Treningsforum

Hadde mitt livs vemmeligste 3-4 minutter noensinne idag.. Var å trente innebandy med en kompis gjeng som vi gjør hver tirsdag, jeg er ikke veldig godt trent kondisjonsmessig og trener kun vekter! Hadde ganske høy puls og løp etter ball for å slå den vekk.. bøyde meg ned å slo til ball også fikk jeg hjertebank som jeg ofte får, men kun 1-2 hjertebank etter hverandre... men denne gangen varte det i hele 3-4min.. var bare ett donk lissom og ikke donkdonk om dere skjønner å hjertet slo i kjempe høyt tempo de minuttene.. jeg ble helt svimmel og de andre sa jeg ble kritthvit i ansiktet! Følte åsså at jeg kom til å besvime, men klarte å holde meg ved bevissthet og gikk ut å pustet dypt inn med nesa og ut gjennom munn ca en 3-4 ganger å så kom hjertet seg tilbake til vanlige slag igjen! Ble vettskremt av dette.. har som sagt hjertebank fra tid til annen, men har aldrig hatt noe likt dette! Hva kan dette ha vært? Er det tegn på at hjertet mitt sliter når jeg trener kondisjon? Veier ca 108kg og har en del fett og som sagt trener jeg sjeldent kondis og jeg presser meg ganske hardt på bandyn!

Kan også legge til at jeg sliter en del med angst for å være syk og har gjort dette lenge, men har aldrig tørt å dra til lege.. dette er kanskje en påvirkende årsak ettersom jeg stadig bekymrer meg for å ha kreft pga at jeg har hatt vondt i ribbeina i noen år nå! I know its stupid, men har vært med på å se svigerfaren dø av denne sykdommen og etter det har angsten kommet! dette går hardt utover livskvaliteten min og jeg klarer ikke se fremover, men har bestemt meg for å dra til lege nå!

hei, angst for kreft har jeg også hatt siden min stemør døde av spiserørskreft for noen år siden
dette er  meget slitende og jeg har i perioder vert skikkelig hypokonder
å gå til lege var en smart beslutning
problemene  dine er iallefall ikke typiske symtomer for kreft,og det er også en svært liten sjangs for at du har problemer med hjertet,men det er mulig du har det
hjerteproblemer er heldigvis ikke så lumske som kreft,og di fleste med hjerteproblemer for den hjelpa dem trenger

Kanskje du burde dra til legen å sjekke hjertet..

Er det noen grunn til at du skulle kunne ha problemer med hjertet? Hjerte sykdom i familien, medikamenter, kosthold osv?

Jeg vil tro stresset kroppen gjennomgår gjør at denne hjertebankingen kommer, men besøk en lege og be om å få ta prøver, sjekk ut om familien din har hatt hjerteproblemer i omløp før du drar til legen.

jepp.. skal til lege imorgen! Nei igrunn ikke.. går ikke på medikamenter, har ikke noe hjerteproblemer i nærmeste familie og kostholdet mitt er helt greit! Spiser stort sett kun ris, havregryn, egg, kylling, laks, biff samt prot pulver på hverdagene.. i hlegen koser jeg meg med litt snop, men ikke noe mer enn det!

Er vel ikke akkurat lite kjent at stress fører til stress, og angst = stress. Men besøk en lege for ytterligere info og undersøkelser, litt vanskelig for selv en lege(om det skulle være en her) å kunne svare på ting sånn over internett.

Jeg vil tro det er stress/angst ettersom hjertebanken startet etter angsten kom og det er noe jeg tenker på morgen, middag og kvelds! Har dette alltid i tankene og kommer ikke unna det om dere skjønner! Er helt kjørt psykisk føler jeg og imorgen ringer jeg fastlegen min og bestiller time!

Da har jeg vært hos lege og han mente uten tvil at det ikke var noe galt med hjertet mitt. Han sa at jeg i så ung alder uten noen i nærmeste familie som har/har hatt hjerteproblemer ikke burde bekymre meg for det og at forklaringen i hjetebanken skyldes angsten og stresset det fåfører kroppen. Han sa åsså at i så ung alder så kan det hende hjertet slår noen ekstra slag om dagen og spesielt om man trener etc og ved tilfelle på bandy banen på tirsdag så sa han at så lenge hjertet kom til seg selv igjen når jeg gikk ut og pustet rolig å fikk roet meg ned så var dette en form for angstanfall. Jeg stresset jo til situasjonen noe ekstremt ettersom jeg ble livredd.

Når det gjelder min bekymring for å være syk hele tiden og bekymringene for at jeg har kreft forklarte han meg at åsså dette i ung alder ikke er noe vanligdags.. Det man bør sjekke opp i så ung alder er testikkelkreft og lymfekreft. Jeg var også å tok blodprøver for 1 år siden hvor jeg fikk litt dårlig informasjon forrige gang jeg var der, med at jeg kun spurte om prøvene var bra og han fortalte da kun om at verdiene var bra etc å jeg følte meg fornøyd å gadd ikke grave mer, men idag gravde jeg mer i blodprøven min fra ifjor og med den så fortalte han at på den blodprøven sjekket de alt og ingenting var unormalt med prøvene. Jeg spurte åsså om han kunne henvise meg til røntgen avdelingen på sykehuset her for å ta røntgen bilder av kroppen så jeg kunne slå meg til ro med den tanken å ha kreft, men han sa da at den blodprøven forteller mye mer enn røntgenbilde!? Jeg forklarte han også det med ribbeina med kløing/stikking samt at jeg lenger ned under ribbeina på siden føler at jeg har noe der at det er no innvendig som presser ut å at jeg ikke ligger på venstre siden min på natta samt at jeg er veldig følsom på den siden og da forklarte han det med at siden jeg konstant tenker på det så kan det føles slik og at milten min ligger der og at det er den jeg muligens kjenner/føler å at dette åsså er vanlig ved hard trening av vekter.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro folkens.. tar han for lett på dette? Jeg spurte han flere ganger om jeg kunne bli sendt til steder og få sjekket ut begge tingene, men han mente det ikke var nødvendig ettersom han kunne med go sikkerhet si at det var i hodet mitt det ligger og henviste meg til psykolog. Skal prøve med Cipralex en stund fremover samt dra til psykolog å se om jeg klarer å slå meg til ro viss ikke vet jeg ikke hva jeg kan gjøre!!??

Lett at dette har med astma å gjøre! :) Har hatt samme sak MANGE MANGE ganger, og legen min sa det var direkte relatert til astmaen min.

No worries, men gå å sjekk det i tilfelle det er noe annet ;)

Det er så enkelt som det her: hvis det hadde vært noe feil med deg i det hele tatt så ville det vist seg på blod prøvene iform av for høy senkning. det er den beste og enkleste måten å utelukke alt av kreft til forkjølelse i kroppen. Så slapp av og stol på legen, da de hadde blitt bekymret om d fantes noe å bli bekymret for. Kick back, relax og start med å nyte livet og ikke vær redd for alt som kan skje. Si til de selv neste gang du blir redd: fuck it! utrolig hvor d hjelper:)

Angsten gir deg panikkangst, og det føles ut som man er iferd med å dø. Pulsen øker, og det kan også forekomme at du kjenner faktiske smerter, selv om alt sitter i hodet. Etter å ha lest hva du skriver, er jeg 100% sikker på at det er det det er - så lenge legene har sjekket ut det fysiske med deg, og det er OK.

Gjør deg selv din kanskje aller største tjeneste; OPPSØK en angst terapeut. Du kommer deg ut av det ser du, selv om det kan ta litt tid.

Angst kan komme av mange ting, som oftest er det en sammenheng med mye press fra mange kanter ( jobb, familie etc ) og ingen "fri" steder å slappe av. Angst er på en måte kroppens alarmsystem som ber deg roe ned, og prøver å fortelle deg at måten du lever, tenker og handler på ikke er bra for deg. Mye bekymringer, stress osv er med på å trigge angst, og det er faktisk VELDIG vanlig å ha angstanfall eller panikkangst, hos alt fra ungdom som pugger hardt på skolen og bekymrer seg over resultater og karakterer, til husmødre som løper etter umulige unger hele dagen og blant f.eks. bedriftsledere og sjefer med mye ansvar.

Ta kontakt med en terapeut, via fastlegen din, og bestem deg for å bli kvitt det. Begynn å tenk progressivt og positivt på hvordan du skal bli kvitt det - begynn å ta mer og mer kontroll over tankene dine.

Les bøker om angst - jo mer du vet om det jo lettere blir det å hanskes med.

Atsma er det vertfall ikke for det har jeg ikke og har heller aldrig hatt ;)

Jepp, så de kan sjekke alt av kreft sykdommer i selve blodprøven altså? Endelig kan jeg ivertfall forsøke igjen å leve ett normalt liv igjen, med tanke på at jeg har vært hos lege å fått bekreftet at det ikke er noe galt. Må bare stole på dette og tenke fremover nå!

Ikke frykt psykologen, selvom ordet er veldig mektig og det ligger veldig mange fordommer bak det. Det er kanskje psykologen som kan hjelpe deg, er ikke vanlig å oppleve så mye sorg i ung alder, og man trenger å snakke om det med profesjonelle dersom en ikke klarer å snakke med familie/venner om dette.

Det du skriver om ribbeina er litt morsomt. Har hatt det samme i snart 10 år nå. Vondt å ligge på venstre siden, kjennes ut som det er noe bak der som blir skviset når man ligger på det. Vondt ved harde trykk også. Tror det er helt normalt, men det er bare vi som legger merke til det ;)

Å være nervøs for helsa er ifølge forskning det som ødelegger livskvaliteten mest.

Sliter mye med det selv i perioder jeg oppdager symptomer. Ikke bra.

Mye lys, trening og sosial omgang er det som hjelper for min del. (Og selvfølgelig fravær av symptomer)

Jepp, akkuratt de samme jeg føler ved alt du nevner. Er også veldig følsom på venstre siden. Men hvilken side er det du har ubehag?

Ja, hehe! Da er jeg vertfall ikke alene om dette ;)

Jepp.. livskvaliteten min har vært helt borte i mange år og jeg har ikke klart å tenkt fremover! Dette er noe av det værste man kan oppleve det er jeg nesten sikker på (uten at jeg synes synd på meg selv)! Dette går ikke bare utover deg selv, men også de rundt deg og da spesielt de du omgås mye som kjæreste, familie etc.

Har på en måte lukket meg selv inne og er ikke ofte jeg har giddet å være sosial med venner og familie de siste åra. Men det er en viktig del av behandlingen sa lege.. det å være sosial og det å komme seg ut i sollys og frisk luft istedenfor å låse seg selv inne. Få noe annet å tenke på!

Men med Sliter mye med det selv i perioder jeg oppdager symptomer, mener du da selvlagde symptomer?

108 kilo er ingenting som i seg selv indikerer at du skal ha problemer med hjertet. Det er mange som veier både det og enda mer ... uten hjertebanksymptomer overhodet.

Et tips kan være å få deg godt med søvn om nettene. Lite/dårlig søvn over lengre perioder kan være nok til at hjertet kan jobbe uregelmessig til tider. Sist men ikke minst bør du dele dette med din fastlege og be ham kjøre gjennom det som er av sjekker så du også får det medisinsk avklart.

Så lenge legen konkluderer med at du har normalt god helse, så er det overhodet ikke noe problem å veie 108 kilo og spille innebandy med kompisene dine. Heller tvert i mot. Det vil hjelpe deg å bedre på den kondisjonen du mener du ikke har.

Venstre her også!

Enig med Fleksnes, dette høres ut som panikk-angstanfall. Du kjenner symptomer, blir redd og får mer symptomer. Hjertebank og hyperventilering er typisk. Det er ikke farlig, men et tegn på at du må roe deg ned. Syntes du skal gjøre to ting. Lær om angsten din, enten gjennom tarapeut, legen eller bøker. Når du forstår hva som skjer er det ikke så ekkelt og du får ikke så gale anfall siden du ikke stresser deg opp så mye. Det andre du må gjøre er å finne ut hva som gjør at du er stresset. Kanskje er det at du er redd for å bli syk, eller det kan være andre ting som plager deg. Ordn opp i dette og lev livet. Lykke til.

Jepp.. Legen sa dette kunne være milten! helt ufarlig sa han og noen kan kjenne den og ved hard trening så er det slettes ikke uvanlig.. fikk ikke helt med meg alt han sa om det, men var vertfall noe i den duren, hehe;)

Quadriceps:
Legger meg sent å våkner tidlig og søvnen er ikke god ettersom jeg kan våkne 1-2 ganger iløpet av natten å være oppe en time eller to før jeg sovner igjen.. Dette er pga at jeg tenker for mye. Klarer foreksempel ikke sove uten å ha på tv for da tenker jeg alt for mye å får ikke sove. Legen mente det ikke var noe feil med hjertet mitt, men at angsten å stresset det medfører er årsaken til dette. Det er helt vanlig ved angst tilfeller.

Hellbouncer:
Det er uten tvil pga min angst for å være syk og at jeg bekymrer meg konstant for det. Dette er forderdelig deprimerende og stressende. Så skal begynne hos psykolog til mandag! Så håper på bedre tider fremover ettersom jeg har tatt skrittet ved å åpne meg for familie og samboer samt vært hos lege som jeg ikke har turt faktisk på alle disse åra!

Det ordner seg det der. Angstanfallene virker ikke skikkelig når du vet hva det er. Hjelper nok å være åpen med de rundt deg. Dessuten har du jo vært hos legen, og er frisk som en fisk. Du har mye å glede deg over. Bare 21år, livet foran deg og 220 i bøypers!

Både og. Har jeg problemer med magen f.eks, så er det selvfølgelig verstefallstenkning og uhelbredelig kreft jfr. symptomer jeg finner på nett. Og magen blir jo bare mer ødelagt av å være nervøs. Vanskelig å si om magen er dårlig fordi du er nervøs, eller om du ble nervøs fordi magen var dårlig. Så det er en ond sirkel ofte :) Tenker man at man får vondt eller kjenner noe, så gjør man ofte nettopp det.  

Oppdage en kul f.eks. Det er jo nok til at jeg ligger over rammen og spyr en hel dag av nervøsitet. :) Har opplevd hvordan kreften tar liv nært på meg. Har etterhvert fått meg til å tenke at en kul er ikke farlig før den vokser. Så da holder jeg den bare ved oppsyn en periode, hvis den er liten, og ser om den forandrer seg. Selv om nervøsiteten er stor ved oppdagelsen.

Men man må bare tvinge seg til å ikke tenke slike tanker. Holde det på avstand ved å få opp humøret og endorfinnivået i kroppen, være sosial osv. Huske på at hvis man først blir syk, så vil man få kraftig beskjed av kroppen. (Men det er jo det med å være tidlig ute med å få evnt behandling, ikke sant ;)) Og hvis man først blir syk, så har vi kommet såpass langt at de fleste blir friske igjen.

Ikke er det bra for muskelbyggingen å være nervøs heller, da man skiller ut kortisol i kroppen når man er nervøs. :)

Jepp.. kjenner meg 100% igjen i dette! Akkuratt slik jeg er åsså, tenker det værste uansett hva og det skremmer livet av meg! Må bare legge vekk tanken med engang og tenke positivt.. tror det gjelder å finne en metode å takle dette på ettersom det skjer støtt og stadig å det er det jeg håper jeg kan lære hos psykolog og i angst terapi!

Ja sant som du sier.. nærvøsitet og stress er ikke bra for bygginga så her har vi mer å gå på;)

Jepp, det å åpne seg er det lureste jeg har gjort hittils i livet for dette var virkelig iferd med å ta kontroll over livet mitt. Føltes helt herlig etterpå så om det er flere som sliter med angst og depresjon her så kan jeg anbefale på det sterkeste å åpne seg for de nærmeste! Jepp i blodprøven jeg tok sjekket de alt fra a-å og ingenting var unormalt så får slå meg til ro med det selvom det var ca 1 år siden jeg tok den, men er ikke mye som har forandret seg vil jeg tru. Nå er det i hodet mitt ting skal fikses;)

Veldig godt sagt, dette må være motiverende ord for deg Lastinline.

Honnør for at du forteller om dette. Det krever stort mot, så du er allerede på riktig vei.

Tror du kunne hatt stor nytte av yoga og meditasjon. Det kan hjelpe for å stilne tankene, og man får etterhvert en helt annen bevissthet og innsikt slik at man kan "se" og observere seg selv og sine mønstre og tanker. Sagt på en annen måte så kan man se seg selv uten å bli for involvert i "dramaet" som man spiller ut i hodet. Når man begynner å se sine mønstre og tanker på denne måten så vil det også automatisk føre til at de avtar.

når jeg var 21 (og et år eldre også) hadde jeg et par år som var skikkelig bedritne for å si det mildt. Jeg trodde jeg hadde lagd panikk angsten (som også jeg hadde iblant) bak meg, men den gang ei. Jeg dro på meg en forferdelig rygg skade som sendte meg i en downward spiral som varte i et par år. Etter denne skaden fikk jeg andre problemer pga feil stillinger, jeg kunne ikke trene, ble tjukk(ere) og seriøst hver eneste gang ejg skulle begynne å trene igjen reiv jeg muskler eller skadet ledd. Feks rev jeg på strekk i magemusklaturen pga slapp buk etter mye sitting og spising så musklene ble dratt fra hverandre og et synlig hull på mage musklene mine synes etter at muskelen ble slitt av. Dette gjorde forjøvli vondt, men d værste var at ejg aldri fikk undersøkt det skikkelig da de på legevakta bare sender deg ut igjen fordi du er teit som kommer med det. Jeg gikk med konstante mage problemer i 6mnd pga strekk smerten, men mest fordi jeg ikke visst hva det var, konsentrerte all energi på magen, så magen min var helt på styr hele tiden og jeg fikk mage katarr som følge av dette. Med engang jeg fikk konstatert at det bare var musklene gikk mage vondtet bort samme dag:) derretter var det nye skader, ødelagt nakke av kiroppraktor(som fremdeles er ødelagt) tunge bettennesle(som jeg ikke visste gikk ann) heavy influensa(er) og endelig en schedula bryst operasjon for å fjerne kjertlene. Da jeg endelig trodde alt var over så sprakk f meg blindtarmen min samme dag som jeg skulle begynne på jobb igjen så da var det mange flere uker på rompa igjen.

Alt dette gjorde at jeg slet som bare det med angst for alt mulig rart og jeg la til meg en fobi for bakterier som jeg aldri hadde hatt før. klaustrofobi angsten min våkna til live igjen og det ble nesten slutt mellom meg og den gode dama mi fordi jeg var jo nærmest ulevelig å være sammen med. Skulle virkelig ingenting til før jeg knakk sammen og alt gikk imot meg og verden var fæl, livet var forjævli, alt var vondt og dere kjenner regla. Så bestemte jeg meg for å virkelig ta tak i problemet og gikk til TFT(tanke felt terapi) og det hjalp meg virkelig pluss at jeg dro til australia for studier så jeg fikk rett og slett en ny start. Nå føler jeg meg sterkere enn noensinne siden jeg overkom frykten og dro til utlandet og nå hjelper jeg bla en god venn som sliter med det jeg pleide å slite med. Samme hvor ille man tror man har det så er det folk som har det så utrolig mye værre, det er en fæl tanke men den hjelper meg ihvertfall så man ikke graver seg ned i et hull! stå på, søk hjelp og legg om livet ditt så du blir glad. Det betyr å bryte opp i gamle mønstre, få nye impulser og åpne deg opp som den personen du vil være. Den eneste som stopper deg i det er deg selv!

Jepp, det jeg synes er "fint" er at det ikke bare er meg lissom selvom det åsså er trist at andre går gjennom dette selvfølgelig.. unner ingen angst helvetet. Angrer ikke ett sekund på at jeg delte dette med dere her inne. Dette er visst ett tema som er mer utbredt enn jeg trodde ettersom jeg som sagt trodde det var kun meg og jeg er kjempe takknemlig for all støtte! Å dele erfaringer rundt dette tema er lurt slik at man kan hjelpe hverandre ut av dette.

Jepp yoga og meditasjon har faktisk streifet meg JanB. Kunne vært inntressant å prøvd det ut og sett hvilken virkning det hadde hatt på meg. Takk for tipset!

Fint å høre du har kommet deg på bena igjen conanesp! Å som du sier så tror jeg det handler om å starte på nytt med å gjøre ting du ellers ikke hadde gjort! Jeg har sendt samboeren i butikken, sagt nei til fester, bursdager i familien, ferier etc etc å alltid har jeg kommet med så dårlige unnskyldninger at selv lillesøstern min på 6 ikke hadde trodd på dem. Skal snu totalt om nå og være med på alle sosiale aktiviteter samt dra på ferier etc etc.

Mangel på søvn kan som sagt i seg selv være en direkte årsak til at hjertet ikke jobber optimalt. Så utfra hva du skriver om at du ikke sover særlig godt/mye ... så kan dette i seg selv være nok til at hjertet får en ujevn slagrytme eller sågar hopper over et slag her og der.

Som andre her nevner så virker det jo som du er på rett vei med å innrømme at du har et problem. Du må på en eller annen måte jobbe deg til bunns i problemet ditt ... gjerne f.eks i samarbeid med psykolog.

Det løser seg nok etterhvert skal du se :)