Treningsforum

Jeg har alltid hatt trøbbel med overdreven nervøsitet når noe skal presteres - særlig hvis andre skal se meg gjøre det. I dette konkrete tilfellet snakker vi om gradering (TKD), men det gjelder i alle slags sammenhenger. Selv om jeg har stålkontroll på alt jeg skal gjøre blir jeg helt skjelven når det nærmer seg - til den grad at det hemmer meg. Spørsmålet er om en liten dram på forhånd rett og slett kan gjøre ting bedre? Jeg er avholds til daglig, derfor blir det sikkert ikke store drammen...

Alkohol sløver ned sansene, så dette høres ut som tidenes dårligste ide.

Tidenes dårligste spørsmål?

Alkohol utenom festlige sammenkomster = fail.

Nei.


Finn på noe annet for og holde nervene nede isteden.

Og gode forslag er...?

Betablokkere. Brukes av skuespillere, musikere, foredragsholdere osv osv. Forklar legen din hvordan du har det og han skriver ut. Det er ikke vanedannende og gir ikke rus, fjerner bare angstresponsen. Det er helt unødvendig å ha det slik som du har det  :)

Her er det nok litt mental jobbing som skal til.

Er det slik at du ikke blir nervøs før du står der ute? Her må du tillate deg selv å bli nerøvs gjerne noen timer før og på den måten få bedre kontroll. Ta tak i hvorfor du blir nervøs, analyser og bearbeid dette.

skummel vane å drikke for og roe nervene da ;)

Alle blir nervøse på gradering, er ikke noe annet å gjøre enn å fokusere på det du skal gjøre og prøve å glemme alt det andre. Kan være lurt å fokusere på pustingen din.

Ville nok ikke anbefalt betablokkere. Det reduserer yteevnen, samt at det kan ha endel bivirkninger - og kan være direkte farlig under harde fysiske prestasjoner. Men det er riktig at det har en angst-dempende virkning.

Alkohol er heller inget heldig middel. Det reduserer balanse, prestasjon, konsentrasjon og yteevne.

Benzo er heller ikke å anbefale da det har stor avhengighetsfare, samt at det trolig også reduserer konsentrasjon og yteevne.

Derimot er mental trening meget bra for å ta kontroll over dette. Finnes mange som spesialiserer seg på akkurat ditt problem - mental trening i forbindelse med prestasjon. Det finnes også mange gode bøker om temaet, samt enkle tilnærminger. En populær tilnærming disse dager er NLP, og Jakob Løvstad har feks. jobbet mye med mental trening i forbindelse med kamp - samt gitt ut en bok. Den heter "going mental" og er blant annet å finne på amazon. Kan være en start :)

Lykke til!

hva faen er gradering ??

"Hver gradering er et symbol på at man har utviklet seg innenfor Taekwondo"
http://steigentaekwondo.no/index.php/383619 (http://steigentaekwondo.no/index.php/383619)

I gradering får man som regel ett nytt belte innen den respektive kampsporten, der fargen eller mønstre kan fortelle hvilket nivå man er på.

Du sliter sikkert med flere ting som å prate med fremmede, holde foredrag osv? Da kan jeg anbefale å bryte disse barrierene på andre steder slik at du kan overføre det til graderingen. Prøv å dra ut på byen edru og sjekke eller andre ting. Jeg var sånn at jeg hatet å prestere før selv.

Hadde lett valg alkohol fremfor farmasøytiske preparater fra legen.
Om det kun er snakk om 1-2ganger i året så tar man nok ikke skade av betablokkere, men benzo kan man fort bli avhengi av.

mariuana?

Å bruke alkohol som medsin mot psykiske problemer er som å dømme seg selv til et liv som sosialklient (overdrevet).

Snakk med legen din :)

Ja, leve den Norske drikkekulturen!

Du har problemer som du ikke må gjemme deg fra. Lær deg å takle nervøsiteten, kanskje det blir bedre etterhvert, eller kanskje du bare må leve med det. Ikke ta noe for å føle deg bedre, det kommer det ikke noe godt ut av med mindre du har alvorlige problemer. Noe det ikke høres ut som du har.

Confidence!!!!!!!!!!!!!!

Hvor gammel er du? Kanskje litt vel banalt å si at det "blir bedre med årene", regner jo med at du er atten siden det er snakk om alkohol.

Veldig lett for folk å si "Confidence!!!", er da ikke bare å BLI selvsikker, men jeg er enig i mye av det sitter i huet. Kognitiv atferdsterapi kan være en idé, selv om det er veldig enkelt, har det fungert sinnsykt bra for meg når jeg føler press f.eks før muntlige eksamener eller når jeg holder taler. Vil anbefale deg masse sånne småting før du går til lege og får deg et legemiddel, for det vil bare sette en demper på problemet, ikke løse det. Bøker som er nevnt er også bra, i beste fall fungerer det og du lærer masse om deg selv, i verste fall har du kastet bort noen timer på å lese.

Er 31. Drikker ikke alkohol til vanlig, så det skal som sagt ikke store drammen til antakelig. Sliter ikke med å prate med folk ellers, heller ikke når det er fremmende - kun hvis det er en liten forsamling. Og hvis jeg skal prestere noe skal det enda færre til før nervene tar fullstendig over.

Noen gode tips her:

- Det finnes "foredragsholdningskurs", improteaterkurs og andre sosial-angst-relaterte grupper som tar for seg akkurat dette problemet. Det kan være en ide å melde seg på noe sånt for å møte angsten for å prestere i forsamling. Den gode nyheten er at dette er noe du relativt enkelt kan endre, men du må ta et steg.

- Har du et åpent forhold med dine venner, så øv deg foran folk du kjenner. Få samlet noen venner/kjente, fortell dem om problemet og øv deg på å prate foran folk. Det kan også være en ide og starte med å holde taler i ulike selskaper. Øvelse gjør mester :)

- Det finnes også mye god litteratur på hvordan man kan endre tankemønsteret, samt grep for å bli mer sikker i slike sammenhenger. Alt fra hvor man skal ha hendene til hvordan man skal strukturere innholdet. En ting som går igjen er gode forberedelser. Om man "choker", så går ting mye bedre om man er godt forberedt.

- En dram er definitivt ikke en løsning. Selv om det KAN ha en effekt på nervøsiteten der og da, er dette en kortsiktig løsning og endrer ikke problemets kjerne. Det vil dessuten innvirke på både form og innhold - og tenke seg noe så pinlig som å bli oppdaget i å være beruset under en sportslig gradering eller et foredrag.

Helt normalt å være nervøs før/på gradering. Det er en mindre forsamling hvor du er i fokus og du må prestere. Jeg har selv gradert meg opp til svart belte i TKD for noen år siden og var sinnsykt nervøs på graderingene. Du kan trøste deg med at så å si alle føler det samme i større eller mindre grad.
Så lenge du kan det du har lært på nåværende nivå er du kvalifisert til neste nivå, så bare gjør det du har lært og lykke til!

Det beste er nok å lese en bok eller joine et seminar som tar for seg prestasjonsangst..

men iallefall..du bør tenke på hva du er redd for. Er det å tabbe deg ut foran dine treningskompiser, tabbe deg ut foran publikum, eller rett og slett å ikke klare graderingen.

Du kan jo prøve å sette det i perspektiv..hvis det er mange tilskuere under graderingen, tror du egentlig de bryr seg så mye om deg? Hvis du bommer på mønsteret ditt, tror du ikke de har glemt det etter 10minutter?
Hvis du ikke klarer graderingen, vel, da kommer det en ny senere. Hvis du ikke klarer den heller, så kommer det også en ny..det forandrer absolutt ingenting. Det er vel ikke så mye penger innen denne sporten, så jeg tviler på at en stryk vil forandre livet ditt så voldsomt..

Et mer konkret tips er å gradvis tilnærme deg situasjonen.. Få noen kompiser til å se deg gå gjennom mønsteret. Hvis det går greit så får du noen flere til å se på. Dette er den mest brukte teknikken innen angst for forsamlinger.

Og husk..du skal bare gjøre akkurat det samme som du har gjort på treningen de siste månedene og årene.

Etter min mening er den eneste permanente løsningen å eksponere seg selv for det man er nervøs for, mange nok ganger, så blir man tryggere og mer selvsikker. Det er enkel psykologi, kropp og sinn må erfare at du mestrer det. Og gjennom ett langt liv, så vil det dukke opp nye situasjoner, hvor man må igjennom det samme igjen, noen rammes desverre mer enn andre. At du er nervøs for en gradering i en alder av 31 år, skyldes sannsynligvis en av to ting, enten så har du akkurat begynt, eller så har du gradert veldig sjelden, da har du heller ikke opparbeidet deg nok erfaring som tilsier at du mestrer dette, men det vil du få ;)

Nervøsitet er bare sunt, det holder deg fokusert, og hos de aller fleste så oppleves det mye værre innvendig, enn det oppleves utad for de som ser på.

Når jeg var student, så hadde jeg muntlig eksamener hvert halvår, foran en skokk med skumle leger som så usedvanlig morske og skremmende ut, noe som kan ta ifra en hver student motet. Det første året var jeg så nervøs at jeg seriøst vurderte å gå hjem når jeg sto å ventet på å få komme inn, selv om jeg visste at jeg kunne det jeg skulle, og èn gang handlet jeg faktisk på den impulsen. Men jeg tenkte raskt at "uten eksamen, ingen utdannelse", så jeg begynte å se for meg at jeg bare skulle inn å prate med noen venner, som var der bare for å høre hva jeg ville si, og at jeg med ganske stor sannsynlighet, ikke kom til å dø i løpet av de 20 minuttene det ville vare. Og selv om jeg nok opplevde eksamensperiodene som stress i de påfølgende år, så møtte jeg opp på eksamener og kom levende fra det. Men etter 3-4 år så tenkte jeg mindre og mindre på det, det ble en salgs rutine, og jeg hadde gjort det mange nok ganger til at jeg hadde mistet mentale argumenter som skulle tilsi det motsatte. Problemet var løst...ihvertfall hva gjelder eksamensangst!

Så begynte jeg å jobbe, og jammen dukket det opp nye ting som neste tok motet fra meg. En ung og uerfaren turnuslege, stå i rett klokken 8 om morran, og måtte komme med mine (u)faglige utredelser og diagnoser, foran halve sykehuset. Da var det bare å begynne om igjen, og den dag i dag så er dette helt uproblematisk. Nå venter jeg i spenning på hva det neste blir, for jeg skal nok helt sikkert igjennom flere ting som bringer frem usikkerhet og nervøsitet, jeg har en liten formening om at det kan innebære ei kone, ett spedbarn og svangerskapskurs, men vi får se.

I ekstreme tilfeller så brukes det medisiner, alkohol og andre substitutter for å roe ned angst/nervøsitet, men jeg synes erfaringsbasert læring er bedre enn symptomatisk behandling med medikamenter, da dette er noe du vokser på og kan bruke senere.

Den graderingen er jeg sikker på at går helt fint, og hva er egentlig worst case scenario? At du sparker feil vei, bommer på rundspark og stuper kråke i stedet? Flaut ja, men farlig?..nei  ;)

Lykke til!