Treningsforum

Hei!

Jeg går idrettslinja på Tromsdalen VGS og har et prosjekt i faget IKS (Idrett, kultur og samfunn). Det heter "Min Mappe" og er en slags særoppgave som jeg skal jobbe jevnt og trutt med framover. Jeg har valgt å jobbe med kroppsbygging, siden det er noe som interesserer meg. Og som problemstilling har jeg valgt "Hvorfor driver folk med kroppsbygging".
   Jeg har planer om å intervjue Thomas Stellander og Eirik Kaaby, to mer eller mindre profilerte byggere fra byen. Men jeg har også tenkt å spørre dere her på forumet noen enkle spørsmål, som kan hjelpe meg på veien. Det finnes vel egentlig ingen fasitsvar på problemstillingen min, men jeg håper svarene gjør at jeg kan få en viss oversikt over hvorfor folk i forskjellige stadier trener.

Så jeg håper dere kan si litt om hvorfor dere begynte, og hvorfor dere fortsatt trener. Og litt om hvor seriøst du trener og lignende.

Hvis noe var uklart eller om du har spørsmål, så er det bare å spørre. Kan ha begrenset tilgang til internett i uka, men i helga er jeg i hvertfall tilgjengelig.

Mvh.
Espen

PS: Skal også prøve å finne noe om historien til kroppsbygging. Så om noen har en fin side eller noe, så hadde det vært flott om dere ga meg URL'en til siden!

Hei! Vet ikke om dette hjelper deg så veldig, men det er i hvertfall et svar  ;)

Jeg er 18 år, og har egentlig aldri trent veldig seriøst (holdt på i to år). Det første året var vel praktisk talt bortkastet (i hvertfall i forhold til hva det kunne vært) da jeg hverken kjørte faste programmer, eller hadde noe som helst kontroll med kostholdet. Det siste halvåret, har jeg derimot skjerpet meg litt, og treningsdelen foregår nå temmelig systematisk. Kostholdet har også blitt langt bedre, men jeg har nok et stykke igjen til det mange vil kalle seriøst. Når det er sagt så varierer jeg for tiden treningen litt med skiftende fokus på bygging og styrke (tidligere har jeg stort sett trent etter prinsipper for bygging). Dette fordi jeg en stund har lurt litt på å begynne med styrkeløft.

Grunnen til at jeg begynte å trene var vel først og fremst for å få en bedre kropp. I tillegg har individuelle idretter alltid appellert til meg, og konkurranseinstiktet er helt klart til stede. Noe av det beste med treningen er å sette seg, og oppnå mål/se fremgangen. I tillegg føler jeg at det gir meg mer overskudd i hverdagen. Den sosiale delen av det (treningskompiser) er også noe av det som gjør det morsomt å trene.

Mvh Caepp

Flott, Caepp! Håper på flere lignende svar, så skal jeg sammenligne og se hva jeg kommer fram til.

Regner med du spør hvis det er noe mer du lurer på/savner!  :)

Tror jeg har holdt på i snart 4 år, men hvorav kanskje det siste året seriøst etter min betraktning. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg rett og slett elsker å trene tungt og massivt. Den fysiske smerten jeg opplever gir meg et ekstra kick som gjør til at jeg blir helt i hundre. Fremgangen gir meg bare enda mer grunn til å drive på og slik baller det på seg. Jeg kunne ikke sluttet med treningen, det er det eneste jeg faktisk lever for.

Du må også få med deg et det er startet ett jenteprosjektet i styrkeløft. Dette er for å registrere og få med flest mulig jenter. se på www.jenteprosjektet.no  Det ligger også inne på Forbundet sin side.
Vi jenter har sorte T-shirt m rosa skrift: "Styrkeløft en frøkensport?"  "jenteprosjektet 2004". Frøken B vet mye om dette da hun er en av de som står bak dette.

Ellers begynte jeg m styrkeløft fordi aerobic ikke er noe for meg ;)
Trener med en som er flink og tolmodig med meg. Jeg har ingen grunn for å slutte, dette blir en livsstil   :)  :)

PS: Håper jeg ikke husker feil adresse til jenteprosjektet. 

Hei! Jeg begynte å trene med vekter fordi jeg ville bygge muskler å få en mer muskuløs kropp. Dvs. motivasjonen var å se bedre ut.  :)

Se bedre ut!.. og litt for å bli sterkere.

alltid likt å bruke kroppen min, men etter et overfall i 1995 ødela jeg nakken og skulderen. Dette førte faktisk til at jeg ble lam pga nerver i klem.

Jeg fant ut at jeg "faen" ikke ville gi , opp og begynte trene meg opp, starta først på sats da, men ....ikke helt et sted å trene etter min mening... Så jeg starta på partner gym, og lærte mye om muskler , kropp , trening kost osv.. Og da ble jeg ganske så gira på dette... Elsker å trene , og liker muskler .... så tja, jeg håper kommer sterkere tilbake på scenen igjen .

Nå er jo jeg et utpreget konkurransemenneske også
 :erter:

Grunnen til at jeg startet å trene var mye pga jeg alltid har vært tynn og dette kunne gå ut over selvtilliten til tider. Nå har jeg trent vekter i snart 2 år og aldri hadde jeg trodd at jeg kom til å bli så bitt av basillen! Nå er det rett og slett blitt en livsstil! Kroppsbyggning er den beste sporten\hobbyen som finnes !

mvh KREMMA-

Ville bli sterkere ;D

Jeg begynnte aa trene naar jeg var rundt 16 aar. Jeg var da lang og tynn og foelte at jeg var mindre i kroppsbygning enn alle andre. Hadde drevet med karate i 6 aar fram til dette og foelte at jeg ikke hadde styrke nok. Jeg var ikke saerlig oppdatert i forhold til vekttrening naar jeg begynnte, men gikk paa. Holdt paa mer eller mindre serioest i 4 aar uten de helt utrolige framskrittene. (Kostholdet var ikke saerlig bra paa den tiden.) Etter fyllte 20 aar stoppet jeg med karate treningen og etterhvert tok jeg en pause fra vekttreningen ogsaa.

Begynnte paa nytt aa trene vekter ved fyllte 21, fortsatt ikke helt oppdatert i forhold til hvordan ting skulle gjoeres, men trente fast og maalbevisst i 4 aar. Brukbar framgang. Ble pappa 25 aar gammel og tok da ett aars pause fra all trening. 26 aar gammel var jeg tilbake og begynnte aa trene serioest, fokus paa kosthold, trening og hvile. Er naa 30 aar hvert oyeblikk og trener fortsatt.

Har siden starten av min karriere lagt paa meg ca 38kg muskler. Motivasjonen min for trening i dag er aa bli enda stoerre og sterkere. Driver med streetfight trening og skal delta i uac i usa kommende vinter.

For aa vaere helt aerlig var det nok oensket om aa ikke vaere pingle lengre som fikk meg til aa trene. Etterhvert som jeg ble eldre var det mye kosmetiske aarsaker til treningen i tillegg til planer som nevnt ovenfor.

Lykke til med din undersoekelse.

I likhet med Satyricon har jeg også bakgrunn i kampsport, og målet etter hvert er å kombinere kampsport og vekttrening på best mulig måte.

Løftet min første vekt i militæret for...nja...åtte-ni år siden, og det fristet ikke til gjentagelse: En vakker dag tok jeg meg en tur innom styrkerommet, ingen folk der, men derimot en benk med 60kg på stanga. Hadde jo hørt "gutta" prate om hvor sterke de var i benk, så jeg tenkte: Det er ingen folk her å drite seg ut overfor, stanga ligger klar, let´s give it a go!!! Jeg la meg ned jeg, tenkte jo ikke på oppvarming, løftet av stanga, lot den synke ned mot brystet, den spratt mot brystkassa som på en trampoline, og klarte med nød og neppe å presse den opp. Jaja, 60kg i benkpress var et faktum  :dance: vi legger på 2,5kg til... 62,5kg på stanga. Løftet av, og senket vekta, men hadde ikke sjans til å holde igjen, så den deiset rett i brystkassa, spratt litt opp igjen, og deiset ned på brystet igjen, og begynte så å rulle ned mot halsen. Fikk fullstendig panikk, og veltet stanga over mot siden, vektene ramlet av på den ene siden, og deretter på den andre siden. Tror jeg pådro meg en ribbeinsbrist, gjorde veldig vondt i dagene etterpå, og jeg tenkte: Aldri mer!!

Neste gang jeg løftet en vekt, var for snart fire år siden, og da trente jeg på noen og førti i benk (er egentlig ectomorph de luxe  :-X ). Trente litt til og fra sammen med en kamerat, men begynte "seriøst" først for to og et halvt år siden, da i betydningen med strukturerte programmer, regelmessighet og klare målsettinger. Er nå ca. 15kg tyngre på samme fettprosent enn jeg var den gang.

Det er mange grunner til at jeg trener med vekter, og sannsynligvis aldri kommer til å slutte med det. Prøver å liste opp de viktigste for meg her, i noenlunde prioritert rekkefølge:

*Helsemessige årsaker. Er såpass belest på dette feltet, at dette bare må forbli den viktigste grunnen til at jeg trener, og blir stadig viktigere med alderen. Jeg vet at jeg drastisk reduserer risikoen for å pådra meg en rekke folkesykdommer, som diabetes type 2, alle typer hjerte- og karsykdommer, en rekke kroniske lungesykdommer, beinskjørhet og relaterte brudd, psykiske lidelser, "alderdomssvakhet". Mye av den positive helseeffekten kommer også gjennom fokus på et velbalansert og gjennomsunt kosthold, samt fokus på å holde en smal midje. Her kan man også plusse på en klart redusert risiko for en rekke kreftsykdommer.  :doktor:

*Fordelene med å være kraftig/velbygd/sterk: Økt selvtillit, bedre dametekke!!, "tunge løft" i hverdagen blir ikke så tunge, "psykisk overtak" som kan være en fordel i flere situasjoner (inkl. den psykiske effekten av et soolid håndtrykk), klare fordeler i en selvforsvarssituasjon, m. m.  8)

*Fordi vekttrening er gøy, fleksibelt og meningsfullt: Tilfredsstillelsen av å presse kroppen til det ytterste og litt til, konseptet framgang, å stadig flytte egne grenser, å sette seg egne mål og nå dem!! Den gode følelsen av at (nesten) ingenting er umulig, at man har (nesten) full kontroll på egen fysikk og utseende.  :markløft:

*Må bare ha med dette med økt forbrenning, og at man derigjennom kan spise myye good mat uten snev av dårlig samvittighet! (Mens andre legger på seg bare de ser på et kakestykke, hehe...)  ::food::


H

se bra ut,ha noe å visa fram=)

Jeg bøyer meg i støvet og sier meg 100% enig med HITman
 :bow:

Kan bare slutte meg til det HIT-man skrev. Det sa alt :)

Jeg begynte å trene for en liten mannsalder siden (21 år i år). Den gang var det for å trene opp en småskadet skulder. Etter en stund fant jeg ut at det var artig - simpelthen..... Siden har i grunn det vært den eneste drivkraften av betydning.
Har alltid vært sterk og atletisk - selv som ung gutt, så det falt vel relativt lett for meg det hele.  dessuten suger jeg i ballspill!!!

Sekundært er det seff artig å kunne forme kroppen sin etter eget forgodtbefinnende. En blir jo også relativt opptatt av muskler og sånn etterhvert, slik at det å opprettholde en kropp/muskelmasse som en føler seg komfortabel med er vel i og for seg en drivkraft i seg selv. Nope - jeg er definitivt ikke megarektisk!

Har alltid vært det jeg vil si et sted mellom halvseriøs og veldig seriøs, så det er ikke mange treningsdager eller måltider som er skippet frivillig i løpet av de siste 20 årene.
uansett er jeg ganske flink til å planlegge ukene, så det er i grunn ikke så mye annet i livet jeg har gått glipp av som følge av all treningen heller. Nå er det jo ikke all verdens med tid en bruker på reell trening heller - de som spiller fotball eller lignende bruker fort det mangedobble........ så det så!!!

Over alt dette er jeg opptatt av at vekttrening/hobbybygging er noe jeg skal kunne holde på til jeg stuper i grava (måtte det bli lenge til!!) - så da er det jo etter mitt hode fornuftig holde igjen litt slik at en ikke brenner seg helt ut i en ufattelig ung alder av fem seksogtredve år eller no. Kjør safe og ta de signaler kroppen gir!!

Trener fordi det er gøy, elsker å presse meg selv og føler meg bedre etter jeg har trent. Dessuten har jeg lyst på en bedre kropp, og det er kun positivt å si om det å være sterk så det er jo også et mål! Etterhvert kan man vel si at jeg har blitt avhengig, nå sliter jeg med å få sove hvis jeg ikke har trent.

...en må jo trene for å bli verdensmester!