ha løftet enda litt mer hvis hun hadde trent spesifikt mot et styrkeløftstevne. Marte Elverum er den norske kvinnen som har det beste resultatet i utstyrsfri knebøy for tiden med 170 kilo i -72. IPF verdensrekorden i -52 er 146 kilo.

Men ms. Okparaebo har nok et fortrinn framfor styrkeløftere i form av ekstremt utviklet mage og hoftebøyermuskulatur, noe de fleste sprintere har. En styrkeløftdame ville kanskje ha hengt med i 20-30 meter med litt teknikktrening men ikke i 60 og definitivt ikke i 100 meter. Selv om hun er enda litt sterkere enn ms. Okparaebo i knebøy og markløft.

Gjelder det tung knebøy generelt eller gjelder det tobeins knebøy med tunge vekter som presser ned på skuldre, ryggsøyle og hofter ? Kanskje det er annerledes med ettbeins knebøy der vektene blir mer moderate.

320 hørtes litt mye ut ja. Men når du har 200 i front så kan du nærme deg 300 med stang bak. Kan nå være for å lage et "rundt" tall at de bare satte opp 700. Høres bedre ut en f. eks 670.

Er vel ikke tvil om at en del reagerer dårlig på tung maksimal styrke. Kanskje spesielt de som lett legger på seg muskler. Men det kan tyde på at mange nyter litt godt av det også.

Har sett studier på dette med muskelstivhet og tung styrke, men husker ikke helt øvelsene.

Så det var maksimal styrketrening og ikke generelt tung belastning på kroppen, med andre ord.

Her et par studier som skal ha viser økt fjærstivhet ved tung styrketrening. Har ikke lest dem selv, er henvist til å boka "Styrketrening - teori og praksis"

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2290007/

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2335532

Det ser ut som om artiklene sier at økning i styrke og muskelmasse fører til mindre tøyelighet. Det kan vel motvirkes av stretching. Svømmere er opptatt av at for mye styrketrening fører til nedgang i tøyelighet, de er ekstremt avhengig av stor grad av bevegelighet. Men svømmere trener typisk en del tung styrketrening likevel.

https://bretcontreras.com/partial-vs-full-reps-or-both/ (https://bretcontreras.com/partial-vs-full-reps-or-both/)