Treningsforum

Her får du en blodsukkermåler til litt over en hundrings: http://www.accu-chek.no/nordic/rewrite/content/no_NO/3:30/article/ACCM_general_article_784.htm

Morsomt å følge med på endringene i verdiene på det fastende blodsukkeret. I en hard bulkeperiode lå jeg temmelig høyt, på 6.3 mmol/liter (ikke langt fra "pre-diabetes"), mens jeg i mer sunnere perioder med mye kardio har ligget på 3.5 mmol/liter.

6,3 mmol er et helt vanlig blodsukker. Og absolutt ikke høyt.

8-10 osv er høyt. (Allikevel ikke noe spesielt høyt for en diabetiker) Sjekk hva som skjer hvis du spiser karbohydrater med høy GI. Mål rett etter 15-25 min. Men det er jo en helt meningsløs måling i utgangspunktet.

3,5 er veldig lavt og på grensen til å få "føling" hvis man hadde hatt sukkersyke/diabetes.

6.3 er temmelig mye om morgenen, før frokost (det er da jeg måler).

Aha, om morgenen ja.

Diabetes har man hvis:
*Tilfeldig blodsukker er over 11
*Fastende blodsukker er over 7
*Blodsukker to timer etter peroral glukosebelastning (inntak av 75g glukose blandet i vann) er over 11

Nedsatt glukosetoleranse har man hvis blodsukker to timer etter peroral glukosebelastning er mellom 7 og 11

Hvilket blodsukkernivå diabetikere (og friske) får "føling" på er veldig individuelt - noen merker det når blodsukkeret er 4-5, andre må helt ned i 1,5-2...

En endring i fastende blodsukker fra 6,3 til 3,5 etter "livsstilsendringer" er i høyete grad interessant, og sier litt om hvordan man selv kan påvirke risikoen for å utvikle diabetes...

H

Stilig stilig:)

Gratulerer, men vedder en hundrings på at det er helt normalt, din totale mangel på risikofaktorer tatt i betraktning.


Ja, la det gå 6 timer uten mat. Gjelder også blodsukkermålinger med ovenfor nevnte kapillære blodsukkermåler.


Normal = under 7
Nedsatt glukosetoleranse = mellom 7 og 11 "pre-diabetes" som LurePer skriver
Diabetes = over 11

H

Normalt betyr ikke nødvendigvis ideelt. Er enig i mye av det som står i denne artikkelen: http://www.lef.org/LEFCMS/aspx/PrintVersionMagic.aspx?CmsID=111149

Hvem av disse kjøpte dere ?? :)

avviva bestilte jeg. Den til 149kr. Koster jo ingenting dette her :)

Den jeg bestilte kunne også måle på 5 sekunder.. hehe.
:)

involverer test av blodsukkert at man må stikke hul på sin egen hud *grøsse* eller er det en annen genial løsning?

Du må levere lett blod på en eller annen måte ja.

Jaja, dette var også noe å styre med ;) - så lenge man ikke er i nærheten av å få diabetes/ har diabetes  er vel dette strengt tatt litt bortkastet tid og penger?

Dessuten - tviler på at slike billigie hjemmeglukosetesteapparater er så veldig nøyaktige. Da bør man heller gå til legen å få tatt en skikkelig test evnt skaffe seg slike apparater som diabetikere har og de vil jeg tro er en smule dyrere enn 200 kr ;)

Glukosetoleransetester skal forøvrig taes på fastende mage ja, men det er ikke noe jeg ville anbefale folk som ikke er i risikosonen for diabetes for det smaker hy og helvete! Man må nemlig helle i seg ca 1 liter med seigt tykkt og ekkelt søtt gugg som selv den største søtmons vil vrenge seg av! I know - for jeg har tatt endel slike tester i mitt liv :P - hadde nedsatt glukosetoleranse da jeg var liten, men har vokst det av meg heldigvis. Tok en slik test for ikke så lenge siden og da var visst alt bra :D

Nei, men slik er det med veldig mye når det gjelder menneskets fysiologi ;)  De fleste av oss har en eller annen skavank som er ganske så normalt egentlig, men som vil bli sett på som ikke ideelt.
Man finner alltids en gullstander for alt mulig, men de færreste kan fylle slike gullstandere.

Å få et ideelt fastende blodsukkernivå er faktisk oppnåelig for de aller fleste. Folk er altfor ansvarsløse i forhold til sin egen helse, og tyr for lettvint til leger og medisiner. Hadde alle hatt en slik måler, brukt den jevnlig, tatt resultatene til etterretning og handlet deretter (trent mer, gått ned i vekt), ja da hadde antallet av diabetestilfeller i landet blitt redusert betraktelig. Istedetfor lar folk humla suse, inntil de en dag blir diagnosert og satt på dyre medisiner (og da har de kanskje allerede pisset sukker i åresvis).

Men det vet man nettopp ikke uten å bruke et slikt apparat. Og jeg utfører heller målingen selv, enn å betalte 250 kroner til en fastlege som sannsynligvis er langt mindre oppdatert på emnet enn jeg selv er.

Lureper: greit nok at man har ansvar for sin egen helse, men det er ikke nødvendig å bli overbekymret/overhysterisk heller. Å bli så helsefiksert er og skal ha alt under kontroll til enhver tid er heller ikke sunnt. Da går man gjerne å bekymrer seg unødig - noe som også kan medføre helseproblemer.

Nå er det nå heller ikke alle som utvikler diabetes som nødvendigvis trenger å gå ned i vekt / har så mye " ekstra" heller da. Det er veldig mye fokus på at de som er  litt overvektig må trene og gå ned i vekt og er i fare for så  og så mange helseplager. Mye av dette tror jeg bare er overdreven "helsepropaganda" fra slankeindustrien og andre industrier som tjener massevis av penger på folks komplekser. Det er faktisk endel tynne folk som også utvikler diabetes.
Men uansett - tykk eller tynn - føler man seg frisk og rask  og ikke opplever noen av de symptomene som er tilknyttet diabetes/ nedsatt glukosetåleranse ( munntørrhet, hyppig vannlating, tørst hele tiden, trøtt og energiløs som eksempel) så finnes det nok av andre ting å bekymre seg over!

Som kvinne er det sikkert en viss risko for at jeg kan utvikle brystkreft, men ettersom ingen kvinner i min familie har fått brystkreft i ung alder og jeg trener, holder meg unna røyk og alkohol og prøver å spise noenlunde sunnt, så gidder jeg liksom ikke å gå rundt å knipe meg selv på brystene for å sjekke etter kuler og bekymre meg for den slags hele tiden. Skulle jeg gjort det hadde jeg garantert blitt redd og sikkert overnervøs - noe som iallefall ikke bidrar til bedre helse.

Vel og bra å ta vare på seg selv og strebe etter god helse, men god helse er mer enn bare fravær av sykdom og å forebygge for alle mulige sykdommer som kan ramme en. Det å ha en hverdag man trives i og ikke gå å bekymre seg for alt mulig er også en veldig viktig faktor.

Å oppfordre folk til god helse er en ting, men jeg tror at all denne overforkuseringen faktisk kan gjøre med skade enn gavn fordi folk  som gjerne er ganske sunne i utgangspunketet etterhvert føler at de ikke er bar nok, ikke klarer å føle opp alle råd og tips om hvordan man kan bli sunnere osv osv og dermed bare bekymrer seg mer og blir mer stresset.
Det går an å finne en gylden middelvei. Nytter ikke å si at alle må gjøre sånn og slik så blir de ikke syke. Da glemmer man et veldig viktig aspekt ved mange helseplager og folkshverdag - nemlig det biopsykososiale aspektet. Det vil si at både fysiologien vår, psyken vår og det sosialesettingene vi lever i har innvirkning på vår helse og trivsel.

Mange her inne ( meg selv inkludert ofte dessverre) er veldig flinke til å kritisere og si at folk med helseplager ( kols, diabetes, kreft etc etc) kan takke seg  selv, og at det kunne vært unngåt om de bare hadde gjort sånn og slik, men slike holdninger vil garantert ikke virke i positiv retning for den som først er blitt syk- tror nemlig at mange som rammes av skydom er sin egen strengeste kritiker og sliter nok med skyldfølelse som det er.

Og ALLE kan bli rammet av sykdom om de er aldri så frik i utgangspunktet  og om man er aldri så påpasselig med helsen sin- ikke glem det!

Gode poenger, men: :)

For det første, så var den første posten min naturlig nok rettet mot medlemmene på dette forumet, som har en stor andel perfeksjonister hva helse og kropp angår (meg selv inkludert). Målgruppen min var derfor ideell :) Apparatet koster 150 kroner, målingen tar noen sekunder. Ikke det største offeret jeg har gjort.

For det andre, så er diabetes (type 2) faktisk et svært alvorlig samfunnsproblem. Å kartlegge sin egen status i forhold til denne sykdommen, er veldig fornuftig. Gener spiller en stor rolle i utviklingen, det stemmer, men det gjør også overvekt (og i særdeleshet fett rundt midjen, lagret bak magemusklene). 70-80% av de med diabetes 2 er overvektige, og kan mer eller mindre bli friske (i hvert fall friskere)ved å gå ned i vekt. Overvekt er og blir katastrofalt ødeleggende for ens helse. Jeg mener faktisk antislankehysteriet ødelegger flere liv enn slankehysteriet. Alle skal på død og liv lukke øynene for helsekonsekvensene i selvaksepteringens navn. Så er jeg også en kroppsfascist av verste kaliber :(

Men å beskymre seg for mye er ikke sunt, det er jeg enig i :)

For all del lureper, vi er nok enig til en viss grad på mange punkter - folk har ansvar for å ta vare på sin egen helse og jeg mener slettes ikke at man skal lukke øynene for at overvekt er et økende samfunnsproblem og at mange lider under dette, men syns det er alt for mye fokus på det hele og at man etterhvert må få et mer nøyansert syn på det hele. Det er jo et paradoks at stadig flere "normalt" sunne mennesker sliter med dårlig selvbilde og føler seg tykke fete og misslykkede, samtidig som det settes i verk stadig flere tiltak for å forebyhgge alle slags mulige plager ( alt annet enn å gjøre sunn mat billigere og det å klare å nå frem til folk at det å være i aktivitet er sunnt og viktig, men samtidig skal være lystbetont.). Syns dette er svært betenkelig. Istedet for å la folk slappe av med den de er/ føle seg komfortabel og drive med aktivitet som de trives med, er hetsen mot folk som  ikke er "perfekt" - og da særlig de som har noen kg for mye - økende og stadig fler velter seg i penger som de har tjent på å spille på folks komplekser! Se bare på Fedon - han ser da ikke akkurat ut som sunnheten selv ( og hadde han fulgt sitt eget opplegg hadde nok han også klart å kvitte seg med noen av sine egne overflødige kg), men han spiller på frykt og hysteri rundt folks kroppsbilde og tjener inn i bøtter og spann!

Men dette kunne nok vi to diskutert i evigheter - noen ting enes vi nok om andre ting blir vi nok ikke enige om. Du er en kroppsfascist- jeg er en "biopsykososial"iker hehe...

Jeg syns forøvrig det er imponertende og flott at du jobber så hardt for å ta vare på helsen din, men det er lov å slappe litt av- og med mindre  du er i en risikosone for å utvikle diabetes f.eks pga at dette er et familiært problem, syns jeg  som sagt at dette er å ta denne helsefikseringen et steg for langt ;). Tror du har så pass kontroll på kosthold og trening at blodsukkeret ditt holder seg nok så jevnt - tror ikke du trenger å sjekke det hver dag for å få bekreftelse på det. Det blir nesten like tåpelig som å gå på vekten hver dag ;)

Fascinerende diskusjon og veldig fascinerende å tanke på hvordan vi mennesker fungerer.

Jeg har et dypt spørsmål relatert til logikk. Er det i utgangspunktet forskjell på å være fiksert på noe og å (være fiksert på å) ikke være fiksert på det samme? Bakgrunnen for spørsmålet er følgende: Sett at Per er opptatt av å få i seg den maten han mener er sunt for kroppen sin (inkludert hjernen) og trener jevnlig for å holde kroppen i form. Jens er av en annen oppfatning og spiser det han vil uten å tenke på om det er sunt eller ikke uten å tenke for mye på trening. Jens mener følgelig at Per er helsefiksert eller fiksert på mat og trening. Per tenker hardt over dette og funderer på om Jens er litt vel fiksert på å spise usunt og la være å trene. Per lurer også på hvorfor den usunne maten har så stor betydning for livskvaliteten til Jens, siden det er så mange andre ting i livet som er av mye større betydning.

Per og Jens er to personer jeg bruker for å illustrere poenger. Helt tilfeldig at Per kanskje har noen av de samme oppfatningene som LurePer.

Det er rart med det der, at de som har en livsstil med mye trening og sunn kost, får så mye negativ oppmerksomhet fra de som ikke har det. Det er litt som JohnBlond beskriver det. Hvem er det som er fiksert egentlig?
Dette merker jeg selv spesielt i lunsjpausene på jobben, hvor vi alle går på butikken og handler mat og drikker. De ender ofte opp med loff eller til nød kneipp, med salami eller et helt vanlig pålegg. Og kanskje en brus eller melk. Mens jeg kjøper kanskje en kylling, kanskje ett grovt brød med makrell i tomat på, frukt, altså litt proteinrik mat. Ofte har jeg med en boks med mat hjemmefra, med kjøtt,ris.egg og grønnsaker.
Hvem er det som kommenterer maten til hvem? Jeg bryr meg fint lite om hva de spiser, men de er veldig opptatt av hva jeg spiser. Det er spesielt når jeg har med meg den boksen hjemmefra at de begynner. Da har jeg visstnok gått over en grense, hvor det jeg driver med begynner å bli usunt i deres øyne,psykisk sett. Men for meg er det like normalt, som det er for de og spise loff og nugatti.

Det sammer skjer hvis man kommer inn på trening, og da spesielt vektløfting, som er veldig negativt for mange. Da er de i gang og bryr seg igjen. Hvorfor gjør de det? De spør meg gjerne hva jeg skal med musklene mine, på en sarkastisk måte. Hvorfor er det da moralsk feil av meg og spørre hva de skal med alt fettet sitt?
Hvem er det som er fiksert? Er det meg som trener og spiser for å få en bedre kropp og helse, eller er det de som irriterer seg, og bryr seg, over at jeg trener og spiser for å få en bedre kropp og helse.

Mange gode poenger Stripie.

Jeg tror de fleste er fikserte på å være normale eller gjennomsnittlige.

Ola Nordmann er redd for å skille seg ut han. Det er bare å innse, men Janteloven står fremdeles meget sterkt i dette landet. Gudene vet hvorfor....

Det må vel være en forskjell der? Hvis Jens spiser usunt, er det neppe fordi han er opptatt av å spise usunt, men fordi han ikke er så opptatt av å spise sunt. Jens er ikke fiksert på å spise usunt slik Per er fiksert på å spise sunt. Jeg vil tro at Per har en langt høyere bevissthet i forhold til mat enn Jens; det er dette som kan kvalifisere til betegnelsen "fiksert". Hvis Jens ikke bryr seg om hva han spiser, må han vel være det motsatte av fiksert, det vil si likegyldig.

Teoretisk kan man likevel kanskje også tenke seg at Jens´ usunne matvaner er en del av hans livsstil. Han spiser muligens nesten bare usunn mat. Han identifiserer seg med cola, hamburgere, potetgull og pizza. Han snakker generelt mye om mat, og søker alltid å rettferdiggjøre seg selv. Under slike omstendigheter kommer man muligens i nærheten av å kunne si at Jens er fiksert på å spise usunt, men fortsatt er det en vesensforskjell i forhold til Per. Per spiser sunn mat for å oppnå et "høyere" mål, der næringsinntak er én av flere viktige faktorer. Jens har ingen "ideologisk" begrunnelse for sine matvaner; han søker rettferdiggjørelsen i seg selv. Jens kan i prinsippet rettferdiggjøre alle sine handlinger fordi hans egen overbevisning er tilstrekkelig. I og med at Per har et høyere bevissthetsnivå i forhold til mat, er han mye mer opptatt av hva og hvor mye han spiser. Jens, derimot, bryr seg ikke stort om det, bare han får tak i noe som er godt.

Slik sett har Jens rett ut fra sitt eget ståsted når han syns Per er fiksert på sunn mat og trening. Jens føler noe som er allmennmenneskelig; forakt og intoleranse for noe han selv ikke står for eller kjenner til. Kanskje han føler seg mindreverdig. Hvis selvbildet hans er dårlig, vil dette kunne bli vanskelige følelser for ham. Per på sin side kan komme til å opptre arrogant og bedrevitende overfor Jens. Men hvis han hevder at Jens er fiksert på å spise usunt, er det en slags overfortolkning av Jens.

Interessante observasjoner. Hvorvidt man er fiksert på noe er muligens avhengig av bevissthetsgraden som kreves for å gjøre det noe? Hvilken forskjell er det på å gjøre noe som en "means" vs. det å gjøre noe som en "means to an end"? Jens kan bevisst velge å spise loff med nugatti akkurat idag selv om dette ikke er bevisst for å leve usunt.

Per kan også en gang for noen år siden ha tatt et bevisst valg for å leve sunt men ganske ubevisst pakke matpakka si med ris og kylling. Er det en bevisst handling å pusse tennene når det først har blitt en vane? Er det mentalt usunt å pusse tennene hver morgen og kveld fordi man ønsker å ha rene og fine tenner... sunne tenner og munn?

Når man danner seg nye vaner er ofte handlingene knyttet til disse vanene veldig i bevisstheten, akkurat som når man lære nye ting som f.eks. å sykle. Med tid og stunder går disse handlingene over til å bli mer ubevisste og vanene blir nettopp det - vaner.

Hva er det som bestemmer hvilke vaner vi velger? Hvilke vaner vi velger er nok avhengig av hvilke mål vi setter oss og hva vi ønsker å oppnå. Kanskje vi alle er fiksert på det vi har overbevist oss selv om at er den beste måten å leve på? Hva som er den beste måten å leve på er for den enkelte de tingene og handlinger som den assosierer størst mulig lykke til. Selv om man går rundt og ikke tar noen bevisste valg eller har et bevisst mål, og dermed tilsynelatende lever i nuet og ikke er fiksert på noe, har man helt sikkert et sett med assosiasjoner mellom tilstander og lykke og hjernen sørger for at man lever slik at man kommer i disse tilstandene og dermed opplever lykke. Mennesket er fascinerende fordi det selv er i stand til å bevisst (tror jeg) velge hvilke ting som assosieres med lykke (innenfor visse grenser selvsagt).

Dersom man har levd et variert liv og byttet ut sine vaner og ting man assosierer lykke med vil man ha toleranse og forståelse for at andre mennesker kan være lykkelig ved å gjøre helt andre ting enn det man selv gjør, selv om man selv ikke ville vært lykkelig dersom man gjorde det disse menneskene gjør.

Jens: "Jeg kan ikke skjønne hvorfor han bruker så mye tid på trening/dataspill/TV/turer i fjellet osv..."
Det Jens ubevisst egentlig sier: "Jeg kan ikke skjønne hvorfor han bruker så mye tid på trening/dataspill/TV/turer i fjellet osv... Dersom jeg hadde brukt så mye tid som han bruker på disse tingen ville ikke jeg vært lykkelig"

Vi mennesker er veldig forskjellige og å bedømme andres handlinger gjennom ens egne øyne og basert på sine egne erfaringer, meninger og tro er ikke nødvendigvis riktig.

stripie: vet ikke om det var ment som et hint til meg ;) Men det å kommentere hverandres vaner går selvsagt begge veier. Men det er gjerne slik at skiller man seg veldig ut på et område enten det gjelder kosthold eller andre sterke meninger og ikke er redd for å snakke om det heller så får man gjerne endel negative tilbake meldinger.

senest her hin dagen fikk jeg høre fra en klasse venninne at hun skjønnte ikke den fysiologiske vitsen med å strebe mot å løfte tyngst mulig og ha masse masse muskler. Men etter å ha tenkt meg om litt - uten å ha sagt det til henne ennå - så er det mange ting jeg ikke skjønner den fysiologiske vitsen med - som å kunne sprinte 100m på kortest mulig tid, løpe opp stoltzen flere ganger ukentlig osv osv. Men hvis folk liker det så for all del...Men tror personlig hun har missforstått veldig hvorfor jeg driver med styrketrening - det er jo ikke BARE for å kunne ta det ene kjempetunge løftet i benk f.eks det er jo også for å bli sterkere til å tåle hverdagslige belastninger.

Men sånn er det - det er alltid noen som ikke forstår.

Og jeg syns for all del som jeg har prøvd å få frem at det er flott at folk klarer å spise sunnt og ha bra displin, men det er vel det at når det blir en plikt at det styrer hele ens liv og at en aldri kan slække litt på krava  som blir sett  på som fiksering.


a) Det poenget ditt der går nå såvisst begge veier.

B+ c) - men hvis du legger merke til hva andre spiser og drar det frem her, er det kanskje fordi du mener de spiser feil selv om du ikke sier det direkte til dem og det må jo bety at du kanskje bryr deg litt iallefall likevel.

d+ e) Og jo du - det er nok av folk som er veldig trente og "helebevisste" som er veldig flinke til å slenge drit og sarkasme til folk som ikke er sunne nok i deres øyne.
Et eks  som jeg selv har opplevd. Skulle treffe en fyr  for å trene sammen som jeg bare hadde snakket med fra før. Utover treningsøkten merket jeg at han på en måte trakk seg unna - ville liksom ikke vedkjenne seg at han trente med meg. Kom stadig med småspydie kommentarer osv osv. Og plutselig hadde han nærmest ikke tid til å snakke med meg for da hadde han plutselig en tennistime. Senere fikk jeg mail fra ham, der han nærmest skjelte meg ut og sa at  han hadde forventet at jeg var i langt bedre form jeg som trente så mye og hvis jeg ikke straks kuttet ut snop og usunne matvarer kunne jeg omtrent forente å få både diabetes og omtrent falle død om allerrede neste dag.

Så stripie - ikke kom her å fortell meg at det ikke er nok av de som velger en veldig sunn livstil som er særdeles flinke til å kritisere de som ikke er så opptatt av å være sunn hele tiden.
Jeg skal love deg at den opplevelsen der iallefall såret meg noe enormt. Du skjems sikkert ikke over musklene dine eller at du lever sunnt, men det er utrolig mye skam forbundet med overvekt for mange så det blir kanskje en forskjell om du kommenterer de ekstra kg til folk enn om de kommenterer musklene dine? De er kanskje bare misunnelige og usikker og føler kanskje at de må " rettferdiggjøre" seg selv fordi de ikke er så sunn som deg, du er neppe missunnelig på det ekstra fettet.

Og det virker nå som om du også irriterer deg over de som ikke "gidder å ta vare på helsen sin like mye som du" og  gjerne prioriterer andre ting en bare trening og kosthold?

De fleste som har noen kg for mye har heller kanskje ikke valgt det selv og strever kanskje med å få gjort noe med det. Du har displin nok og har klart å "holde fettet unna".

Poenget mit er som jeg har sagt  mange ganger - man skal trives i sin egen hverdag også. Ikke bare gjøre ting av plikt - fordi det forventes av en- eller fordi samfunnet sier at sånn eller slik skal man være for å være god nok. Folk må få prioritere litt også hva de trives med, men ekstremisme er ikke sunn uansett hva det gjelder.

Noe annet jeg har prøvd å poengter, og som startet hele denne diskusjonen er at  det er mange sykdommer man kan få og man kan ikke forsikre seg fullstendig mot alt uansett hva man gjør, og er man sunn, frisk, holder seg aktiv og spiser ok, så er det lite vits i å kontrollere om blodsukkeret er riktig, om man har kuler i brystet, om blodtrykket er slik det budre, om pulsen er bra, om urinen er mørkegul eller blank, eller hva det nå skulle være til enhver tid. Da heller det jo over til hypokonderi og drives man av frykten for å bli syk hele tiden, er nå det iallefall ikke sunnt.

Det er nok mange som irriterer seg over dette her på forumet, noe annet ville vært merkelig.


"Valg" kan defineres på mange måter. Det var ingen som tvingte dem til å spise de ekstra pizzastykkene. Jeg er enig i at man skal være forsiktig i å dømme, men man kommer heller ingen vei ved å forstå seg i hjel på folks situasjon.



Hva om man trives med ekstremisme?


Dette faller jo på egen urimelighet. Skal vi ignorere egen helse kun fordi vi kan bli overkjørt av en buss i morgen?

Interessant med slike vide perspektiver, selv om alt vi mennesker oppfatter som perspektiver, muligens er snevert per definisjon (?). Men i så tilfelle: Hvem skal definere "vide perspektiver", om ikke mennesker? Ingen gud vil kunne gjøre det direkte for oss, men noen vil kanskje hevde at de henter inspirasjon fra det guddommelige til det.

Hvis man nå skulle holde seg til det jordiske og det menneskelige, så prøvde jeg ut fra innlegget ditt å stille opp en slags logisk formel på lykke, der utgangspunktet var fiksering på (leses: opptatthet av) sunn mat og trening:

bevissthet - fiksering - vaner - lykke

, det vil si at bevissthet skulle føre til lykke. Dette høres jo tilforlatelig ut, men sannsynligvis er det ikke så enkelt. Jeg føler meg ukomfortabel med "fiksering" og "vaner" i en slik oppstilling - det er nok fordi ordene har fått temmelig negative valører. Dessuten: Kan lykke planlegges på denne skjematiske måten? Sannsynligvis nei, men man kan muligens øke sjansene for å bli lykkelig. Mange hevder jo nettopp at man er sin egen lykkes smed, og at grunnen må beredes for lykken. Samtidig er det vel slik at mennesker kan være meget lykkelige selv om bevissthetsnivået i forhold til lykke ikke er så høyt. Jeg tror forøvrig at lykken skal være vanskelig å nå. Hvis lykken kunne hentes ned fra verdens klessnorer, ville den fått et helt annet innhold.

Neida, det var det ikke:)

Forøvrig dro du veldig mye ut av det innlegget mitt, det var bare noen observasjoner jeg selv har gjort over tid. Hevdet ikke noen steder at det ikke er folk som kritiserer hverandre begge veier.
 

Om alle levde usunt og daua før pensjonsalder ville man spare samfunnet for store utgifter. Tenk bare på hvordan disse menneskene betaler inn skatt og pensjonsavgifter for en eldreomsorg og en pensjon de aldri vil nyte godt av! Ikke nok med det, man ville også betalt så mye i statlige avgifter for tobakk, alkohol og bil at regnestykket ville blitt enda mer gunstig for samfunnsøkonomien.

Sunne mennesker, derimot,  skal leve lengst mulig, heve pensjon i årtier (20 år alderspensjon utgjør vel noe sånt som 4 millioner per snute for gjennomsnittet). På toppen av dette krever de sykehjemsplasser, eldreheimer, hjemmehjelp og gud vet hva - dette koster!! Vi må faktisk importere masse arbeidskraft for å ta vare på min generasjon når den blir gammel.

Olav Tommesen fikk hjerneslag eller en aneurisme eller noe i den duren mens han jogga... Han ble funnet bare 70 meter fra et gatekjøkken...  ::rofl2::

Var han på vei til eller fra gatekjøkkenet? ;)

Lureper: Jeg har ALDRI påstått at man skal ignorere helse! Men god helse er langt mer enn fravær av sykdom -  noe  dessverre verken media eller store deler av helsenorge tar høyde for.

Det er veldig mye sykdomsfokusering både i media og helse norge, og det er det sammen med et  "helsehysteri" jeg føler er nært knyttet opp til  et syn på helse der man skal ta vare på helsen sin for å unngå å bli syk, jeg vil ha bukt med. Ikke at folk velger å bruke mye tid på å trene, få en bra kropp ( selv om det nødvendigvis ikke er slik at  en kropp som ser bra ut er så sunn).
"Slank deg slik,  og tren sånn så blir du sunn slank og får en god helse." - Jeg tror ikke nødvendigvis at det er slik.

Det biopsykosoisale perspektivet og det å se på folks behov, ressurser og hverdagkrav som jeg mener det er svært viktig å ta med i beregningen, blir galant oversett oppi all denne overfokuseringen på helse/ forebygging av sykdom - hysteriet. Den mentale helse er vel vel så viktig som den fysiske?
Og jeg tror ikke det er mentalt sunnt for folk å stadig få slengt i trynet  at litt ekstra fett rundt magen er så og så farlig, hvis du er "slik eller sånn", og ikke  gjør ditt og datt så har du dårrlig helse osv osv.
 
Senest i går så jeg et oppslag i avsien om hvor farlig det var med litt ekstra fett rundt magen. "Er du farlig feit? " eller noe i den duren der lød overskriften . Og da var man altså feit og stod i fare for å utvikle diabetes 2 +++ hvis man hadde et midjemål på over 80cm for kvinner og 95 for menn. Det var ikke tatt høyde for en persons høyde, alder, beinbygning, gener eller muskelmasse.

På radio i dag hørte jeg at visstnok rundt 50000 barn gikk rundt med alvorlige psykiske problemer uten at det ble oppdaget - hvordan i H**** kan de vite at 50000 barn sliter med psykiske problemer hvis det ikke oppdages?

Så et eksempel fra min egen hverdag. Hadde pasientdag på skolen for noen uker siden. Pasienten var en faktisk ganske så sprek eldre mann, men etterhvert som undersøkelsen skred fremover oppdaget vi det at vi måtte vekte våre ord med omhu, for denne mannen var veldig opptat av om  han gikk bra nok, om han burde egentlig gå fortere, om leddutslagene hans var  god nok om styren var bra og normal, om han burde stå mer sånn eller slik osvosv. Altså - med andre ord - han var veldig opptatt av å få bekreftelse/ godkjenning fra oss om at han var "bra nok".  Skulle vi sett på hva som er helt ideellt på alle de tingene der, var det jo så klart hauger av ting vi kunne ta tak i og pirke på  og med et slikt syn så var han langt i fra bra nok. Men hallo! - mannen var supersprek tatt alder  og det han var "henvist" til oss for tatt i betraktning ( kneprotese begge knær) - han syklet hjemme hver dag, kunne gå 3-4km hver dag uten å få vondt og han klarte hverdagen sin ellers bra ut fra hans behov - han var fornøyd selv med alle sine skavanker sett fra et  "ideellt" perspektiv. Hvis jeg da skulle rådet / behandlet ham til en "bedre helse" - skulle jeg da brukt masse ressurser og tid på å rette på alle skavankene  eller burde jeg jobbe for å få ham til å utnytte sine ressurser   og hjelpe ham med de problemene han måtte ha for å klare/ trives i hverdagen sin?
Slik jeg ser det - helt klart det siste.

Så hvis folk ikke har lyst til å pese på trening ørten ganger i uken, klarer  hverdagen og de krav den stiller til mestring, ikke har noen nevneverdige plage - hvorfor skal de da bli hetset/ gå å bekymre seg over sykdommer, og gå ned så og så mye i vekt for å ha en god helse?

Jeg vil heller snu litt på det siden du er så opptatt av at folk ikke tar godt nok vare på helsen sin:

Hva mener du er å ta godt nok vare på helsen sin?

- At man har et midjemål som ikke overskrider anbefalingene fra folkehelsen - 80/95 cm
- At Bmi er under 25
- At man tilbringer flere dager i uken flere timer hver gang
- at man har synlig definerte muskler
- at man har en fett% under 20 eller hva som nå er bar nok i dine øyne.
- at man spiser 5-6 nøye balanserte måltid hver enese dag og holder seg laangt unna fy fy mat.
- at man stadig kontrollerer midjemål, blodsukker, bryst for kuler, vekten, osv osv for å forsikre seg om at man er utenfor faresonen.

Er det dette som innebærer å ta godt nok vare på  helsen sin?
Selv om det kanskje innebærer  at man syns det hele er mas og jag, man ikke trives, man stadig er stresset  og har dårlig samvittighet for alt det man skulle ha gjort ,men ikke alltid for tid til og at man får helt panikk eller blir dårlig av skyldfølelse  de gangene man mot formodning skulle unne seg noe godt men ikke særlig sunt?

Eller

- at man prøver å spise noenlunde ok, men unner seg noe godt selv om det ikke er sunnt en gan i blant.
- at man prøver å drive med noe fysisk aktivitet som man trives med.
- at man trives i hverdagne  og mestrer den.
- at man ikke sliter med nevneverdige plager.
- at man ikke  kontrollerer seg selv hele tiden for sykdommer.

Til tross for at man kanskje har noen kg for mye og kanskje ikke klarer å kvitte seg med
det heller, men holder seg unna/ Begrenser inntak av snop, røyk og alkohol og heller liker å gjøre andre ting enn å bruke masse tid på trening.

Jeg f.eks har kanskje langt i fra  god helse etter ditt syn  - jeg har noen kg for mye, trening er ikke alltid min første prioritet og kostholdet mitt er langt i  fra perfekt og i tillegg har jeg astma, og står sikkert i faresonen rent teoretisk sett for både diabtetes 2 ( med et midjemål på 93) og hjerteinfarkt - fysj og fy! Og jeg flyr ikke rundt å sjekker blodsukker nivået mitt hele tiden ( tar sjekker hos lege innimellom), sjekker brystene mine for kreftkuler, eller sjekker blodtrykk og puls titt og ofte. Endel av kg mine har jeg også " valgt" å drasse rundt på, gjennom for dårlige, gjerne forholdsvis ubevisste vaner. Men jeg har ikke valgt  genene mine og et medfødt større antall fettceller enn andre, og jeg har ikke valgt hvilke vaner og forhold til trening / kosthold mine foreldre har lært meg i oppveksten.

Men betyr det nødigvis at jeg ikke tar vare på / prøver å ta vare på helsen min?

Jeg trener 2-4 ganger i uken, jeg prøver å spise noenlunde sunnt og jevnt , selv om jeg er veldig dårlig til dette og er alt for glad i søte saker ( men prøver å begrense meg der også til 1-2 ganger i uken), går jevnlig til lege for å kontrollere astmaen, blodtrykk ( som faktisk er ganske lavt 110/ 60) og innimellom blodsukker, er - iallefall i perioder- flink å ta astmamedisinen min og andre medisiner, og holder meg langt unna røyk og drikke alkohol ytterst sjelden. I tillegg tar jeg meg også tid til å gjøre andre ting som jeg føler er viktig for min helse og trivsel - som f.eks kreative interesser, det å lese e god bok, se et tv- program jeg liker og å gå ut med venner enten på kino eller kafe / resturant - altså ting som jeg mener er viktig for min trivsel og mentale helse og dermed også for min generelle helse. Jeg burde kanskje trent litt mer kondis for denne er ikke så bra og sammen med astma og noen kg for mye, så blir jeg fort andpusten  ved fysisk anstrengelse som å gå fort og gå opp tunge bakker. Men jeg HATER å jogge, og er ikke spesiellt glad i å gå tur heller, så jeg hadde bare blitt sur og grinete, sett det som et evig mas og rett og slett ikke trivdes med det om jeg skulle fyke avgårde på tur i all slags vær hver morgen før frokost eller hver kveld før leggetid- og  da kan det umulig være spesiellt bra for helsen min.


Nei, lureper - JEG tror nå fremdeles det at dette helsehysteriet, sammen med et et alt for snevert syn på hva helse er og for mye sykdomsfokusering er til mer skade enn gavn og faktisk kan bidra til å skape helseproblemer og hypokonderibland folk, enn å bedre deres helse.
 Alt  med måte.... Men for å understreke det nok en gang - jeg er IKKE motstander av at man skal ta vare på sin egen helse og at man selv har ansvar for dette - men da må man se ting i litt større perspektiv ;)
 

Overvekt er sterkt knyttet til sykdom. Det er og blir et ubestridelig faktum. At det er sykdomsfokusering i helse-Norge skulle jo bare mangle.



Faren for diabetes 2 øker enormt med høyt midjemål. Sånn er det. At avisen videreformidler dette, er bare bra. At det gjør noen beskymret er også bare bra, etter mitt skjønn.


"Psykiske problemer" kan defineres på så mange måter. Ungdom har alltid hatt ustabilt humør og til dels psyke, så jeg tar ikke akkurat det så alvorlig.


For meg disse to alternative ekvivalente :)


Ingen trenger å bli hetset, men de bør gjøres oppmerksomme på at risikoen for sykdom øker stort med graden av overvekt. Det er ikke jeg som har laget disse naturlovene, men man kan ikke lukke øynene for virkeligheten, selv om man ikke liker den.


Nå har jeg en BMI godt over 25, men pytt-pytt :)
Du drar det til det ekstreme her, for de fleste er en viss grad av kalorikontroll og jevnlig mosjon tilstrekkelig.


Det kan naturligvis dukke opp slike problemer hos noen.


For de fleste er dette nettopp den beste løsningen, men de fleste følger ikke denne oppskriften (spiser ikke noenlunde ok, får ikke fysisk aktivitet, osv).
Til tross for at man kanskje har noen kg for mye og kanskje ikke klarer å kvitte seg med
det heller, men holder seg unna/ Begrenser inntak av snop, røyk og alkohol og heller liker å gjøre andre ting enn å bruke masse tid på trening.


Isåfall ville jeg forsøkt å gå ned i vekt. Husk at en eventuell sykdomsutvikling skjer gradvis, selv om du "slipper unna" nå, er det ikke sikkert du gjør det om 10-20 år. Og hvordan vil det påvirke trivelsen i hverdagen om man må skyte insulin flere ganger daglig? Det er ikke meningen å fornærme deg, nå forholder jeg meg bare til de kalde fakta :(


Du kan kanskje finne en sport eller lignende hvor du får kondisjonstrening, men samtidig liker det du gjør? :)


 

25 i BMI... Pføy!!
PINGLE!!
(har 30!!-begynn å et!)
 ;D
Hvorfor kan ikke helseforetak få lov til å fokusere på helse?
Bilverksteder og selgere fokuserer på skrøpelig bilpark, Sjømannsforeninga fokuserer på dårlige forhold for den norske sjømann...  :what:

Jeg syns tjukke folk er patetiske KUN hvis de ikke vil være tjukke, og ergo ikke "greier" å gå ned i fettprosent.

Jeg syns lubne/overvektige folk er akkurat som tynne/skrinne folk, sålenge de ikke har problemer med å være slik de er...  :what:

Det jeg syns er tåpelig og teit, er folk som "ikke greier" , "har lav forbrenning", "har tung beinbygning", "har arvet overvekten", "Spiser ikke for mye, altså"  ::)
Og som samtidig KLAGER på sin egen tilstand. (en tilstand jeg vil kalle TILKORTKOMMENHET!)

Mvh
Egil

Dersom man har vært stabilt overvektig i lang tid, f.eks. veid rundt 100 kg i mange måneder eller ett år, og deretter reduserer fettprosenten med minimalt muskeltap slik at man kommer ned til 85 kg, kan man i utgangspunktet spise omtrent det samme som man "alltid" (de siste månedene/det siste året) har gjort når man er ferdig med å redusere fettprosenten. Ettersom fettvev trenger lite energi for å vedlikeholdes og muskelvev trenger mye energi og er det for det meste andelen muskelvev som avgjør hva vedlikeholdsinntaket er. Fra 100 til 85 bør man derimot være mer bevisst på hva man trener og spiser og spise mindre/bedre/sunnere eller trene mer enn man har hatt for vane å gjøre. Skal ikke forundre meg om de sunne spise- og trenevanene henger igjen også etter man har kommet ned til 85 kg... Det er lett å stå på et trappetrinn, uansett hvor høyt oppe på trappa den er, men det krever litt mer energi å ta et steg opp.

Tenkte også på noe angående mat og sosialt. Livet er så mye mer enn mat og drikke, og nettopp derfor kan man like gjerne spise og drikke sunt slik at man i større grad kan nyte livet med sunn kropp, hjerne og sjel. Hva er viktigst - maten eller praten?

En røyker som vet at hans uvane øker sannsynligheten for å få lungekreft, og likevel velger å røyke fordi "det er sosialt, lever bare en gang, kult, godt" er en opplyst røyker. Det er ikke noe i veien med å være opplyst og ta valg i lys av den kunnskapen. Kunnskapen må også spres.

Der ute et sted sitter det en røyker som ikke vet at det øker faren for lungekreft. En dag leser han i avisen "Røyk dreper!" og han stumper røyken umiddelbart. "Faen! Jeg lever bare en gang! Den ene gangen jeg lever skal jeg ikke dø av lungekreft eller lungeemfysem. Jeg skal være sunn og frisk og rask slik at jeg kan leve livet hele livet!"

Man hører ofte at noen kaster ut argumentet "jeg lever jo bare en gang" for å rettferdiggjøre at man gjør noe galt/usunt. Kan det ikke brukes som et argument for å ta sunne valg?

Sunnhet er også mer enn fravær av sykdom. Tenk i motsatt retning av sykdom. Supersunn! For min del ønsker jeg å være sprek og sunn slik at jeg kan leve livet så lenge som mulig. Sprette rundt med masse fysisk og mental energi!

Hilsen JohnBlond som løfter foten for å ta et steg opp.

Lureper: Men du kan da ikke bare uten videre bare ved å se på en person eller ved å ta et mage mål anta at denne personen har dårlig helse, eller bør slanke seg fordi da vil han/ hun helt sikkert ende opp med en eller annen livsstilssykdom.

Ta mange av norges sterkeste styrkeløftere som eks - mange av dem ligger nok langt over hva som er anbefalt midjemål av folkehelsen - men å påstå at de har dårlig helse av den grunn blir helt feil.

Du må ta hensyn til langt flere barometer enn det om du skal kunne gi noe "risikoprofil" - arv, kosthold, trening osv osv osv.

Og et annet problem med din filosofi om folkeopplysning det er at med slik fokus på fete folk og ja, direkte hets, så blir det stadig flere som slettes ikke er overvektig eller som  i fare for noen livstilssykdomer som går å bekymrer seg over dette,går rundt og føler seg fete og som utvikler spiseforstyrrelser som en av følgene. Ja for det er så mye bedre liksom...

En annen ting - du sier at " for de fleste er en viss grad av kalorikontroll og jevnlig mosjon tilstrekkelig." - men i neste øyeblikk så antar du at dette ikke er bra nok når man som meg har et midjemål på 93cm? Da skal en plutselig være nødt til å slanke seg? Da har du altså brukt - som media- mitt midjemål som ditt eneste barometer i din risikoanalyse av mine sjanser for å utvikle diabetes. Du har ikke tatt hensyn til - høyde, alder, øvrig kroppsbygning, treningstilstand eller arv- kun midjemål...
Du antar uten videre at jeg er farlig overvektig og er en av dem som bør passe seg " ellers" , og "bør slankes"....

Det blir jo like idiotisk som om jeg skulle anta at fordi du er superopptatt av helse, trening og kosthold så bruker du, eller er på nippet til å, starte med doping for å få enda større muskler / raskere fremgang/ se bedre ut...- Ikke for å være frekk altså ::)

Du snakker hele tiden om at man ikke må lukke øynene for risikoer,  og overvekt som et problem fordi man ikke liker å høre om det, og om hvor viktig det er å ta vare på helsen sin, men samtidig utelukker du alle andre viktige faktorer som kan ha en innvirkning på helsen ....

Regner forresten med at det var dette du mente var ekvivalent:

Hvis jeg da skulle rådet / behandlet ham til en "bedre helse" - skulle jeg da brukt masse ressurser og tid på å rette på alle skavankene eller burde jeg jobbe for å få ham til å utnytte sine ressurser og hjelpe ham med de problemene han måtte ha for å klare/ trives i hverdagen sin?

Oki, hvis du mener det - hvor langt tror du da du hadde kommet i å bedre denne mannens livskvalitet og helse, ved å "plukke" ham fra hverandre og pirket på hver eneste lille feil og mangel som ikke var optimalt?
Jeg vil ganske sikkert kunne si - ikke særlig langt!  Er helt overbevist om at hadde du undergått en grundig fysioterapeutisk undersøkelse så hadde man nok funnet endel skavanker på deg også - skulle du og en evnt terapeut da brukt masse tid og krefter på å prøøve å rette på noen skavanker som ikke skapte noe som helst problemer for deg, og som kanskje ikke lot seg gjøre noe med? ( feks plattfothet, eller  strukturell skoliose, klikking i kjeven pga for stor disk mellom kjeveleddet) Tror neppe du hadde syns det hadde vært noe særlig å bli plukke fra hverandre på en slik måte og i det hele tatt blit priket på for noe som du ikke følte skapte noen problemer eller forstyrret hverdagen din. ;)

Expedite: Det er ikke det at man fokuserer på helse, men hvordan det fokuseres og hvor snevert enkelte velger å definere helse som er problemet.





huh? Dette gir jo ingen mening....mange av de som sliter med overvekt vil jo ikke være tjukke og det er faktisk mange som ikke klarer å gå ned i vekt eller dvs, de kalrer kanskje å gå ned i vekt, men av mange ulike grunner så er det vanskelig å holde den nye redusertevekten og da er de patetisk fordi  de ikke klarer dette? Vil tro det er ytterst få som ikke klarer å gå ned i vekt fordi de ikke vil være overvektig....

Og hvor skiller du mellom, tjukke, overvektige og lubne folk da?

og Hva med en som er tjukk, som vil ned i vekt/ fett% men ikke klarer det, men som likevel ikke har problemer da? den er da i følge slik jeg har forstått deg patetisk og skal ikke få være sånn som han / hun er?

endel sliter faktisk med forbrenningen også. En av grunnene henger kanskje sammen med følgende - vi forbrenner kcal for å holde kroppstemperaturen i de indre kjernene på et visst nivå. En med mye fett - som forøvrig er en isolator ( fettet altså) - har ikke samme behove for å forbruke kcal  til å opprettholde varmen i kroppen som en tynn person fordi han /hun ikke mister like mye varme til omgivelsene pga ekstra isolasjon. Dette er også en av grunnene til at "feite" folk  ikke klarer å trene like intensivt som tynne folk gjerne - kroppstemperaturen stiger fortere, noe kroppen ikke liker noe særlig, mens varmetapet til omgivelsene ikke skjer like raskt. For å få en normal kroppstemperatur/ en som kroppen trives på må en med mye fett derfor senke aktivitetsnivået før.

Og hvis det hadde vært så innmari lett å kvitte seg med overvekt - ja da hadde det faktisk ikke vært et så stort samfunnsproblem som så mange hevder.

Og er man overvektig, lubben eller tjukk, så jo da ligger det gjerne en arvelig komponen i bunn også. Enkelte er født med flere fettceller enn andre. Noen har naturlig høy forbrenning, andre naturlig lav. Enkelte har lettere for å legge på seg enn andre også. Og det at folk sier at de faktisk ikke spiser så mye, kan faktisk stemme. Da ligger kanskje problemet i at de heller spiser for lite og de feile tingene slik at kroppen forbrenner enda treigere.

Man kan nesten ikke unngå å virke kynisk når det gjelder dette temaet. Folk som er skikkelig feite må bare skjerpe seg, få ræva opp av sofaen, begynne å telle kalorier - ikke bare kutte lunsjen. De må gjerne skylde på genetikk, men det får dem ikke til å gå ned i vekt. Hvis man skal trøste overvektige hele tiden, kommer man ingen vei. Så enkelt er det bare.

En spennende diskusjon dette med "konflikten" mellom å gjøre det helsemessig rette (holde en slank midje, mosjonere, spise sunt, ikke røyke) og å gjøre det man trives best med. Har ikke noe problem med å se begge perspektivene her.

Likevel er jeg mest enig med LurePer: Fedmeepidemien er etter hvert blitt en så stor trussel mot folkehelsen at den krever mye oppmerksomhet, både fra helsepersonell og media. Og det er ingen tvil om at forebygging er den beste veien å gå. Poenget til Mystique om at "så lenge man føler seg frisk, så er det ok" er ikke helt relevant når det gjelder sammenhengen mellom fedme og hjertesykdom: Man kan gå i årevis og føle seg fet og bra, helt til 70% av diameteren av en blodåre til hjertet er tettet (får da angina), eller hjerteinfarktet eller hjerneslaget plutselig en dag kommer. Når hele 50% av befolkningen dør av hjerte-kar-sykdom, og utallige millioner kroner hvert år går til medikamentell og operativ behandling av slik sykdom, må man helt klart sette fokus på dette problemet.

I teorien - hvis alle nordmenn plutselig ble slanke, begynte å mosjonere jevnlig og spise sunt, samt stumpet røyken, ville forekomsten av hjerte-karsykdom falle fra 50 til kanskje 5-10%. Potensialet for forebygging er altså stort.

Folk velger jo selv hvordan de vil føre livene sine. Folk velger om de vil holde seg fete eller ikke. De fleste velger sin type 2-diabetes. De velger det faktisk, fordi de har muligheten til å gjøre andre valg, f. eks. slanke seg. Men disse valgmulighetene ignorerer de - av ulike grunner: Det er gjerne mangel på kunnskap, motivasjon og/eller selvtillit som ligger bak, gjerne kamuflert bak dårlige og såkalt gode unnskyldninger som dårlig tid, dårlig råd etc. Det dreier seg om prioriteringer, her som ellers.

Hvis en person gjennom aktiv overveielse velger å fortsette å røyke på tross av at han vet at dette betydelig øker risikoen hans for lungekreft, KOLS og hjerte-karsykdom, men etter en verdivurdering kommer fram til at det er dette han vil, og tar konsekvensene av det, så er det OK.

En person som "skal slutte å røyke i morgen, eller en annen dag", totalt ignorerer helsekonsekvensene, og senere får både KOLS og angina og - med sigarettsneipen i kjeften - kun fokuserer på hva legen og andre i omgangskretsen kan gjøre for ham, er patetisk. Dessverre finnes det alt for mange slike "ignoranter", og jeg synes det er greit at de får litt på pukkelen for det.  :)

Alskens "gode unnskyldninger" er jeg for lengst lei av å høre på.  :)

H

Det er vel ingen her som har sagt at det er lett å kvitte seg med overvekt. Det krever guts å kvitte seg med overvekt.  :) Men folk flest velger helst de lette løsninger, og må ta konsekvensene av det, helt enkelt.

Arv spiller en rolle, men alle kan slanke seg, selv om det går lettere for noen enn for andre. "Fettcelleteorien" er svært tvilsom og ikke vitenskapelig fundert - 1g fett er 1g fett er 7kcal uansett.  :) Alle med naturlig lav forbrenning kan øke denne ved å trene styrke. Hvis man spiser lite, så blir man ikke slankere av å spise mer - man må alltid ta hensyn til kcal-balansen, alt annet er myter, tull og fanteri.

H

Ser at det bare følger med ti teststrimler. Er det lett å skaffe på apotek?

Har bestillt en selv. Vet at jeg ikke er i noen faresone, men synes det er morsomt å vite hvordan jeg ligger an. Dessuten tvinger jeg meg selv til å lære mer om diabetes. På moren min, derimot, som har et alt for høyt midjemål, kan det bli interessant å lese av målinger på. Hvis målingene blir høye, vil jeg tro det kommer til å virke som en booster på treningen og kostholdet hennes.

 Hitman : Det er tydelig at jeg er veldig dårlig til å gjøre meg forstått...*sukk*

Jeg har ikke sagt at man ikke skal bry seg om helsen sin og ignorere alle helseråd, eller bare gjøre det  man trives med.
Har heller ikke sagt at bare man føler seg frisk, er alt ok og da kan man bare "drite" i helsa. Men jeg har sagt at så lenge man spiser noenlunde ok, holder seg litt i AKTIVITET og  verken er i den oh, skumle faresonen for å få diabetes 2, så syns jeg det er unødnvendig å gå å bekymre seg for det, eller være superopptatt av om blodsukkeret ens er ideelt hele tiden.
Hvis jeg dret oppi helse og mente at å holde seg i aktivtet  ikke er viktig - ja da jeg vel neppe valgt  den utdanningen jeg har valgt. for både helse og aktivitet er kjempeviktig - men det er også kjempeviktig at aktivitet er lystbetont og motiverende  at man beveger seg fordi menneskekroppen er skapt for bevegelse, at en driver med det for sin egen del - ikke bare for "å løpe fra mulige sykdommer" og for å tilfredstille et idealbilde.

Men du av alle burde vite at mennesker kommer i alle former og størresler  - også fra naturens side og ikke alle kan bli det som anses som tynne" slanke" eller få en midje på  80 /95 cm. Og det skal ikke være en nødvendighet for alle at livet deres skal kretse rundt trening og kosthold for at det prioriteringsmessig skal være riktig. Folk har forskjellige interesser og det må det være rom for. Jeg forbrenner kanskje ikke så mange kcal når jeg sitter med hekletøyene mine eller lager smykker feks, og ut fra enkeltes synspunkt burde jeg kanskje for å komme i bedre form jogget i stedet. Men jeg liker ikke å jogge, jeg liker derimot å skape noe jeg syns er vakkert - det gir meg følelse av mestring og stolthet av å kunne evnt gi noe jeg har laget til mennesker som betyr noe for meg. Hva er da best for helsen min tror du?

 ja, Alle kan komme i bedre form, gjøre noe for å bedre sin egen helse,  redusere sjansen for å bli syke, og slanke seg - men hvorfor skal alle på død og liv bli så slanke og veltrente før de er gode eller bra nok, eller gjør nok for å ta vare på helsen sin?

Jeg er også fullt enig i at har man et helseproblem, eks en vond rygg, må man faktisk gjøre noe aktivt selv også for å bli bedre, man kan ikke bare vente at legen, fysioterapeuten, kiropraktoren eller hva det nå skal være skal si sim sala bim og vips så er alt ok. Men man må faktisk også samtidig godta at enkelte ting kan man ikke gjøre stort med, det som er normalt er nødvendigvis ikke alltid ideellt og lære seg å gjøre det beste ut av de skavankene man har og ikke være så opphengt i dem om de ikke gir en plager likevel.

Er ganske så overbevisst om at hadde alle her inne stillt opp på en full helsesjekk og en grundig fysioterapeutisk  undersøkelse, så hadde man funnet en skavank eller to på alle.

Og sagt nå at vi følger teorien din ang hjerte og karsykdommer og vi får redusert dette problemet til 5- 10 %. Kjempeflott - men sett da 15 - 20 %av de i den opprinnelige gruppen nå får kjempe trivselsproblemer, muskel og skjelett plager øker og andelen personer som sliter med psykiske plager stige pga stress og manglende følelse av menstring. Vel vi har fått redusert forekomsten av hjerte og karsykdommer, men samtidig skjøvet helseproblemen over i andre kategorier. Vel da har jo mye av vinningen gått opp i spinningen da....For det som er sunnt for noen og en bra livsstil,er kanskje ikke det for alle andre.

Baah: ja og hva regner du som skikkelig feit da?
Det er fryktelig lett tydelivis å anta at fordi man ikke er rippa eller flyr på trening og pumper hjern el.l hele tiden så er man lat og sitter i sofaen hele tiden.... og hvorfor er du så skråsikker på at din mor har så mye dårligere blodsukkerverdier enn deg? fordi hun har høyt midjemål? Vil du også da anta at hun har høyt blodtrykk på bakgrunn av det samme? Høyt blodtrykk er nelmig heller ikke bra for helsen.... Man trenger forøvrig faktisk ikke å ha høyt blodtrykk fordi om man er " feit".

Ja, på grunn av midjemålet hennes, og fordi jeg nå har synlige mageruter, er jeg ganske sikker på at hun har høyere glukosenivå enn meg. Det er et faktum at høyt midjemål øker sjansen for diabetes type 2. Men ikke misforstå, jeg gjør ikke dette for å kunne mobbe henne eller noe sånt, det er jo bare fordi jeg ikke vil at hun skal få et metabolsk syndrom eller andre sykdommer. Blodtrykket hennes er bra, det er sjekket.

Enig med deg at det ikke er så sunt å fly rundt å være helt fanatiker, men det er faktisk et faktum at man kan redusere sjansen for å få mange sykdommer ved å slanke seg og holde seg i fysisk god form. Mange vil nok også få en bedre psykisk helse ved å slanke seg.

Når de hvite bussene hentet folk ut ifra konsentrasjonsleirene, så ble mange av dem filmet... Jeg har sett mange av filmene, reist til flere av leirene, og studert Holocaust ganske nøye... kan ikke minnes å ha sett bilde av ett eneste overvektig menneske I DET HELE TATT ifra noen av fangene!!! Herman Göring var tjukk, forresten... HAN spiste nok stor frokost... :deal:
Samme kan man si om Darfur og Somalia... Ikke mange tjukkasser der...  :deal:

Energi inn kontra energi brukt. End of story, DINOSAURS ARE BIG BONED!!

Her må jeg ta deg litt.

Det beste for din helse hadde utvilsomt vært å tatt en joggetur, og lagd smykker etterpå! Hadde det gått utover livskvaliteten din tror du? Få bedre helse, og samtidig gjøre det du har lyst til? Kom ikke her og si at du ikke har tid til det, du sitter tross alt her på dataen og leser dette nå, og som alle andre, har du nok noe dødtid foran tv'en på kveldinga. Du kunne heller ha jogget i ett kvarter-tjue minutter.
Du har VALGT Å IKKE jogge den turen, det er ingen annen grunn bak det. Såvidt jeg vet har du to ben som fungerer bra, så det er ingenting annet som hindrer deg i det enn deg selv.

Det du kom med der var ingenting annet enn en dårlig unnskyldning, for at du ikke gidder å jogge. Enkelt og greit.

Nå synes du kanskje jeg var slem mot deg, men jeg måtte arrestere deg på den. For det var bare en av mange unnskyldninger til at folk ikke drar ræva si opp av sofaen. Et valg de har gjort selv.

Trenger ikke å jogge heller. En gåtur er fint.

Å redusere fettprosenten går ut på å justere trening og matinntak til man får ønsket resultat. Ingen kommer utenom termodynamikkens første lov.

Skrev opprinnelig termodynamikkens andre lov, men det blir litt vel kaotisk og vi ønsker å motvirke den loven for å få orden på livet.

Nå er nå termodynamikkens første lov mer relevant for vektnedgang ;)

Hehe ;) Jeg synes entropien øker litt vel mye i det jeg skriver nå ettheøalkj ah høiahy ehhooiauh ahuia .kkjakak.==?!=!?= u82ye å\0

Litt lite kolin i dag kanskje ?? ::)

Javisst. Søren også. Begynte å lete etter det jeg måtte ha for å tenke klart, men kom bare på de tre første bokstavene. Så her sitter jeg med 10 kg grillkull kjøpt på et sted hvor de snakker nynorsk.

Men stripie da - hvorfor inn i  granskauen skal jeg dra ut på joggetur, fremfor å dyrke mine kreative interesser ( som faktisk tar endel tid når man først setter i gang) når jeg faktisk trener styrke 2-3 ganger i uken, danser 1 gang i uken  prøver å svømme fast en gang i uken, og i tillegg hater  jogging?
Du har helt rett - jeg gidder faktisk ikke å jogge, men det var ikke ment som en unnskyldning, men jeg vil heller bruke endel av tiden min til å skape ting enn å hoppe og sprette rundt hvert ledige sekund, eller jogge/ gå hvert ledige kvarter.
At noen syns det  livet er greit, men jeg syns for meg iallefall at andre ting er vel så viktig - og uansett hvordan man priorterer så får man ikke tid til alt - da velger jeg å få tid til litt av alt som jeg liker å gjøre heller enn å bare fokusere på styrke og dans f.eks.

Tipper du trener og holder deg til et nøye kosthold fordi du syns det er viktig for deg, men også fordi du trives med det og det bidrar i positiv retning for din livskvalitet. Men du kan  ikke sitte å avgjøre hva som er bra livskvalitet for alle andre bare ut ifra egne interesser. God helse og god livskvalitet innebærer veldig mye og det er veldig individuellt for den enkelet.

da kan jeg jo si det samme til deg - du velger heller å gå på trening en å skape noe kreativt ( kan godt være du har andre hobbyer for alt jeg vet, men) - da har du gjort ditt valg og du gidder ikke å sitte å hekle en poncho f.eks.
- Ingen annen unnskyldning - for så vidt jeg vet  så har du to hender som fungerer helt fint ;)
Jeg mener jo at det er vel så viktig å kunne praktiske ting  og det å lage bruksting som det å være i aktivitet.
Eller et annet eks. Jeg mener dans er kjempeviktig for etter mitt syn er mennesket skapt til å danse, men skal jeg tving folk på dansekurs når de absolutt ikke vil / gidder ( for ALLE kan lære å danse ;) ) av den grunn så lenge de finner anmdre aktiviteter de trives bedre med?

I og med at du trener såpass mye vil det være relativt enkelt å redusere fettprosenten ved justering i kostholdet ditt, vel og merke bare dersom du har et ønske om å gå ned i vekt. I så fall vil dette heldigvis ikke behøve å gå ut over den tiden du bruker på kreativ utfoldelse og livet generelt.

Så er spørsmålet om du ønsker å gå ned i vekt eller ikke, og det er det bare du som kan avgjøre. Noen spørsmål som du kan stille deg: Ville jeg følt meg bedre eller vært mer lykkelig dersom jeg ikke hadde så mange kilo for mye og livet ellers var helt likt? Er det flere ting jeg kan gjøre som jeg liker eller kan tenke meg å gjøre dersom jeg er lettere og har bedre kondisjon? (dette er spørsmål jeg stilte meg selv da jeg etter min mening veide for mye for 3 år siden)

Det viktigste av alt er at du trives med deg selv og livet ditt :)

Så over til noen generelle tanker omkring overvekt. Dersom man alltid/lenge har vært overvektig har man sannsynligvis valgt interesser deretter og det vil være vanskelig å forestille seg både fysisk og mentalt hvordan det er å være normalvektig og hvilke interesser man ville valgt i så tilfelle. Har man derimot engang vært normalvektig og deretter overvektig vil man vite hvordan det var å være normalvektig og dersom det føltes bedre vil man "savne" følelsen av hvordan det var og søke tilbake mot det.

Selv har jeg ikke vært forferdelig overvektig, 170 cm, 94 kg og 98 cm i beltet, men da jeg var yngre var jeg en lett sprett og jeg savnet det og gikk derfor tilbake til den vekten på 70-75 kg. Nå er jeg litt bulkete på 85 kg og gjør noe med det fordi jeg trives som lett sprett.

takk john :) det er nettopp det jeg har prøvd å få frem  - viktigeheten av trivsel og at man generellt har det bra :D

Veldig bra poeng det siste der også forøvrig.

Hvorfor? For å få de gode effektene kardiotrening har på helsen, enkelt og greit. Jogging var bare ment som et eksempel, en eller annen form for kardiotrening med god intensitet vil gjøre det samme.

Jeg syntes jeg så du skrev du hadde ett midjemål på 93 cm i ett av innleggene her, men det må være feil med tanke på din høyde og vekt, samt at du trener styrke? 70kg på 164 er jo ikke mye akkurat.
Jeg ser også at du har satt ett smiletegn ved siden av vekta di på signaturen din her, som viser at du ikke er fornøyd med vekta di. Så jeg må jo si at jeg stiller meg skeptisk til at du faktisk er fornøyd og trives med vekta di, selvom det er det du sier i innleggene her.

På bakgrunn av dette innlegget ditt Mystique syntes jeg du skal fjerne :-\ tegnet etter vekten din i signaturen din. Vær glad for den du er slik du beskriver, det er du mest tjent med - helt enig med deg. Men da er det heller ikke rom for syting for ting man har valgt bort.

Nå sikter jeg ikke til noen her, men jeg har flere ganger opplevd at folk med litt ekstra bagasje går rett i forsvarsstilling og sier at de trives godt som de er, når det er snakk om slanking, selvom det er openlyst at de har lyst til å kvitte seg med litt fett.

UAC: Det er ikke snakk om nøvedigvis å ha valgt bort noe eller å syte over det hvis man har valgt det bort, men syns veldig mange her inne virker til å ha et veldig snevert syn på hva som er overvektig og hva som er akseptabelt av kroppsfasonger - veldig lite slingringsmonn for når man blir regnet som farlig tykk og når man må slanke seg for å ikke risikere å få livsstilsykdommer og belaste samfunne. - Derfor brukte jeg meg selv som eksempel. Hvis jeg nå VIL bli tynnere er jeg fullt klar over at jeg må gjøre noe aktivt selv  for å nå det målet, men dette er noe helt annet enn å bli pålagt det for å være god nok for andre og samfunnets idealbilde.

En annen ting som mange ikke tenker over er at selv om man slanker seg innen forsvarlige grenser så er det ikke nødvendigvis slik at man blir kvitt "magen" sin / bukfettet så lett ( siden det nå er bukfettet det er så fokus på).  Man kan ikke bestemme hvor og i hvilken grad kroppen tar og tærer på fettet fra - i så fall burde punktslanking vært mulig. Når man går ned i vekt vil selvsagt noe av bukfettet forsvinne også  men i forhold til områder der man ikke har så store fettansamlinger så vil jo ikke dette bli så synlig.

En annen ting  som jeg reagerer på er at det alltid fokuseres på de med for mange kg når det gjelder å være i aktivitet og å ta vare på helsen sin. Det er alltid de som er late og udugelige, som er skyld i sin egen situasjon og må få ræva opp av sofaen. Men nå er det nå faktisk slik at ALLE har godt av og behov for å være i fysisk aktivitet - tynn som tykk.
Og tynn er slettes ikke nødvendigvis ensbetydene med frisk/ sunn,  at man tar vare på / har god helse og utenfor risiko for sykdommer.
Men likevel får ikke tynne/ slnke folk samme fokus på seg om at de må spise sunnt og være i aktivitet, at det er deres egen feil som ikke prioriterer å trene vekter hver dag  at de ikke blir kraftigere.
Er man veldig tynn har man faktisk langt lettere for å utvikle osteoporose og ligamentslitasje f.eks.
At man  trener mye og spiser sunnt er heller ikke ensbetydene med at man tar så godt vare på helsen sin alltid - En svømmer jeg hørte om f.eks -  Topptrent - Litt usikker på hvor mye han trente svømming nå, men i utgangspuktet trente han gjerne 2-3 økter a 1,5-2 hver dag syv ganger i uken- kostholdet vet jeg ikke noe om. Men skal man klare å holde et så høyt aktivitetsnivå må man spise bra. Han hadde pådratt seg skulderplager - noe som er vanlig blant svømmere. Dette problemet  hadde han slitt med i mange år, men likevel hadde han i perioder bare trappet ned svømmingen fra 30 t uken til 25timer uken, man til gjengjeld la han kanskje inn andre typer trening. Ergo frem og tilbake like langt.
Resultat: tendiopati i bicepssenen, hissig inflammasjon i supraspinatus senen og subacomial bursitt.
Ut fra et et fysioterapeutisk synspunkt kan man ikke akkurat påstå at han i denne sammenheng tok så veldig vare på helsen sin. Så det å ta vare på helsen sin er ganske så relativt og må se ut fra individet og dets omgivelser/ hverdag oh utfordringer.

Det bør etterhvert bli mer fokus på folks ressurser framfor bare feil og mangler - om de har ressurser til å klare hverdagen sin, at de kan bidra med noe at verdien til et menneske ikke måles ut fra utseende.

Derfor kaller jeg dette fokuset på at folk med noen kg for mye eller enda mer og deres aktivitetsnivå veldig nært opp til grensen for åpenlys hets. Når andre barn seg på overvektige barn som late, trege, stygge og uintelligente - ja, da bærer det i feil retning. Små barn kan heller ikke klandres for sin egen overvekt, og har man først fått en overvekt å drasse på som barn er det jaggu ikke lett å bli kvitt det senere.

Baahh: kanskje ikke så mange hadde følt behov for å gå i forsvar om det hadde vært mer romslighet rundt kroppstørrelser i dette samfunnet? Folk går gjerne i forsvar når de føler seg såret og angrepet - selv om de kanskje  faktisk  også trives sånn som de er. Kanskje ikke så mange hadde følt behov for / hatt lyst til å kvitte seg med "litt fett" om det hadde vært llitt mer aksept i omgivelsene? En ting er å ønske noe selv for sin egen del - noe helt annet er det å få tredd det ned over hodet selv om målet i utgangspunktet er det samme. Når det sistnevnte     ( uansett hva en selv  måtte ønske å forandre) skjer vil man gjerne heller ikke vise at man kanskje blir såret  ( hvis det man ønsker å forandre er et veldig ømt punkt) og skyver det hele vekk med latter og spøk.

Slanke- og treningsindustrien er big-business og det er nok en av grunnene til at det er mye omtale i media. Man tenker ofte ikke over hvor mye PR-byrå for diverse selskaper bidrar med av saker i massemedia. Et eksempel på hvordan dette fungerer er at man leser en sak i VG eller Dagbladet hvor det står "Menn som kler seg pent på jobb tjener i snitt 3.6% mer enn menn som kler seg i t-skjorte og dongeri viser en undersøkelse som er gjort blant menn som jobber. Personalkonsulent Harry Detminsteskjortepå i Tullogfj AS sier  at menn som kler seg pent går pent kledd." Og voila så er det de etterfølgende dagene flere menn som stikker innom Dressmann og kjøper seg en ny skjorte.

Samfunnet er ikke et stort ondt vesen som hetser de overvektige. Det er heller PR-byrå som drypper ned saker her og der som tjener slanke- og treningsindustrien. Det er nå min teori hvertfall. Selvsagt er det noen som personlig "hetser" folk som er overvektige/lubne, men husk at det er mange flere som ikke gjør det... Om du får hets av 10 er det 4499990 som ikke hetser deg... ;)

Prøver å se ting fra mange vinkler her.

En annen ting som man kan legge merke til er at det rundt juletider er flere saker i media om hvor bra sjokolade er pga antioksidanter og godfølelse og slikt. Det betyr selvsagt ikke at sjokolade er sunnere på vinterstid enn på sommerstid... Det som presenteres i media er en liten forvrengning av sannheten.

Noen av dere har sikkert sett Michael Moore sine filmer, og der er det et eksempel hvor andelen mord i et område økte med 20-30% over en femårsperiode, mens dekning av mordsaker i media i dette samme området økte med 500% i samme periode. Naturligvis ble folk mer bekymret enn de hadde grunn til å være.

John Blond: Ja, nettopp - media.... vil si at media er en ganske betydelig del av dagens samfunn med stor påvirkningskraft. Når det da fokuseres så mye på kropp og det stadig drypper ned saker om hvor farlig overvekt er og om hvor usunne og late de som har et midjemål på over 80/95, en bmi på over 25 eller hva det nå skulle være for kriterier, vil bidrar jo dette til å påvirke folks holdninger og tanker  rundt det temaet - gjerne i negativ retning i.o.m at mediaomtalen er så negativt rettet, noe som klart får ringvirkninger videre i samfunnet også. Media er heller ikke så veldig nyansert, slik at folk  får masse feil eller mangelfull informasjon.

Medias oppgave er å selge. Og de selger til befolkningen - altså deg og meg. Media er på ingen måte selvskapt - det er vi som driver det og holder liv i det. Så å skylde på at visse ting er mediaskapt blir det samme som om å diskutere om høna og egget.

Man kan spørre seg om media er demokratisk når finansielle interesser har større påvirkningskraft over media enn enkeltpersoner. Men så er det også slik at man generelt gir litt blaffen i hva som presenteres i media. I hvertfall gjør jeg det. Eneste jeg gjør er å lese VG eller Dagbladet på søndager for å se hvem som ble stukket ned den helga. Fylla har skylda, men hvem har skylda for fylla?

Apropos slanke-industrien. Det er jo enkeltmenneskene som har skylda for at den er så stor. Istedenfor å lese seg til kunnskap kjøper man "lettvinte" løsninger for å gå ned i vekt.

Akkurat det som er poenget.... befolkningen lar seg lede dessverre, eller kanskje det er bra ? Uansett - flertallet kjøper det som blir presantert og det kan vi som er i mindretall gjøre lite med. Akkurat som det er i verden forøvrig....

UAC: var ikke meningen å bare skylde på media, men det blir nå liksom en ringvirkning  av det hele da - og veldig ofte en negativ en. Men da kan man jo si at media gjennspeiler  trender / holdninger/ syn i samfunnet vårt og påvirkes av dette -> media legger fokus på hva som er trendy -> vi påvirkes ytterligere av dette og dermed har man det gående...
Og da er vi tilbake til samfunnets holdninger.....

Noen flere tanker. Samfunnets holdninger slik de presenteres i media er ikke nødvendigvis slik samfunnets holdninger er. Er samfunnets holdning det samme som gjennomsnittsholdningen til enkeltmennesker i samfunnet?

Det er vanskelig å vite hva de fleste mener og de fleste gjør uten å spørre de fleste, og det var nettopp det f.eks. Alfred Kinsey (http://en.wikipedia.org/wiki/Kinsey) gjorde.

Mitt forsøk på et poeng er at vi kan gå rundt med en tro på hva samfunnet (eller de fleste/mange/alle) mener om en sak og denne troen kan være feil/forvrengt dersom den baseres på synspunktene som media presenterer som samfunnets meninger.

Mediaskapt eller ei, det er et vitenskaplig faktum at overvekt gjør at man er mer utsatt for en rekke sykdommer.. At det kan oppleves som hets når ikke bare medmennesker, men også media fokuserer på at vi alle bør ha en sunn og frisk kropp er kanskje synd. Alikevel vil jeg påstå at bakgrunnen for denne fokuseringen kommer av det, allerede påpekte faktum at overvekt på ingen måte er sunt!

Et litt annerledes eksempel:
I tyveårene var moren min slank som bare det, og hadde både midjemål under 80 og en BMI under 25. Etter et par fødsler fikk hun problemer med stoffskiftet og gikk over mange år opp veldig mye i vekt. Slanking av alle metoder ble utprøvd, men ingen ting hjalp, mye pga stoffskifte problemene. Hun ble mye deprimert, noe hun fremdeles sliter med. Likevel har hun vært mye i aktivitet, gått på ski og toppturer, you name it, men dette har vært slitsomt for henne, og hun har alltid ønsket å gå ned i vekt. Ikke nødvendigvis til et midjemål under 80 og en BMI under 25, men til en vekt der hun kan klare seg mye bedre i hverdagen. Og til en vekt hvor hun ikke er så utsatt for livstruende sykdommer.

I en alder av litt over 40 veide hun nok godt mellom 150 og 200 kg. Jeg har aldri turt spørre. Da mamma en dag fortalte meg at hun var tilbydd en såkalt slankeoperasjon ble jeg både glad på hennes vegne, men også veldig redd. Det er ingen garanti for å overleve en så omfattende operasjon, og den første tiden etter operasjonen er kritisk. Spesielt min ti år yngre lillesøster hadde vanskelig for å forstå at mamma ville utsette seg for en så stor risiko. Men som mamma sa til meg, sjangsene for at hun kom til å dø var mye større om hun ikke tok operasjonen. Hjertesykdommer, diabetes, alt det der, hun var mer redd for å dø av det, enn å ta operasjonen. Hun var nære på å unnskylde seg, men som hun sa til meg, det var kanskje egoistisk av henne i forhold til oss ungene å ta den, men hun ville likevel gjøre det. For det ville bety så uendelig mye for henne.

Og det er nok ingen hemmelighet at det har betydd mye for henne nå i ettertid, for oss ungene og pappa også. Mamma har en helt annen livsapetitt. Hun klarer seg bedre i hverdagen, har mere overskudd, humøret er bedre, kort og godt, hun lever et mye bedre liv. Likevel skal det være sagt at det faktum at hun har vært gjennom operasjonen fremdeles merkes i livet hennes. Magen er for eksempel veldig ømfintlig, om hun skulle være uheldig å spise for mange peanøtter kan dette for eksempel føre til en infeksjon i magen osv osv. Men i forhold til alt det positive er slike ting mer enn verdt det!

Mange i Norge har behov for slike overvektoperasjoner, få tilbys de. Hvorvidt alle desse lider av sykdommer som har gjort at overvekten ikke kan overvinnes på andre måter, vet jeg ikke, men: Vi må alle prøve å unngå å komme i denne situasjonen! Man går ikke opp 100 kg over natta, og bare de kanskje 5 ekstra kiloene mange av oss i dag går rundt å bærer på kan (og jeg sier kan) være starten på ett liv som bare leder en vei, nemlig til det stadiet at man kommer til å dø av overvekt. Det er selvfølgelig en uhyggelig tanke, men det er realiteten.

Jeg har opplevd på godt og vondt hvordan det er og være ekstremt/livstruende overvektig, og da er det ikke snakk om 20/30 kg, da er det snakk om mer. Som liten ville jeg aldri at mamma skulle være med meg på klasseavslutninger, ville aldri handle med henne i butikken, jeg var flau. Flau over at mamman min var så mye større en alle de andre sin mamma. Og det såret mamma noe enormt. Det skjønner jeg enda bedre i dag.

I dag har mamma nesten like tynne lår som meg. Og jeg har ingen problemer med å ta henne med i butikken lenger. Riktignok er jeg blitt mye eldre, og bryr meg ikke lenger om hva andre mener om hvor tykk eller tynn mamman min er. Kanskje er det mer at jeg er bekymret over hva andre mener om hvor tykk eller tynn jeg er?

Mamma ser alltid nøye på meg når jeg er hjemme på besøk. Jeg vet hvorfor. Hun ønsker ikke at jeg skal oppleve det samme som henne. Jeg er verken verdens tynneste og heller ikke tykk, men jeg vet at jeg nok skulle tatt av ett par kilo, og det kommer jeg til å gjøre. For jeg vet at det å ignorere de, å si at jeg er fornøgd med den jeg er, si at jeg vil heller lese en god bok, se en film, perle ett smykke, eller se på tv, det kan ødelegge mye av resten av livet mitt. Selvsagt kan alle desse tingene bidra til god mental helse, og trivsel i hverdagen, men jeg har vanskelig for å tro at mennesker som har "ekstra baggasje" som noen kaller det, virkelig er fornøgd med kroppen sin, og ikke tenker på de truslene som faktisk overvekt innebærer. Mamma sier til meg at jeg skal være fornøgd med den kroppen jeg har, men at jeg skal tenke etter hvordan jeg lever, hva jeg spiser, men på ingen måte få ett anstrengt forhold til verken mat eller trening. Det å finne den gyldne middelvei er viktig!

Fokuset på overvekt i media, gjennom vektklubber osv, kanskje det ikke er den rette måten. Men at kunnskap om overvekt, livsstil og helse må trekkes nedover hodene på oss, ja, det mener jeg seriøst at den bør! Vi kan og må prøve å lære av hverandre, se hva som faktisk er realitet, og komme oss ut av sofaen å gjøre noe med problemene!

Så i steden for å se et tv-program, perle ett smykke eller lese i en bok jeg liker, så skal jeg ta meg en tur ut, bare gå en rask tur, for den har mye å si. Det med trivsel og god mental helse som det har vært mye snakk om i denne tråden, det henger mye sammen med kroppslig velvære. Og alle har vi mulighet til å gjøre noe med kroppen vår, men selvsagt bare viss vi vil..

Men er det ikke du og jeg som utgjør samfunnet da ?? Eller flertallet ??

Bra innlegg!  ::2thumbsup::

Honnør, og hjertelig velkommen til forumet! Her finner du all den informasjonen du trenger for å holde deg fit, slank og sterk livet ut.

Glem alle "slankekurer"! Stikkordene her er: Inspirasjon, motivasjon, kunnskap, planlegging, prioritering, varig livsstilsendring, det-finnes-ingen-mirakelkurer, aktivitet i hverdagen, utholdenhetstrening, fettforbrenningstrening, styrketrening, sunt og proteinrikt kosthold, kaloribalanse, fysisk og mentalt overskudd og trivsel.

H

Har noen av dere som bestilte blodsukkermåler fått den enda? Tok den lang tid? Min kommer ikke. Må begynne å spørre snart hvor den blir av.

I fremtiden vil slike ting gå mye raskere. For alt jeg vet lages de for hånd et sted hvor de ikke engang har esel til å transportere varene.

De var veldig trege med levering hos meg også, men den kom tilslutt.

Endelig fikk jeg den. Målte til 5.4 mmol/l seks timer etter jeg hadde spist en håndfull druer. Har lyst til å måle imorgen tidlig også. 5.4 mmol/l er vel ikke så verst med tanke på at jeg spiser veldig mye (men lavkarb da) da jeg for tiden er i en hypertrofifase av treningen?

Jeg syntes det hørtes bittelitt høyt ut så lenge etter noen druer egentlig, men du er jo godt under grensen i hvert fall. :)

Det er i alle fall en typisk verdi for meg 8 timer etter et sammensatt måltid, John.

Høyt og høyt. Du ligger kanskje noe over det ideelle intervalet Life Extension Group og andre opererer med, men i kalorioverskudd skal det godt gjøres å unngå det.

Legin min stusset litt over da han målte meg til 6,6 et par-tre timer etter et heller stort måltid. Selv så jeg ikke problemet med akkurat det. Har testet meg utallige ganger for diabetes uten at det har slått noe ut. :) 

Fant dette sted på din etterhvert så beryktede superbulk? :)

På slutten av den ja. Men er målt godt innenfor normalen nå. :)

Da var min kommet:)

Målte nå for moro skyld ca 2,5 time etter forrige måltid. Fikk 4,7.