Treningsforum

Har du noen gang vært utro mot kjæresten/partneren din?
Hvordan?
Hvorfor?
Hvis partneren din fant det ut, hvordan reagerte hun/han?

 ???

Huff, utroskap er dårlige greier! Hadde aldri klart å vært utro mot noen! Har ikke opplevd det mot meg heller.. :)

Hvis jeg nå en gang skulle hatt ei dame, så kan jeg med hånd på hjertet si at jeg _aldri_ ville vært utro. Dette er av mange grunner, som f. eks. Prinsippsak, ville aldri klart å såre noen så mye, (dvs, jeg hadde tatt det svært tungt selv, hvis jeg hadde såret noen så mye) osv. Hvis jeg hadde hatt ei dame som var utro, og jeg hadde finni det ut før ho fortalte det, så hadde det ikke vært noen nåde å tigge hos meg! Spark på hue og rævva ut døra! Hadde forsovidt reagert likt hvis ho hadde sagt det ævv. Falske mennesker er noe av det værste jeg vet!

Hvis man er utro eller i det hele tatt vurderer å være det så bør man tenke nøye gjennom hvorfor man er i et forhold. Hvis man er i stand til å være utro er det et eller annet som mangler i forholdet og man gjør både seg selv og partneren en tjeneste med å gjøre det slutt. Ingen tjener på at man fortsetter forholdet hvis den ene parten ikke har respekt for den andre og er man utro så respekterer man ikke partneren.

Enig. Mye bedre å gjøre forholdet slutt, enn å leve på falske følelser. Mye bedre å gjøre skadeomganget mye mindre enn det det vil bli, dersom man er utro!

Aldri. Jeg har derimot latt en venninne være utro mot kjæresten sin med meg, hvilket i mine øyne er ca. like ille. Samvittigheten er på bånn, men jeg må nok medgi at jeg hadde gjort det igjen...

Men når det gjelder utroskap er det en ting jeg aldri har forstått. Hvis en fyr opplever at dama er utro så er reaksjonen veldig ofte at han blir sint på han hun var utro med. Det riktige bør jo være at det er dama han blir sint på, det er hun som har brutt hans tillit, det er hun som har gått bak ryggen, det er hun som har oppført seg respektløst ovenfor han. Hvis han hun var utro med vet at hun er i et forhold bør han selvfølgelig skygge banen men til syvende og sist er det hun som har forpliktelser ovenfor typen, han som er tredjepart er sånn sett uskyldig.

Utroskap er i mine øyne uakseptabelt. Har aldri vært utro selv om jeg flere ganger har hatt muligheten til det. Det at det de fleste sjansene jeg har hatt er med damer som var opptatte fra før av er rimelig skummelt.

Enig med Zorias innlegg ovenfor her.

De med mange svin på skogen kommer ikke til å skrive i denne tråden helt enkelt.
Det er populært, ja nesten "in" å være utro (særlig artister setter standarden her), men det er ikke populært å innrømme det overfor andre. Mange av de som innbitt snakker om hvor forkastelig utroskap er, mykner fort når ølbrillene kommer på en sen lørdagskveld og drømmeprinsen eller -prinsessen plutselig bare er der.  :)

Har ikke vært det selv nei, selv om det har innebært å si nei takk til mang en skjønnhet.  :)

H

Dette er min erfaring også.  :)

Jenter bruker ofte å forklare tilbøyeligheten med slikt som at "det går dårlig i forholdet fordi kjæresten bla bla bla han tilfredsstiller meg ikke nok bla bla bla han stiller ikke nok opp for meg bla bla bla han er så dårlig til å lytte, ikke som deg bla bla bla", altså at hun indirekte legger skylden på kjæresten for at hun knuller rundt.  :woot:

Menn er i det minste mer rett på sak her.  :)

H

Dette har vel kanskje litt med at men trenger å markere seg i større grad? Håper ikke jeg blir misforstått no, men vi trenger å pisse rundt området vårt, og takler ikke dersom dette området blir brutt?

Dersom en av bestevennene mine hadde hatt det gøy med min dame, hadde jeg blitt like forbanne på begge tror jeg.


Broes before hoes! ;D

Nå vet jeg lite om hvilke unnskyldninger kjønna bruker, men den jeg har hørt er vel: "Det var ikke min feil, han forførte meg". Mannen var altså utro med overlegg, mens hun bare var offeret. Makan til veike saker.

Jah, jenter liker ofte å framstille seg som "ofre", i et forsøk på å bevare uskylden. Han forførte meg. Hehe.  :ops:

H

Tullete kjerringer. Men menn er like tullete de, om de er utro.

Har aldri vært, og kommer aldri til å være utro. Hadde selv blitt knust om min samboer hadde vært utro mot meg, og jeg vil aldri at hun skal bli utsatt for noe slikt pga meg heller. Hva skal jeg med et fast forhold, om jeg ikke kan være trofast mot henne? Det er nå min mening da.

Aldri

Blir nesten akkurat det samme som steroider det der.

Aldri vært det, skal aldri være det :)

Samme her! Og hvis kjæresten er det med meg en gang så kommer jeg til å (jule opp karen først, så prøve å gi henne så mye skyldfølelse som overhode er mulig) dø (ikke bokstavelig talt da, men knust følelsesmessig i alle fall)

Personlig ser jeg en betydelig forskjell på utroskap som skjer i overgangen mellom to forhold, og det å ha noen på si uten planer om å gå fra kjæresten/samboeren/ektefellen. Min onkels kone var utro mot sin daværende mann da hun møtte min onkel, men skilte seg etter kort tid. Hun er idag lykkelig gift med min onkel, og jeg ser i grunnen ingenting galt i det hun gjorde.

Det gjør jeg....Han som hun var utro mot, satt nok ikke bare å smilte når han fant det ut . Det var egoistisk gjort av henne

Ja, men poenget er at hun ikke var lykkelig i sitt daværende ekteskap, og ble det med min onkel. Ja, i en kort periode kunne hun regnes som utro, men... slik er livet ofte. 'All is fair in love and war', eller noe...

Desverre ja.... Men kommer ALDRI til å være det igjen!!! Ikke noe å være stolt av , men en skikkelig øyeåpner. Til alle dere som sier ALDRI, vær litt forsiktige med å dømme andre. En vet aldri hvorfor ting er som de er..

Jeg tok ansvar for mine egne handlinger, var ærlig og avsluttet forholdet. Jeg trengte det for å skjønne hvor ille forholdet jeg var i var, og er i dag faktisk takknemlig for han som jeg traff da.

Det var dagens innrømmelse fra meg!

Nei, har ikke vær utro! Men en 3-4 ganger så har jeg nok vært årsak til at noen andre har vært det.

vel du kan jo ikke gjøre så veldig mye med dama, hun kan du jo i grunn bare fortelle at det var dårlig gjort og bryte kontakten, men HAN kan man grundig karnøfle.




annen ting som er rart er at hvis dama er utro så er det fordi typen var en tosk, mens hvis han er utro så er det fordi han ganske enkelt er en drittsekk, så uannsett så er det mannen som er dum

Med mindre man kjenner den madammen var utro med ser jeg ingen grunn til å straffe han på noen som helst måte, spesielt ikke med vold. Han har ikke noe ansvar for hva den du er sammen med driver med. Det er den som er i et forhold som har ansvar for å holde seg på matta.

mente selvsagt i tilfelle at personen kjenner til forholdet feks en felles venn, mente selvsagt ikke at man skal ta en kar som var uheldig nok til å bli med feil dame hjem.(tenkte det var underforstått).

De fleste vil jo ikke innrømme utrokap her uansett...

Hva med diskutere litt mer interessante dilemmaer, de fleste er jo enige om at utroskap er fysj.

Scenario 1: Kone/mann til lam/invalid/syk ektefelle blir forelsket og har vært uten sex i mange år fordi syk ektefelle rent fysisk eller sjelelig ikke kan ha sex, er det greit for han/hun å ha et forhold da?

Scenario 2: Partner blir "frigid" og nekter plutselig å ha sex/ eller svært sjeldent, er det riktig av en person å frata sin ektefelle sex? Rettferdiggjør dette sidesprang?


Selv syntes jeg det er svært vanskelige problemstillinger, vet om en mann som var i sc.1; hans kone hadde Alzheimers og var helt "borte",tidvis mye innlagt, etter noen år fikk han en kjæreste. Han tok seg godt av sin kone selvfølgelig. Jeg forsto han godt egentlig.

aldri vært det og er ganske så sikker på at jeg aldri kommer til å være det..

utroskap er utilgivelig

Isolde: Jeg er sterkt i mot utroskap. Men jeg synes det var bra eksempler du kom med. Skal innrømme at de får tankene mine til å famle litt frem og tilbake i søken på et fast standpunkt. Men en ting er i hvertfall sikkert, jeg kan forstå de som er utro i slike sammenhenger.


Men for å svare på topics tittel..
Jeg har aldri vært utro.
Å være utro, må være noe av det verste man kan gjøre mot et annet menneske mener faktisk jeg. (til kverulantene: da ser jeg bort fra ekstreme saker, som drap, overgrep..osv..)

Jeg mener at det viser total mangel på respekt for sin partner, og "gjerningsmannen" er vel som oftest verd lite som menneske for meg. Vet det kan høres veldi provoserende ut for de som kanskje har vært utro, men jeg står temmelig fast på det. Føler meg litt hyklersk her da, for jeg har en del gode kompiser som jeg vet kan finne på å være utro en gang i blant. Så hadde jeg virkelig fullstendig ment det jeg nettopp sa, så hadde jeg vel ikke ville hatt noe å gjøre med akkurat disse kompisene mine.. Så det viser vel at alle saker har sine unntak..
Men jeg ser aldri for meg at jeg kunne finne på å innlede et seriøst forhold til ei jente, som jeg vet har vært utro tidligere (ok, nå ser jeg ikke for meg at jeg skulle finne på å innlede et seriøst uansett i nærmeste fremtid..).
Jeg har aldri vært et offer for utroskap, men vet jeg hadde blitt rimelig knust hadde jeg måtte oppleve det. Det er nok en av de få tingene som kunne fått meg skikkelig ut av vater. For jeg vet av erfaring at jeg ikke takler spesielt godt å bli dumpa, eller avist hvis jeg er på tuppa etter ei jente. Så jeg kan bare tenke meg hvordan det føles å bli utsatt for utroskap i noen man er veldi glad i.
Det hadde nok aldri i verden vært mulig å kunne dra en tilgivelse ut av meg.

Går man inn i et seriøst forhold, så burde man ta de fulle konsekvensene av det, er ikke bare rosa skyer med kjæreste.
Selv er jeg temmelig redd for seriøse forhold. Jeg har ikke så store problemer med å innrømme at jeg tviler på at jeg hadde klart å avstå fra utroskap. Og nettopp det, er en av grunnene til at jeg ikke vil finne på å begi meg inn i et skikkelig seriøst forhold. Det skal sies at disse prinsippene har gitt meg mye å angre på opp igjennom årene, der jeg har hatt fine ting på gang som sikkert kunne blitt veldi mye finere etterhvert. Man kan få litt "what if" tanker rundt dette i ny og ne.. Men jeg vet at til syvende og sist, er valget riktig.


Hitman:
Festlig at du skulle nevne det om at jenter har det med å prøve å legge skyld på typen sin, ala "han gir meg nesten ingen oppmerksomhet lenger..." osv. Skal ikke si at det nødvendigvis nesten alltid er slik, men min erfaring sier så.. Jeg har tre ganger vært årsak til utroskap. En ting disse jentene hadde til felles da, var at de lenge hadde vært i et seriøst  forhold (2-3år+), og spenningen i forholdet var vel mer eller mindre dødt. Som det gjerne blir.

Og ja, jeg har altså da selv vært en årsak til utroskap på andres vegne, men jeg må innrømme at jeg har ikke spesielt dårlig samvittighet over disse hendelse.. Får jeg flere slike fristende sjanser i fremtiden, så blir jeg sikkert å dra meg nytte av de også. Griper ikke jeg sjansen, så blir en annen å gjøre det uansett. Da ser jeg helst at det blir meg.

Ben kan jeg spørre hvor gammel du er? Tenker på dette med forpliktende forhold, tror du at det "går over" når du blir eldre?

Jeg er nylig blitt 25år.
Jeg liker å tro at det blir å gå over en dag, ja. Begynner å bli litt slitsomt med dette maset fra slekt, venner, osv...som du sikkert kanskje kan forestille deg.

Er det ikke slik at når mennesker eldres, får de ofte andre syn på saker og ting.. Gjerne viktigere ting, dypere ting, om du vil. Men det burde skje snart, burde komme meg i et seriøst forhold, for jeg er redd fadern mistenker jeg er homo. :)

Det er jo fremdeles nok av tid til å få annet syn på saken ja. Men det gjør det jo ikke noe lettere at samfunnet "presser" på at du SKAL være lykkelig gift og være tro, kun ha sex med den samme personen resten av livet. Helt legitimt å få litt hetta av det. Bare vent til du helt uventet blir "swept of you feet". Skjer ikke det så går det fremdeles an å leve et godt liv:)

Jeg fyller 25 i år, og jeg har ikke noe trang til kone, 2.5 unge, hus bil hund og katt helt ennå ;) fokusere på utdanning nå, så kommer det når det kommer.

Er ikke du litt selvmotsigende her?!
Du er helt imot utroskap,men å la andre være utro til din fordel er helt greit??
Isteden for å sette seg ned å snakke med vedkommende,så kjører du fullt løp,det synes jeg er både kynisk og idiotisk!!!
I slike situasjoner er det viktig å åpne øynene til folk som har problemer,gjøre de oppmerksom på de problemene de har.En ny vinkling i saken kan være det som skal til for at det blir fart i forholdet igjen.Jeg tror at det er ingen som vil være utro innerst inne,men de "mangler" noe i forholdet sitt.Derfor gjør de slike dummheter! :ops:
Jeg vil si at det taler til din fordel å være en slik "problemløser",ikke en slik problemskaper som du gir uttrykk for å være.... :nono:

Jeg blir litt oppgitt over typer som deg Ben, hvorfor i alle dager er det greit at noen er utro MED deg, men du vil aldri være sammen med noen som har VÆRT utro.
Så disse damene er gode nok for et ligg, men ikke gode nok til et seriøst forhold sammen med deg?
Du skyter deg selv i ræva med slike uttalelser. Som jeg innrømmet tidligere, så har jeg vært utro, og jeg angrer på at jeg svek min daværende samboer, det var en dyrekjøpt lærdom. Men allikevel så var det lærdom, de fleste gjør en feil og lærer av den.
Jeg har etter den gang vært i ett seriøst forhold før jeg traff min nåværende samboer. Jeg var ikke utro mot den forrige og kommer ALDRI til å være utro mot ham jeg er sammen med nå, nettopp av den grunn at jeg lærte forrige gang.
Jeg har til og med vært dønn ærlig, lagt alle kort på bordet om at jeg har vært utro, grunnen til det og innrømmet at det var derfor jeg gikk fra min daværende samboer.

Så mitt råd til deg Ben er: ikke si at en som har vært utro ikke er god nok for deg, du kan gå glipp av mange flotte damer. For med slike uttalelser som det du kommer med, så er det kun du som taper på det. Det er å dømme medmennesker på feil grunnlag etter min mening.

1 gang, kanskje akseptabelt. 2 ganger, aldri!

Den signerer jeg;)

Hvis damen din er utro tror jeg det "verste" en kan gjøre er å banke opp den hun var utro med. Jeg vil tro at hun vil prøve å finne en grunn til å bli sur på deg som en årsak til utroskapen. Hvis du da banker opp han typen har hun grunn til å bli sur på deg, og hun kan dra dette frem som en årsak til utroskapen. Hvis du bare blir såret, ikke sur, men bare virkelig såret, tror jeg det vil påvirke hun mye mer. Jo sterkere det går inn på hun, jo bedre er det, for da vil hun skjønne hva hun har gjort og ikke gjenta det.

Btw, jeg er ikke i noe forhold, for å være ærlig er jeg redd for å gå inn i et forhold. Hvis det går til helvete, er jeg redd jeg rett og slett ikke takler det. Vet ikke hva som skjer da.
For min del vil jeg tro utroskap er det verste som kan skje meg, og det jeg ønsker meg selv minst.

Gjennta det? :P 1 gang er 1 for mye tenker jeg nå! Men sant nok kan jeg ikke si helt sikkert hvordan jeg hadde reagert om jeg fant ut at kjæresten min var utro , hmm...

"greit"? Nei, med mindre den som er syk synes det er greit. Å gå bak ryggen til den personen er uansett ikke annet enn egoistisk. Da bør forholdet avsluttes før man sårer personen.
Fremdeles ikke greit, det er fremdeles dårlig gjort å gå bak ryggen til en. Fremdeles egoistisk, og forholdet bør avsluttes før noe slikt skjer.

Høres bra ut, så lenge han avsluttet forholdet sitt med kona før han fikk seg kjæreste :) Jeg synes det er morsomt å se at alle har en grunn for at de har vært utro, men det er nesten enda mer morsomt å se at ingen kan si at grunnen var egen egoisme, da det alltid bunner ut i det.

Jeg var ikke kåt, jeg var i ett dårlig forhold!
Det var ikke jeg som hadde lyst på ett ligg der og da, og ga faen i kjæresten min. jeg var i ett dårlig forhold!!
Jeg var drita full, og hadde ikke kontroll over meg selv....
Spenningen i forholdet døde ut, derfor gjorde jeg noen sidesprang.

Latterlige unnskyldinger. Istedet for å fikse problemene på en ordentlig måte, så velger enkelte å leve ett dobbeltliv med utroskap kun for egen tilfredstillelse.
Det er jo bare å si at jeg tenkte kun på meg selv , og ga faen i resten, så da valgte jeg å være utro :) Ja, det er faktisk noe man velger selv... ::dry:: Det er ikke noe som bare plutselig skjer.

Bra skrevet Stripie :)

Jeg er enig med deg Stripie, og det er vel det jeg også har prøvd å få frem. Jeg kan kun snakke for meg selv, men jeg var i et ræva forhold og det hadde vært ræva leeeeeenge. Men jeg måtte komme til det punktet at jeg faktisk var utro, før jeg innså hvor ræva det var.. Desverre...

Jg var ikke utro fordi jeg var så kåt , for meg var utslaget at noen faktisk "så" meg, flørtet masse, ga komplimenter osv. Og når en er sulteforet på det, så er ikke veien så himla lang... Desverre!

Jeg vil bare presisere at jeg er ikke FOR utroskap, MEN en skal være forsiktig med å fordømme mennesker som har vært, nettopp fordi man aldri vet den hele og fulle historien.

Jeg har venner som har vært samboere og nå giftet seg med sin "kjære", og jeg setter "kjære" i parentes, for når en vet at vedkommende har vært notorisk utro over lengre tid med forskjellige partnere så er det ikke noe god smak i kjeften når en snakker med den parten som ikke vet noe. Og dette er UTILGIVELIG! En kan gjerne fortsette i forholdet i ettertid osv, men vær ærlig mot den andre parten og la valget være opp til ham/henne.

Og i slike tilfeller er det ganske klart at det er mye som ikke stemmer i forholdet og løsningen er ikke å være utro, ihvertfall ikke hvis man har intensjoner om å bli i forholdet.

Men igjen, jeg er ikke FOR utroskap, og jeg har brukt nesten 5 år av livet mitt for å tilgi meg selv fordi jeg gjorde det... Men shit happens og en kan ikke la det ødelegge for at annet resten av livet.

Har bare lyst til å problematisere dette med utroskap littegrann, og sette det litt i perspektiv.

Undersøkelser viser at mer enn 20% av oss har vært eller er utro med nåværende partner, og 30-40% har vært det en eller annen gang i livet, og det er helt sikkert store mørketall. Utroskap er altså svært vanlig.
Vi ser også at utroskap er hverdagskost blant artister og skuespillere og andre rike mennesker som reiser mye, og i disse bransjene er utroskap nærmest "akseptert", skal vi tro mediene. Vi har altså dårlige forbilder her, og det er mye som tyder på at utroskap blir både vanligere og mer "akseptert" også blant folk flest i årene som kommer.

De fleste vil være enige i at utroskap er "dumt", men er det utilgivelig? Etter min mening går det ikke an å gi noe klart svar på det, da det er opp til hvert enkelt par å avgjøre dette, inkludert hva som kan tilgis eller ikke. Men dette forutsetter jo at den forsmådde partneren får vite om sidespranget eller sidesprangene.

Utroskap er jo heller ikke en kriminell handling, men fullt ut lovlig, og kan ikke betegnes som "det verste man kan gjøre mot et annet menneske". La oss forbeholde slike begreper til voldtekt, tortur, drap og slike ting!

Sett at en person som er i et langvarig forhold er så "dum" at hun/han hopper i høyet med en annen. Har hun/han ødelagt forholdet? Svaret er ikke entydig ja. Dette kommer jo an på flere ting, ikke minst om sidespranget blir oppdaget. Det kommer også an på om sidespranget evt. får andre konsekvenser, som smitte av kjønnssykdommer eller uønsket graviditet. Videre kan man si at forholdet kanskje vil være i ferd med å ødelegges hvis utroskapet gjør at den ene (enten den utro eller den forsmådde) blir følelsesmessig "frakoblet" den andre, at forholdet dør innenfra på et vis. Slikt er ikke godt å vite på forhånd.

Mange mennesker (særlig kvinner) har en svært nær kobling mellom følelser og sex, og kan ikke ha sex med en de ikke har følelser for. Da er det vanskelig å være utro, og utroskapet får ofte konsekvenser, da en slik person gjerne vil føle at forholdet er ødelagt, distanserer seg gradvis fra sin partner følelsesmessig, og til slutt gjerne innrømmer utroskapet.
Andre mennesker (særlig menn) skiller veldig mellom følelser og sex, og kan lett ha sex med en de ikke har følelser for. En slik person kan f. eks. på en forretningsreise finne ei i baren å gå til sengs med, og neste kveld kjøpe seg ei hore, og når han kommer hjem til kona og ungene (som han har sterke følelser for!) har han "glemt" alt sammen, og er like glad i kona og han viser det. Så lenge utroskapet ikke blir oppdaget, har det jo "ikke skjedd noe" i følge han.  ;)

Stadig flere innser at mennesket har sterke urinstinkter og drifter, og vi er kanskje ikke skapt til å holde oss til en og samme partner hele livet. SPECT-undersøkelser av hjernen til en person som tenker på partneren sin viser at aktivitet i dopaminerge nervebaner ("ekstase-banene") er svært høy den første tiden i et forhold, mens den etter 3-5 år er tilbake til utgangspunktet (0-nivået). Monogami har selvsagt mye bra ved seg, og er både trygt og praktisk, men for mange betyr det over tid en reduksjon i spenning og ekstase, hvilket lett kan lede inn i fristelse (les: utroskap).
Det er altså disse uinstinktene som ligger til grunn for vår ubevisste søken eller "sult" etter noe mer og flere.
En del par tar hensyn til dette ved å åpne for at partneren og en selv kan finne seg tilfeldige partnere i ny og ne for å stille denne "sulten" (såkalte "åpne forhold"), men det forutsettes at de "har hjertet hos hverandre": De færreste vil vel takle å være i et slikt forhold, men noen greier det.

Til slutt en liten case: Magne (48) og Magda (43) har vært gift i 20 år, og har tre barn. De er dypt og inderlig glade i hverandre, begge er fornøyd med forholdet, men spenningen og lidenskapen er delvis borte, og de har sex bare en gang i måneden. Magne har potensproblemer, men er ikke så interessert i sex lenger og vil ikke oppsøke lege. Magda har en større sex-appetitt, som hun de siste 3 årene har stilt ved å være medlem i en swingers-klubb i en annen by som hun oppsøker 2-3 ganger i året. Hun er med på "alt", inkl. lesbe-sex og orgier, men er nøye med å beskytte seg. Hun involverer seg ikke følelsesmessig med noen i klubben, det er kun for sexen. Magne hadde forresten et sidesprang med ei tilfeldig kvinne for 5 år siden og ei annen for 12 år siden, men det betydde ingenting for han og han tenker ikke på det nå.
De vet ikke om hverandres "utenombedrifter". Hva bør de fortelle eller ikke fortelle hverandre?  :)

H

HITman er en beundringsverdig reflektert, fornuftig og kunnskapsrik kar  ::2thumbsup::

(Jeg måtte bare si det) 

Herlig innlegg  :D

Et par kommentarer:


Tror vel egentlig ikke folk flest er klar over hvor vanlig utroskap er. Disse tallene er uansett nye for meg, har du noen linker til statistikk e.l.?


Man ser også til stadighet par som omtrent har grodd sammen, men der en eller begge partene er notorisk utro. Dette til tross for at det ikke er enighet om å ha et "åpent forhold". Lidenskapen og sexlivet har sakte men sikkert forsvunnet, allikevel er paret "avhengig" av å holde sammen. Uten partneren føler de seg alene. Personlig synes jeg ikke dette er noen måte å holde sammen på. Ser stadig par som tar "pauser", der partene ikke vet hva de vil, men allikevel velger å holde sammen. Man føler en slags tilhørighet til den andre parten som ikke nødvendigvis inneholder begjær, lidenskap eller sex. Det utvikler seg i mange tilfeller til et slags eieforhold. Det er viktig å skille mellom et slikt forhold og den tradisjonelle hybriden mellom vennskap og parforhold et langvarig parforhold fører med seg.

SPECT-undersøkelsen var meget interessant. Disse resultatene som du refererer til, er de uten unntak? Tror mange vil ha problemer med å svelge det du sier her.


Det er klart at ingen fasitsvar kan trekkes ut fra en slik problemstilling. Jeg er imidlertid såpass selvsentrert at jeg synes det å "holde ut med hverandre" for barnas skyld blir feil løsning. Hvis man ikke er fornøyd med den livssituasjonen man er i, burde man gjøre noe å forbedre den. Det som ofte skjer i forhold der man ikke er fornøyd er nettopp utroskap, som i dette tilfellet. Jeg sier ikke at hun bør gå fra han pga av sexmangel, men hvis hun føler at problemet er stort burde hun absolutt ta affære. At hun tyr til swingervirksomhet for å få bukt med sine grunnleggende behov sier meg at hun absolutt ikke er fornøyd med tilstanden. Hun må sette seg ned å tenke over om hun kan leve med å lyve til mannen sin, bedrive swingervirksomhet og i tillegg sannsynligvis lyve til venner, bekjent og familie om sine bedrifter. Han bør derimot tenke grundig gjennom hva han tidligere gjorde med andre kvinner, da han løy for sine nærmeste.
Min gjetning er i dette tilfelle at Magne kommer til å holde sine sidesprang skjult, men om Magdas virksomhet kommer frem i lyset kan det hende han blir nødt til å innrømme ting. Uansett vil man ofte velge å holde sammen for "familiens" skyld, eller av gammel vane. Man er ofte redd for et liv på egen hånd, da det er en voldsom omveltning etter 20 år som ektepar.

I mine øyne rettferdiggjør ingen av disse casene utroskap. Om partneren blir syk, invalid e.l. så trenger det for det første ikke å utelukke sex selv om man kanskje må være litt mer kreativ i noen tilfeller. Er man i et forhold og forelsker seg i noen andre så ser jeg på det som en meget god grunn til å gå ut av forholdet, ville du vært i et forhold der partneren din var forelsket i en annen? Jeg syns ikke det er rett at man skal forbli i et forhold uansett hvi man søker tilfredstillelse hos andre.

" Det man ikke vet har man ikke vondt av?" Det er jo vanskelig å svare på slike scenarioer. Kanskje Magne kun har "potensproblemer" i forhold til å ha sex med Magda? 
Selv heller jeg mer mot at ærlighet varer lengst, og vil tro at det dobbeltlivet Magda lever vil ødelegge forholdet til slutt.

Jeg har en annen historie, fra real life faktisk :

"Kåre" oppimot 60 år, flypilot og reiser derfor mye utenlands. Kåre har vært gift med "Liv" i over 20 år, og har to barn sammen. Ting har gått kjempebra mellom de , inntil nylig hvor Kåre fortalte om sitt hemmelige dobbeltliv: Kåre var utro med ei anna i Irland for 15 år siden, hvor hun ble gravid og fødte en unge. 3 år senere skjedde akkurat det samme, med den samme jenta. Så Kåre har faktisk hatt en hemmelig familie i Irland i nesten 15 år!
Utroskap kan ha konsekvenser gitt....

Dette var ett ekstremt eksempel, men jeg synes det viser at man bør være ærlig fra starten av. Hvis man er utro, bør man fortelle om det og la den andre i forholdet finne ut om hun/han vil fortsette forholdet. Man er tross alt to om å være sammen.

Jeg bare skisserte noen eksempler her til ettertanke, sier ikke at jeg er for valgene her!

En stooooor honnør til Metteflette her asså..
Søkke ta,mange med samme innstillinga som Ben dessverre, både gutter og jenter.
Jeg har nok vært ung og veldig dum jeg som mange andre, hadde vært veldig synd å bli straffa for det nå, når man har lært av sine feil og har helt andre standpunkt.
Standpunkt som man har kunnet sette nettopp på grunnlag av erfaringer..