Treningsforum

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=296939

Det er viktig at folk har en sovepute de kan bruke for å fortelle seg selv "ja, men det er genene mine som gjør det, jeg ER bare feit jeg"...

"Jeg har tung beinbygning....."
og
"Jeg har lav forbrenning, jeg går opp i vekt uten å spise..."
og
"Jeg spiser nesten ingenting...."

 ::)

Jeg sier som oftest: "jeg spiser mye, derfor er jeg feit"  .. :)

Denne er populær hjemme hos mor:
"Ja, mamma... Jeg ER tjukk! Men det er DIN skyld!!"
"Jeg kan slanke meg, DU derimot, er stygg!!"

Dette er helt latterlige kommentarer dere kommer med, raspektløse og barnslige.
Er det slik at dere mener Universitetet i Oslo og Ullevål Universitetssykehus er inkompetente, at forskningsresultatene deres er svada?

Arvelig belastet fedme er ikke synonymt med en sovepute,  i mange tilfeller tvert i mot vil jeg påstå. Jeg vet selv om personer som har famile som har gått bort på grunn av fedme relaterte sykdommer, de selv kjemper innbitt kamp mot kiloene.

Overvektige mennesker er ikke en homogen gruppe bestående av late og dumme personer slik Expedite og CoqRouge så elegant hevder i innleggene sine.

Tja, poenget er vel at SVÆRT få mennesker kan skylde på sykelig fedme som årsak til sine problemer. Selv om man nok kan ha store individuelle forskjeller er disse på ingen måte et uoverstigelig hinder. Dette er som på alle andre områder i livet, noen har vanskeligere for å lære å lese, andre har vanskelig for å lære matematikk, vil der dermed si at man kan frita disse for ansvaret for å lære dette..? fordi det finnes mennesker som har det enklere..? NEI.. Svakhetsidealet har gått altfor langt i Norge, det ser ut til å være et mål at folk skal klientifiseres og gjøres til svake, viljeløse skapninger, slaver av sin arv... slik er det IKKE! Svært få undersøkelser viser at mer enn rund  0.05% +/- har så store problemer med fedme at de ikke kan gjøre noe selv, de aller, aller, aller fleste kan mao styre dette selv med litt kunnskap, selvkontroll og seriøsitet. Så igjen: dette er en politisk korrekt sovepute.. *dagdrømme om en tid da styrke, stolthet og verdighet var bærende verdier*

Jeg kjenner meg ikke igjen i det Norge du mener tilber Svakhetsidealet.
Disse meningene ytrer ingen respekt til mennesker som ikke har det like lett som alle andre, enten dette dreier seg om å lære matematikk eller miste et par kilo.

Ja de har problemer
Ja de har krav på hjelp
Og ja de har krav på respekt
Også fra deg.

Poenget er at altfor mange som har noen kilo for mye får inntrykk av at fedmesykdommer er svært utbredt, siden media fokuserer en del på dette. Da kan det fort bli en sovepute, og grunn til å ikke gjøre noe, for flere av dem som faktisk kan klare å gjøre noe med sitt problem.

Media burde heller fokusere på problemet blant hovedgruppen, som er overspising og for lite aktivitet. Media fokuserer da oftest på samfunnsaktuelle saker, og da er selvforskyldt fedme mye mer aktuelt enn disse fedmesykdommene.

Dette er jeg helt enig i.
Mulig det er dette CoqRouge prøver å uttrykke også, selvom han gjør det på en særdeles klønete måte som er med på å stigmatisere en stor gruppe mennesker.

Jeg reagerer IKKE på de som faktisk er offer for FAKTISKE genetiske forhold. Men jeg harselerer med alle de som bruker undersøkelser som denne til å "forsvare" sin egen ervervete overvekt.
Det er OVERVEKT av ervervet hormonforstyrrelse, og ikke medfødt... DVS at folk eter seg til fedmesykdommer og ubalanse i kroppen. Ikke nødvendigvis pga mengdene som blir spist, men type "mat", timing, og frekvens og alt dette i forhold til ikkeeksisterende fysisk fostring.

:)

Så du mener folk som har spist seg til hormonforstyrrelser kan latterliggjøres, mens personer som er offer for faktiske genetiske forhold skal spares?

Enig. Vil tro det er en ytterst skral prosentandel av de overvektige i landet som kan vise til faktiske bevis på at deres overvekt ikke er selvforskyldt. Folk hører jo bare om at slike sykdommer finnes, og derfor nekter nok flere å innse at de har et problem, og heller slenger seg på "Jeg har en fedmesykdom, og kan ikke gjøre noe med det" - bølga.

Spist seg til hormonforstyrrelser blir en annen måte å si at de har spist for mye og for feil over for lang tid, gjør det ikke?

Klart det er trist med folk som sliter med sykdom... Motvilje til å ta tak i egne utfordringer kan vel egentlig også sees på som en sykdom... :what:
Men , Ja, det er ganske morsomt å høre alle de patetiske unnskyldningene ifra DE SOM ER SELVFORSKYLDT overvektige... Slike som megselv... ::blush::
Men det er selvfølgelig ikke alle som har tilstrekkelig med perspektiv eller selvironi til å takle det... ::rofl2::

CoqRouge er tjukkere enn meg, og JEG har en BMI på 30.. altså overvektig... Når jeg passerer 30 år, så er jeg SYKELIG overvektig pr definisjon. ;)

Sykelig sterk også? :P

Fett er energi... :P

(Viser også til tittelen på tråden, hvor jeg også peker på "unnskyldningene" ... altså til de som bruker alle mulige oppdagelser som sovepute for sin egen tilstand.)
..Jeg skylder på styrkeøkninger for å ete en ekstra porsjon..... eller to...

Ja, nettopp. du har nå en del muskler å drasse på, som jo veier en del, og sprenger bmi skalaen :P

Litt muskler vaffal... men det er jo overvekt det også... for hjerte/Karsystemet?!  :what:

Muskler skader da ikke. Er jo fettet som skaper problemer, tetter årer, osv.

Hvorfor mener du at de har krav på respekt for sin holdning til egen helse og kropp fra min side når de selv ikke respekterer sin egen helse og sin egen kropp? "de har problemer" er typisk svakhetsidealiserende klientifisering. Man har problemer, det er predeterminert og man kan ikke gjøre noe med det.. ferdig med den saken.. "det er ikke min skyld".. osv. JO det er DIN SKYLD for i *"?=#$I #"$U og det er bare DU som kan gjøre noe med det. Jeg blir evig lei av folk som sutrer over hvor feite de er for så å ta bussen 300m for å kjøpe dagens dose på 500g sjokolade.

Både du og VG tolker denne rapporten på helt retardert vis. At folk er metabolsk forskjellige er da for pokker ikke noe nytt? Ja, forbrenning er individiuelt - og noen kan dermed spiser mer enn andre uten at fettet fester seg på kroppen. Er det dermed sagt at overvektige folk er _determinerte_ til å være overvektige, og at de overhodet ikke har noe som helst slags personlig ansvar? Nei, nei, og atter nei!

Hvordan vil du forklare at antallet og andelen feite folk er usigelig mye høyere enn for bare 50 år siden? Har det norske folks gener mutert noe helt fundamentalt? Har vi blitt rammet av et fedmevirus? Eller kan det, til syvende og sist, skyldes variabler som kaloriinntak og fysisk aktivitet?

Dette med gener og arv er sjelden rettferdig. Her på forumet er det for eksempel mange som midt sagt fremstår som uintelligente. Dette skyldes selvfølgelig miljø og kulturelle faktorer, men også i stor grad genetikk. Likevel håper jeg og tror at de fleste av disse klarte å ta gangesertifikatet (om enn ikke med sløyfe) i løpet av barneskolen. Skjønner du hvor jeg vil hen?

Norske forskere mener vekta bestemmes av genene.

Jeg bestemmer iallfall vekta mi selv.  :)


Gener spiller inn på følgende måte:
Hvis du er genetisk disponert for overvekt/fedme, må du jobbe hardere enn andre for å holde deg slank.
Dette betyr: Være nøyere med kosten/kaloriinntaket, bevege deg mer og gjerne trene både utholdenhet og styrke (for permanent å øke forbrenningen).

Genetisk disponert for overvekt betyr ikke:
At du ikke kan bli slank.

Fett er energi, nærmere bestemt 7000kcal/kg. Energi kan forbrennes.

Hvis gener spiller så forbasket stor rolle som artikkelforfatterne her vil ha det til, hvordan forklarer man så at norske menn og kvinner under krigen i gjennomsnitt var sylslanke, mens bare en generasjon senere er gjennomsnittet bleikfeit??!?

Forklaringen er:
Under krigen spiste man mindre og beveget seg mer enn nå.

Fett er energi, nærmere bestemt 7000kcal/kg. Energi kan forbrennes.

Mange klager over "lav forbrenning".

Botemiddel mot lav forbrenning:
Styrketrening, som øker hvileforbrenningen med ca. 60kcal per kg økning i muskelmasse.

Botemiddel mot manglende vilje og kunnskap til å gjøre en skikkelig egeninnsats for helsa:
Hive alle unnskyldninger (inkludert arvelighetsunnskyldningen) pokkerivolds, sette av tid til å bevege seg/trene samt lese seg opp på grunnleggende ernærings- og treningslære.

H

At store deler av befolkningen må bekyttes mot seg selv og hjelpes i ulike sammenhenger, er gammelt nytt.
"Slanke-eksperter", kuratorer, hundepsykologer, rehabiliteringsinstitusjoner og tusenvis av nye yrkesgrupper skal jo også leve....  ::)

Tillatt meg å referere til de "noe overvektige" jeg kjenner og vet om. Klart, hvor mye man forbrenner er individuelt og at visse personer har lettere for å legge på seg, er heller ikke en ukjent påstand.

Men å si at det er grunnen til at de veier mer enn gjennomsnittet gjør meg direkte forbanna. Mange av de som drar rundt på mer enn de bør, spiser på noe hele tida, gidder ikke bevege seg og velger letteste utvei hvis de skal fra A til B.

Og hvor stor rett har de da til å få alt servert på sølvfat hvis de blir sykelig feite? Personlig syns jeg de bør ta på seg en del ansvar selv og ikke gå ut offentlig og sutre over at staten ikke vil hjelpe de overvektige.

Hvis ikke min noe dårlige hukommelse svikter meg, mener jeg at "noen" ville forby bl.a. pølser, godteri, bruks med mer på bensinstasjoner fordi dette virket fristende og de overvektige ville da ha nok et problem å stri med. Noen flere enn meg som minnes dette?

Nuvel... En for alle og hver og en for seg selv sier nå jeg...

(MERK! Generaliserer ikke, men trekker fram eksempler på mennesker i min omgangskrets)

hehe, BMI er bare piss da ;D er enig med deg i at det er bare tull å komme med unnskyldninger fra tjukke folk forresten, alle kan slanke seg hvis de vil, med unntak fra de som har en type kronisk sykdom eller noe :) et eksempel på det er ei på skolen min som er overvektig, men jeg føler faktisk med henne fordi hun har en sykdom som gjør at kroppen ikke oppfatter metthetsfølelse eller noe, så hun er konstant sulten, hun kan faktisk spise seg ihjel hvis hun ikke er forsiktig, det tror jeg er det eneste tilfelle av fedme jeg syns synd på.  Valigvis når jeg ser tykke mennesker på skolen min spise spiser de: skolebrød, berlinerboller, fine baguetter med smør, noen av de spiser salat, MEN slenger oppi så mye dressing i salaten at bare dressingen selv utgjør minst 3ggr så mye kcal som selve salaten og etterpå tenker de sikkert "i dag har jeg vært flink og sunn, jeg har jo spist salat. Jeg gleder meg til neste uke, da har jeg sikkert gått ned 5kg" ved sidenav maten drikker de sjokomelk, brus o.l. er dette bare en stor tilfeldighet? NEI!!

EDIT: også er det de som faktisk gidder å begynne å jogge, og f eks: jogger 0,5time 4ggr i uka, og når de kommer på skolen tenker de "i går var jeg flink og jogget, da kan jeg spise en 200grams melkesjokolade til mat på skolen i dag" også blir de frusterte over at de ikke går ned og går rundt og sier at de har prøvd å gå ned, men klarer det bare ikke uansett hva de gjør.

blir litt revet med å sånt, for syns det er så utrolig dumt! hvis de virkelig vil gå ned i vekt er det ikke så mye som skal til som de faktisk tror, også blir det for dumt av dem å gå rundt og si de er tykke å forvente at andre skal si "neida, du er jo ikke det" min mening: si "ja, det er du"

det blir for dumt at det lism skal være sånn "no, no" å si til tykke mennesker at de burde slanke seg eller svare at de er tykke om de spør

EDIT 2: dette er forresten eksempler fra tjukke mennesker i min omgangskrets

det blir for dumt, skal man fjeren sofaer også da? bare fordi det blir for fristende for tjukke mennesker å legge seg ned på den å bli liggende der resten av dagen

Hvorfor blir det for dumt? Jeg mener at visse slike tiltak må til for å kanskje prøve å få oss på rett kjøl igjen. Tiltak som dyrere "usunn" mat, og fremhevelse av det sunne bør bli det som skjer på markedet fremover. Kun da kan en minske problemet. Ta et klassisk eksempel på bensinstasjonproblemet: Mange taxisjåfører stopper gjerne innom både en og to ganger til dagen og kjøper seg ei pølse eller fem, med cola og hele pakka. Hvordan ser rimelig mange taxisjåfører ut(dem som har kjørt noen år)? Jo, de er ikke fitnessutøvere, for å si det mildt. Sammenhengen må da være innlysende: rimelig stillesittende jobb, og feil matvaner. Easy as dell, det her!

Jeg synes forslaget som kom for en stund siden, med høyere moms på usunn mat hadde vært genialt, og muligens også gitt en tankevekker til de utallige store som vandrer rundt. Dette ville hjulpet endel inn på rett spor, da de lett kunne se hvilke varer som ble anbefalt (lavere moms). Tenk på alle fordelene dette ville fått i andre rekke: Sykehuskøene ville reduseres drastisk, fordi en stor del av dagens kø skyldes nettopp overvekt, og alt det fører med seg av sykdommer.

fant ut at jeg kansje tenkte litt kort over innlegget mitt ::blush:: så jeg holder med deg på den :)

Jeg er på sett og vis med på tankegangen, men er det rett å straffe dem som klarer å ha et sunt forhold til usunne matvarer fordi det er mange som ikke har det? ;) Det er problemstillingen her..

Problemstillingen er: Mange er for feite. Hvordan få det norske folk sunnere og slankere?
Vi er skapt slik at vi "craver" energirik mat... om det er "smaken" av karbohydrater kroppen vår får kick av, elle hva det vet jeg ikke, men NOE må gjøres!

To eksempler på vektkontroll, er Mickey Goldmill sin elegante vektnedgang fra småtjukk 85 kg's styrkeløfter til 75 kg's Fitnessfantom bare vha Timing av mat og litt økt kardio.

Og NKS sitt pågående kardiohelvete... Aint Nothin to it but to do it!!

Hold kjeft, legg fra deg gaffelen og hvetebollene til lunch, og kom deg til helvete ut og gå tur!  :)

denne tråden burde dere sendt inn til disse slankeklubbene i VG og Dagbladet... ::2thumbsup::

Jeg skjønner at harseleringen jeg og CoqRogue driver med kan irritere og såre... men vi er så vant til å være høflige og snille med tjukke folk, at bare den minste kroppsrasisme vil bli reagert på... Jeg forstår at mine kommentarer kommer skjevt ut avogtil, men sannheten svir. HITman setter ting på plass igjen;
Fett er energi, fett kan forbrennes.
og
Timing er alt! NÅR og hvor ofte man spiser betyr MYE!
og
HVA man spiser, er viktig å passe på. (memo til megselv der.. ::blush::)
og HVA man gjør av aktivitet.... Å strekke seg etter fjernkontrollen er IKKE aktivitet...

Jeg syns kroppspress, skjønnhetsideal og slankehysteri er bra... på samme måte som hardkjøret mot røykerne er bra... det virker tilslutt!! :)

Den ideelle løsningen for overvektige er å begynne med styrkeløft. Da kommer de i form og blir sterkere samtidig som de kan fortsette å spise som før (med litt påfyll av proteiner)  ;D. Pose og sekk.

hvis de i tillegg justerer kosten litt, så blir det enda bedre ;)

avslørt igjen...  :-\

Gjør det? Kroppsfiksering er utelukkende positivt?

Gjelder vel flere, he he.

Det som er,  er det at:
skapspisere..........., det samme som skaphomser, skapalkiser osv.
De glemmer, eller vil ikke se det de egentlig putter inn i truten hver dag.
De må begynne å se på det de trøkker i trynet. Det er ikke luft en blir tjukk av nemlig.
Jeg sier, skriv opp det en eter hver dag og det er ikke så lite som det en tror.
Snakker generelt her, de som har en fedmesykdom er unnskyldt, men de er veeeeldig få !!

fører man en offentlig trenings/kostholdsdagbok er det insentiv i seg selv.

Nei, ikke utelukkende... mange som knekker sammen under "presset"... med det påfører man seg selv... Det vil være LETTERE (hihi) å ta seg i nakken og GJØRE noe med problemet sitt.. :) Men det er Let.. eh.. ENKELT for meg å si. :)

Forskjell på kroppsfiksering (en negativ greie) og kroppsbevissthet/kroppsfølelse/kroppsstolthet/kroppsarbeid (positive greier).  :)

H

Men grenseskillene er ikke nødvendigvis så klare for alle.....

En ting jeg føler at vi må litt vekk fra som nasjon er at det er mer akseptert å dytte i seg en bigmac med xtra smult enn medbrakt tunfisk og ris. Utrolig nok opplever jeg fra tid til annen nesten å bli latterliggjort fordi jeg forsøker å spise innenfor visse rammer.
De som synes fett = fest derimot slipper billig unna.

Jeg syns at alle tiltak som søker å redusere unødig fedme hos befolkningen er positive. For de aller fleste er det relativt moderate endringer som skal til for å få kontroll over vekten og helsen sin. Og det er nesten barna vi bør begynne med.
Og jeg mener IKKE at barn skal slanke seg men jeg mener at et sunt kosthold og sunn aktivitet må starte i ung alder.

En jeg nylig ble kjent med fortalte at han hadde gått opp 30 kg i vekt det siste året. Han lider ikke av noen fedmesykdom og er heller ikke uvanlig disponert for fedme. Det her går seriøst ikke an ass!!  Og egentlig er det alle vi som duller med tjukkassene som har skylda. For når han fortalte meg det kikket jeg i bakken og sa "jaja" som om det ikke var noe spes.
Jeg burde jo selvsagt ha sagt "Det går ikke an! Da må du ta kontroll over kostholdet og helsen din!! (vennlig, men myndig tone)"
Og det bør alle dere gjøre også (si ifra altså  ;) )

Expedite: Jada, er mye enig med deg. Men "kroppspress, skjønnhetsideal og slankehysteri" har nok mye av skylden for at enkelte f.eks. utvikler spiseforstyrrelser og og noen et sykelig forhold til trening og mat. Og ikke glem bruk av doping for å oppnå "en kropp som Brad Pitt"* (hoho...).

*Husker ikke eksakt hvilken artikkel jeg leste dette i, men den ble diskutert i en tråd her på forumet. Var vel ifm. NRK Puls sin reportasje om doping.

Meningen er da at en ikke skal spise mye av det usunne uansett. Så om prisen hadde vært høyere så hadde da ikke det gjort noe? Spist for like mye, men ikke like mye, liksom.


Vanskelig skille det her. Folk ser litt for lett negativt på kroppsbevissthet, og ser på det som overdrevet. Men er da bedre å være fokusert på å holde seg i form, enn å totalt gi blaffen i de muligheter som fins! Synes folk litt for ofte ser negativt på å være sunn, i forhold til å se negativt på å overspise og ikke gjøre noe med det. Dette blir utrolig feil!

En spiller de korta man får utdelt.

Jeg ser noe i denne samenhengen som jeg ikke vet om andre ser

La meg ta et eksempel
De fleste av oss tar regelmessige servicer på bilen vår, vi leverer de på Eukontrol og vi steller å diller med bilen som om det ofte skulle vært et barn..
Vel barna våre de må inn på regelmessige "barne" kontroller på samme måte som biler må regelmessig på Eukontrol. Er det noe galt med bilen må det repareres og er det noe galt med barnet så får det behandling.

Det ironiske oppi det hele er at straks vi blir voksen så er plutselig helsa di din egen bekymring å du må selv finne ut om du må til legen å sjekke deg eller ei. Dette tiltross for at staten og hjemmet (altså skole og foreldre) har vært alt fordårlige til å lære barna et sundt og ernæringsmessig kosthold. Mange av livstilsykdommene kommer som kjent snikende på og når vi merker de negative symptomene av at vi har spist feil og trimmet forlite, ja da er det ofte gådd alt for langt. Å det er lett å skylde på gener, arvelig belastet osv...

Hvorfor er det ikke obligatorisk med en 20 årskontroll, 25 årskontroll, 30 årskontroll osv hos legen? Hvorfor skal en ta bedre vare på bilen sin enn helsa si.

Ved slike regelmessige kontroller vil en kunne fange opp de som er på tur å få alvorlige helseproblemer å legen vil kunne henvise de en grønn resept, til en PT og ernæringsfysiolog som vil kunne få de på rett kjør igjen. Om det er hjernen det er noe feil med så er det bare å sende de til psykolog/psykiater i tilleg..

Nå er det jo nettop gjort en undersøkelse i england om utgifter i forbindelse med livstilsykdommer (Fedme, hjertekar, diabetes osv) og de medisinske utgifter pga helsesykdommer er faktisk 3 gang mer enn helseutgiftene til de som røyker
At ikke dette er et stort varselsignal om at at folk spiser helt feil og mosjonerer forlite så vet ikke jeg.

Vel dette var bare noen tanker jeg hadde om dette



 

Jo forde de fleste leger er kjøp og betalt av legemiddelindustrien.
Det er jo en kjent sak at de blir solg medisiner for miliarder av kroner å ved å gjøre forebyggende tiltak vil de tape enorme mengder penger.

Det er jo også en kjent sak at veldig mange som får livstilsykdommer velger å bruke medisin uten å endre kostholdet sitt i det hele tatt, de tar jo medisin for problemet så hvorfor endre noe som helst. /)

Jeg kjenner alt for mange med diabetes som bare spiser hva de vil å "retter" opp med å ta insulin. En kamerat av meg jeg har prøv å få til å spise å trene siden 96 Da han fikk påvist diabetes har nektet å trene og spiser som før. Nå må han inn på øyeoprasjon forde at synet begynner å svikt. I tilleg får han medisin mot bena som også er en bivirkning av diabetesen.. Han er 33 år gammel men velger det selv. Han kunne gjort noe med det men valgte å la vær som så mange andre som får medisin trur de at det er nok med det..

Min lege som jeg går til har skrevet under på et opprop om "korupsjon" blandt leger, neste gang du er hos legen din sørg for å spør om han/hun har gjort det samme.

:)

Nå er det ikke helt uproblematisk å kreve at voksne mennesker skal foreta obligatoriske helsesjekker. For det første er dette en initiering av tvang som strider imot de flestes rettferdighetsoppfatning. For det andre har vi lange nok helsekøer som det er i dette landet; og slett ikke noe stort overskudd av medisinutdannet arbeidskraft. Vil det da være riktig, eller i det hele tatt gjennomførbart, å gjøre beslag på legenes tid og kapasitet ved å gjennomføre slike rutinekontroller?

En vesentlig forskjell mellom bilen og din egen kropp, er at en dårlig vedlikeholdt bil utgjør en konstant fare også for andre mennesker enn deg selv. Derfor er det helt legitimt å kreve at den sjekkes med jevne mellomrom.

Ideen din er forsåvidt god, men ikke gjennomførbar med dagens forutsetninger. Vi har et offentlig finansiert helsevesen, og stort sett alle tar for gitt at de har krav på (tilnærmet) gratis helsehjelp når de trenger det. Det er liksom ikke rom for debatt om differensierte helseutgifter. Den dagen hvor livsstilsykdommene har blitt så dyre at det offentlig finansierte helsevesenet går til helvete, og bruk av helsetjenester må finansieres privat og via forsikring - da vil rutinekontroler av voksne mennesker helse være en selvfølge. Men det er ennå langt frem dit.

Hvordan regner mann ut BMI?
er det 25 som er akkurat passe?

Ja jeg skjønner dette, men slik reagerte vi mennesker når Eu kontrollen på bilene ble innført. Alikevel godtar vi det nå. Slik reagerte vi når røykloven ble innført, vi mer eller mindre godtar det også nå osv... Om barna som vokser opp nå ikke "slipper" unna helsesjekkene som vi gjør så vil jo de ikke merke noe forskjell ettersom de stadig må på kontroller som barn,.. At de da blir innkalt som 20 åring, 25 åring etc vil jo bare være logisk for de skulle en tru.. Være blir det å få oss godt voksne til å gota dette nå.



Sant nok men en plass må det jo starte og når helsekøene blir lengre pga livstilsykdommer så bør en jo begynne å ta i et tak for å snu dette.

Er det riktig at gode leger/kirurger forsvinner ut i privatebedrifter og fikser puper til damer og andre kosmetiske oprasjoner når de kunne gjort bedre nytte for å minke helsekøene? nei det er det ikke men her er det pengene igjen som råder.




Sant nok, men hvorfor skal da barna våres sjekkes så ofte med jevne mellomrom og ikke vi voksne. Altså som barn har en rett på altmulig (inkludert god helse) men som voksen så er beskjeden klar deg selv. Litt brå overgang spør du meg


Vi er på go tur dit nå ettersom de medisinske utgiftene på livstilsrelaterte sykdommer har eksplodert de seneste årene. Jo før en begynner med forebygging jo bedre. Før eller siden blir dette alt fordyrt slik du sier. Hvordan dette helt praktisk burde gjennomføres er vanskelig å si, men som sagt dette var bare noen ideere jeg gjorde meg opp når jeg leste denne tråden..

Slik jeg ser det nå forventer vi gratis legehjelp når vi har spist på oss en sykdom, hvorfor skal ikke vi kunne forvente gratis forebyggende tiltak som på sikt vil koste langt mindre enn dagens situasjon?

Røyking på offentlige steder er nok en ting som affekterer andres helse og velvære.  Etter at stormen la seg sommeren 2004 evnet de fleste å se rimeligheten i den nye røykeloven, og mange utestedseiere har i ettertid innrømmet at de tok feil og Høybraathen hadde rett.  Retten til å ta ansvar for egen kropp gjelder ikke når man skader andre i prosessen, og det er vesensforskjellen mellom røyking og konsum av usunn mat.

Skillet mellom barn og voksne synes jeg er ganske så rimelig. En åtteåring får ikke lov til å kjøre bil eller stemme ved stortingsvalg, og det er et statlig ansvar å påse at barns helse ivaretas. Etterhvert som man blir myndig får man flere rettigheter, men også flere plikter. Det forventes at en myndig og voksen person selv er i stand til å pusse tennene, samt også at vedkommende oppsøker lege dersom det er behov for det.  De færreste vil finne det rimelig å bli tvunget til legen for rutinesjekk som 30åring, og som sagt er dette heller ikke forsvarlig bruk av ressurser per i dag.  Helseundersøkelser er forøvrig like "gratis" som behandling av fedmerelaterte sykdommer i dag.

Dette er en komplisert problemstilling, hvor jeg ikke kan se helt åpenbare løsninger. Et hovedpoeng er at folk må lære å ta ansvar for egne kropper. For å være i stand til dette, har jeg stor tro på at helselære og grunnleggende ernæringsfysiologi får en langt mer sentral plass i grunnskolen og på videregående enn i dag. Videre må folk bli bevisste på at bruk av helsetjenester de facto _ikke_ er gratis; velferdsstaten sørger bare for at andre betaler for deg.  Retten til å gjøre hva man vil med sin egen kropp innebærer ikke en naturgitt rett til å fikse den på andres regning.

 

Siste avsnitt i UGLEGUFFENs innlegg her synes jeg er det mest fornuftige. Det burde ikke være opp til hver enkelt å lære om ernæring hvis de vil. Det burde vært like obligatorisk som 2+2=4 og 1814. Folk burde vite hva de spiser. Bare på den måten vil man kunne få slutt på VG-slankere og håpløse super-kurer.

Den "friheten" som gjennomsyrer dagens samfunn er blitt en byrde for mange. Frihet til egen læring i skolen - hva med de som ikke takler å jobbe på egen hånd? De som har vokst opp med strengt obligatorisk oppmøte? Plutselig får de frie tøyler og det er fest annenhver dag. Det samme gjelder ernæringen - hvordan i helsike skal man tro at alle individer skal klare å ta vare på sin egen kropp når de ikke vet en døyt om hvordan den fungerer?

Det er på tide det offentlige tar tak i dette!

(Og - vær så snill, ikke skrik kommunist bare fordi jeg harselerer litt med den absurde friheten i samfunnet.)

Jeg er enig i at det er statens ansvar å ivarete barns helse, men når mor og far har et søkk elendig kosthold hvordan tror du ikke det påvirker barna på sikt. I tilleg så selv om den voksnes usune livstil kun påvirker direkte en selv så påvirker den indirekte barna deres som overtar ofte kostvanene til foreldrene. I tilleg så når menn i 40-50 årsalderen dør av hjerte karsykdommer så påvirker det i stor grad omgivelsene rundt de.

De fleste trur jo at et hjerteinfarkt starter et micosekund før selve innfarktet inntreffer, men i realiteten starter innfarktet gjærne 20 år før. Det vil si selv om personen ikke er overvektig så påvirker maten du har spist i 20 års tid triglyseridene og kolesterolet, sakte men sikkert bygger dette seg opp til infarktet er et faktum. Om jeg ikke husker helt feil er den hypigste dødsårsaken blandt menn i 40-50 årsalderen nå hjerteinfark ogda i de fleste tilfeller er den bakenforligende årsaken dårlig kosthold å ingen trim.

Dette kunne vært unngått med regelmessige kontroller, Ettersom de fleste føler seg friske så går de jo ikke til undersøkelse og som nevnt tidligere når de først oppdager at noe er galt har det ofte gått forlangt.

Greit at helse undersøkelse er gratis i dag, men de fleste trenger jo et kraftig spark bak for å komme seg til legen å sjekke seg..

Forsåvitt er jeg helt enig i dette:

Rutinemessige helsekontroller av friske har vært forsøkt i andre land, men har ikke dokumentert effekt, ikke minst fordi folk ikke følger rådene som blir gitt, men fortsetter å spise og ese ut som før. I Norge vil slike kontroller dessuten innebære et stort kapasitetsproblem, men de fleste allmennleger vil undersøke blodtrykket, blodsukkeret m.m. til risikopasienter, dvs. fortrinnsvis fete pasienter.

Folk gjør som de vil, men det jeg kunne tenkt meg var en form for sanksjonsordninger mot folk som bare ikke vil følge legens råd, f. eks. i form av at de dekker mer av legeregningen selv. Jeg synes ikke det er rettferdig at stadig mer ressurser i det offentlige helsevesenet skal gå til å behandle "livsstilsgenerasjonen", der de ikke er villige til å gjøre en dritt for sin egen helse! Vi må for pokker begynne å stille krav til dem!  >:(

H

Dette må være årets innlegg så langt!

Late sytepaver med slaskemage, deigrompe og hjerteflimmer som følge av selvvalgt fråtseri og dovenskap kan ikke kreve, og får heller ingen respekt. Man får ingenting gratis. Det finnes ingen sympati i verden som fjerner bilringen din, den må du jobbe vekk selv. Snillisme og svakhetsfremmende tiltak ødelegger bare mer. Er du feit og fornøyd med det? Fint. Er du feit og misfornøyd? Gjør noe med det! Vet ikke hva? Spør noen som vet!!
Jeg forventer ikke at alle mennesker skal være 100% rasjonelle til en hver tid, men jeg finner meg heller ikke i at jeg skal måtte vise respekt og symapti overfor mennesker som ikke synes å eie det minste grann av moralsk fiber eller karakterstyrke.

Amen to that Fenrikflink !!

Nettopp. Alle problemer av fysisk eller mental art blir brukt for det det er verdt av en hel industri av ulike interessegrupper, profesjoner og kvasi-profesjoner. Bare se på slankeklubbene, vektreduksjonskurs etc etc som popper opp over alt. I dag så jeg at det ble annonsert etter kursledere for en ny slankeklubb jeg aldri har hørt om før, ganske mange stillinger også. Kvalifikasjonskrav? Åpen, kjekk og kvikk.

Forøvrig er forventet levealder høyere enn for 60 år siden, hovedsakelig grunnet bedre medisinsk behandling, bedrede hygieniske forhold, bedre helsetilbud, reduksjon i røyking og ett par andre faktorer. Man kan ikke generalisere fra økologiske befolkningsdata til enkeltindivid.

At gjennomsnittet veier mer er en følge av mindre fysisk aktivitet og rikelig tilgang på høykalorivarer som er det billigste man finner i dagens supermarked. Alt dette er en følge av større kjøpekraft, særlig hos de gruppene i samfunnet som tidligere var (og dels ennå regnes som) lavtlønte, og det er i disse gruppene man finner den dårligste helsa (Hva er feks grunnen til at endel innvandrergrupper er så overrepresentert ndg. diabetes II?)

Hvor mye det offentlige skal engasjere seg overfor utviklingen er et politisk spørsmål, selvsagt. Egentlig er jeg i tvil om man bør bruke enda mer ressurser på dette, men jo høyere gjennomsnittlig levetid blir, jo større vil også behovet for helse- og omsorgstjenester bli (på samme måte som utgiftene til alderspensjon vil øke betydelig).

Men et veldig positivt tiltak de siste to årene er økningen av fysisk aktivitet i grunnskolen. I de skolene jeg kjenner har man virkelig økt slik aktivitet dramatisk. Jeg tor også det kan være fornuftig at staten prioriterer gang- og sykkelveier, tilrettelegger turstier, gir bedrifter økonomiske incentiv dersom de tilrettelegger for sykling til/fra jobb ol. Jeg tror man skal starte i denne enden, gjennom enkle, konkrete tiltak.

Legevitenskapen har kommet så langt at det snart ikke fins et friskt menneske igjen.... :-\

støtter den ;D

Leste i avisen idag at en dame mente hun ikke kunne slanke seg noe mer pga hun hadde lavt stoffskifte etter graviditet.
Jeg mener nå at alle kan slanke seg uansett hvor lavt stoffskifte man har, det handler jo bare om kcal inn, kcal ut.. ?

ganske riktig, selv ikke post-graviditetsgretne kvinner kan heve seg over lovene om bevaring av masse.. :)

Klart hun kan slanke seg.  :) Hun kan gjøre følgende for å øke forbrenningen slik at det blir lettere for henne å gå ned i vekt:
*Få medisiner mot lavt stoffskifte (tyroksin)
*Trene styrke

H

Var med en kamerat på Burger King i sommer. Der så jeg en familie som spiste en hel haug med junk food, og alle var knallfeite. Sånt gir meg virkelig berettiget grunn til å bli oppgitt...

Ja det var deg jeg også tenkte meg! Handlet om at hun måtte få operasjon for å kunne gå ned i vekt! Hun hadde allerede slanket seg 20 kg og nå var det stopp i følge hun.
Så var hun irritert over at hun måtte vente så lenge i køen på personer som ønsket å få fettsugning.

http://www.an.no/nyheter/article1837686.ece

Link..

Hmm...det som slo meg mest her var: Hva gjør denne kvinnen mens hun venter på fedmeoperasjon? Jo, hun venter. (Istedenfor å ta seg selv ytterligere i skinnet ved å tilegne seg mer ernæringskunnskap, utnytte denne og mosjonere enda mer/mer effektivt).  :)

H

Så enig så enig!

Det er jo et tankekors at den legemiddelgruppa som gjør det dypeste innhogget i blåreseptrefusjons ordningen er statiner.
Det er vel en forsvinnende liten del av de som får disse som har en genetisk årsak til forhøyet kolesterol. Alikevell mener en at dette er biligere en å behandle alle sykdommene de fete og late drar på seg.

Dette blir for dumt.
ca 10% av befolkningen er genetisk disponert for hjerte- karsykdom i den forstand at det ikke hjelper synderlig om de lever på salatblader og jogger 4 timer hver dag-kolesterolverdiene deres vil uansett innsats ikke være i nærheten av hva en smellfeit Mcdonalds-etende person uten denne disposisjonen har. Alle disse med familiær hyperkolesterolemi bør få statiner++.

Jeg er selv i denne gruppen, og det er bare de seinere åra at disse medisinene er blitt brukt aktivt nok. Selv gikk jeg til 2 sauehoder av noen leger som mente det var fullstendig bortkastet for en som var veltrent og slank å bruke disse medisinene. Den største tabben i mitt liv var at jeg hørte på dem, resultatet var hjerteoperasjon i en alder av 37. Legen som opererte meg var rett og slett rasende over de rådene jeg var gitt av mine tidligere fastleger, så det er fremdeles forvirring på høyt nivå om disse tingene.

Dette forumet skal selvsagt fremme en sunn livsstil, men vi skal være forbanna klar over at en sunn livsstil ikke er nok for en lang rekke mennesker som er genetisk disponert for feks hjerte-karsykdommer. Her hjelper det ikke med sunt kosthold og litt trening.

Såklart skal en sette et kraftig skille mellom hva en er genetisk disponert for og hva man kan gjøre noe med selv, ER man genetisk disponert for kolesterolproblemer hjelper det fint lite om man er slank og pen som du ganske riktig sier. Min far er så heldig at han etter et liv med seterrømme, setersmør, hel-melk osv har kolesterolnivå som en 18-åring selv om han har en relativt høy fettprosent (rundt 20% tenker jeg). Men man må ikke bruke dette som argument i fedmedebatten, da dette blir en helt annen sak (jeg sier ikke at du gjør det, men det kan virke som VG, Dagbladet o.l. gjør det).


Et viktig moment her er kanskje de som kan spise "hva de vil" uten å legge på seg, jeg har flere bekjente som er av den typen og spiser _bare_ søppelmat.. "jeg legger jo ikke på meg" sier de.. Jeg prøver da å forklare at neida, kanskje de ikke legger på seg, MEN.. MEN... MEN... kroppen deres har på ingen måte godt av slik mat uansett..


Hovedpoenget mitt er vel: Spis sunt, tren mye, hør på legen din, vær aktiv, ta de medisinene du må ta, ikke bruk vg-artikler som sovepute for at du er for feit. (ok, jeg får nok ikke ti poeng for den konklusjonen, men skitt-au)

Det er klart. Man må skille mellom nødvendig og unødvendig medisinering, og inntil nylig har det ikke alltid vært enkelt for legene å avgjøre dette i hvert enkelt tilfelle.

Mitt råd til de som har hatt mye hjerteproblemer i familien er virkelig å ta dette på alvor, også gjennom grundig sjekk og medisinering om nødvendig på et veldig tidlig stadium.
Samtidig skal man selvsagt ikke oppfordre latsabbene til å ta det med ro fordi det finnes medisiner som hjelper på endel av risikofaktorene. Jeg har sett rikelig av eksempler på begge grupper, tynne aktive idrettsfolk som plutselig stuper, og de som røyker 60 om dagen, aldri beveger seg og lever til de er 85. Ganske utrolig.

Det er et skille her, hjertesykdom er ikke nødvendigvis en "livsstilssykdom".

Hva er det som blir for dumt?
Synes 10% av befolkningen med arvelig hyperkolesterolemi høres noe mye ut, men er noe usikker på dette. Det som er interesangt er jo hvor mange som behandles på samfunnets regning, som relatift lett kunne komet seg ned på ikke behandlingstrengende verdier ved hjelp av kost og mosjon.
Det er vel ikke en umulighet at det er noe konfortabelt for legen å kalle det arvelig h.K når det er fler i en familie som lider av H.K. Årsaken kan jo alikevel ligge uten for genene.
Selfølgelig mener jeg ikke det er noe galt i at de med en arvelig disposisjon får medisinen sin dekt av folketrygden- og jeg mener heller ikke at det er galt av sammfunnet å bruke den biligste behandlingen for livsstilservervet H.K, alså statiner.

Det jeg synes er for dumt er å si at det er så betenkelig at statinene er blitt mye brukt etterhvert. Du nevner jo selv målgruppen for disse medisinene. Det er liten tvil om at de beste preparatene i dag gir svært mange mennesker et mye lengre liv og en bedre livskvalitet enn de ville hatt uten. Det samme sier jeg glatt for blodtrykksmedisin. Etter min mening burde de rimeligere medisinene for høyt blodtrykk blitt brukt MYE MER enn hva som gjøres i dag.
Så kan en selvsagt spekulere i hva framtida vil bringe. Personlig tipper jeg følgende:

-trenings- og helseindustrien blir en av de raskest voksende servicenæringene i den vestlige verden

-kunnskap om kosthold er DRAMATISK økt i befolkningen på noen få år, og vil trolig bedres ytterligere (her er det private aktører av typen Fedon Lindberg og ikke offentlige instanser som er viktige pionerer. Dessverre vil de mindre ressurssterke gruppene i samfunnet antakelig fremdeles falle utenfor)

-medisin og behandling for de mest typiske sykdommene med dødelig utgang vil bli dramatisk bedret. Her ligger det  flere etiske og samfunnsøkonomiske avveininger (tenk på bølgen av friske mennesker som når høy alder etterhvert).

Det er forskjell på betenkelig og et tankekors.

Trenings og helseindustrien er vel alerede i god vekst- men hvor mye helse produserer de. Jeg tror at de i nye støre grad produserer et image en økt helse.
Treningssenterenes vekst baserer seg i stor grad på ikke aktive medlemer. De som er genuint interesert forsvinner/ kastes ut pga av for tunge vekter og lignende.


Folk vet vel idag hva som er nogenlunde greit kosthold og livsstil. De gir bare fanden i å ta konsekvensene av sin kunskap.

Et par momenter i denne sammenhengen:

Som 25åt nevner så finnes det mennesker som har en sterk arvelig disposisjon for hjerte-karsykdom, og gjerne har svært ugunstige kolesterolverdier og/eller blodtrykk på tross av at de er slanke og trener regelmessig. Disse utgjør et fåtall, men kan trenge avansert statinbehandling og blodtrykkssenkende behandling i ung alder, i tillegg til at de må være enda nøyere med kosthold og mosjon enn folk flest. Disse bør vi holde utenfor denne debatten egentlig.

Men så har vi det faktum at selv om kunnskap om kosthold i den vestlige verden har økt dramatisk de siste årene, så øker like fullt gjennomsnittsmidjemålet. Denne økningen er ikke genetisk, men risikoen for å utvikle hjertesykdom hos hver enkelt vil også avhenge av genetisk predisposisjon. Men ettersom folk blir fetere og fetere, vil genetikk bety mindre og mindre; alle blir hjertesyke bare de blir fete nok!

I tillegg har vi det faktum at selv om kunnskap om helsemessige effekter av bevegelse/mosjon/trening i den vestlige verden har økt de siste årene, så blir folk i gjennomsnitt stadig mer stillesittende. Dette er selvsagt heller ikke genetisk, da menneskekroppen er genetisk utrustet til bevegelse (i form av to bein).

Og til sist: Selv om alle i dag vet at det er skadelig å røyke, så har ikke røykeandelen i befolkningen sunket nevneverdig.

Forøket midjemål + fysisk inaktivitet + røyking = snarveien til metabolsk dysregulering, diabetes og hjerte-kar-sykdom. Metabolsk dysregulering eller metabolsk syndrom kjennetegnes ved ødelagt blodtrykksregulering, ødelagt blodsukkerregulering og ugunstig forskyvning av lipidverdier (økt totalkolesterol, LDL og triglyserider, redusert HDL) og fører oftest til diabetes type 2, som mangedobler risikoen for hjertesykdom.

Både metabolsk syndrom og diabetes type 2 er helt klart livsstilssykdommer, idet de i nesten hvert enkelt tilfelle kan unngås! Under krigen fantes det nesten ingen med diabetes type 2, fordi folk på grunn av økt bevegelse og knapphet på mat ble "tvunget" til å slanke seg.

Det eneste som er genetisk med diabetes type 2, er enkelt sagt hvor tykk du må bli før du utvikler diabetes!

Nesten ingen med en muskel/fett-ratio på 80/20 vil utvikle diabetes, og en muskel/fett-ratio på 80/20 er oppnåelig for så å si alle (selv om noen må jobbe hardere for det enn andre, spesielt på styrketreningsdelen...)

H

 

Det JEG finner overraskende, er at ingen bemerket reklamen ved siden av artikkelen...

(http://i15.photobucket.com/albums/a378/Expedite/Moro/kake.jpg)

Alle fortjener en kake

 ::rofl2::

Jeg tror stikkordet her er offer.. at man faktisk må ofre noe virker å være hardt å tro for mange i den oppvoksende generasjon i vesten. Man er vant til å få alt på et sølvfat. Man ser det i reklamekampanjer for superslankemiddel, det skal skje raskt, uten problemer og uten slit..

Slik er det på de fleste livsområder! Det virker som folk gir opp ved det første tegn til motgang.. får de ikke den fremgangen de vil innen 3 uker? da gir de opp.. Se på skilsmissestatistikken i dag, folk virker å tro at et forhold går av seg selv.. de vil sveve på forelskelsens skyer til evig tid, når den grå og monotone hverdagen slår inn og man faktisk må ofre.. jobbe.. gjøre noe for å få hjulene til å gå rundt, DA er det ikke så skjønt, vakkert, eventyraktig og rosa lenger.. Når man relaterer dette til kosthold og helse ser man raskt at det er en sammenheng.. superkurer fungerer ikke, her er det å ta tak i seg selv som gjelder, ofre noen goder for å få det bedre med seg selv på lang sikt.. tenke lengre enn nesetuppen og jobbe mot langsiktige mål..

Jeg ser for meg bestefar, som gikk runden sin hver vår, sommer og høst for å sjekke fellene, hver dag.. en tur på 6 mil.. klaget han? nei.. var det en del av hverdagen? jepp.. Slik var det før, det å ofre goder, slite litt, jobbe mye, gi av seg selv.. det var viktige bestanddeler av en slitsom hverdag.. Var det kanskje bedre før likevel...?

Mange gode innlegg her!
Det er overraskende hvor godt den omvendte helsetjenesteloven passer i dagens samfunn. De ressurssvake i samfunnet har dårligere tilgang til helsetjenester, er sjeldnere hos lege og vet mindre om kosthold, trening og helse. Se bare på forskjellene mellom Oslos vestkant og østkant. Som nevnt er trenings- og helseindustrien i kraftig vekst, og det er de ressurssterke som utgjør mengden av de innmeldte i treningssentre o.l. Det har blitt en trend å trene, å holde seg i form, som i likhet med de fleste trender ikke er utelukkende positiv. Mange kaller det et evig jag og kroppsfiksering. Tendensen er den samme som vi ser ellers i samfunnet - noen klarer/orker/gidder henge med, mens andre sakker akterut. Vi får enda et skille i befolkningen. Dette skillet samsvarer med skillet fattig/rik og høyt/lavt utdannet, selv om det selvsagt finnes nok av unntak.

Jeg priser meg selv lykkelig for at jeg er glad i å trene. At det ikke er et strev å komme seg opp om morgenen for å ta en gåtur eller en joggetur. At jeg gidder å ta den siste reppen, at jeg setter pris på å ha det "jævlig" på trening. At jeg er interessert i kosthold og ernæring. Jeg synes ikke kroppsfikseringen er et evig jag, men at det er en positiv motivasjonskilde. Det må være fryktelig tungt å oppleve hver dag som tung pga at en ikke er fornøyd med seg selv.
Man kan allikevel si at denne kroppsfikseringen for mange ikke fører med seg særlig helsegevinst. Det er neppe sunt å ha bulk/deff år etter år der vekten går som en jojo. Om høsten/vinteren spiser man alt man kommer over uten å springe en cm. Om våren/sommeren sulter man kroppen. Noen klarer å finne en gyllen middelvei her, andre klarer det ikke.

Det er uansett ikke tvil om at alle ting har to sider, enten det gjelder overvekt, politiske spørsmål eller etiske spørsmål. Det er viktig å ha evnen til å sette seg inn i sakens forskjellige sider før man uttaler seg...Selv om det er herlig å være bombastisk iblant   ;)

Jeg tror det blir litt for enkelt å skissere det klasseskillet den ytterste venstrefløyen er så ekstremt glade i i enhver situasjon. Alle i Norge har lik tilgang på helsetjenester, de aller fleste har tilgang på bibliotek og de aller fleste har muligheten til å gå seg en tur, sykle seg en tur... osv. Det er svært, svært få i Norge som IKKE kan ta seg tid/råd til dette, det er snakk om prioritering..

Selvsagt er det en grov skissering, og den gjelder slett ikke uten unntak.
Men hva hvis jeg fortalte deg at en gjennomsnittlig 50-åring fra Oslos vestkant har over dobbelt så mange legebesøk som en gjennomsnittlig 50-åring fra Oslos østkant. Er det fordi han er oftere syk? Neppe!
Og hvem tror du har den beste forutsetningen for å forklare sin tilstand for legen? Personen med en mastergrad i jus og bachelor i sammenlignende politikk eller snekkeren?
Hvem tror du har best mulighet til å komme seg til lege? Personen som jobber på kontor med telefonen på bordet og mulighet til å ta seg fri eller snekkeren som jobber 7-4 jobb hver dag? Merk at legekontoret som oftest er overbooket etter kl 3, siden majoriteten av befolkningen jobber før den tid. Personen på kontoret derimot, kan ta seg en tur til legen når han vil. Og hvis ikke har han sannsynligvis råd til en time på privat klinikk.

Merk at jeg, som du så politisk korrekt som bare juling kaller for en fra den "ytterst venstrefløyen" kritiserer den offentlige helsetjenesten.

Sjekk litt statistikk, så vil du raskt oppdage hvor tydelig dette "klasseskillet" er.

PS: Ikke et vondt ord om håndverkere selv om jeg har brukt snekker som eksempel.

Tja, nå har min far jobbet i alle skikt i en snekkerbedrift i snart 40 år.. Han har aldri hatt problemer med å spørre seg fri noen timer fra jobb om det er nødvendig for helsa sin del, akkurat som han nå, som leder, ikke har problemer med å gi fri til unge snekkerspirer som trenger en time hos legen. Videre har 95% av befolkningen mobiltelefoner og er fullt i stand til å ringe legen for en time..


Hvordan du kan prøve å påstå at en med en mastergrad i jus skal ha enklere for å forklare helsemessige tilstander.. er over meg.. :)

(nå kan vi dog prøve å holde oss unna den politiske debatten, jeg mener at dette problemet er oppblåst av personer på venstresiden som vil forhindre delprivatisering og effektivisering, du mener dette er et stort og reellt problem.. vi blir aldri enige.. :) )

Det handler om kompetanse til å uttrykke seg selv.
Uansett - jeg har aldri sagt at jeg synes delprivatisering og effektivisering er et problem. Men du har rett i at vi aldri bli enige - for jeg er himla glad i å kverulere  ;D

Vel, Jeg tror neppe en snekker er dårligere til å forklare "jeg har vondt der og der" med hjelp av legen, enn en jurist.. :) og jeg snakker som vordende juristspire som har prøvd å få ut av andre juristspirer hvor de er støle hen..

Drit nå i politisk debatt i denne tråden... Hvordan sporet det slik av? Poenget er at en rik ofte lever et mer stillesittende liv, med for mye god mat. Enkelt og greit!

Slik sporet det av ;)

HER sporet det av silent.. ;) du hoppet nok over dette innlegget da det er i tråd med dine meninger.. :P

Tullprat !! Se på øst- og vestkant i Oslo og hvor det er størst ansamling av overvektige mennesker, og hvor de med dårligst helse lever..... det er ikke på vestkanten...

Var lite gjennomtenkt, slutten på det innlegget... beklager det... Men kan en ikke se det på to måter: En rik har stillesittende jobb, men tilgang på bra mat pga god økonomi. En som ikke er like velstående har gjerne en mer aktiv jobb, men spiser til gjengjeld ofte mindre sunt.

Generaliserer veldig her, men får veldig lyst til å trekke en liten konklusjon: Kosthold er viktigere enn trening. Helsa kan være bra med bra kosthold og lite trening, men kan begynne å slite om en er aktiv, mens kostholdet er dårlig. Eller er jeg helt på jordet denne gangen også?

Sporet av? Det omhandler topic på samme måte som alle andre innlegg her.
Franklin86: Tror du har misforstått litt hvis det er sånn du tolket innlegget mitt. Poenget med hypotesen her er jo at de "ressurssterke" har bedre helse, bedre tilgang til helsetjeneste, men allikevel hyppigere besøksrate.

edit: Ah beklager. Det var allerede nevnt.

bedre tilgang til helsetjenester? nei.. bedre mulighet for å formulere hva som er galt? nei.. bærtur. Finnes det indikatorer på at et skille når det gjelder helse kan oppstå/har oppstått? ja.. skyldes dette i stor grad andre ting enn helsedekning? jepp.

Det alt dette dreier seg om er i grunnen ansvar.

Det kan diskuteres i det uendelige hvilke politiske virkemidler som kan tas i bruk for å slanke befolkningen. Hva helsetjenesten kan gjøre og hvorvidt den gjør like mye for alle er like åpent. Og alle er selvsagt enige i at vi ikke vil ha en "tjukkasghetto".

Men dette er uansett til syvende og sist et spørsmål om å ta ansvar for eget liv. Det bør legges til rette best mulig, men hver enkelt er nødt til å føle at det ikke er greit å la kroppen forfalle. De som er disponert for fedme må være seg det bevisste. Og de som har det lett i så måte må også ha forståelse for at noen alltid vil slite litt mer med det enn de.

Men det vi ikke kan ha noe forståelse for lenger er det en kompis av meg kaller å være "pommes frites tjukk". Helt unødvendig fedme som du finner på en helt skremmende andel av befolkningen. Denne fedmen er kanskje ikke så ille at den vil gi alvorlige helsemessige årsaker med det første. Men den er helt unødvendig!!! Det er en total mangel på respekt for sin egen kropp når personer som med letthet holder seg tynne; grisespiser seg halvfete.

Mange av disse er slaskefeite allerede når de er tidlig i tenårene og starter derved sin lange og ugrasiøse ferd inn i helsekøene som voksne ærestjukkaser.

Så uansett hva slags tiltak som iverksettes så er det slik at de som verdsetter den gave kroppen er og er bevisst på å ta vare på den vil opprettholde sin helse. De som ikke gjør det derimot har ingen rett til å gjemme seg bak noen unnskyldninger, hverken i form av forskning eller manglende politisk tilrettelegging.

Bra innlegg, men "pommes frites tjukk" er faktisk helseskadelig helt fra starten av, idet åreforkalkningsprosessene aksellererer. Men det tar vanligvis flere år før blodårene er så tette (>70%) at det gir symptomer. Fedme er noe av det mest helseskadelige som finnes. Tykke mennesker blir i gjennomsnitt både mye tidligere og mye mer alvorlig syke og invalidiserte enn slanke mennesker.

H

Hvis kunnskap er makt så er du en mektig fyr hitman.  :book:

I stand corrected og sier bare RE-spect til deg  :bow:

Det er vel ikke noe nytt det, at folk har forskjellig forbrenning?

nei, ikke noe nytt.. og tråden er ikke ny heller.. 2005.. ;)

Alt jeg har å si:

(http://archive.licd.com/strips/20061123.gif)
(http://archive.licd.com/strips/20061124.gif)

Sitter å leser dette her, samtidig som jeg tenker igjennom hva jeg selv har gjennomgått.

For litt over 1 år siden veide jeg 86kg. Nå veier jeg 60kg, er 1,75 høy. Før jeg bestemte meg å gjøre noe med det, så tenkte jeg at det er noe feil med genene mine, at jeg ikke kunne bli slank. 2 liter cola om dagen+ junk food er rett og slett grunnen. Å skylde på gener er som å legge skylden på andre for det man ikke klarer å håndtere selv

Etter det jeg selv har opplevd, avhenger alt, og da mener jeg ALT avhenger av kostholdet. Jobber på McDonalds, og så lenge jeg holder meg unna alt som heter kullsyreholding drikke, så kan jeg så og si spise hva jeg vil (Holder meg unna sauser o.l på burgere). Man må tenke igjennom hva man putter i seg, og hva som er nødvendig for kroppen. Brus f. eks er ca 50kcal per dl,  er totalt unødvendig og man ødelegger tennene. Har man normal aktivitet i løpet av en dag, unngår brus, søtsaker og sjokolade o.l så unngår man å gå "ukontrollert" opp i fettprosent.

Peace out.