Treningsforum

under en forlesning idag mente foreleseren at det finnes kun 20 forskjellige aminosyrer. Jeg har hele tiden vært overbevist om at det finnes 22 forskjellige. Kan det stemme at kun 20 av dem får vi gjennom maten, og at kroppen produserer de andre selv. Mener å ha lest om dette før, men husker ikke nøyaktig. Skulle det være som jeg trur at at det er 22 stk hadde det vært suverent med noe slags dokumentasjon. Tydlig at her trengs det å friske opp litt, trudde jeg kunne dette men.

Det finnes åtte aminosyrer som kroppen ikke selv kan lage og som derfor kalles for essensielle aminosyrer. Følgelig må disse inntas via mat:

Valin, isoleucin, leucin, lysin, metionin, fenylalanin, tryptofan og treonin

De essensielle aminosyrene kan igjen omdannes til andre aminosyrer som kroppen trenger, ikke-essensielle aminosyrer. Disse finnes det 14 av:

Alanin, arginin, asparginin, asparginsyre, cystein, cystin, glutaminsyre, glutamin, histidin, hydroksyprolin, prolin, serin, taurin og tyrosin

Totalt finnes det altså 22 ulike aminosyrer i kroppen vår. (I naturen for øvrig finnes over 100 forskjellige.)

H

Hmm, i kosthold og ernærings boken min står det at det finnes 9 essensielle og 11 ikke-essensielle.

Har skrevet navnet på alle aminosyrene over, og hvis du teller kommer du til 22.  :)

H

honnør. hva skulle vi gjort uten deg =)

Hadde en lærebok i tredjeklasse vgs, biologi ifjor der det sto 20 stk. Er rimelig sikker på at taurin og hydroksyprolin ikke var nevnt der, mens resten samsvarer. Noen idé om hvorfor disse to ikke var nevnt?

Det jeg har fått ut av biokjemien er at hydroksyproline er et derivat av den ikke-essensielle aminosyren proline. Den har ikke noen mer spesiell funksjon enn at den finnes i celleveggen i planter; samt at den finnes i kollagen.

Taurin derimot har jeg aldri hørt nevnt på verken forelesning eller i bøker; og virker litt uvanlig. Finnes i små mengder i kosten; og hvordan det påvirker oss i store mengder er enda uvisst...

Min påstand (inntil jeg får se hvorfor det er 22 og ikke 20 aminosyrer som finnes som basis i kroppen vår :p) er at både taurin og hydroksyproline er derivater og modifiseringer av de 20 vi har.

Her er en fin oversikt over hva de 22 aminosyrene våre brukes til i kroppen:

http://www.iform.no/pub/art.php?id=77


Alle ikke-essensielle aminosyrer er "derivater eller modifiseringer" av andre aminosyrer eller andre byggesteiner i kroppen. Så lenge molekylstrukturen er forskjellig, har de også forskjellig navn. Hydroksyprolin er riktig nok et derivat av prolin, men like fullt er de to forskjellige aminosyrer.  :)

H

Men er det ikke slik at det kun er 20 av disse som inngår i proteinene som finnes i kroppen, altså i selve muskeloppbyggingene ? Og at det er herfra denne "misforståelsen" stammer fra ?

Eller husker jeg også feil fra mine skoledager ???

Det er sånn at det er 20 aminosyrer som inngår i proteinsyntesen i ribosomene i cellen. Når proteiner er dannet (50 eller flere aminosyrer i en kjede) kan det bli dannet derivater ut fra disse 20 aminosyrene. Dvs at det finnes mye mer enn 20 aminosyrer, men alle andre stammer fra de opprinnelig 20. En vanlig oppdeling av aminosyrene er som følger:

Nøytrale ikke-polare aminosyrer:
Glycine
Alanine
Valine
Leucine
Isoleucine
Phenylalanine
Tryptophan
Methionine
Cysteine
Proline

Nøytrale polare aminosyrer:
Serine
Threonine
Tyrosine
Asparagine
Glutamine

Sure aminosyrer:
Aspartate
Glutamate

Basiske aminosyrer:
Lysine
Arginine
Histidine

(så selv om du har skrevet navnet på 22 stykker så er ikke det noe tall som betyr noe spesielt hitman  ;) )

Kan legge til litt mer kjemisk info for de som er interessert:
19 av de 20 aminosyrene har kiralt senter (alle utenom proline), dvs det er 4 forskjellige grupper festet til alfa-karbonet.
Glycine er symmetrisk pga at det er bundet to H-atomer til alfa-karbonet.
Alle de andre er såkalt stereoisomere, de kan oppstå som speilbilder av seg selv. De får da betegnelsen L- eller G-, som f.eks. L-glutamin. Man finner kun L-formen i menneskekroppen.

hehe hør på ingeniøren briljerer med fagspråket ;)

esv, man må ha en molekylvekt på 10.000 før man kan kalle en peptid-rekke for protein, og det oppstår ikke før man har ca 100 proteiner, men resten så ser alt fint ut.

man kan også få med at histedin er ett essensielt protein for barn, og en bør sørge for inntak av dette, selv om kroppen syntiserer den selv når en blir voksen.
 

Min lærebok sier også at molekylvekten er på 10.000 D og mer for at det skal kalles et protein, men også at det er fra ca 50 aminosyrer og opp. Mindre enn 50 aminosyrer klasifiseres som peptider og molekyler med høy molekylvekt (fra noen titalls tusen til flere millioner) som polypeptider. Skal sjekke nærmere om det er mulig med så lite som 50 aminosyrer for å oppnå en molekylvekt på 10.000 D.

Det kan jo være at en sammensetning av veldig små aminosyrer, er det ikke alanin som bare har C1H3 ekstra? Det kan jo være at dette er mulig.
Men under 100 og ned til ca 10 blir kalt obliopeptider.
Skulle funnet frem læreboka mi, men er så rotete her.

Det foreleser antagelig har prøvd å fortelle deg, er at det er 20 aminosyrer i kosten som vi kan ta opp og bruke biologisk i menneskekroppen. Utover disse 20 aminosyrene fra kosten kan vi gjøre modifiseringer av de når de er inne i kroppen....og feks få hydroksyprolin (som nevnt over). Mer om proteiner og aminosyrer kan du lese her; http://treningsforum.thereses.net/arkiv/kosthold/index.html

aminosyrer er organiske stoffer som sammen kan danne kjeder, altså polypeptider. hvis dette polypeptidet har en funksjon i kroppen kalles det et protein, hvis dette proteinet har en katalytisk virkning på reaksjoner i kroppen kalles det et enzym

I natur og miljø boka mi står det at det 20..

Nå  er det vel ikke noen tvil om at det er 20 aminosyrer som inngår i proteinsyntesen. Anngående hvor stort et protein er før det kan kalles et protein, finnes det ihvertfall et med ca 50 aminosyrer: insulin. Det inneholder 52 aminosyrer fordelt på to kjeder som er bunnet sammen med disulfid-broer. Det var forøvrig det første proteinet man klarte å finne aminosyrerekkefølgen på, det tok ikke mindre enn 10 år.

Jeg skammer meg over å si at også jeg kunne disse detaljene for en ti års tid siden  ;) Men grunnfagsbiokjemien har nok "dessverre" veket plass for........ hmmmm det har vel snarere bare forsvunnet  ::huh2::

Meeeen antall aminosyrerav betydning for oss husket jeg dah - jippi demensen har ikke tatt helt overhånd  ::smile::

Insulin ineholder 51 aminosyrer, der kjede A består 21 aminosyrer mens kjede B består av 30 aminosyrer ;)
Insulin har en molekylvekt på 5808u (dere bruker dalton som er vanlig å bruke når man oppgir molekylvekt til proteiner selv om man som oftest bruker kilodalton), her ser dere at man kan ha et protein som har en molekylvekt mindre 10 000 Da(selv om man også bruker betegnelsen polypeptid om insulin...)
Etter hva jeg vet så er grensen ved når man begynner å kalle et polypeptid for et protein litt vag, det minste proteinet som har blitt syntetisert er chignolin og består av bare 10 aminosyrer og har en molekylvekt på 1082 og blir både kalt for et peptid og noen ganger for et protein...

hehe, der tror jeg de fleste fikk så skjegget satt i postkassa, jeg iallefall :)

men dalton? var det ikke snakk om mol?

Nei er ikke snakk om mol nei, nå blander du enhetene litt. et mol er den stoffmengden som inneholder like mange elementær partikler som det er i 0,012kg karbon 12. Dette tallet kalles for Avogadros tall og er 6,022*10²³.
Hvert grunnstoff har sin egen atomvekt f.eks hydrogen har en vekt på 1,01u( u=1,66*10^-27 kg). Dalton er en annen måte å oppgi atommasse på og er faktisk akkurat det samme som u men blir gjerne brukt når man snakker om store molekyler der man har stor molekylvekt. da blir det gjerne brukt kilo dalton(f.eks 10 000 dalton er 10kDa)

Haha så signaturen til mister som har postet lenger opp på siden..

Grunleggende Kjemi!

promp    = CH4
tresprit   = CH3OH (forandrer litt ved å sette den siste H atomet på slutten så formelen blir slik den skal være)

Ett lite oksygenatom skiller de to rakkerne!
spørmålet er, kan du lage tresprit av promp???

Svaret er ja slik som du setter det fram( selv om promp er mye mer enn bare CH₄ da..)

Dette er faktisk en meget brukt metode til å lage metanol i industrien og skjer på denne måten:
CH4 + H2O → CO + 3 H2
CO + 2 H2 → CH3OH 
Dermed har du laget metanol jippi..

Slik jeg har fått for meg at det var måtte det enten være 100 aminosyrer eller en atomvekt på 10.000 mol / dalton  for å bli kalt ett protein.
Mindre peptidbindinger ble kalt obliopeptider eller polypeptider.

insulin og chignolin bør derfor bli kalt polypeptid etter min mening?

mol og dalton er ikke det samme :deal:

Skjønner at du vil kalle de to stoffene for polypeptid siden de ikke oppfyller de kravene som du skriver opp og det er faktisk slik at de også blir kalt det..
http://www.aist.go.jp/aist_e/latest_research/2004/20040819/20040819.html
her blir chignolin refert til peptid og protein i en og samme tekst..

du som sa det :)
Men skjønner egentlig ikke lenger hva hensikten med hva vi diskuterer er, jeg elsker kjemi og det virker som du også gjør.
Går siste året på næringsmiddelteknisk fagskole og næringsmiddelkjemi er det faget jeg trives mest med, gikk ikke du på organisk kjemi på NTNU? Hva synes du om det? jeg lurer på å gå videre i samme retning ved avsluttet skole til høsten. 

Jepp studerer organisk kjemi ved NTNU.
Hyggelig å høre at det er flere som liker kjemi, det er ikke akkurat så forferdelig mange av oss. Jeg liker det meste av kjemien men det finnes selvfølgelig mye kjemi som jeg ikke liker så veldig godt..(men slik er det vel med alt ::) )
Kjemi er vel et ganske krevende fag men man får jo god innsikt i hvordan mange ting henger sammen å så tror jeg kjemi vil spille en stor rolle fremover i industri, ( har gode forutsetninger for jobb) spesiellt innen legemiddelindustrien.
Det er også mange retninger som man kan velge innenfor kjemi (organisk, uorganisk, fysikalsk, struktur, prosses natur og miljø kjemi osv.) så kjemi kan være ganske mye forskjellig.
Anbefaler at hvis du liker kjemi så bør du ihvertfall sjekke opp om kjemi er noe for deg, det er et spennende område med både små og store utfordringer.(anbefaler også NTNU, Trondheim er en flott by med et godt studentmiljø og med jevnt over greie lærere..)

Går selv på den siste tekniske fagskolen som har kjemi som hovedfag, da organisk kjemi i forhold til til næringsmiddelproduksjon, skal se nå om jeg får jobb til sommeren.
Kan i prinsippet jobbe som laboratorietekniker på hvilken som helst næringsmiddelbedrift.
Blir det ikke noe strålende jobb å hente har jeg veldig sterkt vurdert NTNU trondheim faktisk, da kjemi av en eller annen grunn er noe jeg har fått dyp interesse av, og synes er ett spennende og krevende emne.

Tror også at mye av fremtiden ligger innen nye måter å utnytte ressursene våre på, og da vil nok kjemibakgrunn komme godt med.

Du er på andre året?

Jepp er på andre året, det er egentlig nå det begynner skikkelig :book:.. Fram til nå har vi vært gjennom mange områder innen kjemi men nå skal vi begynne å spesiallisere oss innen for et område. Jeg kommer sannsynlighet til å snerve meg mer og mer inn på analyse av forskjellige stoffer ved hjelp av forskjellige analysemetoder( GC, IR, UV, HPLC, SFC).
Jeg håper at etter endt utdannelse så er jobb ved General Health Care ved Lindesnes det som frister mest nå( her går det meste av produksjonen på å lage kontrastmiddel som brukes innen røntgen). Har allerede vært på omsvisning på den organiske laben og det virker kult, håper at det skal være mulighet for sommerjobb der( blir sikkert ikke så mye på laben men har man først fått en fot innenfor så er det lettere å få jobb senere).
Hvor mye kjemi har du hatt fram til nå?

På næringsmiddelteknisk er det møteplikt hver dag, med fraværskriving og sånt som egentlig ikke hører hjemme på en skole for voksne mennesker (Vi har da valgt skolen selv, og har ansvar for egen læring.)
skal man derimot se positivt på det, blir det jo påtvunget lærdom, og har ca 10 timer kjemi i uken, dette over to år, før man er ferdig utdannet, har en bakgrunn med fagbrev i næringsmiddelfagoperatør.
Er en veldig alsidig utdannelse, og kan brukes til veldig mye, dog innen næringsmiddelverdenen (Egentlig alt med holdbarhetsdato påstemplet), vil svært gjerne inn i kosttilskudd eller kosthold bransjen, da jeg tror det er mye nytt å få til, og vi ikke har gjort en tiendedel av hva som er mulig å gjøre.

Nå som mennesker er så opptatt av helse og kosthold er det også stor mulighet for å få seg en spennende jobb med noe en virkelig brenner for.

edit : hadde nettopp ett prosjekt hvor vi prøvde å lage "functional food", vi prøvde å lage grovbrød med omega-3 olje, spennende greier. 

10 timer med kjemi i uken er jo veldig bra, håper dere har mye lab da det er det man lærer best av. Tror du bare skal se det positive i at dere må møte opp på skolen, burde vært strengere på universitetet også blir mange som ikke møter opp på de tidlige forelesningene :nono:
Hørtes ut som et morsomt prosjekt, må si hvordan det gikk.
Du kan jo ta en titt på hvordan eksamen i videregående organisk kjemi var ifjor og du forstår sikkert da hvorfor jeg ikke akkurat gleder meg til eksamen... :woot:
http://www.chem.ntnu.no/studier/Teknologistudiet/tkj4100-04-h-b.pdf

joda, synes egentlig det er fint med undervisning hver dag og "tvunget" fremmøte, men har fått meg en del utgifter etter hvert som jeg har blitt eldre, og det er slitsomt med kveldsjobb, skole og trening utenom, men det går på ett vis, det gjør det... samtidig så lurer jeg på hvordan jeg ville klart meg om jeg hadde hatt muligheten til å tatt fri.
Kanskje gresset ikke er grønnere på den andre siden akkurat her? hehe.

prosjektet gikk ganske fint, vi fikk kontakt med en fabrikk som produserte lakseolje fra biprodukter av lakseproduksjon, og da var det jo bare å klaske sammen ett brød, eneste problemet var jo lukta, destilasjonen var ikke god nok, så vi brukte sitron, som fungerte som en "smakshemmer", samtidig skjedde noe ganske rart, oljen harsknet ikke så lett som vi hadde trodd.  Var egentlig ganske spennende prosjekt.

Sjekket over eksamen, og dere kjører litt anderledes enn oss, det skal være sikkert og vist, tror jeg kunne klart oppgave 1 noenlunde, men det ville nok vært på nippet :)
Lykke til iallefall!
Er ganske spent på fremtiden, det må jeg si, og om det ikke blir jobb så blir det nok trondheim!

8 essensielle aminosyrer ja.