Treningsforum

skjelletet veier vel ikke 10kilo hos et menneske?

Det vrimler av myter eller feiloppfatninger rundt helse, kosthold og trening. Flere av disse har eksistert så lenge noen kan huske

Gå til artikkelen (http://www.treningsforum.no/php/art.php?id=854)

Helt riktig. 2-4 kg er "normalen" om man slår kjønnene sammen.

For det første spiste man ikke raffinert mat, og man hadde heller ikke ubegrenset tilgang på og forbruk av høyglykemiske kornprodukter - som vi bruker som basis i det moderne kostholdet.

Hvor stor tilgang man hadde på mat i tidligere tider er heller ikke noe man kan gi noe entydig svar på tror jeg. Sult var nok en del av tilværelsen til noen folkegrupper, men kanskje ikke alle? Det er jo fortsatt folkegrupper i verden som lever mer eller mindre i pakt med naturen. Hvis disse stadig hadde vært truet av sult og nedgangstider, ville det vært et paradoks om de ikke konverterte til den vestlige livsstilen, der vi har sikker tilgang på mat. Jeg tror altså at tilgangen på mat for mange var tilstrekkelig store deler av året. I alle fall hvis man tok seg bryet med å skaffe den. Maten var imidlertid ubehandlet sammenliknet med nåtidens "industrimat".

Hei!

kan du forklare dette med store vanninntak i en styrketrening?
Jeg trener økter på mellom 1t-1,5t. Jeg inntar kanskje 1,5-2l vann hver økt.
Har alltid trodd dette er bra :)

Jeg er enig med deg at steinalderkost ikke er kategorisk det ene eller det andre. Det er riktig at man ikke kan si at steinalderkosten kun bestod av kjøtt og flesk, selv om den nok for enkelte folkegrupper bestod i høy grad av dette.
I tropiske og subtropiske strøk har man jo muligheter til å dyrke planteføde hele året, og på den måten vil man helt naturlig ha et noenlunne høyt innhold av karbohydrater i kosten.
Likevel blir avstanden fra en slik tilværelse til vårt moderne kosthold enorm. For det første spiste man ikke raffinert mat, og man hadde heller ikke ubegrenset tilgang på og forbruk av høyglykemiske kornprodukter - som vi bruker som basis i det moderne kostholdet. Det lille man spiste av brød var grove produkter, og fremstilt ved spiring eller surdeig - hvis man i hele tatt lot bakverket heve. Av annen planteføde er det høyst sannsynlig at man brukte en del nøtter, belgfrukter og grønnsaker, ettersom disse har ganske lang holdbarhet. Sitrusfrukter derimot, forderves raskere.

Hvorfor glemmes det hele tiden i denne diskusjonen at man overhodet ikke hadde ubegrenset tilgang til noen form for mat? Mat har aldri vært et overskuddsfenomen før i den moderne verden. Dette i seg selv er med stor sannsynlighet ikke ubetydelig. Legg til inaktivitet så har man en faktor til å hensynta, og med referanse til tidligere diskusjoner så blir jeg litt forundret over at du ikke vektlegger dette med tanke på at du er opptatt av potensielle feilkilder og metodefeil?

Hvor stor tilgang man hadde på mat i tidligere tider er heller ikke noe man kan gi noe entydig svar på tror jeg. Sult var nok en del av tilværelsen til noen folkegrupper, men kanskje ikke alle? Det er jo fortsatt folkegrupper i verden som lever mer eller mindre i pakt med naturen. Hvis disse stadig hadde vært truet av sult og nedgangstider, ville det vært et paradoks om de ikke konverterte til den vestlige livsstilen, der vi har sikker tilgang på mat. Jeg tror altså at tilgangen på mat for mange var tilstrekkelig store deler av året. I alle fall hvis man tok seg bryet med å skaffe den. Maten var imidlertid ubehandlet sammenliknet med nåtidens "industrimat".

Uansett om tilgangen på mat er det essensielle eller ikke, så mener jeg at hovedproblemet til moderne livsstilssykdommer ikke ligger i overspising. Årsaken ligger snarere i feil mat - raffinert industrimat som folk blir avhengige av. Først da kan vi snakke om en overspising. Men om folk spiser rikig mat i ubehandlet form blir overspising ikke noe tema etter min mening. Ingen orker å hive innpå med mer mat etter et sammensatt måltid med mye fett og proteiner som bidrar til metthet. Er man i "sukker-modus" derimot, finnes det knapt begrensninger på hvor mye man klarer å stappe i seg.
Dette ser vi fungerer når folk går over til et kosthold med mye fett og lite karbohydrater. Man mister rett og slett lysten på sukker, selv om butikkene svømmer over av det. Likevel - den medfødte hangen til sukker vil ligge der til en viss grad - men det er helt uproblematisk å knytte sukkerinntaket til utskeielser og ikke til hverdagskosten. Mange som lever mer eller mindre ketogent kan faktisk få stort ubehag ved å pøse på med sukker og annen stivelsesrik og høyglykemisk mat. På den måten får man dårlige assosiasjoner knyttet til sukker, og det blir enda lettere å kutte ut.
Den som ikke tror det er mulig å kvitte seg med karbo-suget har definitivt noe uprøvd.

Men om folk spiser rikig mat i ubehandlet form blir overspising ikke noe tema etter min mening. Ingen orker å hive innpå med mer mat etter et sammensatt måltid med mye fett og proteiner som bidrar til metthet.

Man blir ikke syk av å handle ubegrenset i fiskebilen eller kjøttdisken, men i kiosken.

Men å holde seg både muskuløs og slank på fet og proteinrik kost er altså mye mye lettere enn ved å sette brød og frukt øverst på menyen.

Hva var det du tenkte på i forhold til klare faktafeil?

Jeg baserer den påstanden på at kjøtt og fett stimulerer til liten utskillelse av lagringshormonet insulin.

Karbohydrater skiller også ut "belønnønningshormonet" serotinin, som er med på å styre velværefølelsen. Konstant høye nivåer av serotinin (pga karbohydrater) er noe som kan gjøre det vanskelig å slutte. Dermed kan man komme inn i en ond sirkel.

Protein skiller ut en del insulin ja, mens fett er insulinnøytralt. Men du glemmer å ta i betraktning glukagonet - insulinets "motpol". Karbohydrater skiller ikke ut glukagon overhodet, mens proteiner skiller ut omtrent like mye av begge deler.

Derfor, om man ser på de anabole og katabole hormonene totalt sett i denne sammenhengen ser vi at fett virker nøytralt, det samme gjør summen av protein, mens karbohydrater virker kun anabolt.

Mennesket har nok aldri spist kun for å overleve. Har du ikke hørt om matglede da? :)  Jeg tror nok man hadde like stor matglede den gang som nå, selv om variasjonen ikke var enorm til enhver tid.

Hehe, nei det er ikke jeg som står bak denne artikkelen, selv om jeg kan si meg enig i det aller meste der :)

Anklager deg ikke for noe :)  Du kom bare med et nyttig innspill. Men i den konteksten som var synes jeg det var på sin plass å få med at det ikke bare er insulinet som spiller en rolle. Slik du fremstilte det virket det som pasta og kjøtt eller fisk kunne likestilles. Det kan det selvfølgelig ikke, ettersom det er andre hormoner enn insulin som spiller inn her, vesentlig for debatten.

Ja, fett kan også lagres inn. Men ser man på summen av den effekten karbohydrater har på kroppen sammenliknet med summen fett har på kroppen, så er jeg ikke i tvil om hva som er det beste. Det virker som du prøver å "forsvare" karbohydratene, mens jeg forsvarer fettet :)  Hva er egentlig din mening oppe i dette? Du trakk jo uansett fram en referanse knyttet til det jeg sa om serotinin.

Ja, når jeg snakket om at karbohydratet virker anabolt, så mente jeg i forhold til fettlagring - ikke muskeloppbygging.

For å spore litt av:
For en del år siden var jeg helt "avhengig" av mat fra McDonalds og godteri. Det var dette jeg stort sett gikk og fantaserte om. Matgleden var også svært stor da jeg fikk i meg alt sukkeret og hvetemelet. Deilig! Men hva var belønningen? Ustabilt blodsukker og stadig sug etter mer. Ingen bra ting, livet sett under ett.

I dag har jeg også stor matglede, kanskje enda større. Men det går ikke på den typen mat. Nå gleder jeg meg til kveldsmåltidet som består av deilig kjøtt og masse smør og rømme. Maten skal helst flyte over av fett :)  Sukker har jeg imidlertid liten lyst på, selv om det er godt å skeie ut engang iblant. Gleden og følelsen av velvære til sukker har dog blitt mye mindre, og det tar ikke lang tid før jeg føler meg forsynt.
Belønningen min ved å spise riktig mat (les fet mat) er ikke bare matglede, men også generelt bedre helse og velvære. Det lille jeg også har tatt meg bryet med å trene etter kostomlegging er bare positivt. Testosteronnivået øker lettere, slik at alt som har med trening og damer å gjøre når nye høyder ;)

Fettet stimulerer også til økte nivåer av testosteron, noe som virker fettforbrennende i seg selv, samt muskeloppbyggende.

Vel, vi er nok enige om en del ja. Men jeg er ikke enig i den forenklingen over her.
Mye karbohydrater kan gi kronisk forhøyet nivå av blodsukker og insulin, spesielt dersom man benytter raffinerte karbohydrater med høy glykemisk indeks. Begge deler bidrar til å utvikle sykdom. Dessuten vil man i et kosthold med lite fett få problemer med å dekke behovet for essensielle fettsyrer og fettløselige vitaminer som A,D og E.

Jeg er enig i at lite karbo og mye fett fører til større fettforbrenning (fordi produksjonen av fett-nebrytende enzymer bidrar til økt nedbryting av fettvev), men ikke økt fettinnlagring. Selv om fettet i maten også kan lagres som kroppsfett, skjer dette først og fremst dersom det kommer sammen med karbohydrater og høye nivåer av insulin.

Alene tas fettet opp mye jevnere i kroppen.

Fettet stimulerer også til økte nivåer av testosteron, noe som virker fettforbrennende i seg selv, samt muskeloppbyggende.

Lite karbohydrater (lave nivåer av insulin) gir også større rom for veksthormon. Dette hormonet bruker fettreserver til energiformål.

Det bør også nevnes at mye karbohydrater kan gi et svært lavt blodsukker etter lagring. Da benytter kroppen i stor grad kortisol for å øke blodsukkeret igjen, et svært kjipt hormon som fremmer nedbrytning av proteiner (muskelvev) til energiformål. Resultatet er lavere forbrenning og igjen større fettinnlagring.

Jeg mener altså ikke at man kan likestille karbohydratene og fettet fordi de angivelig skal ha sine fordeler og ulemper som til sammen gjør effekten lik.
Alt handler om hormonelle effekter av maten, og et likt antall kalorier av fett og karbohydrater vil derfor ikke ha samme effekt fysiologisk sett i løpet av en dag. Og det er jo den fysiologiske effekten vi alltid er ute etter, der man ønsker en muskeloppbyggende og fettnedbrytende metabolisme.
Mye karbohydrater er aldri gunstig slik jeg ser det, men noe er nyttig. Ved hard trening kan det økes ytterligere.
Å basere kostholdet på mye fett er alltid gunstig, fordi det bidrar med essensielle stoffer, og som energikilde er den langt mere stabil - noe som igjen forhindrer sult/sug med påfølgende overspising.

Nei, man øker jo ikke sine nivåer av testosteron ubegrenset ved å spise ubegrenset med fett :) 

Men når vårt moderne kosthold for mange er svært magert, har de aller fleste potensiale til å øke sine nivåer av testosteron helt naturlig gjennom mer fett i maten.

Hehe, Arvid virker som en likanes kar :D

At det moderne kostholdet er magert er rett og slett fordi man hele tiden hører at fett er skadelig. Og da er det ikke rart at mange der ute velger lettprodukter og mager mat.
Gode kilder til fett, slik som innmat, smør og annet naturlig dyrefett har blitt byttet ut med raffinerte planteoljer og margariner. Slike bearbeidede fettstoffer burde vi holde os langt unna - ikke det mettede fettet.
Mye sukker og andre karbohydrater er hovedgrunnen til dagens fedmeepedemi, og ikke det mettede fettet. For det spiser vi nesten ikke! Og det var først da vi sluttet å spise det mettede fettet at folkehelsa gikk ned for alvor.

Hehe, Arvid virker som en likanes kar :D

At det moderne kostholdet er magert er rett og slett fordi man hele tiden hører at fett er skadelig. Og da er det ikke rart at mange der ute velger lettprodukter og mager mat.
Gode kilder til fett, slik som innmat, smør og annet naturlig dyrefett har blitt byttet ut med raffinerte planteoljer og margariner. Slike bearbeidede fettstoffer burde vi holde os langt unna - ikke det mettede fettet.
Mye sukker og andre karbohydrater er hovedgrunnen til dagens fedmeepedemi, og ikke det mettede fettet. For det spiser vi nesten ikke! Og det var først da vi sluttet å spise det mettede fettet at folkehelsa gikk ned for alvor.

Men som en god nummer to kommer inntak av dårlige fettsyrer (raffinerte planteoljer og transfett)

Økt energiinntak er ikke hovedårsaken til fedmen, men et overforbruk av dårlige matvarer som vi blir avhengige av og som dermed fører til overspising og ubalanser (eks. alle typer sukker og raffinerte kornprodukter)

Et du mindre enn 40 gram karbo for dagen da skal eg love deg du kan ete tilnærma ubegrensa med fett uten å bli feit, kaloriinnhold har absolutt ikkje alt å seie.

Takk, ArvidH :)  Rop det gjerne litt høyere! Det er alltid gledelig å se når folk har oppdaget "sannheten" ;)

Udrugn, du bør kanskje være litt forsiktig med å utale deg slik når du ikkje kjenner meg eller veit noko om meg. Ta ein telefon til Johnny Laupsa Borge, eller Kenn Hallstensen så får du nok vite akkurat det same.

Udrugn, du bør kanskje være litt forsiktig med å utale deg slik når du ikkje kjenner meg eller veit noko om meg. Ta ein telefon til Johnny Laupsa Borge, eller Kenn Hallstensen så får du nok vite akkurat det same.

Stor sjangs for det ja, viss du ikkje er radmager frå før.

Jeg sier som jeg har sagt før: glem kaloriene :)
Det eneste som kan være noenlunne fornuftig å telle er antall gram karbohydrater. Passer du på at dette er lavt nok, kan du spise deg god og mett på det du måtte ønske av fett og proteiner. Kroppen sier selv ifra når det er nok. Husk de gode kildene til fett og proteiner, animalsk mat er et stikkord. Men ikke overdirv kjøttspisingen dersom du har blodtype A (sjekk blodtypedietten)

PS: I løpet av de 2-4 første ukene på dette kostholdet, vil de fleste føle ubehag og fungere dårlig på trening. Det tar nemlig litt tid for kroppen å omstille sin enzymproduksjon fra å hovedsakelig utnytte karbohydrater, til nå å utnytte fett. Overskuddet kommer etterhvert - med renter.

Å tegne et abonnement på Mat&Helse kan også være en investering du ikke vil angre på :)

Men ikke overdirv kjøttspisingen dersom du har blodtype A (sjekk blodtypedietten)

Er nok desverre for enkel til å diskutere med for deg, men kan prøve på ein liten forklaring:Et du så lite karbo og så mykje fett, vil ikkje kroppen skille ut så mykje insulin at ikkje noko av fettet vert lagra. Vil du ha meir utfyllande svar ta ein telefon til dei to eg nevnte i stad. Dei svarar med glede på alle dine spørsmål.

Er nok desverre for enkel til å diskutere med for deg, men kan prøve på ein liten forklaring:Et du så lite karbo og så mykje fett, vil ikkje kroppen skille ut så mykje insulin at ikkje noko av fettet vert lagra. Vil du ha meir utfyllande svar ta ein telefon til dei to eg nevnte i stad. Dei svarar med glede på alle dine spørsmål.

ADN har jo også en teori om at proteinpulver også kan passere gjennom kroppen på magisk vis...

Vurdere et samarbeid med de kanskje?

Den norske lægeforening kan bare grave seg ned. Det norske leger er flike til, er å gi medikamenter med bivirkninger som aldri fjerner den underliggende årsaken til sykdom.
Forebygging og behandling ved hjelp av riktig kost og naturmedisin har dem aldri lært nevneverdig om på sitt legestudie, så vi får kanskje tilgi dem for håpløs behandling.
Takket være D’Adamos blodtypediett har folk fått orden på mange helseplager som det offentlige helsevesenet aldri var i nærheten av å kunne hjelpe dem med.

Er nok desverre for enkel til å diskutere med for deg, men kan prøve på ein liten forklaring:Et du så lite karbo og så mykje fett, vil ikkje kroppen skille ut så mykje insulin at ikkje noko av fettet vert lagra. Vil du ha meir utfyllande svar ta ein telefon til dei to eg nevnte i stad. Dei svarar med glede på alle dine spørsmål.

Den norske lægeforening kan bare grave seg ned. Det norske leger er flike til, er å gi medikamenter med bivirkninger som aldri fjerner den underliggende årsaken til sykdom.
Forebygging og behandling ved hjelp av riktig kost og naturmedisin har dem aldri lært nevneverdig om på sitt legestudie, så vi får kanskje tilgi dem for håpløs behandling.
Takket være D’Adamos blodtypediett har folk fått orden på mange helseplager som det offentlige helsevesenet aldri var i nærheten av å kunne hjelpe dem med.

Jeg kommer rett og slett ikke på noe å skrive her.

Har lægeforeningen på sin side dokumentasjon for at blodtypedietten IKKE fungerer?

Den norske lægeforening kan bare grave seg ned. Det norske leger er flike til, er å gi medikamenter med bivirkninger som aldri fjerner den underliggende årsaken til sykdom.
Forebygging og behandling ved hjelp av riktig kost og naturmedisin har dem aldri lært nevneverdig om på sitt legestudie, så vi får kanskje tilgi dem for håpløs behandling.
Takket være D’Adamos blodtypediett har folk fått orden på mange helseplager som det offentlige helsevesenet aldri var i nærheten av å kunne hjelpe dem med.

Dette handler ikke om kompetanse, men om sunn fornuft. At Den Norkse Lægeforening forkaster blodtypedietten, får være noe de selv står for. Hvis lægeforeiningen ikke finner tilfredstillende dokumentasjon for at blodtypedietten har noe for seg, så kan de ikke automatisk slakte den. Har lægeforeningen på sin side dokumentasjon for at blodtypedietten IKKE fungerer?

Blodtypedietten hjelper mange, men her i Norge er den ikke særlig utbredt. Kanskje er det fordi vi nordmenn - i likhet med Den Norske Lægeforening - sjelden er villige til å se nytt på ting?

Boka har solgt flere millioner på verdensbasis. Dette hopper lægeforeningen pent bukk over.

Jo, men samtidig er ikke blodtypedietten svindel før det motsatte er bevist. Det har lægeforeningen ikke gjort.
Uansett hva vi finner av teoretisk materiale eller ikke, så er det masse mennekser som har fått hjelp av denne dietten. Boka har solgt flere millioner på verdensbasis. Dette hopper lægeforeningen pent bukk over.

Nei, ikke isolert sett. Men en bok selger ikke godt av seg selv, eller hva? Kjøperne er ingen annenrangs mennesker, de er antakeligvis like kritiske som meg og deg.
Poenget mitt er uansett at blodtypedietten har hjulpet og hjelper fortsatt mange på verdensbasis. Derfor må dette tas hensyn til før man kan omtale opplegget som ren fantasi.

Skulle akkurat til å nevne det, sånn apropos :)  At Bibelen er verdens mest solgte/leste bok, sier meg at det som står der øker sin troverdighet. Jeg tror selv på det som står der.

Et du mindre enn 40 gram karbo for dagen da skal eg love deg du kan ete tilnærma ubegrensa med fett uten å bli feit, kaloriinnhold har absolutt ikkje alt å seie.

Problemet er altså ikke kaloriene i seg selv, men hvilken kilde man henter dem fra!

Jeg sier som jeg har sagt før: glem kaloriene :)
Det eneste som kan være noenlunne fornuftig å telle er antall gram karbohydrater. Passer du på at dette er lavt nok, kan du spise deg god og mett på det du måtte ønske av fett og proteiner. Kroppen sier selv ifra når det er nok. Husk de gode kildene til fett og proteiner, animalsk mat er et stikkord. Men ikke overdirv kjøttspisingen dersom du har blodtype A (sjekk blodtypedietten)

Er nok desverre for enkel til å diskutere med for deg, men kan prøve på ein liten forklaring:Et du så lite karbo og så mykje fett, vil ikkje kroppen skille ut så mykje insulin at ikkje noko av fettet vert lagra. Vil du ha meir utfyllande svar ta ein telefon til dei to eg nevnte i stad. Dei svarar med glede på alle dine spørsmål.

Skulle akkurat til å nevne det, sånn apropos :)  At Bibelen er verdens mest solgte/leste bok, sier meg at det som står der øker sin troverdighet. Jeg tror selv på det som står der.

Jeg syntes det har en viss forvirrende effekt at denne artikkelen avliver seiglivede myter, mens Heidi Vonkas tips for å komme i form (http://www.treningsforum.no/php/art.php?id=855) benytter seg av flere av disse nu avlivede mytene som tips for å komme i grom form...

Når det er sagt har jeg god erfaring med å følge mange av de gamle mytene, og dårlig effekt av å gi blaffen av dem - både form-, effekt- og "følelses" - messig

Det er ingen som har sagt at fettet bare forsvinner. Men kroppen responderer helt annerledes på mye fett, sammenliknet med mye karbohydrater. Det er kroppens hormonelle respons på maten som er det vesentlige her, ikke først og fremst termofysikkens lover.

Det er ingen som har sagt at fettet bare forsvinner. Men kroppen responderer helt annerledes på mye fett, sammenliknet med mye karbohydrater. Det er kroppens hormonelle respons på maten som er det vesentlige her, ikke først og fremst termofysikkens lover.

Det er ingen som har sagt at fettet bare forsvinner. Men kroppen responderer helt annerledes på mye fett, sammenliknet med mye karbohydrater. Det er kroppens hormonelle respons på maten som er det vesentlige her, ikke først og fremst termofysikkens lover.

Som de andre sa så er kalorier kalorier. Finn meg en link som sier at du blir mindre tjukk av 1000 kalorier fett enn 1000 kalorier karbohydrater. På hvilken måte kroppen lagrer energien på har ikke noe å si, du legger på deg av overskudd uansett og blir lettere av underskudd.

Du kjenner til den termiske effekten av føde ved forbrenning? Variasjone i omsetningshastighet avhengig av næringstoff og vann tilført? Insulinets effekt på frisettelse av fettstoffer?

Jeg syns det er litt interessant med gjennomsnittelig levealder til de i steinalderen, siden det refereres til "steinalder-dietten" i hytt og pine. Og hva med sykdomsepidemiologi? Hva døde disse ultrasunne, fleskspisende menneskene av? Åreforkalkning? Blodprop? Dinosaurangrep? Hvis dette ikke vites, er det totalt revnende likegyldig hvordan kosten til en steinaldermann var.

I grove trekk ja.
Hvor stor rolle spiller det i et 24 timers perspektiv?

Bare så det er sagt så er det forholdsvis veldokumentert at svært overvektige med insulinresistens og/eller utviklet metabolsk syndrom ofte kan oppnå større vektnedgang med en lavkarbo/høyfettdiett, men å derifra dra slutningen at det er det beste for alle er litt som å gi medisin til alle fordi det funker bra for de syke...

Det bør også nevnes at selv om sultfølelsene kan hemmes når man begynner på en lavkarb/høyfett-diett (mener å huske at dette argumentet ble nevnt tidligere i tråden), så minsker denne effekt med tiden. Her er en review fra 2007 om emnet: http://www.ajcn.org/cgi/content/full/86/3/531 (http://www.ajcn.org/cgi/content/full/86/3/531)

Selvsagt er heller ikke en kalori en kalori 100%, men for friske mennesker med vel fungerende stoffskifte vil ikke forskjellen mellom en kalori fett eller en kalori karbo utgjøre noen betydende forskjell. Det er kun for protein som den termiske effekten utgjør en forskjell som er verd å nevne.

Jeg tror karbohydratene blir "viktigere" jo lavere aktivitetsnivået er.

Du mener vel motsatt? Jo høyere aktivitetsnivå, jo større karboinntak?

Jeg angriper ikke legene som enkeltpersoner, men i dette tilfellet Den Norske Lægeforening og det offentlige helsevesenet som sådan. Jeg er helt enig med deg at leger legger ned enormt med arbeid i sine studier, og lærer veldig mye. Det står det i alle tilfeller respekt av.
Jeg drar heller ikke alle leger under en kam - det finnes mange nyskapende leger der ute. Men slik jeg ser det er de en del av et system som ikke fungerer. Det som imidlertid fungerer i det norske helsevesenet - og i vestlig medisin forøvrig - er akuttmedisin. Mange liv reddes og skadeomfang reduseres pga en legevitenskap som har kommet fantastisk langt på mange områder.
Problemet er snarere det at legestanden ikke klarer å løse de virkelig store helseproblemene i dagens samfunn - nemlig de kroniske sykdommene og økningen av livsstilssykdommer. Selv med iherdig rådgivning og propaganda gjennom skole og media, klarer ikke helsevesenet å kurere våre vanligste sykdommer med sine anbefalinger. Vi ser tvert imot at fokehelsa fortsatt går nedover!
Som jeg nevnte tidligere er årsaken til dette at det offentlige helsevesenet fremmer mye feilaktig rådgivning i forhold til kost, samtidig som gode, tradisjonelle og skånsomme behandlingsmetoder via naturmedisin og alternativ terapi oftest blir fnyst av. På toppen av det hele er norske legers behandlingsform nærmest utelukkende basert på bruk av medikamenter, som altså aldri fjerner den underliggende årsaken til sykdommen, men som bare reduserer symptomene. I tillegg kommer ofte til dels alvorlige bivirkninger. Det finnes knapt noe bedre eksempel på å skuffe ting under teppet.
Jeg er ikke alene om å rette kritikk mot det offentlige helsevesenet. Så godt som alle alternative terapeuter er mer eller mindre i konflikt med den vestlige verdens symptom-fokuserte behandlingsform, basert på skadelige medikamenter. Snakker du f eks med en homøepat (som også ofte har lang utdanning), så er han sannsynligvis av akkurat samme oppfatning. Det er vel derfor det i hele tatt finnes noe som heter alternativ medisin, rett og slett fordi den offentlige har vist seg å ikke være tilstrekkelig.

Når det gjelder Den Norske Lægeforenings vurdering av blodtypedietten så synes jeg den blir pinsippielt kritikkverdig av flere grunner. Det er forsåvidt greit at legeforeningen ikke finner tilfredstillende domumentasjon for at blodtypedietten fungerer. Man kunne godt brukt en artikkel på å få fram det poenget. Men når man i tillegg gjør narr av dietten - uten å faktisk kunne dokumkentere at blodtypedietten IKKE fungerer - så snakker vi om et hovmod legeforeningen ikke burda ha. Spesielt når man ser at praktisering av dietten gir grunnlag for å mene noe helt annet. Mange har fått hjelp av dietten! Da blir det bare tåpelig å trekke fram at en praktisering av blodtypedietten i Norge ville medført lovbrudd, på grunnlag av en høyst utdatet norsk lov.

Jeg håper det snart blir åpent for mer tradisjonell og østlig inspirerte behandlingsformer i den norske legeutdanningen. For å ikke snakke om mer fokus på kosthold. Legene lærer mye ja, men det har vist seg at man ikke kommer langt med å pugge felleskatalogen. Legens kall burde jo være å hjelpe syke folk til å (for)bli friske - da rimer det ikke å forkaste en diett som aldri har skadet, men tvert imot hjulpet millioner av mennsker til bedre helse og velvære.

Hva slags New Age-oppgulp er dette? Mener du seriøst at verdens leger utfører et arbeide som ikke fungerer?

Har du hørt om prinsippet at et hvert nytt legemiddel/behandlingsform må være placebo overlegent for at det skal kunne brukes? Vet du noe som helst om vitenskapelig testing av medisiner? Har du hørt om kostnad/nytte-perspektivet ved bruk av medikamenter med bivirkninger? Har du vurdert faren for at blodtypedietten fungerer fordi menneskene som prøver den faktisk tror den skal fungere, og at de faktisk spiser i henhold til en diett?

Og! Vis meg skikkelige, kontrollerte studier på "alternativ" medisin som viser at denne er placebo overlegen. Jeg vil se kontrollgrupper, dobbel-blindtester og representative utvalg mann!


Ps: Har du vurdert noen studiepoeng i vitenskapsfilosofi og metode?

Burrhus

Når det gjelder Den Norske Lægeforenings vurdering av blodtypedietten så synes jeg den blir pinsippielt kritikkverdig av flere grunner. Det er forsåvidt greit at legeforeningen ikke finner tilfredstillende domumentasjon for at blodtypedietten fungerer. Man kunne godt brukt en artikkel på å få fram det poenget. Men når man i tillegg gjør narr av dietten - uten å faktisk kunne dokumkentere at blodtypedietten IKKE fungerer

men tvert imot hjulpet millioner av mennsker til bedre helse og velvære.

Snakker du f eks med en homøepat (som også ofte har lang utdanning), så er han sannsynligvis av akkurat samme oppfatning.

Jeg er ikke alene om å rette kritikk mot det offentlige helsevesenet. Så godt som alle alternative terapeuter er mer eller mindre i konflikt med den vestlige verdens symptom-fokuserte behandlingsform, basert på skadelige medikamenter. Snakker du f eks med en homøepat (som også ofte har lang utdanning), så er han sannsynligvis av akkurat samme oppfatning. Det er vel derfor det i hele tatt finnes noe som heter alternativ medisin, rett og slett fordi den offentlige har vist seg å ikke være tilstrekkelig.

Boka om blodtypedietten er skrevet med det for øyet å gi folk økt innsikt i sine genetiske forutsetninger for å tåle ulike typer mat. Forfatterens hensikt var ikke å lage en sjønnlitterær fantasihistorie. Det har vi andre bøker til - som også selger godt - f. eks. Harry Potter. Blodtypedietten bidrar med økt kunnskap og innsikt ved å gi helt konkrete råd for hva man bør spise og ikke spise. Hensikten er å hjelpe folk til bedre helse.

Ja, jeg har en tilbøyelighet til å tro på ting som savner vitenskapelig hold. Vitenskap er ikke religion for meg. Gjennom hele historien har vi sett at vitenskapen har innhentet seg selv ved at tidligere etablerte sannheter (basert på forskning) har blitt trukket tilbake. Såkalt vitenskap medfører ikke nødvendigvis sannhet, slik vi gjerne ønsker å tro.

Man skal ikke glemme at det i våre dager er mye forskning som ikke gjøres på et objektivt grunnlag, men hvor det er økonomiske interesser og kapitalkrefter som står bak. Det bør gjøre det desto viktigere å være skepisk til alt av forskning som kommer, samtidig som sunt bondvett og ikke minst hisoriske erfaringer bør ha mye å si.

Det er f eks ikke til å stikke under en stol at det var ETTER rådgivningen mot mettet fett i kostholdet oppstod, at hjerte- og karsykdommer øke sterkt (etterkrigstiden). At ikke flere virker til å fundere over dette paradokset synes jeg er rart.

Når det gjelder min tro på Bibelen så handler det ikke om vitenskapelige teorier knyttet til den, men om innholdet tiltaler meg eller ikke. At det som står der for meg virker fornuftig er grunnen til at jeg liker boka.

Når det gjelder kosthold og helse derimot, synes jeg imidlertid det er viktig å se på forskningen som kommer.

Men å utelukkende la seg rive med av ulike studier kan fare galt avsted, slik jeg har utdypet ovenfor.

Du har rett i at det er mange tidligere overvektige som roper haleluja etter å ha gått ned på feit mat. Men det er også mange av oss som aldri har slitt med overvekt, men som har valgt denne kosten for å oppnå generelt bedre helse, velvære og prestasjoner. At man tidligere i livet har sittet og overspist i sofaen er ikke tilfelle. Snarere opplever folk at de går opp i vekt/fettprosent ved å følge statlige anbefalinger. På fet og proteinrik mat erfarer de at man kan spise seg mett og fornøyd og fortsatt gå ned i vekt! Bedre helse kommer som en "bivirkning". Dette er absolutt noe som bør spres videre i en verden der vi trues av fedmeepidemi. Folk lytter til etablerte råd, noe som bare gjør dem sykere.

Jeg har ikke sagt at antall solgte bøker alene vitner om innholdets troverdighet, men jeg mener det i en del tilfeller har en sammenheng.
Boka om blodtypedietten er skrevet med det for øyet å gi folk økt innsikt i sine genetiske forutsetninger for å tåle ulike typer mat. Forfatterens hensikt var ikke å lage en sjønnlitterær fantasihistorie. Det har vi andre bøker til - som også selger godt - f. eks. Harry Potter. Blodtypedietten bidrar med økt kunnskap og innsikt ved å gi helt konkrete råd for hva man bør spise og ikke spise. Hensikten er å hjelpe folk til bedre helse.
Maos Lille røde og Mein Kamf er interesante bøker fordi disse filosofiene ble brukt av personer som fikk stor betydning historisk sett. Det er neppe slik at alle som ønsker å lese mer om Hitler støtter han i det han gjorde og mente, men kanskje heller nysjerrigheten knyttet til at han faktisk ble så mektig som han gjorde - på tross av gjerninger de aller fleste av oss betrakter som forkastelig.

Ja, jeg har en tilbøyelighet til å tro på ting som savner vitenskapelig hold. Vitenskap er ikke religion for meg. Gjennom hele historien har vi sett at vitenskapen har innhentet seg selv ved at tidligere etablerte sannheter (basert på forskning) har blitt trukket tilbake. Såkalt vitenskap medfører ikke nødvendigvis sannhet, slik vi gjerne ønsker å tro. Man skal ikke glemme at det i våre dager er mye forskning som ikke gjøres på et objektivt grunnlag, men hvor det er økonomiske interesser og kapitalkrefter som står bak. Det bør gjøre det desto viktigere å være skepisk til alt av forskning som kommer, samtidig som sunt bondvett og ikke minst hisoriske erfaringer bør ha mye å si. Det er f eks ikke til å stikke under en stol at det var ETTER rådgivningen mot mettet fett i kostholdet oppstod, at hjerte- og karsykdommer øke sterkt (etterkrigstiden). At ikke flere virker til å fundere over dette paradokset synes jeg er rart.

Når det gjelder min tro på Bibelen så handler det ikke om vitenskapelige teorier knyttet til den, men om innholdet tiltaler meg eller ikke. At det som står der for meg virker fornuftig er grunnen til at jeg liker boka. Når det gjelder kosthold og helse derimot, synes jeg imidlertid det er viktig å se på forskningen som kommer. Men å utelukkende la seg rive med av ulike studier kan fare galt avsted, slik jeg har utdypet ovenfor.

Du har rett i at det er mange tidligere overvektige som roper haleluja etter å ha gått ned på feit mat. Men det er også mange av oss som aldri har slitt med overvekt, men som har valgt denne kosten for å oppnå generelt bedre helse, velvære og prestasjoner. At man tidligere i livet har sittet og overspist i sofaen er ikke tilfelle. Snarere opplever folk at de går opp i vekt/fettprosent ved å følge statlige anbefalinger. På fet og proteinrik mat erfarer de at man kan spise seg mett og fornøyd og fortsatt gå ned i vekt! Bedre helse kommer som en "bivirkning".
Dette er absolutt noe som bør spres videre i en verden der vi trues av fedmeepidemi. Folk lytter til etablerte råd, noe som bare gjør dem sykere.

PTFrank?

Jeg føler i alle fall ikke for å bombardere deg eller andre med mer argumenter hvis det uansett ikke hjelper.

-Ja, jeg er skeptisk til forskning, og jeg er skeptisk til blodtypedietten. Men fordi det gjennom 12 år (siden boken kom ut i 1996), har vært folk som har fått hjelp av denne dietten - samtidig som mye av de teorietiske forklaringene bak virker vettuge

Men jeg synes det på helt generelt grunnlag blir feil å forkaste noe som hjelper folk. På den annen side har jeg aldri hørt om folk som roper haleluja i det lange løp etter å ha begynt på statens kostholdsanbefalinger. Aldri.

-Relevant "forskning" (empirisk materiale) på at folk får det bedre med lite karbohydrater er blant annet Atkins erfaring med pasienter ved sin klinikk i New York gjennom 40 år. Rundt 70 000 mennesker fikk her nyte godt av Atkins råd. Ifølge han selv fikk over 90% av hans pasienter positive effekter av å velge hans kostholdsråd. Kanskje Atkins løy? Jeg velger å ikke tro det.

-Ja, på det fulleste alvor og med hånden på hjertet mener jeg at folk lett går opp i vekt ved å følge statens anbefalinger der hele 60% av energiinntaket bør komme fra karbohydrater. For meg er det helt opplagt. Vi ser jo åssen vei denne samfunnssukta vår seiler - strakt mot den tidligere dokumenterte jordens ende.

Jeg er enig i at mange ikke tar seg bryet med å følge disse anbefalingene, men ser man på hvilke matvarer det norske folk forbruker (statistikk fra dagligvarebransjen), så spiser vi faktisk - helt uten på prøve på det - ganske så likt det staten anbefaler. Haugevis av små måltider med brød og poteter, litt margarin på skiva (for all del ikke smør!), frokostblandinger og syltetøy.

Dessuten forteller Kiwi oss at vi nå spiser mer frukt og grønt. Hurra! Da er vi sannelig på rett vei!

Litt av poenget her er at påståelige MB7 ikke ønsker å lese vitenskaplige artikler, men likevel ønsker han å bli trodd i sine urefererte påstander. Når en diskusjon beveger seg over basisnivået i nybegynnerforumet så må man kunne tillate seg å være såpass kildekritisk at man i det minste refererer på sterke påstander.

http://www.nrk.no/contentfile/file/1.6323988!fratjukkastilsmukkas.doc
Les og lær, her skriver Johnny Laupsa-Borge svar på ein del spørsmål, men det er vel liten sjangs for at dei som allerede er ueinige med han kjem på andre tankar. Det er foresten to leger bare i lokalmiljøet her som er heilt einig i det han skriv, så heile legestanden er ikkje imot høgfettkosthold som enkelte trur.

Ingen her tviler nok på at man kan gå ned i vekt og derigjennom forbedre sin helse ved å følge Atkins eller andre metoder. Det er imidlertid ikke dermed sagt at karbohydrater er dårlig for oss, at man kan spise ubegrenset med fett uten å gå opp i vekt hvis man kutter ut karbo, eller at Atkins er bedre for folk flest.

Jeg tror nok det er en del som tviler på det.

Vel, lav glykemiske og uraffinerte karbohydrater er ikke farlig.  Men det er raffinerte og unaturlige.  Noe du vet.

Kanskje man kommer til å gå opp i vekt ved å spsie veldig store menger fett, og minimalt med karbo. Men det er jo ikke noe negativft å gå opp i vekt, såframt det ikke er fett man legger på seg.

At man kan gå ned i vekt og derigjennom forbedre sin helse av metoder som Atkins? Jeg syfter her til overvektige med insulinresistens og/eller metabolsk syndrom.

Selvsagt, men det er jo ikke det det har handlet om her i tråden primært.

Får man i seg mer energi enn man forbrenner så går man selvsagt opp i vekt, men det gjør man jo uansett kosthold.

Ja jeg tror det er en del som tviler på det, iallefall sett i det moderne norske samfunn. "Hvor man blir så feit av å spise mye fett". Sier selvfølgelig ikke alle, men mange med lite, og i verstefall null kunnskap om kost. Det kan du vel nesten ikke si deg uenig i:)

Jeg vet ikke om det stemmer helt uansett type kost, anngående kalori inntak.
Kan du da forklare hvorfor jeg gikk vidre ned i vekt, mot en god stund uti ca 1,5 mnd deff?
Jeg mener jeg var i ketose, og brukte kroppen  lite, spiste masse kalorier, men primært kun fra fett og kjøtt.

Derfor vet jeg ikke helt om du kan sammenligne en vanlig høykarb deff, mot en lavkarb deff med tanke på inntak av kalorier. Ialle fall ikke i mitt tilfelle, om det er likt for andre vet jeg ikke.

Termogense? Proteiner har man jo funnet ut at har 3,2 kalorier i middelverdi og ikke 4 som man trodde før.

http://www.fao.org/DOCREP/006/Y5022E/y5022e04.htm

Jeg driver å gå ned i vekt nå, og har droppet 10 kg den siste tiden. Har seriøst aldri spist så mye karbohydrater som nå.... :what:

Dette er faktisk dønn seriøst, og jeg har planer om å droppe nye 10-20 kg på samme kostholdet... ;)

Jeg referer til min artikkel "Glem kaloriene", som ble publisert her på TF i høst.
Det er ikke bare ulike proteiner som vil inneholde ulik energimengde, men også ulike typer karbohydrater og fett. F eks vil fettsyrer inneholde alt mellom 6-9 cal per gram avhengig av kjedelengden. Å regne konsekvent 4 cal for alt av proteiner og karbohydrater, samt 9 cal for hvert gram fett blir langt fra nøyaktig, og er i beste fall bare et gjenomsnitt.

Når ulike kilder til kalorier samtidig vil virke totalt ulikt på kroppens fysiologi (i forhold til anabole kontra katabole hormoner), så er det bare å glemme denne tellingen og heller spise seg skikkelig mett på riktig mat når man er sulten.

Mens vitenskapen gjerne krever mer enn en kilde før noe er troverdig.

Så akkurat en historiker knuse historien om utvandringen fra Egypt. Det fantes ingen annen nedskriving om denne ganske store hendelsen i Egypt. Og egypterne var utrolig nøye med å registrere alt fra avlinger til "regnskap" over hvor mange slaver som døde eller ikke...

Trass i da at alle de jødiske slavene rømte, og bedrev en enorm folkevandring "hjem", så fins det ingenting i historien som støtter denne påstanden.

Vi som har gått søndagsskole har selvfølgelig tatt dette for å være historiske fakta.

Når vi er inne på treningsmyter, så må jeg bare få slippe løs utsagnet om å være senesterk. Synes det bare er en helt rå påstand om noen!!!! (Hører jo stadig "du er jammen senesterk")

Senesterk er en lekmannsterm for å være neuromuskulært sterk. Mange motoriske enheter men ikke så stort tverrsnitt på fibrene :) hoho.