Treningsforum

Jeg og broren min har hatt en heftig diskusjon :argue: om hvor stor man kan bli uten å dope seg, har noen noen bilder eller noe som kan vise?? mvh jan

Det er helt avhengi av gener.
Men du kan bli greit stor ja, litt vanskelig å legge ut bilde, for man vet lissom aldri om en person har "rent mel" i posen.

Litt dum diskusjon,  for selv to ca like store personer vil ikke bli like store MED dop en gang..
Og hvor stor det går an å bli UTEN dop,... Du får trene og finne ut ! ;) Det avhenger av gener, motivasjon, kunnskap, ALT!

Bilder er vanskelig, som LR sier, men jeg kan vise bilde av et par gode forbilder!

Så stor kan man bli uten doping: Fra hit.............................................................til hit.  ;)


Neida, som Expedite nevner så er det bare en måte å finne ut dette på: Tren hardt og konsistent, spis og hvil tilsvarende, ha tro på det du gjør og du finner det kanskje ut om en god del år!  :)

H

Størrelse i seg selv er ikke den store utfordringen, det finnes mange svære som ikke har rørt dop. Å nå slike størrelser og samtidig beholde muskeldefinisjon, derimot, uten bruk av 'hjelpemidler', er en annen sak...

Spis uten å tenke på om du blir tjukk!

Jeg tror ikke det var sånn stor han mente...

Dopingen kom vel først skikkelig inn for omlag 40 år siden, så gutta fra 40- og 50-tallet er nok sånn sett rimelig reine gutter vil jeg tro ja. Det har imidlertid skjedd mye både mht kunskap om trening og ikke minst mht kosthold som gjør at de beste generelt sett hadde vært en del større enn de fremstår på majoriteten av bildene.

Denne artikkelen kan for øvrig anbefales for de historieinteresserte: http://www.aafla.org/SportsLibrary/JSH/JSH1993/JSH2001/jsh2001b.pdf

Det som i allefall er helt sikkert er at det er fullt mulig å bli meget stor og muskuløs uten dop. En får muligens ikke det samme brutale "vaskulære" utseendet som digre dopede byggere, men en kan uansett bli så stor at folk flest rygger i avsky.......

Se på styrkeløfterene!

(som vist over, Høyseth, Rui og resten)

STERK, BLID, OG DOPINGFRI:)

Å... så han mente "stor" som i 70-80kg med sixpack?   ::huh2::

De fleste byggere er små.... 170 cm og 90 kg...  ;)
Men jeg skjønner hva du mener. Likevel er det råere med 190 cm og 130 kg!!

Sterk blid og dopingfri!

Det er veldig avhengig av gener. Jeg tar det naturligvis for gitt at vi snakker om muskelmasse her, fettmasse er det omtrent ingen begrensninger for hvor mye man kan akummulere.

Jeg er også enig i at man ikke kan oppnå den spesielle "androgene" looken på overkroppen som AAS gir.

Det vi diskuterte var blant annet bilde av LL Cool J som ligger på bilder. Han mente at han definitift bruker, brukte dop får å få sånn kropp. Jeg mener man kan få sånn kropp uten dop
Andre exempler: 50 cent

Har en rette genene og gjer alt det rette så kan en bli ekstremt stor uten dop. Det er fint mulig å bli på størrelsen som Arnold en gang hadde uten juks. Å sjå like bra ut er det dog ikkje alle forunt.

Kroppen til 50 Cent skal du være veldig genetisk heldig for å oppnå uten "hormonassistanse", etter mitt skjønn. Ingen sitter vel inne med illusjoner om at han er ren ;)

Absolutt, men det skal veeeldig heldige gener til for å holde på Arnold-nivå av muskler på en deff.

Dopede byggere har tendens til et kraftigere skulderparti (delts/traps) - relativt sett - enn ikke-dopede byggere, da delts og traps har spesielt stor tetthet av testosteronreseptorer, så det skal litt til å komme på "nivå" her som rein. Dopede byggere har også tendens til kraftigere midje- og kjevemuskulatur, hvilket må sees på som en ulempe.

H

Han er nok mer uren på annet enn doping vil jeg tro.......
Slett ikke dårlig form på fyren dah, men direkte svær kan man vel ikke si at han er, men det er klart at dersom vinkelen det tas bilder på er gunstig så kan han sikkert se brutal ut.
Soje er større for å si det sånn....... sånn for sammenligningens skyld mener jeg....

Det avhenger vel litt av type dop det der vil jeg tro....... Det der med delts og traps trur jeg forøvrig er rimelig spekulativt....

Naturlig reseptorkonsentrasjon støtter HITman's utsagn.

Ja jo ja det med reseptorer er sikkert sant nok, men finnes det empiriske bevis på at en på to ellers identiske personer har målt at delts og traps hadde vokst uforholdsmessig/betydelig mye mer på den dopede karen, ikke bare sammenlignet med den andre udopede fyren men aller helst sammenlignet med andre dopede muskelbuker som er belastet like optimalt......

Slik HITman fremstiller det skulle en nesten tro det var så betydningsfullt at enhver dopet utøver har vanvittige skuldre og traps - hvilket de åpenbart ikke har liksom...... Dersom det skulle stemme så forklarer det om ikke annet mine og Sojes halstarrige trapser......  ;D


Dette tror jeg uansett er vanskelig å bevise - all den tid en i praksis aldri har gode nok refferanser (identiske personer), og fordi traps og delt jo er rimelig forskjellige fra person til person uavhengig av dopingstatus liksom.....

Dessuten er vel ikke den type forsøk så veldig populære å forske på skulle jeg tro, her snakker vi jo i så fall om langtidsbruk mener jeg... ;D

Selvsagt kan man bli stor uten dop, gitt gener og langsiktig hardt arbeid.
Men det er helt riktig som det er sagt at flere typer steroider gir en oppsiktsvekkende uttelling på enkelte muskelgrupper. Jeg har sett enkelte konkurrerende byggere i Norge som hevder de ikke bruker AAS og som ikke har denne karakteristiske looken i det hele tatt. Disse er nok et eksempel på at gode genetiske forutsetninger og langsiktig arbeid kan gi særdeles imponerende resultat. Jeg er virkelig imponert over noen av disse, spesielt en fremragende norsk bygger som jeg faktisk tror ikke har brukt noe som helst.
Men de fleste langtids-brukerne av midler med sterk virkning på AR, og som har litt muskelmasse er relativt lette å kjenne igjen i bar overkropp...

Hadde vert "gøy" å testa det på en del tvillingpar, samme kosthold og trening, den ene gjengen med dop i alle mulige former, den andre helt reine, kun proteiner og carbo i tillegg til vanlig mat.
Men da måtte en vel gjort det i en eller annen banan republikk :)

Så alle tvillinger meld dere på!

Mange har vel hørt om Ove Rytter, en svenske som med rimelig sikkerhet ikke har brukt dop, han var ganske stor og markert på sitt beste.

Arnold er jo et fint eksempel på den dopa byggeren, ganske stor og markert på det beste han også :)

I mine øyne holder det med Ove Rytter kropp, men nå er ikke jeg bygger, så jeg veit jo ikke hva dere ønsker å bli, stor, større, størst!?

Jeg tror alikevel du skal ha relativt sett mye muskelmasse dersom det skal skille seg ut som noe kjennetegn. Er det koblet til det litt "androgene" utseendet, ser ut som om de har 185 over 99 i blodtrykk og et snev av hydrocephalus liksom, så er det seff en helt annen sak......

Det var i så fall ikke meningen å fremstille det slik. Selv om skulderpartiene hos et stort antall utøvere i gjennomsnitt har større tetthet av androgenreseptorer enn f. eks. beina, er det selvfølgelig store individuelle forskjeller fra person til person.

Her er en interessant studie som ikke bare bekrefter dette med ulik tetthet av androgenreseptorer i trapezius sammenlignet med lårmuskulatur, men også viser at tettheten av androgenreseptorer i trapezius faktisk kan øke på AAS, mens tilsvarende ikke er tilfelle for lårmuskulatur:

Histochem Cell Biol. 2000 Jan;113(1):25-9. Related Articles, Links 

 
The expression of androgen receptors in human neck and limb muscles: effects of training and self-administration of androgenic-anabolic steroids.

Kadi F, Bonnerud P, Eriksson A, Thornell LE.

Department of Integrative Medical Biology, Section for Anatomy, Umea University, 901 87, Umea, Sweden. fawzi.kadi@anatomy.umu.se

The purpose of this study was to investigate the immunohistochemical expression of androgen receptors (AR) in human vastus lateralis and trapezius muscles and to determine whether long-term strength training and self-administration of androgenic-anabolic steroids are accompanied by changes in AR content. Biopsy samples were taken from eight high-level power-lifters (P), nine high-level power-lifters who used anabolic steroids (PAS) and six untrained subjects (U). Myonuclei and AR were visualised in cross-sections stained with the monoclonal antibody against AR and 4',6-diamidino-2-phenylindole. The proportion of AR-containing myonuclei per fibre cross-section was higher in the trapezius than in the vastus lateralis (P<0.05). In the trapezius, the proportion of AR-containing myonuclei was higher in P compared to U and in PAS compared to both P and U (P<0. 05). On the contrary, in the vastus lateralis, there were no differences in AR content between the three groups. Myonuclear number in both muscles was higher in P compared to U and in PAS compared to both P and U (P<0.05). In conclusion, AR content differs greatly between human neck and limb muscles. Moreover, the regulation of AR-containing myonuclei following training and self-administration of androgenic-anabolic steroids is muscle dependent.


H

ove rytter har skrevet en bok om dop misbruken sin han holdt på og dø så han måtte slutte.

Interessant studie det der, men hvor avgjørende betydning har den forskjellen egentlig?
Det står antagelig mer om det i selve artikkelen, men det antydes ikke noe om det i abstractet, annet enn at det er statistisk signifikante forskjeller i antall AR mellom ulike grupper og muskler, men statistisk signifikans behøver som vi vet ikke bety et plukk i den virkelige verden.


Det vi veit om dopede utøvere generellt er i allefall at det ikke er trapsen du først og fremst legger merke til muskulært sett for å si det sånn...... Jeg vil heller si at det er ryggen mer i sin helhet, lårene og brystet. Tja alt i grunn.......

Er det fakta, eller bare tatt ut av løse lufta?

ja, ja, skinnet kan bedra, man skal ikke skue hunden på hårene osv...

Det er nok fakta det. :)

Synd for Ove Rytter, og byggere generelt.
Byggeverden trenger virkelig godt trente personer som kan stå fram og si: "hei jeg er 100% rein"

Jeg er bare glad jeg ikke er bygger, vil ikke assosieres med det i det hele tatt.

Synd og skam egentlig, for det er garantert mange reine og flinke byggere som står på år etter år også!
Dem fortjener virkelig honnør! Jypplinger som bare har trent et par år og som har lagt seg godt ut..... Hva jeg mener der egner seg ikke på trykk.

For ikke å snakke om sprintere, syklister, lengdehoppere, kulestøtere, diskoskastere, spydkastere og og og... tja, kan sikkert slenge med en og annen vektløfter og styrkeløfter også tenker jeg.....

Idrett generelt er nok på langt nær så rein som man vil ha den til, i hvert fall ikke internasjonalt. Å henge ut byggere på den måten du gjør, greit nok for det er på måte en sannhet alle vet. Personlig skulle jeg likt å vite hvor mange OL-gull som tas på den rene måten...... Er nok et godt stykke unna 100% det, selv om det tester "rent" der og da....

Penger, status og ære gjør mye rart med folk. Men misforstå meg rett, det er ingen grunn til å gi opp kampen av den grunn, selv om den er ekstremt vanskelig å vinne, om mulig i det hele tatt...

Sorry om noen føler seg støtt, der er selvfølgelig konkurerende folk og andre forbilder som fortjener pepper!

En utøver som tester "rent". er pr definisjon REN, og fri for dop.
Det gjelder OL-vinnere og mosjonister! Har man ikke testet positivt, kan ingen komme å si at de doper seg.
(Man har lov til å tro, mene og diskutere... Men inntil to positive prøver foreligger, så er utøveren ren.)

Byggere på den annen side, som ikke testes, har ingen mulighet til å "renvaske seg"... Ikke det at det er hverken behov, eller ønsker om det. Jeg vil gjerne hilse på en bygger som er 100% ren, og ALLTID har vært det.
Seriøst, han vil jeg se!! Og hvis han i tillegg ikke kom sist i sin vektklasse på sist konkurranse, så er det en kjempeprestasjon!!  :bow:

Vel..

Her på gymmen min er det IKKE vanskelig å gjenkjenne "de tunge missbrukerene".

Har en kar her, som greit løfter 3 serier med noen reps på 200kg i benk blant annet. (Da UTEN bøy i ryggen), samme person er regelrett DIGER, og sier allikevel at han "skal bare opp 10kg til... Snart..."

Hvor stor en kan bli uten dop, er vel vanskelig å si, men enkelte atleter har jo bedre genetikk en andre.

Se på "dagens" ungdom... Her på studioet mitt heter det: "Alle som tar over 100kg benkpress MÅ ha brukt steroider, For 100kg GÅR JO IKKE AN" Ergo går samme DUSTENE å doper seg etter 1 års trening og 65kg kroppsvekt, fordi at de blindt tror at for å nå 100 MÅ de dope seg!

Sklei litt ut her, men shit.. Måtte bare få ut frustrasjonen over dagens uvitenhet!

Mvh L.

http://www.davedraper.com/site%20images/photolg2.jpg

Det er ingen umulighet å bli stor uten steroider. Sjekk bildet av Dave Draper fra bodybuildingens glansperiode. Da Arnold vant Mr. Olympia første gangen var det jo før doping ble vanlig. Men man ser jo forskjell på en som er natural og en som har brukt steroider. Dave Draper her har jo en flott fysikk. Han er ikke bare diger liksom. Jeg synes at fokus bør bli tatt litt vekk fra det å være stor... Optimal helse er viktigere enn størrelsen.

::huh2::

Ehh..tror du bør lese litt mer om hva frokosten til Arnie besto av.

 ::rofl2:: ...det var ikke bare havregryn og melk i den frokosten der nei...

::biggrin::

Ja, jeg har hørt at han var så glad i grAASlauk at han faktisk tok dette som kost-tilskudd. Det er lite kjent, men i en scene som aldri kom med i Pumping Iron, kan man se Arnie strø en drøss med tabletter på toppen av en tallerken med frokost-blanding som han så slurper i seg. Filmteamet spør ham så hva han spiser, og Arnie smiler og sier "Ahh, it`s only the grrreatt grass onion pills my mother send me from Austria, you know-its verry good for yourr muscles, you see, makes you feel the pump all the time".

Kilde: Joe Weider (2004) "How IFBB managed to Keep Professional Bodybuilding Drug-Free - Lessons for other sports organizations?", Los Angeles, Weider Publications

Noen som leste denne; http://www.aafla.org/SportsLibrary/JSH/JSH1993/JSH2001/jsh2001b.pdf ?

Interessant historielesning om ikke annet!

Det har jo vært en og annen på høyt nivå som hardnakket har påstått at de er reine - til og med et par proffer.
Eksempelvis Paul Jean Guillaume, Michael Ashley, og Skip La Cour som etter sigende har lovet en million dollar til den som kan bevise at han har brukt ulovlige substanser for å oppnå resultatene sine (jepp anabole steroider og detts like er forbudt i IFBB også....)

En av de store guruene innen doping sa i et intervju en gang at han faktisk trodde T Guillaume snakket sant. Guillaume var forøvrig den byggeren jeg likte best i den perioden han var med dah... Ikke noe monster, men guuuuud bedre for noen bein og armer..... Ufattelig trimmet og smal midje hadde han seff også

Ashley var heller ikke videre diger, men hadde utrolig smale hofter og ledd, så det han hadde så veeeeldig bra ut.

Her var det mange av Skip La Cour. Han deltar i Team Universe (de som sendes til VM fra USA) og der testes om ikke annet de fremste i hver klasse etter IOC sine rutiner. Skip har så vidt meg bekjent aldri testet positivt

http://www.skiplacour.com/2003_npc_team_universe.htm

Ikke for å vere så innmari negativ, men går ikke sporstoffene ganske raskt ut av kroppen? (ikke på alle stoffer sikkert) Så det er fult mulig å holde på for fullt når en bygger seg opp, for så å slutte tidsnok til testene?
Så det da egentlig ikke for så stor betydning for om folk er reine eller ikke, selv om en tester de på stevner....

På de stoffene som er mest populære blandt styrkeløftere og vektløftere så er nok sportsoffene veldig kjapt ute av systemet, men jeg tror ikke de stoffene ville vært videre gunstige dersom målet var å komme hard som bein inn på en byggerscene.

Men for all del - når det gjaldt Guillaume og Ashley så var jo de proffer, og der ble det ikke testa for sånnt den gangen heller, så en har jo bare deres ord på det. Men det gjelder jo de fleste da - enten de driver med den ene eller andre aktiviteten....

Når det gjelder La Cour så har ikke jeg problemer med å tro at det er mulig å bli i så ufattelig bra form reint. Han er forøvrig nesten like høy som Ronnie Coleman (omlag 2 cm lavere), men veier 35 kilo mindre i den formen som vises på bildet over (ca 100 kilo)........ Mindre er med andre ord ikke nødvendigvis dårligere.....

Men det er nok forbeholdt særdeles få personer å ha anlegg for å greie det. Det skal sies at de vel bruker såkalte prohormoner og de har nå en teoretisk anabol effekt om ikke annet (nå er de vel blitt forbudte de også men men)

Bare for å få det bekreftet: Ronnie Coleman og de der er dopet sant? Og Det er vel lovlig med doping i konkurranser som Mr. Olympia? For det går vel ikkje an å bli Ronnie uten dop???!!! Alle skjønner jo at han er dopet...

Eller har eg misforstått kraftig her??

Du begynner å skjønne tegninga, ja..

Man er nødt til både åpne øynene litt, samtidig som man beholder sine egne sunne motiver og mål.

Aksepter at det fins Massemonstre som bruker seriøst store mengder medisiner for å bli sykt svære. Ta det for det det er, et race om å være den største... Det de gjør er imponerende, og farlig.

Aksepter også at man selv ikke kommer til å bli en av disse freakene, og vær fortsatt fornøyd med egen progresjon og egne mål.

Aksepter at det fins de som velger middelveien, amatører som lovlig bruker steroider for å vokse, og som stort sett må jobbe hardt for å bli dobbelt så stor som oss vanlig dødelige.

Det ER ingen større case, enn at det i organisert Idrett er et regelbrudd å benytte prestasjonsfremmende midler. Det være seg testosteron eller hasj ( :woot:)
Mens det for de som ikke er medlemmer av noen organisert idrett, IKKE er ulovlig å bruke midler på dopinglista.

Ad Hasj/cannabis på lista... "Jaaaa, skarru værra me' å løfte no' vekter 'a? (tar et trekk)...eller næææææi... kuler'n!" Prestasjonsfremmende, ja! :)

Honnør for den - men for ordens skyld så er det forbudt å bruke anabole steroieder i organisert kroppsbygging også...... Det mangler bare et testapparat kan man si - men reglene er klare.

Enig. Bygging er vel egentlig organisert idrett... Selv om NIF ikke vil leke med NKF...
"Du få'kke leke mer i vår's gård, jeg ække venner mer'æ mer!"

Så Ronnie har EGENTLIG ikkje lov å dope seg?

Egentlig ikke nei

Enig med deg der.


I byggerverdenen er det umulig. Sier seg selv, man skal oppnå best mulig resultat og da må man dope seg. Blir sjedelig uten dop syns jeg. Og hva er galt med å ta en "snarvei"? Hvis man kan bli like stor på 3 måneder med dop, som man blir på ca 1 år uten dop. Hvorfor er det så negativt?

1 kur alene er nok ikke mye snarvei gitt... Det man sitter igjen med etter en kur er ikke store greine, i forhold til hva man kunne oppnådd i den samme perioden (kur+pct+et par måneder etter) uten aas.

Skal man oppnå resultater med aas, må man holde det gående.

Noen trenger virkelig å våkne å lukte på nettopp, kaffen!!

Prinsippielt er det stor forskjell på kaffe, alkohol og AS.

Den største forskjellen ligger i effekt, og skadevirkning.

Hadde kaffe hatt like stor effekt som AS kunne det selvfølgelig sammenlignes.
Alkohol har bare negativ effekt, ingen som bruker alkohol pga positiv effekt.

-Når man blander korta på den måten, minner det mest om dårlige unskyldninger og en tafatt måte ufaligjøre bruk av AS.

De som bruker det for egen del, for de de bare må bli store, og som ikke har tenkt å stille i noe som helst, helt greit pga at det ikke er straffbart å bruke, og fordi en kan ikke nekte folk å gjøre alt som er dumt.

De som bruker det for å oppnå et konkuransefortrinn og som bare må vinne, stå for det dere gjør, ikke lat som om dere aldri har tatt haugevis med snarveier. Si heller, ja jeg bruker det og det, jeg "offrer" helsa mi for å nå et mål.
Stå fram som det dere er, dårlige forbilder.

Må vel kanskje skille på et par ting her da. Står jeg på plattingen med deg, klart det er rått parti. Derfor ville jeg heller aldri gjort det. For jeg innrømmer at jeg på ingen måte er ren. Jeg har gjort et valg for mange år siden. Klart, jeg vet godt at jeg leker med helsen min, jeg vet at det ikke er sunt det jeg holder på med. Men dette handler om å gjøre et valg som alt annet. Noen velger å røyke, andre drikke. Jeg gjør ingen av de delene, men jeg bruker AAS. Hva som er verst, ikke vet jeg - men etter noen år på så har jeg enda ikke opplevd noen plagsomme bivirkninger. Ei heller antydninger til det, men man skal jo ikke stikke under en stol at de kan komme om 10-20-30 år frem i tid. Hvem vet ? Det får nesten en lege uttale seg om.

Nå skal det også legges til at jeg ikke "leker" med dette, det er under faglig tilsyn hele veien og i den grad jeg gjør noe farlig er det alikevel på sikrest mulig måte.

Så kan en eventuelt stille seg spørsmålet om 20-30 år, var det verdt det ? Kanskje ikke ? Kanskje ? Det jeg vet i dag er at jeg pr. i dag er fornøyd med hva jeg har oppnådd, jeg har gjort ting jeg ikke hadde klart ellers.

Men jeg vil alikevel understreke mange ting her. Og det er at man overhodet ikke skal leke med dette i ung alder. Man skal ikke leke med dette her UANSETT faktisk nettopp fordi det er ingen lek. Kanskje jeg har vært heldig, og det tror jeg også at jeg har - for jeg har mange venner det ikke har gått like bra med. Kan vel også si at jeg hadde venner det ikke gikk bra med. Og det gjør noe med en når en må gå i en begravelse til en kompis på 28 år med livet foran seg, som trakk grensene bittelitt for langt. Det gir en enorm skyldfølelse faktisk det å vite at man kanskje, kanskje, kunne ha gjort noe for å redde denne ene kompisen. Og tro meg, det gjør minst dobbelt så vondt når du må  i den andre begravelsen også.

Og kan man stille seg spørsmålet : er det verdt det dette jeg gjør ? Mange ganger er jeg meg selv svar skyldig, det skal jeg innrømme. Men jeg har sett tilfelle av folk som har hatt venner som har omkommet i trafikken med kjører som noen svin selv. Men går det inn på de ? Er det prinsippielt det samme vi snakker om ?

Så jeg er enig med deg, jeg ofrer helsa mi for å nå et mål. Kanskje klamrer jeg meg til håpet om at offeret ikke er så stort også, men jeg er vel bevisst at dette kanskje er min vei til undergangen også. Mest sannsynlig så er det også det.

Sist i dette innlegget vil jeg også få sagt at jeg på ingen måte anbefaler noen å gå denne veien jeg har gjort. For alle dere der ute som tror at dere beholder alt av masse etter en kur. GLEM DET !! Det meste blir borte, så er man på igjen og igjen og igjen. Det er mye sant i "din neste kur er aldri din siste". Og da har man det gående.

Og til deg Pål Skogli, jeg vil ALDRI stille på en platting med deg, ei heller noen gang i en konkurranse der det stiller hovedsaklig rene utøvere. Til det er min samvittighet for hard med meg. Men jeg er en av de som står frem og innrømmer at jeg er en bruker, eller misbruker heter det vel. Dårlig forbilde ? Ja, jeg er nok det også, ikke spesielt stolt av nettopp det - men jeg har gjort et valg og det står jeg selvsagt inne for siden jeg tross alt ser på meg selv som såpass oppegående at jeg er klar over de farene jeg utsetter meg for og vet godt at dette ikke er en dans på roser. Og dette er nok ingen snarvei slik du tror. Er nok heller å betegne som en motorvei mot noe man kanskje ikke kjenner omfanget av. Positivt og ikke minst negativt - og kanskje viktigst nettopp det siste, den negative delen.

Håper for all det del at forumet lar dette stå litt som skrekk og advarsel fra en som faktisk bruker og advarer alle som vurderer veien. Om forumet skulle ha noe øsnke om det, skal jeg villig vekk svare - men jeg antar at det er noe som må igjennom Administrators sensur ?

Jeg syntes uansett det er KJEMPEFLOTT at Treningsforum har den antidopingholdningen de har. All honnør til de for det - for man kan komme MEGET langt som ren utover. MEGET langt!

lest igjennom hele artikkelen din, syns det er flott at du står frem å forteller sånt, for de som lurer på hva som kan skje så kan jo det der være en pekepinn?
syns det står respekt av det å i det hele tatt kunne innrømme at man er en bruker, kjenner flere som driver med det, å har prøvd, men tar som regel laaang tid før dem til slutt tørr å nevne det i en kort setning, å da er det som regel ikke mange som vet om det.. Om du skal få lov til å fortsette å fortelle andre hvor farlig det faktisk kan være så støtter jeg deg på den, Selv er jeg helt rein å skal fortsette å være det..  ::2thumbsup::

Honnør til deg! Folk må få lov til å ta sine egne valg, og derfor bør det også komme fram hva de store gutta gjør, alle korta på bordet, så kan den enkelte se hva han har å velge mellom.
Det er mye bedre å få det fram i lyset, en å late som det ikke blir brukt.
Og om noen på død og liv først skal bruke, så gjør det under oppsyn!

Nok en gang, du har tatt et valg og du står for det, honnør!

Hva er vitsen for en rein utøver som vinner f.eks NM i kroppsbygging å si at han er ren når ingen tror han allikevel.
Er vel bedre å holde kjeft da...

Om byggermiljøet vil at folk skal tro de har reine utøvere, så må det tester til, både under stevner og uanmeldte tester under offseason.

Er du rein, og du vinner noe innen kroppsbygging så er det en kjempeprestasjon. Og det burde komme fram, men uten jevnlige tester er det neppe mange som blir overbevist.

Man kan jo ikke se på en fyr om han er rein heller, bob, bob han var jo ganske liten så han må jo vere rein. Eller andre veien, han var jo enorm, garantert dopa. Ingen av utsagnene henger på greip.

http://www.bnbf.co.uk/
http://www.nanbf.org/

Over er linker til to "drug free" foreninger, om det stemmer, hva veit jeg, men det er noen der ute som prøver i det minste.
(tror du må bruke copy og paste, for å komme dit, men er ikke veldig vanskelig)

Jeg har kjennskap til alle de drugfrie forbundene i utlandet.
De har også løgndetektor tester i forbindelse med stevnene + prøvetaking.
Men da sier folk bare at løgndetektor-testene kan "lures". Noe som er svært vanskelig....Folk er ikke interessert i å høre at disse utøvere er rene...det blir for vanskelig.
Som en på gymmet sa det; hvis jeg skal klare å komme i en sånn form uten dop, ja da må jeg jo stå på hodet og drite i vinkel.
Og det var ikke han interessert i.....
I Norge er kroppsbygging svært lite ansett. Testing eller ikke testing.
Det har sikkert noe med den norske kulturen å gjøre. Merkelig da annenhver normann driver med det på helsestudio på sin måte. Og alt kommer fra kroppsbyggingen. Nedtrekk,curl,fransk press,osv, hele norge gjør det.
I USA ser man opp til folk som vinner i kroppsbygging. Det burde man gjøre i norge også, men det ligger nok 10 år fram i tid minst.
Dop er oppskrytt. Det ødelegger kroppen, og er unødvendig for å drive med kroppsbygging.

Flytter denne til rett forum.  :)

H

Jeg liker holdningene dine, men sannheten er jo at de største bruker det.
Folk flest ser ikke opp til brukere/missbrukere av dop.

Selv om bygging er mer annerkjent i USA, så er vel det en annerkjennelse innad i miljøet, de har vel ikke stort større anseelse blandt folk flest enn det de har i feks Norge.

Selv om bygging har et dårlig rykte, og "alle" tror/veit at "alle" er dopa, så behøver man ikke å gi opp av den grunn.
Ligger det nok tester bak, gjennom hele året, så er man jo rein, og om det blir gitt nok informasjon, så vil vel de fleste godta vinneren som rein også, + på utestengelse av de som blir tatt, blir kanskje ikke så mange igjen på pallen første året, men det er en start.

(man er rein selv om man ikke har blitt testa selfølgelig, men da er det ikke så mange som tror en, om man er stor som et fjell)

Litt tilbake til de utenlandske "reine" forbundene, kjører de tester hele året, eller bare like før/ etter stevner?

Er vel bare kverulanter som vil hevde at du ikke er rein, om du er testa rein gjennom hele året. (ja det finnes mye en kan bruke, sikkert noe som ikke slår ut på tester nå, men en må ta det en kan ta og jobbe mot det andre)

I USA er man mer anerkjent som kroppsbygger, også generelt i befolkningen. Man kan bli stoppet på stranden av middelaldrende damer og spurt om de kan ta bilder av deg med de.
Dette har noe med kultur å gjøre. Jantelov,etc.
Dop er mer utbredt der borte også i idretten. Amerikansk fotball og baseball har ingen tester, og de er de største heltene der borte og tjener millioner i året i dollar.
De rene forbundene kjører ikke tester hele året, men løgndetektor testen skal sikre at du har vært ren de siste 10 år f.eks. Varierer med forbundene.
Da mr.Olympia konkuransen ble testet i 90 var det vel, så var det kun et par stk som ble tatt. De beste ble testet negativt. Bl.a Lee Haney og Lee Labrada. De kuttet ut testingen etter det året.
IFBB VM og EM er testet.
Testing hele året krever store ressurser, og ligger nok langt vekk i tid.
Blir man testet positivt på f.eks et urent kosttilskudd blir man jo hengt ut i alle landets aviser + dagsrevyen. Da kan man lure på om det er noen vits i å drive på med konkuranser. Ihvertfall slike som ikke gir inntekt.
Man må i så fall være ytterst forsiktig med kosttilskudd.
Skulle gjerne sett et NM som testet alle utøvere for alt. Dette må i så fall annonseres slik at folk som ikke vil stille holder seg vekke. Bare det at en deltaker blir tatt vil resultere i massiv mediedekning og medfølgende nedrakking av byggingen. (og fitness for den saks skyld)

Sant nok, man kan ikke bare bestemme seg for å teste, uten at det er enighet om det. Men ønsker miljøet å stå fram som reint og hederlig må en starte et sted.

Mulig det er en utopi når det gjelder bygging, (reint og hederlig miljø)
Men det hadde vert bra med reine idoler, mange som ser opp til byggere i Norge også, selv om de ikke tjener milioner av dollar.

Tror nok mye av grunnen til at du finner slike tilstander i USA hvor man i mye større grad ser opp til en kroppsbygger, er ganske enkelt den "omvendte janteloven". Eller en avart av "the american dream" om du vil. Amerikanerne ser i mye større grad opp til ALLE som lykkes med noe, da er det ikke så nøye med hva man faktisk driver med. I lille stusslige Norge skal man jo helst ikke lykkes i noe som helst.... :-\

Honnør til Hans Høyhet.

Har følt janteloven selv på "kroppen" flere ganger, det er helt vanvittig
hvor mange fordommer folk har mot BBere. De tror man bare ser seg i
speilet og doper seg men har ikke noe begrep om den selvdisiplinen
som ligger bak. Norge avler tapere og USA avler vinnere. Misunnelse
er en folkesykdom i dette landet.

Jeg er delevis enig med deg, men jeg er overbevist om at bb og fitness i hvertfall ville vært "godtatt" også her i Norge dersom det hadde vært tatt doping tester av utøverne.
Her er det miljøet som må rydde opp i egne rekker.

Jeg tror det ville blitt omtrent like stor idrett som snooker og biljard jeg for min del....... Er jo bare å innse det, sammenlignet med mange idretter i dette lander er heller ikke strykeløft noen stor idrett i Norge - og de har ryddet opp i hva de måtte ha hatt av "problemer".

Du har nok, desverre, veldig rett i det, men uansett så  tror jeg at de utøverne som driver med bb og fitness hadde fått mer anerkjennelse for det de driver med (som de fortjener).
Nå i dag så er det første mannen i gata tenker på når han hører bb - DOP. Tror dette hadde vært anderledes hvis idretten hadde vært "ren", uten at det ville vært noe folke-sport av den grunn.

Med fare for å få moderatorer og Administrator på nakken:
Er det bare jeg som synes det er litt ironisk at treningsforum.no har bilde av Thomas Stellander i logoen sin når siden i hovedsak tar avstand fra doping og AAS?

For å redde skinnet mitt: Sinnsykt bra og lærerikt forum :bow:

*pirkepetter expedite slår til igjen*
Thomas er på reklamebanneret. Og harn er nok ikke særlig "ren" ;)
Jostein Meen er vel i logoen?! (var det ikke ham?) Man kan vel ikke beskylde ham for å være i besittelse av gudommelig genetikk, heller...
Jeg syns du fortjener et poeng for den kommentaren. Treffende! :)

Der fikk du inn et fint innlegg vettu, men når det gjelder denne reklamen så er det jo forskjellige selskaper som har betalt for å få reklame der å da må vel nesten de få lov til å ha det de vil i banneren sin? eller?

Ok, så det er Jostein Meen som er i logoen. Bomma litt der, men poenget mitt er fortsatt det samme  

for å hente opp denne igjen så må jeg si meg imponert, har lest igjennom den et par ganger nå,like imponert hver gang, er slike uttalelser som dette jeg mener det kan bli skrivd om i mediene, sånn at alle og enhver kunne fått det med seg å forstått faren.. Om dere i AntidopingNorge ikke har lest denne så les den!! Jeg for min delmener dette er noe av det beste jeg har sett av innslag imot doping, å det kommer fra en som har opplevd de farlige sidene av bruken av aas, det er da man virkelig kan forstå litt(mener nå jeg)..

Støtter denne, honnør til Hans Høyhet :bow:

Jeg vil også gjerne takke Hans Høyhet for dette flotte bidraget til debatten! (Honnør er også gitt!) Ble nesten litt rørt av den ufordekte ærligheten i dette innlegget. Slike innspill trenger vi, IKKE innlegg av typen: ADN  :piss:

Jeg håper også ADN leser innlegget til Hans Høyhet, og kommer med en kommentar.  :)

H

 :offtopic:


Om dere trener veldig lenge og bra og bruker kjempemasse dop, så kan dere kanskje bli nesten like bra som denne karen her.

(http://www.treningsforum.no/forum/index.php?action=dlattach;topic=7700.0;id=2501;image)

Skyld ikke på meg iallfall.  :what: Jeg for min del ville heller hatt Soje i TF-logoen.  :D

H

Bra innlegg av Hans Høyhet, virkelig noe å tenke over!



God Idè! :)

Absolutt en velfortjent honnør til Hans Høyhet!!

Sånn kan man bli uten dop, ihvertfall. Ikke det at det er så svært men, allikevel.
Mange som kan bli mye bedre enn det der også selvfølgelig.

Bra form! Bra forbilde! Du har holdt på noen år kan jeg tenke meg :)

Gir deg en honnør for mange års slit!

Jo, takk. Jeg er 40år på det bildet, og det vil si 40 år uten AAS/Test og GH.

BUMPER hele posten jeg. Denne bør ALLE ha lest.

Jeg synes Hans Høyets innlegg burde legges først i en egen post og flyttes til "Best of" forumet jeg. Som flere nevner her, så er innlegget noe alle burde få med seg!

#1, DER har du det neste intervjuofferet ditt!!

DA vil mange få det med seg!  ;D

Personlig så syns jeg vel at litt av sjarmen med sporten kroppsbygging er at man aldri vet nøyaktig hvor gode resulater man kan få. Og dermed så pusher man 100% på trening og følger kosthold 100% for å se hvor det bærer.

Jeg sitter ikke å grubler på hvorfor noen som har trent i 1 år er større en meg. eller hvorfor han kan spise burger hver dag og ha en bedre sixpack. For meg er det mer viktig at jeg ser fremgangen på megselv.

Alle "småunger" her inne som vurderer å begynne med AAS bør ta en titt på dette og andre bilder av Definition først. Han er sannsynligvis bedre utviklet enn det de aller fleste av disse småungene noen gang håper å kunne bli, enten med eller uten AAS. Dessuten har han naturlig estetiske linjer, og ser rett og slett jævlig bra ut! (Unnskyld uttrykket.  ::blush:: ) På bildet er han 40 år, og i motsetning til mange post-AAS-brukere vil han sannsynligvis ha helse god nok til å holde på i 40 år til, om han ønsker det  :doktor:

Jeg er en hyppig frekventør av treningsdagboka til Definition, og i tillegg til en imponerende standhaftighet på trening, har han også reflekterte og realistiske grunnholdninger i livet. Et av mine desiderte treningsforbilder på forumet!  :bow:

H

En av de tingene som opptar meg som "kroppsbygger-fan" er at folk generelt, og folk som trener mye spesielt, tror en må være så inni helvetes stor for å se bra ut på en scene.
Jeg har mang en gang stått "back-stage" og tittet på utøver og forundret meg over hvor "små" svært mange av dem er. De beste litt opp i vektklassene er seff store og sånn, men det er uansett utrolig hvor mye større de fleste ser ut når de har deffen og får den rette fargen og lyset på seg.

Har sagt det før og kan godt gjenta det: "Defenition" er et godt eksempel på at kroppsbygging handler om langt mer enn gedigen muskelmasse. Jeg sier ikke at han er ei lita flis - vel jo, han er vel egentlig det med den vekta da men........ ;) Han er et godt eksempel på hva struktur og deff har av betydning for å fremstå som bra på en scene.




I kroppsbygging som ellers kreves det et minimum av talent for å kunne bli bra. Skal en bli bra uten dop må en seff jobbe langt hardere og være litt mer heldig med strukturen enn enkelte andre, men det er mange eksempler på dette.
Christian Egner synes jeg forøvrig også er et godt eksempel på en "liten" bygger som til tross for moderat muskelmasse ser meeeeget bra ut på scenen. Greier en ikke å bli såpass muskuløs som Christian uten dop så har en etter min mening ikke det talentet som skal til for å kunne gjøre det brukbart i denne "sporten".

Veldig enig i hva som blir sagt her! ...og Definition er hva jeg ser på som et sunt treningsforbilde! Står respekt av hva han har oppnådd! ...og ikke minst hvordan han har kommet dit.

Definitivt, men det er svært mange som aldri vil kunne oppnå slike resultater på "ren" måte. Det er lett å fordømme dopingbruk nå man ikke selv trenger å ty til det for å få 44 centimeters armer.

Testosteronnivået er og blir den desidert viktigste faktoren i spørsmålet om hvor stor man kan bli uten dop. At dette kan variere fra under 100 ng/dl til over 1400 ng/dl hos ulike individer, illustrerer godt hvor ulike forutsetningene kan være. En kvinne kan for eksempel aldri oppnå en muskelmasse sammenlignbar med en svært veltrent mann, uansett hvor hardt hun trener, nettopp på grunn av ulike hormonprofiler.

En stakkar som sitter der med nesten kastrerte testosteronnivåer, har derfor to valg. Enten kan han trene rent hele livet, og aldri oppnå en spesielt imponerende fysikk, eller han kan benytte steroider og på denne måten stille likt med mer genetisk heldige individer.

Bra innlegg av Hans Høyhet!

Tror vel det må være det innlegget som har fått mest honnører! Hele 27 stykker til nå!  :o

Er med på tankegangen din LurePer, og det er jo en selvfølge at alle ikke har samme grunnlaget til å kunne oppnå slike resultater på en clean måte. Sånn er det bare! Som med mye annet her i livet. Man kan ikke få alt man vil ha. Hvorfor ikke bare gjøre det beste ut av det man har istedetfor å bruke skinka som nålepute i årevis?? Er godt mulig jeg går glipp av noe stort, men det får så være. Noen velger å ta flere og større sjanser enn andre for å oppnå sine mål. Be my guest - så lenge det er innen lovens grenser. Folk må få gjøre hva de måtte ønske med sine liv.  En ting er å fordømme dopingbruken, men man bør uansett kunne respektere andres valg.

Greit nok. Hadde jeg vært i en slik posisjon, er det ihvertfall ingen tvil om hva jeg hadde valgt. Jeg er altfor resultatorientert og utålmodig til å "gjøre det beste ut av det man har", hvis det man "har" virkelig suger pølse. Intet våger, intet vinner, men risikonivået øker selvfølgelig proporsjonalt, det også.

Livet er ikke rettferdig mht å bygge muskler - ikke en gang for de mest genetisk begavede.
Faren (og "idiotien") ved bygging er at du uansett hva folk måtte påstå blir usannsynelig opptatt av å bli bedre enn "bra".
Å bli "bra", er vel omtrent så langt man kommer på en fair måte.....og tro meg det er en meget muskuløs kropp for de flestes del. Det er bare det at når man først vil opp på den scenen så blir man enten man liker det eller ei særdeles opptatt av å bli "best" og da er plutselig ikke "bra" godt nok.....
Jeg for min del er i allefall ærlig nok til å innrømme at dersom jeg står på en scene i løpet av de neste 3-4 årene så har jeg sikkert gjort noe "ufair". Det til tross for at jeg nok har bedre byggeforutsetninger enn gjennomsnittet i befolkningen.
Jeg vet vel innerst inne at jeg i udopet form, sikkert kan gjøre en ærlig innsats og ikke direkte dumme meg ut liksom, men ved siden av en Paal Snorre Høyer el.l. blir det rett og slett for slappt.......
Feigt?  Så klart! Umoralsk? Tja.... Skal man først stille i en undergroundsport hvor en veit at majoriteten har endokrine hestehoder på sin side, så får man heller spille det samme spillet om man innerst inne veit at det er det som skal til for å hevde seg - og bli bedre enn "bra"...........



Hmmm ja når det er sagt så er det vel ikke så sannsynelig at jeg står på scenen i løpet av de neste 3-4 årene dah.......

Tric.. vil du si at man må dope seg for å kunne hevde seg i fitness også?
tenker på for jenter..

skrev på nett med ei ren fitnessjente ( gidder ikke nevne navn) og hun mente på at man ikke kunne nå toppen i Norge ren!
det tok lit piffen ut av ei stakkars jente fra Fredrikstad , med drømmene i behold..  :-\

Det er akkurat slike kommentarer som disse her som gjør at amatør byggeren også begynner å dope seg, selv om teknikkene deres på treningen ikke er helt korekt og suger fælt, kostholdet er ræva og de kjører alt formange økter /sett samt bruker for lang tid på trening og de ikke får resultater pga denne kombinasjonen..

Ja da er det lett å ty til dop og når enda til godt trente individer sier at du må dope deg for å hevde seg ja da er linja lagt!

Skremmende egentlig at ikke folk kan trene mer teknikk, optimalisere kostholdet, hvile og treningsfrekvens etter en selv og kroppen sin.

De fleste ville hadt meget bra resultater av dette, men det er jo tungt, tar tid og desutten sier jo andre som er bra trent at du ikke blir stor uten dop så da er det jo greit å bare dope seg å kjøre elendig kosthold, hvile og teknikk

Denne jenta er selv ren, og på grunn av dette har hun ikke nådd helt til topps... mente hun!
velger å ikke tro henne.. velger å tro at nok kunnskap om trening og kosthold gjør at det er mulig uansett!!
foressten spiller gener en stor rolle her også.. Mulig denne jenta bare ikke har genene helt på sin side ( selvom hun er nyyydelig!! )
men kunne virkelig tenkt meg flere synsunkter på dette ass..

Marianne, lever i håpet

For ikke å snakke om hvor skuffet de blir som da tar første kuren og de ikke blir så stor som forventet pga for dårlig teknikk, kosthold og hvile og de må da bare fortsette å dope seg ettersom de iallefall ser enn viss effekt mer enn normalt..

Trolig vil fitness jenter ha en god mulighet til og nå ganske høyt opp uten aas,men tvilen er jo der så lenge noen kjører på og spiller ufair :-\

Å det hele ender med at de skader seg ettersom de ikke kjenner kroppen sin og bare kjører på slik at ledd og bindevev ikke henger med i utviklingen av muskelstyrken slik at de blir tvunget til å ta et opphold fra treningen og de krymper tilbake til normalen igjen.. For så å starte en ny kur igjen når de er blitt frisk forde de lærer jo aldri....

Det er nok dessverre en del doping i jenteklassene og. Men jeg vet om et par styrkeløftjenter her inne som absolutt har muskelmasse nok til komme i solid sceneform, så å hevde seg rent her tror jeg ikke er umulig.

Jeg tror det er fullt mulig å nå toppen i Norge i fitness både for dopingfrie jenter og gutter.
Den muskelmassen en snakker om på fitnessfolket er uansett såpass liten at det finnes svært mange som har anlegg for å bli sånn. Ofte er det mer deff, struktur og generell estetikk som avgjør enn rå muskelmasse.

At enkelte av jentene også i fitness bærer tydelige preg av bruk er det vel ikke så stor grunn til å benekte. Det er ikke dermed sagt at det er de jentene som vinner........ Det blir reellt relativt sett dømt hardere ned på overmuskuløse jenter enn tilfellet er mht gutta.. Nå skal det sies at det for tiden er sjelden en ser veldig muskuløse fitnessgutter på lineupen også, så "neddømmingen" har nå hatt en viss effekt.

Jeg tror uansett ei jente må være mer seriøs for å komme opp i den formen enkelte av jentene er, enn det gutta må. For mange fitnessgutter vil jeg tro det til tider kan være vel så utfordrende å holde igjen slik at de ikke blir for store, som det er å oppnå passelig størrelse...... derav min til tider noe negative holdning til fitness (AF) for gutter......  ;)

Den muskelmassen jeg snakker om mht oppnåelighet uten dop er nok en del mer massivt enn den generelle fitnessgutt og jente for å si det sånn.....

Hva som er mulig er jo en ting. Tolmodighet er noe annet, og det er vel som regel den det skorter litt på.....

Det har du selvfølgelig helt rett i, og jeg tviler ikke ett sekund på at svært mange fitnessgutter har sine svin på skogen - et par av dem har jo noen saftige gynos også........

Men når sant skal sies er ikke akkurat det noe som plager nattesøvnen min dah...... Jeg dømmer dem etter den fysikken de fremviser, og har de klare tegn på bruk så dømmes de negativt for det.

Thanks tric.. Det gav meg i allefall litt mer motivasjon til å fortsette og drømme!!

angående gyno.. dette er det skrekk eksempel, tatt på hamar i helgen!!

ÆSJJJ   :-X

Hmmm hva er gyno? ::blush::

Damebryst på menn.. Det kommer av at de har brukt androgene/anabole steroider..

:)

Eller at man har fått det i puberteten. Det er faktisk mange gutter som får det i den perioden, men på 90 % av de som rammes av det blir det borte etterhvert. Men på noen få henger det faktisk igjen, til evig tid....

ja, det er sant..

Andre ord for gyno er gynekomasti eller bitch tits som det så populert heter på engelskspråkelige forum..
Gynekomasti er Unormalt store brystkjertler hos menn

Eneste måte å bli kvitt det på er smertefull oprasjon..

Ikke det at jeg har peiling på det, men er det ikke mulig å bruke et sånt ulovlig stoff for å få fjernet dette.
En kamerat av meg sa i hvertfall det en gang, var noe sånt du gav til damer med brystkreft eller noe som gjorde at de kjertlene ble ødelagte og borte. Men nå veit ikke jeg om dette var en spøk, eller om det faktisk er sant da.

du kan ta et stoff samtidig som du "boler" for å motvirke at du får det! men hvis du får det, må man operere for å få det bort!!

:offtopic:

Når du først har fått det er det nok for sent. Da er det operasjon som må til.

***** trur jeg det heter..

Flott at du er ærlig og står frem med dette, og at du står for de valgene du har gjort - men når ble det forbudt å endre sine valg/ starte på nytt i dette landet? Og spesiellt når man vet iderlig godt hvor rett til h***** ting kan gå - kanskje på tide å prøve å snu ting litt da? Og at man mister noen av sine nærmeste venner burde iallefall være en våkne opp kur til de grader! Det blir rett og slett for dumt da og gå rundt å innbille seg at " jammen jeg gjør dette under veldig kontrollerte former - har full kontroll( jadda !) og slikt skjer ikke meg" - hvor stor er sjansen for det da? Det bløir som å stå å se på at en venn sulter seg til døde og fortsette på samme galeien selv " for jeg har full kontroll så det skjer ikke meg"

Hver dag forventes det av massevis av folk at de skal legge om lisvstilen sin, bli sunnere og bli kvitt alle de ekstra kg som koster samfunnet så mye - for det burde jo være en enkel sak, folk må endre gamle vaner og gjøre nye valg ( stadig vekk) - hvorfor skal det ikke da la seg gjøre for en som har valgt seg inn på denne farlige galeien og snu? Det er faktisk ingen skam i det.....

Så sorry - den der  " jeg har valgt som jeg har valgt, så da får jeg stå løpet ut uansett hvor det ender, men til dere andre så ikke gjør det samme som meg" - regla biter jeg ikke helt på....
Sier ikke at det er svosh gjort på null komma niks å endre noe, men det nytter ikke å tenke slik at - jaja ser hvordan ståa er om 10 -20 år så vurdere om noen endringer bør gjøres - kanskje for sendt da - og for hva?
For noen svulmende muskler som i stor grad har medført seg sorg og bekymring for de som virkelig bryr seg om en og som har måttet sett på at man ødelegger seg selv på den måten?

Ser det er mange som har gitt deg kreditt og honnør osv - men hvor mye kreditt tror du dine advarsler har når det virkelig gjelder? Når det kanskje står om liv og død til din neste kompis eller i å hindre en du bryr deg om i å begynne på den galeien?
Hvor mye kreditt tror du seriøst jeg ville hatt om jeg så at min beste venninne peilet inn på "slanke seg til døde" - veien igjen og skulle prøve å hindre henne i dette hvis jeg selv drev å slanket meg som en gal?
Ikke et fnugg en gang .....

Definition: utrolig bra form du er i - tror du lyger på deg noen ekstra år du ;) - hadde aldri i verden trodd du var 40 år +!

Jeg tror du har misforstått innlegget mitt en smule jeg Mystique, for hvem har sagt at jeg ikke ønsker å snu på ting ? Hvem har sagt at man ikke ønsker å gjøre noe annet enn man har gjort ? Og ikke minst - hvem har sagt at det er lett å forandre på det en har gjort ? Jeg har i hvert fall ikke skrevet det og leser du litt mellom linjene så skjønner du kanskje nærmere hva jeg faktisk mener. Jeg skal love deg at det på ingen måte er bare å hoppe av, at veien til et "rent" liv igjen ikke bare er lett. For min del vil det si tap av sikkert 30 kg muskler. Minst ! Tror du det er lett å se seg selv i øynene og vite det ?

Nå kan vi selvsagt ikke sette noen likhet mellom 30 kg muskler og et kanskje ødelagt liv. Mest sannsynlig et ødelagt liv også (i mer eller mindre grad), jeg innser og vet det. Og jeg visste det godt før jeg satte min første sprøyte for mange år siden. Det var et valg jeg gjorde ganske enkelt - jeg ville på død og liv på stor, jeg ønsker å bli størst faktisk og var villig til å ofre mye for å nå nettopp det. Så det er på ingen måte slik at jeg tilfeldig har havnet i den situasjonen jeg befinner meg i. Men jeg er nå 31 år gammel, veier over 130 kg med en akseptabel fett% og er på mange måter fornøyd med hva jeg har oppnådd på den måten jeg valgte å gjøre det på. Kanskje jeg blir 50 år, kanskje 90 - hvem kan fortelle det på forhånd. Men for min del kan jeg se tilbake på å ha fått til noe jeg ønsket sterkt, noe som garantert ville vært en søken for meg uansett. Jeg valgte kanskje gal vei å gjøre det på, ofret mye for 20 kg ekstra med muskler, men det ble i det minste gjort bevisst.

Om jeg i dag ønsker å slutte så vet jeg, som tidligere nevnt, at det ikke er spesielt lett. Min kropp vil bruke veldig lang tid på å komme seg igjen, det må gjøres ekstremt kontrollert trass i at jeg har tatt ALLE forhåndsregler underveis for å ta vare på kroppen min og mitt naturlige hormonsystem best mulig. Igjen er det en advarsel til alle som vurderer veien, uansett hva man gjør er det ikke lett å komme av igjen. Men dette vet jeg Mystique.

Når det gjelder dette med at man har venner rundt seg som faller i fra pga. AAS, så smerter det selvsagt enormt. Som tidligere nevnt, begravelse nummer 2 er minst dobbelt så ille, og det er da man virkelig begynner å tenke. Hva tror du min kone sa til meg ? Hvordan tror henne tok dette ? Hun er jo glad i meg, jeg er far til hennes eneste barn - og alikevel utsetter jeg meg for en fare med potensiell dødlig utgang. Det skal legges til at jeg aldri har skjult noe for henne. Hun har aldri likt det, men hun har akseptert det fordi hun har sett hva jeg brenner for. Skal hun kalles medskyldig da ? Min nærmeste familie vet også godt hva jeg driver med, og det er naturlig nok ingen av de som liker det heller. Jeg har ikke tall på antall forsøk de har hatt på å få meg fra dette igjen. Om og om igjen....

Og igjen dette med at noen faktisk dør av AAS. Svært svært ofte skyldes dette bruk av andre ting som narkotika, alkohol eller andre stoffer i samspill med AAS. For min egen del har jeg aldri rørt det, jeg hverken røyker eller drikker og har hele livet mitt spist sunt og riktig. Nå er jeg ekstremt nøye på alle de punktene nettopp fordi jeg har en tung last her i livet, en selvpåført last.

Kompisene mine gjorde ikke det, med unntak av en person som fikk hjerteattakk og døde. Han var disponert for det, desverre. Han segnet om i garderoben etter trening, jeg var i dusjen. Det var en blid gutt jeg gikk i fra inn i dusjen, når jeg kom tilbake 5-6 minutt etterpå var det over trass i at det var to andre der som forsøkte å redde han. Hadde du visst hvor dypt et slikt sår kan bli, hvor lang tid man bruker for å komme over det - om i det hele tatt noen gang, så hadde du aldri tenkt på å stille spørsmålet om jeg noen gang har tenkt på å slutte selv. Og se kjæresten hans i øyne i den begravelsen, se sorgen og hvordan de bedene øynene hennes så på min kone. Og alikevel spør du meg om "når ble det for sent å starte på nytt i dette landet" ? Igjen kan jeg bare si deg at avhengigheten er altfor stor, den psykiske belastningen som ligger og venter er jeg rett og slett livredd for. Jeg tør ganske enkelt ikke akkurat nå, kanskje ikke noen gang. Alikevel kan jeg si at jeg gjorde dette med vitene vilje og gikk inne i dette med åpne øyne og fullstendig klar over farene. Hadde flere enda gjort det, men det skjer ikke desverre. Du ser sikkert motsetningene i det jeg skriver nå, men tenker du over det skjønner du helt sikkert hva jeg mener.




Igjen, det er ingen skam og snu. Jeg vet mange hadde blitt glad om jeg hadde valgt å snu. Men jeg kan bare referere til det jeg skrev over her så skjønner du kanskje hvordan hodet mitt fungerer. Det man ønsker iderlig vel er ikke alltid like lett å gjennomføre. Det er jo ikke bare her. Se på alle de som røyker og som ville gitt mye for å slutte. Men klarer de det ?? Svært få gjør det. Se på alle som vil slanke seg men ikke får det til. Klart, noen er syke som gjør at de ikke får det til, men det fleste kunne klart det med disipilin. Kanskje det er nettopp der det ligger også. Mangel på selvdisiplin ? Jeg tror desverre det......



Akkurat det er hva jeg tenker mest over selv også, og akkurat på dette punktet jeg er meg selv svar skyldig også. Som sagt, jeg har en kone og et lite barn - alikevel driver jeg med dette her. Selvvalgt ? Javisst. Men jeg kan alikvel på ingen måte rettferdiggjøre min handling ovenfor i hvert fall de to, og aller minst min lille datter. Er det noe punkt som samvittigheten river i meg så er det nettopp det, og her treffer du absolutt spikeren på hodet. Og du lurer sikkert nå på hvorfor jeg alikevel holder på ? Tenker du deg om så skjønner du svaret antagelig selv, ikke minst etter hva jeg har skrevet tidligere i dette innlegget. Men vit at dette river i meg.




Har også sett at jeg har fått honnører for dette, og det er jeg takknemlig for. Jeg håper at noen har sett et budskap i hva jeg skrev for noe. Jeg ønsker ikke å lede noen inn på den gale vei, snarere tvert i mot. Hadde ADN tatt kontakt med meg, hadde jeg svart og stilt med min erfaring. For det er nettopp det jeg ønsker her - og hjelpe til med å advare. Kan en avholdsmann få en alkoholiker edru tror du ? Eller kan en tidligere alkoholiker hjelpe til bedre fordi han VET hvordan de har det ? Jeg tror helt ærlig svaret gir seg selv.

Jeg skal heller ikke nevne navn her inne selvsagt, men når jeg får en PM her inne hvor det står :

"Takk for et veldig flott innlegg! Har vurdert å begynne med AAS en stund nå, men etter innlegget ditt blei jeg litt usikker. Kanskje er jeg like heldig som deg, kanskje ikke.. :-\"

Der fikk jeg kanskje én person til å endre mening. Og det gjorde innlegget mitt verdt å skrive mange ganger. Akkurat den PM'en der "varmet" på en måte.

Håper du nå skjønner litt hva jeg mener og vil Mystique. Dette er ikke lett, hverken å forstå eller å skrive om. Men litt med dette jeg har skrevet her så skjønner du nok mer av hvordan jeg tenker, for jeg har forsøkt å skrevet dette på en så ærlig måte som mulig. Om du mener jeg tenker feil her, så vet du i det minste hvordan en som misbruker AAS tenker - for det er det jeg er. En misbruker, og dette er min tankegang. Døm meg gjerne for det, jeg krever jo ikke noen rettferdiggjøring, men kun er forståelse hva som faktisk driver meg ....

Ufattelig bra besvart. Nok en gang ett av de beste antidoping-inleggene som er skrevet på dette forumet - tilsiktet eller ikke..... Nøler ikke med å gi nok en honnør - både til deg og Mystique!

Jeg har kjent og kjenner mange i din situasjon og kan ikke annet enn å bekrefte mye av den elendighetene dette missbruket fører med seg.

Nå kan en jo si at de som virklig skeier ut og pådrar seg seriøse skader og endog går videre til tyngre stoffer heldigvis ikke utgjør noe stort antall i Norge i dag. Uansett er de meget synlige i miljøene. Heldigvis tror jeg de fleste andre vanlige trenende ser mer ned enn opp på dem, så de bli nok sjelden rollemodeller i ordets verste forstand i allefall.

Utrolig bra innlegg HH! Utrolig bra at du står frem slik og forteller hvordan ting faktisk er. Honnør er gitt!


Har litt lyst til å nevne det angående kompisen din som du sier var disponert for hjerteatakk.
Akkurat dette synes jeg er veldig skummelt. Hvor mange vet om de er disponert for slikt før de hiver seg ut på aas bruk??

Håper flere tar seg tid til å lese innleggene dine, du har jo allerede hjulpet en til å skifte mening.

Honnør igjen!

Selv om man veit hvor det ender, kan det vere nermest ummulig å snu,
alle har vel hørt om eller kjent en storrøyker som må amputere et bein, så et bein til, nå dør du om du ikke slutter, men tror dere "han" slutter?

Selv om all fornuft tilsier at "han" burde ha slutta når den første advarslen kom: Slutter du ikke å røyke nå så må vi ta det ene beinet ditt.
Så tragisk nok klarer "han" ikke å slutte, og når lemmene er tatt, så er bare trøsten i røyken igjen.

Mulig dette var en dårlig sammenligning/ avsporing, men poenget mitt er at selv om det kan synes lett for utenforstående hva som er riktig, så er det ikke like enkelt for dem det gjelder.

Lykke til Hans Høyhet! Den eneste oppmuntring jeg kan gi her og nå, blir at du har nådd målet dit, har du ikke? Da kan du jo sette deg nye mål, da snur du jo ikke, du bare fortsetter i riktig retning!

Jeg blir helt målløs, HH....  :bow:

Ja, dette var et særdeles bra innlegg, HH. Veit nesten ikke hva jeg skal si, bortsett fra at dette faktisk ga meg ny innsikt, og at jeg er rimelig "satt ut" av det du skriver. Jeg har nemlig aldri riktig skjønt hvorfor endel ikke tråkker på bremsepedalen og stopper opp når de har så god innsikt i farene ved det de gjør. Men som du sjøl er inne på, det er kanskje flere likhetstrekk med en psykologisk avhengighet vi kjenner fra mange andre farlige stoffer.
La meg si at jeg berømmer deg for å vise medaljens bakside på denne måten, og la meg tilføye at jeg personlig ikke har noen som helst moralsk fordømmende holdning overfor deg og andre storforbrukere av AAS og andre stoffer. Det er, og vil alltid bli, min politisk tuftede overbevisning at enkeltmennesket står fritt til å bestemme over sitt eget liv, så lenge ikke dette fører til store ulemper for omgivelsene...

Men jeg kan likevel ikke la være å utfordre deg på ett punkt. Du nevner at du har ett lite barn. Som du veit er det få ting som er tyngre for et barn å bære enn tapet av far eller mor i relativt ung alder. Det etterlater sår som aldri riktig gror. Jeg ønsker ikke å strø salt i dine sår, men er det utenkelig at du ved oppfølging av spesialister kan komme "av", og etter en periode som sikkert kan være tung, faktisk får ny livskvalitet? Før eller siden sier kommer du til endestasjonen, men du har fremdeles mulighet til å påvirke hvordan og hvor fort.

Det er mulig du oppfatter dette som et slag under beltestedet, men jeg vil si det likevel. Om du ikke er under intens medisinsk oppfølging og tar flere effektive medisiner for å bøte på de kardiovaskulære skadevirkningene man får av å være "på" mer eller mindre kontinuerlig, så er det etter min mening rein ønsketenkning å tro at man blir 50-60 år gammel uten å bli invalidisert med uavbrutt bruk av AAS/GH oa. over mange år.
Vel, i likhet med deg har jeg sett "the needle and the damage done", og jeg kritiserer deg ikke for dine valg, men take care.
 

Hans Høyet: Jeg satt mye mer pris på  svaret ditt på mitt krasse innlegg! Sitter faktisk med tårer i øynene. Har aldri for mitt bare liv trodd eller sagt at  det er en lett vei tilbake / å slutte...men det er vel mulig? Det er jo ikke snakk om at du skal  gå veien alene. Du har en kone og en datter som elsker deg og som du sikkert betyr mer for enn noen på denne jord. Bare det burde være grunn nok til å prøve å snu/ få hjelp til dette.

Om du ikke gjør det for deg selv - gjør iallefall et forsøk for din sikkert helt nydelige datter - hun har bare en far og det er ikke rettferdig overfor henne at hun skal stå igjen uten deg om kanskje ti år når hun kanskje trenger deg i livet sitt aller mest ! Ikke i det hele tatt! Vet ikke hvor gammel hun er nå, men hun forstår sikkert ikke hva du driver med, om ti år vil hun kanskje forstå mer, men likevel ikke forstå hvis du skjønner og kanskje ende opp med å hate deg fordi du forlot henne på denne måten.  Vil tro at dette er mer verdt enn tap av 20kg muskler - altså at ting ikke skal ende opp slik. Du vet jo heller ikke hva som ligger i genene dine/ hva du er disponert for....og som sagt - det er ingen som har sagt du skal gå veien alene!

Selv om dette ikke kan sammenlignes - så vet jeg litt om hvor lenge bitterhet over å ha mistet noen man er så inderlig glad i kan sitte i en.
Jeg mistet min morfar til kreft da jeg var 13 år og foruten om min mor er vel han den som har betydd mest for meg av min familie. Jeg mistet en kjærlig og viktig støttespiller i livet mitt som akkurat da var enormt viktig og som jeg mange ganger senere i livet har ønsket skulle vært der. Jeg kan ikke si at jeg var så bitter over at " hvorfor stumpet han ikke pipa før" - for selv om han valgte det selv, har jeg alltid ment at hadde legene tatt jobben sin seriøst tidligere så hadde han ikke trengt å dø av dette. Han sluttet momentant å røyke den dagen han fikk vite at han hadde fått kreft ( han hadde gått til lege flere ganger før det og bare fått beskjed om at han bare hadde lungebetennelse) - men da var det for sent! :'(
6 uker etter at han ble innlagt på sykehus døde han. Og jeg var så sint så sint - leenge - ikke fordi han ble syk sånn sett - men hvorfor inn i h***** kjempet han ikke hardere?! Jeg tenkte mer på  at jeg trengte ham, enn at han kanskje ikke klarte mer....og først nå - over ti år etter har jeg klart å gi slipp på den bitterheten over at han forlot meg. Det er lang tid å gå å være bitter på. Ikke det at jeg har vært superbitter over det hele veien, men det har ligget der og først nå har jeg klart å gi helt slipp. Fordi jeg vet nå at det ikke var fordi han ikke ville stille opp for meg at han døde, men fordi tiden hans var inne. Og i tunge stunder har han tross alt alltid vært der på et vis for meg - for  de gangene jeg har hatt det tungt har jeg tenkt på ham og da har den styrken og kjærligheten han har gitt meg oppigjennom vært der. Høres kanskje veldig ut som halleluja snakk dette her, men poenget mitt er at jeg ikke ønsker for noen å skulle gå rundt å være bitter i så mange år på en person som betyr noe for dem. Og aller minst ens barn fortjener å oppleve noe slikt.

Jeg har vært heldig oppigjennom, og er kanskje derfor til tider ganske naiv. Men har iallefall aldri rotet meg bort i noe faenskap. Jeg har alltid hatt en sterk holdning mot dop, alkoholmisbruk og narkotika og derfor hold meg unna. Men jeg har hatt tunge stunder der jeg har tenkt at " nå gidder jeg ikke mer, nå gir jeg faen, nå skal jeg finne på et eller annet faenskap og jeg driter i om jeg vet det er farlig og det går galt" - men HELDIGVIS har fornuften og samvittigheten  seiret, for en ting har alltid holdt meg tilbake- nemlig hva med de som står igjen og faktisk er glad i meg? Tanken på at min mor eller BB skulle stå og ikke kunne gjøre annet enn å se på at jeg ødela meg selv eller lignende er helt uutholdelig - jeg kunne aldri gjøre noe sånnt mot dem. Uansett hvor tynn jeg kunne blitt eller hva.....for de betyr mer så inderlig mye mer! Men skulle jeg havne på et eller annet skjevt plan, vet jeg at de hadde stillt opp for meg uten å nøle for å hjelpe meg på rett kjøl - jeg måtte ikke gått igjennom noe vanskelig uten støtte. Og det må ikke du heller - men du må jo så klart virkelig ville det selv også....
Jeg skjønner veldig godt at det ikke er lett - men som sagt - om ikke for deg selv - gjør iallefall et forsøk for din datter da!

 Hh: du har jo forresten kunnskap og disiplin nok til å holde deg i rimelig bra form selv om du slutter...oki kanskje med 20kg mindre muskelmasse, men det er en liten pris å betale for å kunne følge din datter så langt det er mulig gjennom livet og slippe å tynges av at dine nærmeste har det så vondt for at du ødelegger deg selv. Du har jo tross alt bevist at du kan nå de målene du setter deg - og som pål sa - da kan du jo kanskje se på det å slutte som nye mål og ikke som det å "snu" noe?

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg som tidligere nevt er veldig sterkt i mot dop o.l og kan ikke for mitt bare liv skjønne at noen går inn på den galeien, men om noen klarer å kutte ut og komme på rett kjøl igjen så syns jeg det står utrolig mye respekt av det! For jeg vet at det har innebært sinnsykt med viljestyrke og arbeid - det er nemlig ofte tryggere å vite hva man "har" selv om man vet at det ikke er bra, enn å prøve å endre ting og risikere at det ikke går - jeg skjønner det. Men det er fullt mulig selv om de tankene og den frykten du bærer på om det å miste muskler er  noe du gjerne må jobbe med resten av livet. "fikse" ideer forsvinner nemlig ikke av seg selv, men de kan bekjempes.

Du har jo det som skal til - kunnskap, et støttende nettverk rundt deg - og viljestyrke har du som "bare" må brukes på et annet vis ::2thumbsup::

Igjen to flotte innlegg Mystique, men det er jo for ordens skyld ikke gitt at HH kommer til å daue før dattra er 20 heller dah..... sånn for ordens skyld liksom.......

Takk og honnør til både Mystique, Hans Høyhet og 25årstrening for utrolig ærlig og lærerik belysning av flere følelsesladde aspekter rundt bruk/misbruk av AAS.  ::2thumbsup:: Det er akkurat slike diskusjoner vi trenger flere av her på forumet, med utgangspunkt i historier fra virkeligheten.

Nå virker det jo - ut ifra "stemningen" i de siste innleggene - som om flere her er av den oppfatning at Hans Høyhet på grunn av sitt dopingmisbruk nærmest er på vei mot graven allerede, nesten som om det bare er å gjøre klar kirke, prest og kiste og finne en dato.  ;) Ut ifra det HH skriver i sine innlegg, er det jo ikke helt slik det er da. Vel løper han en stor helserisiko ved å bruke de mengdene AAS++ jeg regner med at han bruker for å opprettholde en "lean" matchvekt på 130kg, men i forhold til risiko for hjerte-kar-sykdommer er det slik at risikofaktorer nærmest kan multipliseres med hverandre. Og HH skriver jo at han verken røyker eller misbruker alkohol, han har et sunt og gjennomført kosthold og han trener regelmessig. Det virker også som om han har kontroll på midjemålet sitt, og kanskje er han også nøye med å kjøre regelmessig cardio..? Samt at han har regelmessige helsekontroller, med (regner jeg med) vekt på slike ting som blodtrykk, lipidverdier etc. Med fare for å anta for mye (jeg vet jo faktisk ikke nøyaktig hva/hvor mye HH faktisk bruker av substanser) ANTAR jeg likevel at HHs TOTALE hjerte-kar-risiko er betydelig mindre enn en typisk feit, lat, røykende norsk sofagris.  ;)

Dette sier kanskje mer om farligheten av å være en gjennomsnittlig sofagris(!!!) enn om HH, og jeg mener for all del ikke på noen måte å "rettferdiggjøre" HHs dopingmisbruk (han forsøker ikke dette selv heller!), men ting må likevel settes i proporsjoner: Fedre som passer til beskrivelsen "feit, lat, røykende sofagris" bør også i høyeste grad tenke over at de risikerer å ikke oppleve sine barnebarn! (Jeg jobber i helsevesenet, og har sett flere tragiske eksempler på dette dessverre. Faktisk har jeg knapt sett en hjertepasient som ikke passer ovenfor nevnte beskrivelse av "sofagris"...  :-\ )

Uten at jeg kjenner HH spesielt godt, virker det som om han passer til beskrivelsen av en megarektiker ganske godt, altså er mye mer opptatt av å samle på muskler - kg for kg - nesten for enhver pris, enn han er opptatt av helse og av å se genuint bra ut. Det betyr kanskje heller ikke spesielt mye for ham at andre synes han ser bra ut - en megarektiker (liker egentlig ikke å kategorisere for mye, men av mangel på andre begreper...) vil ofte synes det er helt topp at folk rundt dem rygger tilbake av rein skjær "frykt og avsky", slik en kvinne på gata gjør det idet hun ser Markus Rühl i bar overkropp i traileren til "Made in Germany". Slik HH så elegant beskriver selv, blir "the quest for muscle" en viktig del av en slik persons identitet og selvbilde, og dette er meget viktig å forstå hvis man vil "inn i hodet" på en garvet AAS-misbruker.

Før eller siden vil likevel pendelen snu, fordi årene går og man blir eldre. Man når et toppunkt (som 35-åring? 40? 42?) idet kroppens hormonelle og fysiologiske respons på trening og substanser er maksimal, og deretter vil det sakte men sikkert gå nedover med muskelmassen (det genetiske potensialet minker med alderen etter en viss alder). Dette er ofte vanskelig å akseptere for en megarektiker, som jo ønsker å bli stadig større og større. Da er det fort gjort å få en psykisk knekk. Senskader på muskel-skjelettsystemet (indirekte) på grunn av AAS-misbruken (spesielt leddslitasje) vil også gjøre det vanskeligere og mindre motiverende å trene da, og flere slutter helt. Med muskelmassen forsvinner da også ofte hele ens "identitet".

Muscle is temporary, mind is forever. Hvis man skal klare å "omvende" en megarektiker, må han/hun først og fremt ville det selv. Denne personen er nødt til å innse et par ting, ikke minst at hans/hennes identitet har flere grunnpillarer enn det å framstå som stor, ikke minst familie og venner, jobb, mental hygiene og evt. livssyn/religion. Denne personen må tørre å overføre "tyngde" også til disse viktige grunnpillarene - ikke "miste dem av syne" for bare muskler, men fokusere på dem - hver dag!!! I noen tilfeller kan en psykolog el. lign hjelpe, evt. i form av familieterapi.

Jeg kjenner selv et par eksempler på at dette har lykkes. Samboeren til en venn av meg var en klassisk dopet megarektiker, men han var aldri egentlig lykkelig. Med god hjelp av samboeren og en psykolog trykket han imidlertid selv inn bremsepedalen og kastet ut steroidene (før samboeren kastet ut ham  ;) ), og i dag veier han noen kg mindre, men ser veldig bra ut, har et sunt forhold til kropp og trening, er mye mer "nærværende" enn før, mer allsidig og ikke minst er han mye mer lykkelig!! Det synes på smilet han til daglig har rundt munnen, som han ikke hadde før...  ::smile::

H

Ekstremt mye bra innlegg fra HH og de andre her :)

Honnør gitt :bow:

Tror folk tenker mer når en som kan det og bruker det forteller om det negative

Jeg er enig i det aller meste du skriver her, H- men jeg skal utdype en enkelt ting jeg bare nevnte over, men som jeg er blitt ganske forskrekket over når det gjelder det jeg vil kalle ekstrem bruk av AAS. Egentlig kunne jeg skrevet en ganske lang betraktning rundt dette, men la meg fatte meg veldig kort.

1) genetiske faktorer spiller en meget stor rolle ndg utviklingen av hjerte- karsykdommer. I min egen familie og på Haukeland Universitetssykeshus har jeg truffet en rekke unge mennesker med lav fettprosent og aktiv livsstil med alvorlig hjertesykdom. Selvfølgelig gjelder den genetiske faktoren også for AAS brukere.

2) Vi vet at enkelte rusmidler, som kokain, sammen med AAS meget drastisk øker faren for enkelte alvorlige kardiovaskulære komplikasjoner.

3) faren for kardiovaskulær sykdom ifm bruk av AAS er MEGET nært knyttet til hvilke AAS man bruker, i hvilke doser, kombinasjoner og varighet/hyppighet av kurer. Vi vet i dag mye om hvordan doser på inntil 600mg/uke påvirker lipidverdiene og blodprosent.

Når det gjelder pkt 3) mener jeg det er rimelig å si at en som er konservativ i sin bruk og vet hva han gjør, kan bruke AAS å en slik måte at risikoen for skadevirkninger er meget sterkt redusert. Men det motsatte gjelder også; en for aggressiv bruk av steroider vil føre både kunnskapsrike og ellers kjernesunne mennesker ut i store problemer, med mindre de får foreskrevet en betydelig mengde medisiner av sin lege for å bøte på skadevrkningene. Mitt inntrykk er at få av disse brukerne faktisk gjør det siste.

Min interesse for steroide-problematikken blant "byggere" er blitt kraftig øket de senere månedene. Dette har også gitt meg ny kunnskap om hvilke doser som brukes blant de heftigere brukerne i Norge. La meg si det slik at når folk er på steroider UTEN PAUSER i mange år, og bruker så UTROLIGE doser som de gjør...så tror jeg de driver ønsketenkning når de tror at de slipper unna en tidlig død.

I og for seg er det ingen grunn til å bli overrasket dersom vi dermed vil se en hel serie nye dødsfall/store hjerteinfarkt/slag blant AAS-brukere i årene framover.
Nå sier jeg ikke at HH bruker steroider på en helt vill måte, men det er atså en del som tilsynelatende lar alle hemninger fare.

Utrolig lærerik lesning det her. Flere honnører avgitt. :)

Dette går først og fremst til Hans Høyhet, Mystique, 23årstrening og HITman: Jeg sitter bare her og deler ut honnører i fleng, dere skriver noen kjempeinnlegg, og jeg tror faktisk ikke jeg har lest en så konstruktiv debatt rundt et så ømfintlig tema som dette. Jeg har svært begrenset kunnskap rundt bruk av AAS, og dette er for meg givende lesning.

Veldig bra!

Honnør til 25åt, Game-set-match til HITman! 

Opererer de uten bedøvelse da eller?

Hitman: takk til deg også for et flott innlegg om megareksi! Interesant lesning og forsåvidt noe  håndgripelig å forholde seg til i.o.m at problematikken blir mye det samme som iforhold til en med anorexia nevrosa o.l
Og at du dro frem dette med kameraten din og at man må få folk til å se etter andre verdier i livet som gjerne er viktigere skal man komme på rett kjøl igjen. det å klare å snu en slik fordreid tankegang iforhold til egen kropp er kanskje faktisk det verste - ikke avhengigheten i seg selv - men klarer man det da er man utrolig godt på vei. At det er mulig er det heller  ingen tvil om - med nettverk og tiden til hjelp!
Og i tillegg som du fortalte om kameraten din - så får man det mye bedre med seg selv til tross for noen ekstra kg for lite eller for mye! ( Det siste vet jeg selv endel om).

For ordens skyld hitman så var det ikke meningen å skape et inntrykk av at det snart er over og ut med HH fordi han bruker aas- men at det kan bli en realitet kan jo ikke legges skjul på og jeg ønsket egentlig også å få frem dette med at selv om folk skal ha lov til å gjøre egne valg så kan det få store konsekvenser for andre og spesiellt de som er glad i en om en velger å ødelegge seg selv....

Du setter absolutt finger på et ømt punkt her, men det er ikke noe slag under beltestedet på noen måte. Har man stått frem har man stått frem, og jeg skjønner godt at du kommer med nettopp et slikt spørsmål.

Det er som jeg også nevnte akkurat på dette punktet jeg sliter mest med meg selv. Hva om jeg skulle lide samme skjebne som min avdøde kamerat og segne om i en garderobe uten mulighet for å bli reddet. Mest sannsynlig vil hun nok hate meg for akkurat det, noe annet vil i grunn overraske meg veldig. Hvorfor skulle hun godta at jeg utsatte meg for en fare som i hennes øyne er fullstendig unødvendig ? Jeg tror helt ærlig jeg hadde slitt med dette selv også om det hadde vært min far som hadde falt i fra i ung alder. Men som jeg har nevnt tidligere, jeg har egentlig ikke noe godt svar her, jeg er meg selv svar skyldig. Men at dette er noe som river i samvittigheten min i praksis hver eneste dag, det er det. Uten tvil også.

Nå skal det jo ikke forståes slik da at jeg venter på å innta kirkegården når som helst. Pr. i dag er jeg i for god form til akkurat det, jeg har testet meg opp og ned, noe jeg gjør jevnlig. Og pr. i dag er det ikke store feilene med meg annet enn litt forhøyede leververdier, litt  høy kolestrol og en blodprosent som også er over normalen. Men ingenting verre enn at jeg kan leve med det egentlig, selv om dette kan være starten på noe mer alvorlig. Men verdiene har vært stabile de siste 2-3 årene om ikke annet.

Dette du nevner med å finne ny livskvalitet, akkurat det punktet er godt trukket frem av deg. For personlig mener jeg så absolutt at det er nettopp det som må til for å få en tung bruker av. "Din neste kur er aldri din siste" heter det jo, og for å komme av må en rett og slett finne andre verdier i livet som betyr mer. Alikevel er det jo klart at muskler er en stor del av min identiet og hvordan jeg betrakter meg selv, og det slenger man ikke bare av seg umiddelbart. Selv om min lille datter er noe jeg setter høyest her i verden og som jeg vil gjøre alt for, skal jeg alikevel være ærlig nok til at jeg litt for ofte tenker og klamrer meg til håpet om at dette skal nok gå helt bra. Min kone er ofte på meg angående nettopp dette og jeg ser jo at det sliter veldig på henne også. Det er også en del av dette som er en tung bør for meg å bære. Hvordan hun elsker meg, men alikevel forakter det jeg holder på med. På mange måter klemt litt opp i et hjørne av meg og mitt, min egoisme er litt for rådene rett og slett.

For ca. 3 år siden tenkte jeg aldri på måten jeg gjør nå, noe som viser at ting går fremover. På den tiden var barn aldri planlagt, min kone aksepterte hva jeg holdt på med fordi konsekvensene tross alt var begresede og hun visste om faren. Vi ønsket barn og jeg skal jo også love deg at hun ikke var spesielt begeistet for at vi skulle få barn mens jeg var på. Men det sier seg jo også selv at hvordan i all verden skulle jeg få til å lage barn uten ekstra testosteron når jeg ikke produserer noe selv ? Men det gikk det også, og en velskapt liten jente kom til verden og det var da jeg begynte å tenke på en annen måte. At ting ble annereledes og ansvarsfølelsen vokste frem. Nå var det faktisk to personer som trengte meg. Før var det egentlig ingen, men nå var det to med en gjensidig tilhørighet til hverandre og meg.

Og denne følelsen har vokst og vokst med tiden, og pr. i dag er den nok den største grunnen til at jeg tenker på å slutte med dette her. Å gi opp min egen identitet til fordel for en annen person, et lite vesen som er mitt eget kjøtt og blod. Men lett er det ikke, om jeg så bruker all verdens oppfølglig på alle mulige måter. For å beskrive redselen litt er den faktisk todelt. For på hvilken måte kan jeg vite hvordan jeg takler å være "en liten gutt" igjen ? Hvordan vil prosessen med å komme av være ? Psykisk belastning blir det nok, og da er jeg igjen redd for hvordan min bedre halvdel skal takle å leve med en mann som er slik i 3-4-5-6 månder, kanskje opp i mot et år. Det som skremmer mest er derfor at ved å komme av kan de kortsiktige bivirkingene og tap av identiteten min være såpass stor at omgivelsene mine ikke takler det ? Og da står jeg igjen uten noe som helst, hverken familie eller kropp... I blant spør jeg meg selv om dette er bare en måte for meg selv å drive selvjustis i forhold til AAS, men jeg har ikke funnet noe godt svar på dette enda. I utgangspunktet vet jeg jo at min kone vil støtte meg og det er vel ikke noe annet i verden hun heller ønsker. Men jeg må som sagt gjennom "skjærsilden" og den er jeg livredd !
Jeg kan vel ikke annet enn å gjenta hva jeg skrev til 25årstrening her. Prisen kan nok i dine øyne syntes som liten. Hva er vel 20 kilo muskler, men som du sikkert skjønner av hva jeg skrev over, så har den saken mange flere sider. Hadde det kun vært snakk om 20 kg muskler i betaling for å med stor sikkerhet kunne se min datter gifte seg og få egne barn, hadde jeg betalt det med en gang. Bøygen er alt annet som følger med rundt, alt som kan skje - det er det som skremmer. Så du kan heller se det slik at jeg står mellom barken og veden med meg selv, to valg hvor det ene kan syntes opplagt for alle, men hvor den lette veien for meg selv nok er den mange betrakter som feil og ikke skjønner hvorfor en vil velge. Men det er slik jeg tenker, om det er for å forsvare meg selv er det nok, men man må ha stått oppe i det for å forstå hvorfor. Det blir på samme måte som at det er lettere for en tørrlagt alkoholiker å hjelpe en annen ut av uføret enn hva en person med kun boklig lærdom er i stand til å gjøre.

Nettverket og kunnskapen er der, men er det sterkt nok ? Vil nettverket holde ut ? Det er jo her faren ved langvarig misbruk ligger ganske enkelt. Det er så lett å komme opp dene veien, men turen ned igjen er beintøff. Da er det lett å forbli på toppen da.



Spennende det du skriver HITman, og jeg er på mange måter enig med deg. Dine antagelser er riktige de, jeg har kontroll på det meste, er avholden til "alt annet" og har midjen under fin kontroll. Nå skal jeg vel ikke gå opp i og fortelle nøyaktig hva og hvor mye jeg bruker, men det er jo en sannhet at jeg bridger ("hvileperiode" mellom to kurer hvor en også bruker AAS, men i mindre doser) med doser mange betrakter som en kur. Så bruken er jo betydelig naturlig nok, men ikke helt vill heller. Jeg gjør alltid ting enkelt, og det er fundamenter i min kunnskap om dette og i det å i størst mulig grad unngå et for stort kjemisk kaos. Det skal legges til at jeg også har brukt "noen gram i uka" til tider, men man skjønner etterhvert at det koster mye mer enn det smaker - men det er også gjerne en bit som må læres. At det å doble en dose ikke gir dobbel effekt. Nå har jo jeg vært på såpass lenge uansett at det å legge på seg 10 nye kg i en fei er fullstendig urealistisk uansett hva jeg måtte bruke, og i praksis uansett hvilken dose så lenge jeg vil holde meg selv i live.

Om jeg vil kalle meg en megarektiker vet jeg egentlig ikke, men mest sannsynlig kan jeg nok klassifiseres for det. Kan vel aldri bli stor nok og er livredd for å bli liten. Da har man vel en beskrivelse av en megarektiker og jeg passer nok inn der. Veldig flott det du skriver om akkurat den biten, og jeg skjønner jo at du har hatt befatning med dette selv også og da vet du sikkert hvordan det kan være. Riktignok vil jeg kalle meg selv for en lykkelig mann, for det er jeg virkelig. AAS har aldri gitt meg noen psykiske bivirkninger i form av nedstemthet eller noe annet egentlig, igjen har jeg kanskje vært litt heldig der. Min erfariging tilsier uansett at det er få som rammes av akkurat det, men de som rammes får det gjerne ganske kraftig også.

Det gleder meg jo også at han tydeligvis kom ut av dette, og det på en god måte. All honnør til han for å klare nettopp det, det står virkelig respekt av noe slikt. Jeg tror det er mange som ikke aner hvor tøft den stien der er å gå opp.

Ellers er det som nevnt kun noe forhøyede leververdier, litt høy kolestrol og blodprosent som er det som er utenfor normalen med meg. Noe hjertehypertrofi har jeg hatt, men ikke veldig - men det er jo igjen noe som skremmer litt. Dette er vel heller ikke irreversibelt, noe du sikkert vet, men det følges nøye opp.

Leser jo også mellom linjene her at du er av den mening at man må finne nye verdier her i livet for å klare å hanskes med problemet. Forstår jeg deg rett da ? I så fall er vi enige.



Bare avslutte med to ting her. For det første så er det jo ikke slik at jeg er på vei ned i graven pr. i dag overhodet. Oppfølgingen tilsier ikke det, men selvsagt kan jeg jo få en hjerneblødning, hjerteinfarkt eller noe annet. Det kan man aldri garantere seg i mot. Jeg er kanskje også noe ydmyk i mine skriblerier her, og det er jeg jo også, men igjen har dette vært noe jeg gikk inn i med åpne øyne og jeg hadde klarlagt de fleste farer. Men selvsagt ikke alle, det er vel neppe mulig og hadde jeg visst alt hadde jeg kanskje ikke startet alikevel ? Det er vanskelig å svare på, men det er veldig lett å si til seg selv at "det skjer jo ikke meg". Budskapet er uansett at man kan aldri helt sikkert vite.

Og til slutt en oppfordring om IKKE Å SENDE meg PM'er med spørsmål om AAS og bruk. Jeg svarer ikke på de uansett og er ikke intressert i å svare noen angående om å konsturere en kur. Jeg skriver ikke dette her inne for å reklamere om min egen kunnskap, min hensikt er å klargjøre farene ved dette og advare mot å gå denne veien. Jeg anbefaler ingen å gå inn i dette her for karusellen kan være vanskelig å komme av igjen. Håper dette kan respekteres.

Utrolig bra innlegg HH, jeg setter utrolig pris på at du skriver så mye om farene og liknende ved dette. Selv kommer jeg aldri til å begynne på noe sånt, men jeg synes det er bra at du skriver om bivirkningene og følelsene rundt dette så jeg kan sitere deg og advare andre hvis jeg hører de har tenkt til å begynne på noe sånt :) Det er sikkert også noen som sitter og leser det du skriver og har tenkt til å begynne på AAS, men blir skremt fra det så hvem vet, kansje du redder et liv akkurat nå ;)

Du svarer, som alltid, på en svært reflektert måte. Godt å høre at du følger opp helsa slik du gjør. Dessverre virker det på meg som om endel AAS brukere tar lett på dette, og at man luller seg inn i en benekting/rasjonalisering av farene/bruken. Bare mitt inntrykk etter å ha besøkt diverse forum hvor AAS bruk er hovedtema.

Jeg forstår veldig godt det du sier om din identitet, og jeg respekterer fullt ut dine valg. Det er jo det mest essensielle ved å være menneske - å ta sine egne valg.

Tror nok familien din vil støtte deg om du velger å gå av. Nå har jeg ikke erfaring fra akkurat dette, men litt profesjonell erfaring fra endel situasjoner som kanskje er sammenliknbare. Forbered dere godt, og sørg for å ha et lite "støtteapparat" i form av slekt/venner som kan stille opp når det blir tøft. Før, under og etter denne fasen kan nok mange også ha behov for litt profesjonell hjelp. Vi har alle våre svakheter, og det er bare gjennom å innse det at vi blir mentalt sterkere.
Når karer som Dorian Yates/Levrone kan gå fra å være kjemper til veltrente men vanlig dødelige mennesker ila. kort tid, tror jeg mye av det ligger på det mentale plan.

Ønsker deg alt godt uansett hvilke valg du tar!

Jeg synes man overdriver risikoen av moderat bruk av anabole steroider her, og jeg er også til de grader enig med HITmans innlegg. Doser på mer enn et halvt gram testosteron i uken er vist å ha minimale negative effekter i mange studier, samme hva Antidoping Norge måtte hevde. Dette kan naturligvis ikke benyttes til å rasjonalisere langt høyere doser og kombinering av forskjellige steroider samtidig, for ikke å snakke om veksthormon og insulin. Samtidig er det ironisk å se personer som gladelig bulker seg opp til 20-25 i fettprosent kringkaste hvor uansvarlig bruk av AAS er, fei for egen ræv først, er min råd til dem.

En alkoholiker og en person som tar et glass vin til maten hver kveld, kan ikke vurderes på samme grunnlag, selv om begge er "alkoholbrukere".

Ja, det var forsåvidt et poeng jeg prøvde å få fram også at skadevirkningene er avhengig av doser. Vil tippe at dette blir argumentet for å kriminalisere bruk av AAS om ikke lenge, bulking kommer nok fremdeles til å være lovlig, hvor mye det enn måtte ergre deg.

mener du at det er usunt å bulke seg opp til 20-25%fett?

Selvfølgelig er det det.

hvem sier det? det anbefalte fra leger er å ligge mellom 14-27% er du over 27 blir du ansett som overvektig og under 14 blir du som for tynn

HH: jeg har aldri sagt at det ville være lett eller at prisen for å komme av er lav i den forstand - men i forhold til langvarige konsekvenser  ved å forsette vil den nok være det  når den først er betalt.

Tror ikke det er noe hemmelighet at jeg  har slitt  "motsatt vei" for å si det slik - har vært heldig egentlig for har aldri vippet helt over til anorexiagalskapen, men tankegangen har vært der - og kommer tilbake for fullt med jevne mellom rom. Det er ikke noe særlig å se seg i speielt og føle at man aldri er tynn nok, ikke er pen nok og føle at en ikke kan bli det heller - uten å "jukse" og a snarveier - for det vet man skadevirkningene på og er for fornuftig eller kanskje for feig til å begi seg ut på....valker og faenskap man ser over alt som ingen andre ser, at man føler seg som det berget.... Til tider hjelper det kanskje å se en person som er mye feitere enn seg selv - for da kan man liksom si til seg selv " ha, jeg er iallefall ikke SÅ ille", mens andre ganger så hjelper det ikke hvor stor andre er eller at de rundt en sier " men hallo du er ikke tykk!" - for man føler seg feitere enn feitest likevel.
Når andre kan sprade rundt i fine sneisne kjoler eller andre kule klær - så føler man iblant at man egentlig ikke burde vise seg ute blant folk i det helle tatt eller iallefall bare pakke seg godt inn i en striesekk - for ingen andre klær passer/ ser bra ut likevel.... det er ikke en herlig følelse!

Det er heller ikke til å unngå at man til tider lengter tilbake til den gangen man ikke veide mer enn 47- 48 kg og kunne finn klær som passet hvor som helst når vekten viser 70kg - selv om man vet så inderlig godt at man ikke var noe lykkeligere med mer enn 20kg mindre kroppsvekt, at det ikke var en synn kropp man hadde selv om den var tynn, at man da heller aldri ville bli fornøyd selv om de to ekstra kg forsvant og at alle rundt en og spesielt de som betydde mest for en var syke av bekymring fordi man gikk rundt å så ut som en belsenfange og syns selv dette var ok lekkert, men ikke tynt nok....

Så nei, jeg har aldri trodd det ville bli lett - men at det er mulig å endre det VET jeg...men det vil ta laaaang tid!

Jeg har som sagt vært heldig - selv om jeg til tider kanskje har ønsket at jeg faktisk hadde vippet helt over - for da hadde det kanskje vært lettere å fått hjelp - for sliter man " bare" med tankene så er det nettopp bare det det er - tanker- og folk ser ikke alltid at man sliter eller så tror de at det bare er fikse ideer. Men å være fanget i " the twilight zone" med tankekjør og panikkanfall for " nå har man spist for mye, burde ikke ha spist i det hele tatt" ( uansett om det er sunn mat det gjelder) og fordi man vet at man kan ikke kvitte seg med maten man nettopp har trøkket i seg fordi det rett og slett er for dumt og idiotisk - det kan være et sannt helvete!  Men det er mulig å komme igjennom på et vis iallefall....

Bestevenninnen min hun vippet helt over, men er - takk og pris - " frisk" nå....jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si for oss begge at vi aldri har hatt det bedre med oss selv enn vi har det nå - selv med mange mange kg færre på kroppen - men likevel er det ikke til å unngå at man lengter tilbake til sine " glansdager" da man var tynn....

Men jeg har da også jobbet jobbet jobbet for å komme hit jeg er idag - skjønnt det er laaangt igjen enda til jeg er i mål - kanskje kommer jeg aldri i mål heller med å være suprefornøyd med meg selv heller, men jobber iallefall mot det målet selv om det går tregt. Jeg skal ikke påstå at jeg er en veldig sterk person med superståpåvilje og displin, for det ville være en løgn, og det skal ikke mye til før det lille jeg har av selvtillit får seg en superknekk ( som f.eks når vildt fremmede folk spør om jeg er gravid - da svir tårene i øynene med en gang og jeg hater dypt og inderlig den kroppen jeg har fått utlevert)- da kommer de fikse ideene tilbake i en fei - men heldigvis får en si så er jeg for fornuftig til å gjøre dumme ting som å sulte og å kaste opp maten jeg spiser, jeg er for sta til å falle tilbake til gamle tralter, og jeg er - hehe- for lat til å begynne på noe superkur. Så jeg tar heller den nedturen og sutrer i noen dager og så er jeg tilbake igjen og prøver å nå målene mine selv om jeg bare tar babysteg av gangen.

Jeg har belaget meg på at dette er noe jeg må jobbe med hele livet, men vil heller ta den jobben enn å gå tilbake selv om jeg gjerne kan bli 20 kg mindre, for jeg vet det er verdt det. For skal jeg få et godt liv fremover  - både med meg selv og BB - så vet jeg at det ikke nytter å gå tilbake.
 Valget av at noe måtte gjøres skulle jeg kunne få det bra med meg selv tok jeg lenge før jeg traff BB - 5 år siden kanskje. Jeg var da sammen med en annen, og fant ut at skulle det kunne funke mellom oss ( det gjorde det jo ikke - heldigvis faktisk) og ikke minst for min egen skyld, så måtte noe gjøres. Jeg gikk en tid til psykolog for å få pratet ut om ting og få ting litt på plass, men fikk vite at jeg egentlig hadde så god kontroll og selvsinnsikt på ting at jeg ikke trengte henne- jeg måtte bare få tak i den styrken jeg har- menskulle det bli vanskelig igjen kunne jeg selvsagt komme tilbake. Har ikke vært tilbake etter den perioden, skulle sikkert ha vært det, men vet jeg kan klare meg bare jeg får ta ting i mitt tempo - men så klart - det var godt å få høre fra en annen utenforstående at det jeg tenker og føler ikke var helt klin kokos  og bak mål.

Ønsket om å være tynn og se bra ut har nok alltid vært "viktig" sånn sett for meg - en del av min identitet kan du si- men hvem er  det som har fått meg til å føle at dette bør være den jeg skal være og at jeg bare er verdt noe om jeg er tynn?! Livet er da mer enn det vel?
 Så jeg har prøvd  velge nytt - jeg er noe verdt selv om jeg ikke ser ut som en modell, jeg kan mye og er en snill person som stiller opp for andre - jeg bør vel da ha rett til å like meg selv?
Jo, jeg ønsker å trives med meg selv, så jeg prøver å ikke tenke så mye på de ekstra kg, jobber mot å få en sunnere sterkere kropp - om den blir noe lettere er faktisk blitt veldig lite vesentlig - jeg vil heller har et par kg ekstra og være sunn sterk og få mer og mer muskler, enn å være syltynn og ha det fælt. Klart - jeg kan ikke helt klare å la vær å bry meg at vekten viser 70kg , eller å glede meg over at jeg veier 100gr mindre en dag, men det er ikke så utrolig viktig lenger. Men jeg Må vite hva jeg veier, hvis ikke får jeg panikk. Spiller ikke så stor rolle hva vekta sier " jaja i dag veide du 71,5 - kjipt men ikke verdens undergang", bare jeg vet hva den er så jeg liksom har litt kontroll og har fremdeles en lei tendens til å veie meg mer enn en gang i uka og gjerne flere ganger for dagen, men jeg får ikke panikk lenger og for meg er det en utrolig stor seier. Men jeg tør  f.eks ikke å starte på en kreatinkur - selv om jeg kanskje hadde kunnet vinne mye styrkemessig på det , for da vet jeg at jeg kanskje ikke ville taklet  vektoppgangen det medfører  ( selv om jeg vet det ikke ville skyldes ekstra fett).

 Du kan si at jeg har endret verdiene min, eller iallefall er på vei....har funnet noe som er viktigere enn å veie under 50 kg - nemlig ønsket om en sunn og sterk kropp med masse masse muskler ( så mye muskler jeg kan få i det minste naturli med mitt potensiale og uten at jeg bare skal fokusere livet mitt på å oppnå det - det er jeg for lat til).

Og hvem har jeg gjort dette for? først og fremst for min egen skyld, men også for de som er glad i meg og for evntuelle barn jeg måtte får i fremtiden hvis jeg velger å få barn - for jeg vil nemlig at de skal vokse opp med en mor som jobber for å ha det bra med seg selv, som er et godt forbilde og som ikke  vil prente inn i ungene sine den holdningen at du er ingen ting verdt omtrent hvis du ikke er tynn og ser bra ut ( for den følelsen er ikke god å bære med seg! - det har jeg fått lært the hardt way - og betalt mer enn nok for!)

 Så hvis du har fått inntrykk av at jeg mener det vil være en lett sak for deg å slutte og å velge nytt, så har du nok fått feil inntrykk. Hvis du tror at jeg ikke kan forstå frykten og tankekjøret du sliter med og forholde meg til det - ja da tar du også feil...for selv om   det tankekjøret" vi to sliter med er på vidt forskjellige sider av skalaen kan du si ( kan ikke bli stor nok vs kan ikke bli tynn nok) - så er det mange fellestrekk.

Så om du tror det eller ei - så kan jeg "relate" til hva du sier, tenker og føler, men jeg vet også at det er mulig å gjøre andre valg - finne en vei ut.
Hadde jeg ikke trodd på det, hadde jeg aldri tenkt tanken at jeg muligens har lyst til å jobbe med folk med spiseforstyrrelser når jeg er ferdig utdannet, og at jeg kan utgjøre en forskjell for noen - det ville ikke da alt slitet jeg vet det vil medføre være verdt.

Men jeg har sterk tro på at folk kan ha det bra med seg selv, selv om de ikke er stor eller tynn nok bare de får sjans til å bli glad i den de er, får bruke sine resursser og får være i aktivitet.

Det Lure Per mener er vel de som bulker seg opp fra en lav fettprosent, eks 10%, til 25% eller så for å pine seg ned igjen, og bulke seg opp igjen.... i en evig runddans.....
Jeg for min del er i allefall ganske så sikker på at dette neppe er noen sunn livsstil..... for hjertet om ikke annet.....

Å ligge stabilt på 20-25% med et sunnt kosthold som holder kolestrol og annet på et vettugt nivå er en helt annen sak.


Hmm ja litt off topic det der - særlig med de sluggerinnleggene som har vært her forrut.....

skjønner, tenkte han mente at 20-25% var så høy fettprosent at det ble usunt jeg :P skal si meg kraftig enig på  :offtopic: forresten :)

Det er nettopp det jeg mener.

4 pounds per inch of height.. er det jeg regner med, men bare 3.5 hvis man tenker lean muskel masse. så for en som er 170 cm, kan klare å nærme seg 270 pounds som vil tilsvare 122 kilo i offseason!
1 Pound = .454 kg
1 Inch = 2.54 cm

hmm, så du mener det er mulig å få 122kg på seg som er mesteparten muskler i off-season for en som er 170?

3x20=60kg muskler etter 20 år, da med meget bra gener, kosthold og trening, om du da veide 70 kg fordelt på 180cm skulle du vere oppe i 130kg rein!

Om dette er mulig? Ekstremt ja!

Dritfett ;D

Problemet er at vanlige dødlige legger på seg ca 2-4 kg muskler de første par åra de trener (nå tok jeg i litt ekstra) dvs ca 80 kg etter 2 år med utganspunkt i 70 når du starta.

Så sliter de fleste med å legge på seg mer en 1-2 kg muskler i året.
Javist kan en veie 90kg etter 3-4 år, men da har en lagt på seg 5-10kg fett også.

Poenget er at ting tar tid, ingen uten supergener er født store.
Skal man finne en rein stor kropp, bør en nok kikke på de som har trent fra 15 år og oppover. Og med litt enkel regning havner man da i aldersgruppen 30+

Fra 40 og opp er det vel nedtur igjen, desverre.

For en voksen mann vil en fettprosent på opp mot 27% ofte innebære en ikke ubetydelig økt risiko for hjerte-karsykdom, så jeg tar parti for LurePer her.  ;) En fettprosent på 25-27% korrellerer ofte med et midjemål på ca. 95-100cm, og det ideelle for en voksen mann er å ligge i underkant av 90cm, eller mer presist: Ha godt synlige/markerte mageruter (oftest vil fettprosent da være under 17-18). En forhøyet mengde magefett/intraabdominalt fett er assosiert med høyt blodtrykk, kolesterol og blodsukker, insulinresistens og metabolsk syndrom, og dermed risiko for sukkersyke og hjerte-karsykdom i form av blodpropper eller blødninger i kar.  Nå skal man ikke se seg blind på fettprosent/midjemål heller, men se på dette i forhold til totalrisiko for hjerte-karsykdom (inkl. arv, røyking, aktivitatsnivå/mosjonsvaner, bruk av AAS etc.)


Barn av diabetikere er gjerne født store, uten at dette på noen måte er en fordel.  ;D


Klarer man å legge på seg 1-2kg muskler i året jevnt og trutt, bør man si seg veldig fornøyd med både framgang og gener! (Ser bort ifra de første 3-4 treningsårene her, da de fleste vil ha god framgang!) Husk at man etter hvert som man blir større, ikke bare skal bygge nye muskler, men også beholde eksisterende muskler, altså ingen enkel oppgave - og heller ingen "normaltilstand" - for kroppen, som fra naturens side vil arbeide imot denne ikke-energiøkonomiske økningen i muskelmasse. Derfor er ikke framgang lineær for de flestes vedkommende, men avtagende med årene. Naturlige testo-nivåer spiller som LurePer er inne på også en stor rolle for hvor mange kg muskelmasse et individ kan/vil legge på seg år for år...

H

Jupp, enig med deg.

Men samtidig er det andre ting å tenke på og. Faren for infeksjoner f.eks. Det kan være urene varer, dårlig hygiene osv. Og det kan faktisk gå veldig galt. Det er jo undergrunnsvarer som blir kjøpt. Og man bruker steroider som er beregnet på dyr(!).
Det er jo også som regel sterke oraler som blir brukt, og bivirkningene ved det trenger jeg vel ikke nevne.
Uansett er et halvt gram t ikke nok til å få de resultatene man ofte ønsker når man først bruker noe slikt, og man går ofte opp i større doseringer, blander inn andre stoffer, og da ofte oraler.

Det er nå en viss forskjell på 20-25% og rundt 30% da. Men jeg er forsåvidt enig i det jeg, og statistikken taler jo sitt språk kan man si.....

Det der med 90cm midjemål er seff bare et tullballmål i og med at vi er nokså ulikt bygd her i verden, men dte er klart at for gjennomsnittsmannen på rundt 80 kilo så sier det jo noe om ikke annet. Skulle også likt å se den statistikken som viste at synlige mageruter (stort sett en fettprosent på rundt 12 eller mindre) var en avgjørende mer sunn tilstand enn å ligge på eksempelvis 15-16% dersom kostholdet ellers var sunt og godt.

Det er for mange forstyrrende variabler mht å bruke fettprosent i seg selv som noe godt mål på det. Det er jo stor forskjell å ligge på en fettprosent på 20 med et kosthold bestående av fleskerendene på kotelettene og et liv i sofaen, og å oppnå den samme kondisjonen med et aktivt liv og et kosthold bestående av "helsebringende" matvarer


Hmm - men Lure Per la det vel fram i forbindelse med bulking og det er vel vitterlig å spise seg opp på en "ikke-permanent" basis....... (litt sånn "kroppsbygger-jo-jo-måte" liksom). I allefall tilsier logikken det.


Det med å gjenbygge eksisterende muskelmasse er et veldig viktig, og dels oversett, tema i mange treningssammenheng - all fokus er liksom på å legge på seg mer masse..... Jeg for min del skal være uhyre fornøyd om jeg greier å legge på meg en total muskelmasse på omlag en halv kilo pr år, og om noen få år skal jeg vel være uhyre fornøyd om jeg ikke mister mer enn en halv kilo muskelmasse pr år *snufs* . Veit at den biologiske klokka tikker, og at jeg om noen år må regne med at det går litt kjappere i nedoverbakke  :-[  For meg er det helt greit, og en del av livets gang, selv om jeg seff gjerne skulle beholdt muskelmassen til jeg stupte i grava (litt overmodig her nå, for det kan jeg jo strengt tatt gjøre i dag liksom...  ::smile:: ).
Min plan i en slik sammenheng er å gradvis legge om treninga når jeg nærmer meg 40, og siden 50 for å i det minste å prøve å beholde noe av det "ungdommelige" liksom....
Min hovedfokus nå for tiden er derfor på å beholde så mye som mulig av det jeg har så lenge som mulig. Det er jo en svært betydelig mengde muskelmasse som gjenbygges årlig fortsatt, og det er sikkert grenser for hvor mye en evner å håndtere på et individuelt nivå og hvor lenge en evner å gjøre det rent endokrint.

www.ashtangayoga.no (http://www.ashtangayoga.no)

Hmmm - når jeg ser den logoen der så får jeg lyst på sex.....
Har nok fortsatt for høy produksjon til å gå helt over til fienden..... Jeg skal uansett ha det i bakhodet, for jeg tror yoga er meget godt og nyttig for kroppen - selv for oss kjøttberg.....


Den omleggingen i treninga jeg tenkte på gikk mer i retning av endring av repps og sånn dah  ;)

Først må jeg avklare noe med dette innlegget:
Jeg skriver kanskje litt vel i ytterkant av tilfellene her men det er for en god sak. Arrester meg gjerne så skal jeg avklare eventuelle misforståelser.
__________________________________________________

Har lest nøye igjennom HH's og Mystiqe's innlegg her nå. Utrolig hvordan det dere skriver om hverandres opplevelser og erfaringer treffer likt i mine øyne.

Selv om dere er i hver deres enda av skalaen så er vel det psykologiske det samme??

Hvis dere to hadde lagt hodene i bløt sammen og fått en god samtale med et anoreksiasenter og erafarne psykologer på dette feltet tror jeg dere kunne kommet ut med et godt resultat for et senter for megarektikere også.

For det er vel liten tvil om at begge tilfeller kanskje må finne nye verdier i livet og ofre sin største søken her i livet.

For å avslutte:


Prøv å si til en anorektiker som ligger på dødsleien i senga at det er bare å begynne å spise så dør han ikke ....

den samme setningen for en megarektiker:

Prøv å si til en megarektiker som ligger på dødsleien i senga at det er bare å slutte med dopingen så dør han ikke ....

Håper det er fler som ser likehetene her.....kanskje det allerede er noen som har gjort og jeg er treg.... ???

Soje

Soje: Jo du har nok mye rett i det at psykologisk sett kan det være det samme - problemet ligger jo nemlig gjerne i at man har et slags forvrengt kroppsbilde - iallefall er det det som blir det mest tydelige og fremtredene aspektet - hva som ligger til grunn kan jo være så mangt - f.eks at man ønsker anerkjennelse av folk som egentlig ikke er verdt å få anerkjennelse fra, ønsket om å bli sett opp til, føle at man er verdt noe, ønsket om å klare å oppnå noe som ikke alle andre Klarer etc. Jeg vet veldig godt hvilke mekanismer som har styrt / styrer / ligger til grunn for  den tankegangen jeg har slitt med, men jeg har ingen mulighet til å vite hva som er bakgrunnen for at HH har tatt de valgene han har gjort.  Nå har jeg som sagt aldri vippet helt over og derfor har  det å bli tynn aldri vært noe som har fyllt hele min tilværelse  eller nødvendigvis vært min største søken,likevel kan jeg forstå de tankene og frykten han sliter med.

Så kanskje det ikke hadde vært en så dum ide å starte et senter for megarektikere også ;)
De kan nok få hjelp på ROS senteret, men problemet er vel at det nok er mye større kompetanse når det gjelder å hjelpe folk på "min" side av skalaen enn på HH sin side, selv om behandlingsprinsippene gjerne hadde blitt veldig like.
Et punkt som imidlertid gjerne ville kreve mer innsats og kompetanse på når det gjelder arbeid med megarektikere vil være dette med å få mekaretikeren til å innse at han / hun har et problem ( det er utfordende nok med anorektikere) - for veldig mange både megarektikeren selv og omgivelsene vil ofte ha vansker med å forstå at det kan være sykt å være for opptatt av helse - er det mulig liksom? - Er ikke så lenge siden at det ble stort rabalder her inne fordi avisene skrev om ortoreksi? - at det var sykelig å være for sunn også. Mens når det gjelder anoreksi er det langt lettere å forstå at det å nekte seg selv mat vil ende galt - både for omgivelsene og den det gjelder. For veldig mange anorektigere vil jeg nok tro vet innert inne at det de driver på med er fryktelig farlig - de har gjerne en slags benektende selvinnsikt hvis det går an å si det slik.

Men kanskje nettopp av den grunn ( at kompetansen er så liten når det gjelder megareksi og folk gjerne har så liten forståelse for at for mye av det " sunne" også kan være farlig) så hadde det vært en kjempeide å få startet opp et slikt senter. For uansett hvilken side av skalaen man befinner seg på er det vondt å ikke ha det godt med seg selv og da kunne det vært godt å ha noen å snakke med som kan forstå.

Det nytter vel dessverre lite å si  til en anorektiker eller en megarektiker som ligger på dødsleiet at gjør sånn og sånn så dør du ikke, for  i de aller fleste tillfeller vil det vel da være for sent. Men håpet må jo være at man kan hjelpe folk før det kommer så langt og jeg tror det hadde vært veldig spennende og selvsagt også en kjempeutfordring å få være med på noe slikt- å hjelpe folk til å velge andre verdier.
Selvsagt kan man ikke gjøre slike valg for andre, men å være med å lede folk på rett vei, støtte, motivere, vise av det finns andre muligheter det er jo fullt mulig og vel så viktig. Den det gjelder må selvsagt gjøre meste av jobben selv, men å ha et støtteapparat rundt er likevel kjempe viktig.
Jeg har måttet finne ut av stort sett det meste på egenhånd, og det er forsåvidt greit nok det - det er jo slik det må være, men har av og til ønsket at støtteapparatet hadde vært noe bedre.  Tror nemlig det er lettere å få hjelp om man virkelig er syk.

Så et slikt senter hadde slettes ikke vært noe dum ide nei. Det måtte ha blitt et senter som var åpent for både megarektikere og anorektikere da og som gjerne prøvde å være et mer motivasjons/ inspirasjons sted enn et tradisjonellt behandlingssted. Nå er jo ikke jeg noe psykolog, men tror det kan være vel så nyttig å snakke med noen som har innsikt i / kan forstå de tankene man gjerne sliter med. Så det måtte vært et sted der gjerne en psykolog hadde det overordnete ansvaret, mens det  var folk med reell erfaring som HH og meg som gjerne hadde enkeltsamtaler og gruppesamtaler f.eks.

Uansett - jeg hadde gjerne blitt med på et slikt prosjekt hvis muligheten bød seg :D

Hadde de gjort det så kunne jo Mystique ha blitt enormt svær og HH kunne ha blitt tynn som et kosteskaft.

Mange bruker langt høyere doser og blande ulike androgener, det er riktig.

Når det gjelder infeksjoner, er dette uhyre sjeldent. Det er nesten like tåpelig som påstanden (som står på ADN sine sider) om smittefaren når man deler sprøyter. Alvorlig talt, hvem bruker samme sprøyten som kameraten sin, når en ny koster femti øre på apoteket? Det blir som å hevde at det er livsfarlig å ta med hunden sin på kjøretur, ettersom man kan finne på å legge seg til å sove i baksetet og overlate rattet til bikkjen, mens man holder 110 på motorveien.

Herregud som jeg forakter psykologer som på død og liv skal finne på nye "psykiske lidelser". Det er en grunn til at psykologi blandt mange betraktes som en i beste fall pseudovitenskap. Den første psykologen som nevner "megareksi" til meg, vil ikke gjøre det igjen, for å si det sånn.

Nja, var nylig borti to tilfeller av infeksjon på nære bekjente. Derfor jeg nevner det. Og nei, de brukte ikke samme sprøyta. Fikk vel en fin penicillin kur begge to.

Ikke vet jeg, mulig det er like sannsynlig som å vinne i lotto, men det skjedde nå dem to da.

Dårlig sterilisering av huden det i så fall.....

Rettere sagt, unødig uforsiktighet.

Eller var det uforsiktig unødighet ???

Jo jo.... det er jo så. Skal være enig med deg i det. Men når det først er sånn så er det bare tull å pådra seg slikt.... Hvor mange infeksjoner blir det av vaksinesprøyter liksom... ??

Etter å ha lest innleggene til Hans Høyhet og andre føler jeg for første gang behov for å komme med noen generelle betraktninger omkring et tema som er berørt.

Like fullt som forumet har en klar antidoping-profil forfektes også synet om individets frihet og selvbestemmelsesrett, eksemplifisert gjennom utsagn som "man må få lov til å dope seg dersom man vil" og "enhver må få bestemme over sin egen kropp". I vestens individualistisk samfunn er det naturlig med en slik grunnholdning, en holdning jeg også har selv. Med en slik grunnholdning er det altså moralsk forsvarlig/akseptabelt å "ødelegge" sin egen kropp, eller på andre måter utsette seg selv for fare.

Nå er det imidlertid slik at mange velger å leve med andre, eksempelvis i parforhold. Gir man beskjed til sin partner, på forhånd, om hva man driver med og farene som er forbundet med det så kan man hevde at ens partner tar et bevisst valg, i hvert fall gitt at man tror på menneskers generelle evne til å ta rasjonelle valg.

I det man setter et barn til verden stiller saken seg svært annerledes. Barnet har ikke tatt noe rasjonelt valg om å bli satt til verden. Barnet har ikke akseptert farene forbundet med far eller mors bruk/misbruk av hva det nå enn måtte være. Dette er forøvrig en generell diskusjon som kan relateres til alle mulig aktiviteter, og på et noe mer overordnet plan dreier det seg om at man har et ansvar for å være en ressurs for sitt barn, noe som betinger at man ikke driver så mye med basehopping, bruk/misbruk av anabole steroider, narkotika, eller har høyt inntak av kremfløte eller hva det måtte være.

Ved å sette et barn til verden oppgir man en god del av sin selvråderett og individualisme. Man kan ikke lenger spise hva man vil, reise hvor man vil når man vil. Kan man ikke akseptere en slik reduksjon av selvråderett og individualisme så bør man heller ikke sette barn til verden. Betyr x antall kilo så ufattelig mye for deg, så bør du ikke sette barn til verden. Så enkelt (vanskelig) er det. Du må velge.

Man kan gjerne moderere det litt og si at etter barnet har fylt 18 (eller et hvilket som helst annet tall man synes er rimelig) så kan man igjen gjøre som man vil, for da har man tatt sitt ansvar overfor barnet. Dette blir mer et spørsmål om personlig overbevisning, men frem til barnet har nådd en viss alder har man etter min mening en klar moralsk forpliktelse til å forsake en del av sin selvråderett og ikke drive med tull.

Så kan man gjerne si at dopingmisbrukere ikke er noe verre en folk som heller nedpå med kremfløte. Denne påstanden er ikke helt holdbar, da det er naturlig å skille mellom aktive og passive handlinger. Det er ingen som bestemmer seg for å helle ned på med kremfløte. Det er en vane man har fått med seg fra bestemor eller lignende. Beslutningen om å bruke steroider eller drive med basehopping er aktiv. Man bestemmer seg for å drive med det, og det innebærer dermed et mye større ansvar for egne handlinger. Dette kan i stor grad diskuteres, avhengig av hvilket syn man har på menneskelig rasjonalitet, men ser man på betraktninger som gjøres i juridiske sammenhenger vil man finne at et slikt syn er relativt utbredt. Så kan man selvsagt si at dersom man får barn etter man har lagt seg til en vane med å bruke steroider så blir det som med kremfløten, men det blir det ikke. Om handlingen er i fortiden så er/var den like fullt aktiv, og ansvaret bæres videre av beslutningstakeren. Legger man til grunn de nevnte prinsipper for ansvar og innskrenkning av selvråderett er det dermed ikke på noen måte mulig å moralsk forsvare fortsatt bruk av anabole steroider eller lignende etter at man har satt et barn til verden.

Vi få ofte høre i media at steroidemisbrukere er å samenligne med misbrukere av kokain, heroin eller alkohol. Selv om de som bruker steroider ikke er immune mot misbruk av diss ulovlige stoffene (det er det ingen grupper i samfunnet som er) er steroidebruk noe helt annet. Det er allment akseptert at rusmiddler, inkludert alkohol, blir brukt for å flykte fra virkeligheten, eller rømme unna seg selv. Steroider tilbyr ingen slik virkelighetsflukt.

Et annet bilde som blir malt av steroidebrukere er at de er mentalt ustabile eller i besittelse av et underbevist dødsønske. det er en kjent sak at ca 20% av befolkningen i den vestlige verden kan klasefiseres som mentalt syke, og det er derfo ikke urimelig at så mange som 1 av 5 steroidebrukere kan være mentalt syke, og likevel være en normal del av det vestlige samfunn.

Samfunnet betrakter de som bruker steroider som bedragere/juksere og som folk som mangler tålmodighet til å gjøre ting "på den harde måten". Enhver idrettsutdøver som har nådd toppen av ved hjelp av steroider kan bekrefte at det har tatt 100vis av timer med hardt arbeid og svette å komme dit han/henne er, så blir det fremdeles sett på som en snarvei.
Samfunnet vårt kan være skikkelig hyklerisk ettersom det fordømmer folk for å ikke gjøre ting på "den harde måten", men hva lærer det oss?
Jo hvordan bli rik i en fart. Hvordan bli kvitt hodpine raskt. Gå raskt ned i vekt. Få div eksamener med 6 mnd kurs. I tilegg kan de fleste av oss kjøpe det vi ønsker når vi ønsker det, enten vi har penger eller ei. er dette noen eksempler på å gjøre ting på "den harde måten"? egentlig ikk. Vårt samfunn er blitt betinget av denne typen holdninger. Vi er programert til å ville ha øyeblikkelig tilfredstillelse. Da virker det ganske normalt at folk vil ønske å bygge stor fysikk over natten.

"vinn for enhver pris"- holdningen er heller intet mysterium. Samfunnet definerer individenes behov. Ett av disse er en overveldene trang til å bli akseptert. Vi lærer svært tidlig at vi må gjøre noe utenom det vanlige for å bli akseptert. Gjør vi ikke det møter vi smerte og avvisning. Så vinnermentaliteten er en holdning som påvirker oss alle, ikke bare iddretsfolk og en holdning er sosiokulturelle perspektiv definert ved samfunnets mål. Idrettsfolk eller den vanlige mann i gata som bruker medikamenter for å oppnå større fysikk eller prestasjoner for å vinne, svarer på et ønske som på mange måter er skapt av samfunnet.

Steroidbrukere forsøker ofte å oppnå selovervinnelse ved å bruke steroider. Dette er noe brukeren kan føle som en vei til personlig vekst. Denne typen adfærd innebærer ofte å ta sjangser. Det personen oppriktig oppfatter som sine ønsker, er egentlig innpodet i ham. Disse innpodede behov kommer også fra samfunnet, i form av reklame, rollemodeller og gruppepress.

Noen ser også ut til å "forbedre" sin mentale helse ved å bruke steroider. Det fysiske selvbildet spiller en stor rolle i en persons mentale utvikling. Hvis man har et positivt forhold til sitt utseende, fører det til mer positive følelser for andre aspekter i livet, men det er ikke alltid tilfelle.

Hovedproblemet med steroider er at mange brukere blir avhengig av dem. Dette er psykologisk avhengighet. Steroidebrukerne blir ofte altfor fokusert på egen kropp. Hvis kroppen ikke fortsetter å vokse og forbedre seg, gjør personen det ikke heller. Uansett hvor stor mann er kan man se seg selv som liten (megarexi) Derfor bruker han store mengder steroider hele tiden, noe som fører til mental og fysisk ødeleggelse.

Hvorfor tar steroidebrukere disse medikamentene når de vet de er farlige?
Dette finner vi også i samsvar med samfunnet. Vi røyker, spiser fet mat, drikker, kjører uten sikerhetsbelt, kjører og prater i mobiltelefon og deltar i mange akteviteter som bevist er helsefarlige. Desverre er mange mennesker blitt uimotagelige for advarsler når det gjelder helsen. Jo flere advarsler vi hører, des mindre inntrykk gir de.

Steroidebrukere har ofte liten innsikt i hvorfor de gjør det de gjør, men det har samfunnet også. Gjennom hele skoletiden og i livet forøvrig har vi lært oss å utføre spesielle oppgaver og huske unyttig informasjon. Liten om noe, tid blir brukt på å prøve å forstå oss selv, våre motivasjoner, og vårt eget sinn. Vi lærer hvor Mjøsa begynner og slutter, men ike vår egen kreativitet begynner, og enda mindre hvor den går. Den vestlige verden er ikke et særlig sundt samfunn for å si det mildt

Genereltt sett så finnes det 2 under grupper av steroidebrukere som kan inndeles først og fremst etter alder:

Gruppe nr 1
Er under gjennomsnittsalder av de vanlige som bruker steroider. De er vanligvis i teenårene og tidlig tyveårene. Typisk for disse er at de ser kroppsbygging og steroidebruk som en måte å nå oppmerksomhet på. De er svært fikse på ideen at vist de oppnår slik utrolig fysikk, vil livet dere bli rikere, og de vil bli mer populære og fremgangsrike. Denne bruken kan delvis forklares med gruppetilhørighet. Vanligvis forstår ikke denne undergruppen av kroppsbyggere farene og konsekvensene ved steroidebruk. Det er kjent at de fleste teenåringer mangler evnen til å tenke seg mer en 90 dager frem i tid, og langt mindre flere tiår. Dette er den viktigste årsaken at skremselsproppaganda ikke virker på dem. hvilken ungdom vil gi opp den glans og herlighet han finner i kroppsbygging bare forde man truer han med å dø som 27 åring istedenfor som 80 åring. Brukere i denne gruppen er mest problematisk først og fremst av denne grunn

Gruppe nr 2
Er kroppsbyggere/steroidebrukere er de som er 30,40 år eller mer.  denne gruppen er samensatt av indevider med svært forskjellige motiver fra dem i gruppe 1. Gruppe 2 har mer personlige motiver. Typisk for disse brukerne er at de er mer beviste på helserisikoen, og bruker derfor medikamentene mer forsiktig. Mange av disse brukerne søker en slags foryngelse. Kroppsbyggere i gruppe 2 har sjelden noen visjon om å bli mister olympia-mester eller konkuranse bygger i det hele tatt. mange i denne gruppen bruker kroppsbygging som en slags terapi, de oppnår en en god del makt over seg selv gjennom det. Enten de er klar over det eller ikk, prøver de fleste av disse kroppsbyggerne hele tiden å bevise noe for seg selv, mens brukerne i gruppe 1 prøver å bevise noe for andre. Gruppe 2 får stor personlig triumf av å øke sin styrke eller muskelmasse i konkuranse med seg selv. For mange av brukerne i gruppe 2 betyr økning i muskelmasse og eller styrke at de overvinner aldringsprosessen.

Det vil selvsagt være mange unntak fra disse generaliseringene, men jeg vil alikevel tro at de fleste passer inn i en av disse 2 gruppene

Helt til slutt
Jeg er ikke for misbruk av steroider, men mener at eldre mennesker 40 år+ bør kunne få foreskrevet "sikre" medikamenter for muskelvekst som de bruker i samråd med lege (som da sjekker blodverdier etc slik at helsen blir tatt vare på og slik at evt tiltak kan gjøres om ting ikke går som det skal) (note: kun lege får sette de sprøytene slik at det ikke oppstår et marked hvor foreldre henter steroider til barna sine evt til salg på svartebørs)
Uansett så synes jeg at de som bruker steroider egentlig er en normal adferd i dagen samfunn ettersom grunnen til at de bruker det nettopp er pga vårt unormale samfunn..

Steroidebruken kan sammenlignes med brystkirurgi for kvinner eller mer almenplastisk kirurgi som fettsuging, hakeløft, oppstraming, butox etc.. dette gjør de for å bli akseptert i samfunnet og for å få bedre selfølelse men mange ender opp med 20-30 operasjoner og er fortsatt ikke fornøyd med seg selv (for en blir jo aldri bra nok i dagen samfunn uansett hvor pen, muskulus, store pupper en måtte ha).

Løsningen for å bli kvitt steroidebruk og evt plastiskkirurgi er antagelig at det må en samfunnsendering til hvor vi bla lærer å akseptere oss selv som vi er samt en utvikling av enkelt indevidet og ikke bare den store massen slik som i dag. I tilleg kunne det jo vært ønskelig å slippe å bli bombardert av tv, aviser og plakater etc med "anorextiske damer med silliconpupper og overmuskuløse menn, samt bli rik, få utdannelse bli perfekt på en, to, tre  noe som media trer over hode vårt idag. De som har god innsikt i seg selv og vet hvem de er og hva de står for blir sjeldet påvirket av slike "reklamer" men så er det jo det da at de færreste i dag som har god innsikt i seg selv..
 

the end

Dette ble kansje litt uklart, det jeg mener her er at jeg er imot misbruk av steroider samt at ungdom og unge voksne bruker dette.
Det at jeg karateriserer bruken av steroider i dagens samfunn som normal adferd er rett og slett pga dagens krav om at alt skal skje så hurtig som mulig, hvorfor ikke de som bygger muskler også? det ville faktisk vært serdeles unormalt om mennesker ville ha raske penger, rask vektnedgang, rask lykke, rask fremgang i skole/jobb etc, for så å ville bruke laaaaaaaang tid på å bygge kropp..

:)

Og du tror at samfunnet vil diffrensiere på noe slikt ?? "Nå er du gammel nok, så se her hva du kan får av meg.... " ?? Det henger jo overhodet ikke på grei i det hele tatt. I så fall er det en myndighetsalder som gjelder her i landet. Det må jo være enten eller for alle, noe annet blir nesten å betegne som latterlig når det skal sees i lys av å "bygge kropp".

Grunnen at jeg mener de på 40+ kan få testosteron er ikke i hoved sak for å dope seg å bygge kropp men mer pga at testosteronet gir dem økt velvære, selfølelse m.m. (en slags lykkepille) ettersom menn lett kommer i 40 årskrisen og somregel kompanserer med å kjøpe motorsykkel, sportsbil, seilbåt eller hva det måtte være (noe som ikke alle har råd til og de som har råd trenger nødvendigvis ikke føle seg bedre selv om de prøver å "kjøpe" seg bra.. Dette blir på lik linje som damer som kommer i 30 årskrisen og dytter sillicon i brystene for å føle seg bedre og bli aksepter. (samme situasjon,l men forskjellig kjønn) Det ville jo ikke bli alle menn heller som vil få utskrevet testosteron ettersom ikke alle har bra nok blodverdier pga feks for dårlig helse (overvekt usunne lipidprofiler etc) å de må da begynne å ommlegge kosthold og eller trene for å forbedre dette for å kunne ta testosteron..

Damer som kommer i menopause vil jo også om kun kort tid få testosterontilskudd (er under utprøving iUSA) for å forebygge div plager som oppstår da og de vil jo også være undtakket fra den generelle befolkningsgruppen..

Både menn og kvinner 40? vil jo da ha medisinske årsaker til å få bruke dette men i terapautiske doser og ikke flere gram i uken slik som enkelte luringer nå gjør..
Og om de da driver vektrening fra før eller begynner med det så bra for dem...

Dette er da i medisinksk perspektiv og som nevnt over for å hindre misbruk bør legen sette sprøyta hver 10-14 dag avhengig av ester på testosteronet slik at evt vidresalg og misbruk  forhindres

:)

Kan man egentlig det ? Jeg mener, om man mener at samfunnet skal tollere at jeg kan gjøre med min kropp som jeg vil, hvorfor skal ikke min samboer da gjøre det samme ? Sånn på rent prinsippielt grunnlag mener jeg. I utgangspunktet er jeg jo enig med deg, hun må jo også ta et valg - men det er jo bare å se det i øynene også at dette er jo ikke akkurat noe man forteller på første date heller. I hvert fall gjorde aldri jeg det. Men etter et par måneders tid var det bare å sette seg ned, forklare om det ene og det andre. Spørsmålet blir vel heller da om hun uskyldig dras inn i noe egentlig ? Gjør det ikke det ? Forelskelsen er jo allerede langt kommet antagelig, og ethvert brudd er ikke nødvendigvis enkel. Samtidig så er man kanskje villig til å godta litt mer i forelskelsens rus enn man ville gjort ellers i livet ? Det er i hvert fall min erfaring blant flere av mine venner. Derimot min samboer fortalte meg i etterkant at hun nok hadde godtatt det uansett, men det var basert på følelser som kom tidlig og som betydde mer. Husker enda ordene en kveld vi lå ved siden av hverandre : "Du virker jo oppegående, som om du kan mye - jeg stoler helt på deg!". Naivt ? Tja... kanskje. Men tilliten var der, jeg hadde klargjort for alle mulige bivirkninger, store og små, og hun godtok det. Men alikevel tror jeg det er viktig å stille spørsmålet om hun tok valget på en basis som ikke var rettferdig for henne, eller om det rett og slett er følelser inne i bildet som overgår slike ting. Er jo bare å spørre seg selv, kunne du levd med en kvinne som røyker jevnlig ?




Igjen tror jeg faktisk at forskjellene ikke er enormt store, fordi man går inn i noe man i prinsippet ikke helt aner konturene av. Nå skal ikke jeg være ekstremt negativ heller, selv om jeg er en storbruker selv. Men det er jo klart enkelte reagerer på helt andre måter på dette enn hva jeg har gjort. Det er dessverre nok av hjem her i verden hvor kvinner lever under trussler og vold, og det er vel så ofte forårsaket av en rekke andre rusmidler enn hva AAS medfører.

Forskjellen her er nok heller at et lite barn er bundet til deg for livet - der ligger forskjellen der. Min samboer kan tross alt bare sette kroken på døra og gå sin vei og leve et helt annet liv. Barnet mitt kan ikke det - og det er jo selvfølgelig ikke rettferdig på noen måte. Et brudd i forholdet er selvsagt tungt, men det er noe man tross alt kommer over. Et barn er knyttet følelsemessig til sin far et helt liv, på en positiv eller negativ måte. Og her er vi inne i kjernen på hva som sliter i meg på mange måter - for jeg vet at jeg ikke kan rettferdiggjøre det. Mest sannsynlig lever jeg greit gjennom og ser henne vokse opp. Men er ansvarsforholdet opphevet om jeg dør i en alder av noen og 50, hun par-og-tjue og livet hennes har akkurat startet ? Er ikke det spørsmålet vel så viktig ? Som du sikkert skjønner er jeg prinsippielt enig med deg, men spørsmålene blir for enkle - rekkevidden er så mye mye større. Dessverre...



For å stille deg litt til veggs : tror du at en kvinne som godtar meg og min aktivitet også hadde akseptert at jeg ville nektet henne å få barn ? Har jeg noen rett til å kreve slikt i pose og sekk ? Eller er det et valg hun tar i det øyeblikket hun sier hun godtar mitt misbruk ? Igjen, rekkevidden er enorm. Men jeg er enig med deg igjen. Men når man tar valget om å bruke dette, omsider valget om å være på kontinuerlig, vil man ikke da gjøre nøyaktig de samme betraktningene når man setter et barn til verden ? Min erfaring er i hvert fall akkurat det, for det var slik jeg tenkte, selv om jeg gladelig skal innrømme at jeg gikk mange runder med meg selv, og er på ingen måte ferdig med det riktig enda heller.



Det jeg forundres litt over i argumentasjonen din her, gitt at jeg ikke misforstår deg, er at du mener at vaner ikke kan omvendes. Jeg vil våge å påstå at det er minst like vanskelig for meg å slutte med AAS nå som det er for Ola Nordmann å slutte med å drikke fløte, ha smør på brødskiva og andre ellers usunne ting. Men handler ikke det rett og slett om min moralske arv ? Hvorfor arvet ikke jeg en større moral som tilsa at dette er noe man ikke gjør med seg selv. Skal det uskyldiggjøre meg i samme grad som du mener at mannen i gata sin vane med å drikke fløte er nedarvet ?

Bare noen tanker å spinne på....

Bumper denne tråden, og anbefaler alle å lese fra og med denne posten http://www.treningsforum.no/forum/index.php?topic=24444.msg308866#msg308866

Veldig mye bra lesning. Flere honnører er utdelt.
Før jeg begynte å trene hadde jeg mange fordommer mot bodybuildere. Etter og ha vært her på forumet et stund har jeg fått forandret syn på veldig mange ting. Og slike tråder bør leses igjennom av alle som har fordommer eller vurderer og begynne på en kur.

uff så patetisk...hvor høyt kan man bygge et tårn, hvor tung mur kan man sette på ei plen??...hmm...egentlig skjønner jeg ikke hvordan enkelte av oss har nok IQ til å finne skummet melka på en KIWI-butikk.... ???

Det går fint an å bli uten å bruke bol. En annen ting er jo defenisjonen av muskulaturen som en annen også snakket om.. Jeg er iallefall fornøyd med mine resultater, til tross for at jeg aldri har tatt bol. :pumping:

Er det nesten umulig at to store menn som Coleman og Ruhl ikke er bolet?

GARANTERT UMULIG!![/b]

Word!

Hvor stor man kan bli uten dop? Så stor du vil!

Feil!

Man kan aldri bli en Coleman, Cutler eller Ruhl (m.flere) uten å bruke ulovlige preparater. Det går simphelthen ikke an å bygge så mye masse reint...

Trudde AS var lovlig om du kjøper for personelig bruk ? trudde ikke det var ulovelig preparater som du sier ? :S har jeg feil ?

4 år siden siste post mann, 4 år.. :P

så ikke den hahahahaha ^^ ops ; )

Høyde i cm - 100 @ 5% bf er en grei pekepinn.

Referance: Martin Berkhan

Jeg har alltid hatt et "problem" med å få for stor nakke etter min mening, hvis jeg trener nakken bevisst 1 mnd blir den unaturlig stor i forhold til resten, kan dette bety at jeg har høye testosteron-nivåer fra før av eller er det bare tilfeldig? Jeg er forøvrig helt clean, det nærmeste jeg har vært steroider er en krem jeg fikk av doktoren for eksem ;)