Treningsforum

Legger ut en link til et gjesteinnlegg om ortoreksi.
En sykdom som dessverre blir mer og mer aktuell.

http://rayallday.blogg.no/1330162908_ortoreksi_syk_av__lev.html (http://rayallday.blogg.no/1330162908_ortoreksi_syk_av__lev.html)

Kan godt forstå at dette utvikler seg til et problem for mange mennesker. Men blir det ikke litt selvmotsigende å si at min blir syk av å spise for sunt? Sunnhet er per definisjon god helse, altså å holde seg frisk. Hvis man blir syk av matvanene sine, spiser man ikke sunt.

For meg ser dette ut som nok et tilfelle av mangel på kunnskap ifbm. med kosthold, ernæring og aktivitet, eller kanskje anoreksi. Kvinnen i leserinnlegget skriver jo at hun telte kalorier nøye. Da må det enten være mangel på kunnskap eller en mental sperre mot å gå i energibalanse.

det å være sunn er ikke bare å spise sunn mat og trene, det har mye med det mentale.

Dette er sånt piss folk som spiser dritt hver dag kommer med.

Det skal veeeldig godt gjøres å være for sunn. Det går faktisk per definisjon ikke ann.

Man kan spise for lite variert og bli underernært men da er det jo ikke sunt...



Edit: Forøvrig så ser jeg ikke hvorfor det som skrives i innlegget skal være noe annet enn anoreksi.

Hvis man er for sunn så er man jo ikke sunn lenger og ens definisjon av å være sunn er feil.

Back to the drawing board.

 :)

Som nevnt minner det som beskrives mer om anoreksi. Dessuten kan det vel sies å være et usunt forhold til det å spise sunt. En av fordelene med Leangains-"modellen", er vel akkurat det at man har et lite opphengt forhold til mat. Selv om man spiser sunt, er det uten å ødelegge alle andre aspekter av livet. Er vel intrykket mitt av Beefcake på forumet her også, at han ikke tenker nevneverdig på kostholdet.

Som sagt, et sykelig forhold til sunnhet, er vel ikke sunt...

Det kan godt være, men hvorfor skal du bare ta vare på kroppen din? for å være sunn må du ta vare på både kroppen din og hjernen din. Ett sunt menneske bruker mye tid på å lære seg nye kunnskaper, trene og spise sunn mat i rette mengder. Dersom du spiser sunt, trener mye, men alikevel går rundt og hater livet ditt og har ingen venner. Så vil jeg nå si at det er ganske så usunt med tanke på din mentale helse.

Jeg skjønner at du tenker innlegget mitt virket som en unnskyldning for å hive i seg en sjokolade fordi det liksom skal være sunt for sjelen og lignende. Men det var ikke det jeg mente, jeg mente med negative tanker om seg selv og dårlig selvbilde, vil man ikke være lykkelig. Det å være lykkelig er ekstremt undervurdert, uten godt selvbilde og lykke kommer man ingen vei. Tror du arnold hadde kommet så langt dersom han var ulykkelig, og hatet kroppen sin? det tror ikke jeg, jeg tror han kom så langt fordi han var så lykkelig og elsket kroppen sin og bestemte seg for å gjøre den enda bedre.

Kjære alle sammen.

Om dere leser innlegget ordentlig, vil dere nok tilslutt forstå at jeg skrev dette innlegget for å forhindre liknende situasjoner, og for å få personer med liknende problemer til å forstå at det ikke er noe sunt med å leve slik.
Jeg forsøker også å poengtere at dette KAN være tilfellet når unge mennesker med lite kunnskap, begir seg ut i et så bredt felt som dette med kropp og kosthold faktisk er.

Forskjellen på anoreksi, og ortoreksi for dere som ikke vet det, er at ortoreksi, i motsetning til anoreksi, har som hensikt å leve sunt - men at det tar helt overhånd. Man vil også prestere best mulig innenfor feks en idrett.
Ved anoreksi spiser man minimalt, og har ikke alltid fokus på å spise sunt. Målet er også å bli tynnest mulig. Ikke prestere best i en idrett, eller bli sunn.

Håper dere kan forsøke å se det positive ved å skrive slike innlegg, ikke finne feil v det.
Dette var MIN opplevelse, og slik JEG følte om min situasjon. Det kan være andre opplever det på en annen måte.

God kveld.