Treningsforum

Hei! Har fulgt med på treningsforum i årevis, og mye av min treningskunnskap opp igjennom årene skal krediteres treningsforum :)

Jeg har aldri tidligere skrevet en treningslogg, så dere får tilgi meg om "normen" avviker litt fra normalen, men jeg skal fortelle litt om utgangspunktet mitt for nå å ville logge.

Jeg er en 27 år gammel mann, som i mange år har vært en aktiv kar med 16 år kampsporterfaring og 8 år med styrketrening/kondisjonstrening i bagasjen. er 196cm høy og veide som regel mellom 90-105, alt ettersom treningsfokus og sesong. Det meste har dog vært på et hobbynivå, og treningsintensiteten har variert opp igjennom årene med stort sett 2-6 ganger i uken, de siste årene nærmere siste siffer :)

De siste årene kunne en god treningsuke se omtrent slik ut (det ble som regel et eller to avvik i forhold til jobb/skole, skade, sykdom etc) :

mandag: styrketrening
tirsdag: mma
onsdag: styrketrening
torsdag: mma
fredag: kondisjon
lørdag: mma

Var stort sett fornuftig med kostholdet, med ukentlige utskeielser, brukte adekvate mengder kosttilskudd, men har aldri brukt steroider eller annen "dop".

Har ingen imponerende løft, men trente stort sett etter baseprogrammer med fokus på styrke fremfor bygging. En styrkeøkt var som regel en ekte selvpiningsøkt der prestasjon og disiplin var viktig fra start til slutt.

Mine godkjente RAW maksløft var:

- 210 kg i markløft
- 140 kg i knebøy (gikk alltid ned på helen med rompeballene, mye dypere enn godkjent løftehøyde - hadde sikkert klart mer om jeg hadde kjørt ned til godkjent høyde, men var aldri så opptatt av å ha flest mulig kg på ryggen, men bli så sterk som mulig i de lange, pinglete beina mine :) )
- 125 kg i benkpress

Intet å skryte av, og selv om jeg aldri kunne blitt noen styrkeløfter (har dessverre ikke genene), så var heller ikke styrketrening hovedmålet. Hadde som regel et mål om å være gjennomtrent :)



For 10 måneder siden var livet nærmest normalt. Jeg levde på et kaloriunderskudd, og vekten nærmet seg 90 kg for første gang på mange år, samt at fettprosenten var lavere enn på lenge. Følte meg relativt i god form, men reagerte noen ganger på at jeg ble påfallende fort sliten på trening. Måtte ha lange pauser mellom løftene, svimte nesten av når jeg presset meg, og var første på kampsporttreningene som lå rett ut på matten helt utslitt. I tillegg til dette følte jeg ofte at hjertet "slo rart". Ved en tilfeldighet på jobb målte jeg blodtrykket mitt, som viste overraskende 170/45 i hvile. Målte det flere ganger over tid, og sifrene var tilsynelatende alltid like merkelige. Pga at jeg hadde søvnapneer (pustestopp om natta) på noen ganger nærmere et minutt, bestemte jeg meg for å oppsøke lege for dette. Ba legen i samme moment sjekke blodtrykket, og legen bekreftet at det var et merkelig trykk for en ung, trent gutt. Legen lyttet også til hjertet mitt og hørte en kraftig bilyd, men konkluderte med at dette mest sannsynlig var ufarlig. Jeg måtte faktisk overtale legen min om å sende meg videre til spesialist, selv etter å ha fortalt om en påfallende familiehistorikk over unge menn som hadde vært rammet av hjerteproblematikk.

Selv om jeg flere ganger ringte og purret på, tok det faktisk et halvt år før jeg kom til ultralydundersøkelse, og denne dagen viste seg å skulle bli litt annerledes. I mellomtiden hadde jeg roet meg med at legen tok dette så rolig, og trøstet meg med at ingen lege ville la det gå et halvt år om det var noe alvorlig galt. Derfor trente jeg også som aldri før, og de siste ukene før konsultasjonen hos spesialisten, var jeg oppe i 6 økter i uka jamt, med fullkontaktssparring og tunge løft.

Med treningsbaggen i hånden og markløft på planen senere på dagen, dro jeg innom sykehuset og satte meg på venteværelset. Det var sen vår, skinnende sol og jeg gledet meg til å få dette ut av verden, slik at jeg kunne trene uten å ha en eneste bekymring. Etter å ha kommet inn til undersøkelsen, ble jeg liggende på et bord mens en nyutdannet og ung hjerteforsker gikk over brystkassen min med ekkoloddet. Det var helt stille i noe som føltes ut som en evighet, før han satte seg opp i en stol og så - etter hva jeg bedømte - likblek ut. Akkurat det øyeblikket kommer jeg aldri til å glemme.

Etter å ha kremtet noen ganger, sa han følgende: "Jeg beklager, men jeg har dårlige nyheter. Dette så dessverre ikke spesielt bra ut". Han fortalte meg deretter at jeg hadde en enorm utposning, også kalt aneurisme, på hovedpulsåren min som gikk ut av hjertet (den var 9cm i diameter), samt en klaffelekasje i aortaklaffen som han beskrev som livstruende stor, som også hadde fått hjertet mitt til å vokse til det dobbelte av hva som var normalt. Ifølge legen, rant halvparten av blodet mitt tilbake i venstre ventrikkel, noe som hadde fått den til å utvide seg betraktelig. Han bedømte også aortaen i magen til å være utposet, og levnet meg liggende på benken i ren dødsangst for å hente en annen og mer erfaren spesialist.
Jeg husker også at han spurte om hvordan jeg hadde klart å komme meg til sykehuset, og virket sjokkert over at jeg hadde klart å gå dit av egen maskin. Jeg ble med ett liggende å tenke på hvor fjern den markløftøkten senere på dagen plutselig virket...Han mente også at jeg trengte operasjon omgående, og da jeg spurte om han mente innen året, måneden, uken eller dagen, svarte han: "Kanskje vi kan vente til imorgen, jeg vet ikke før jeg har konsultert med kirurgene". Jeg var da innenforstått med at det betydde en stor og omfattende åpen hjerteoperasjon.

Derifra gikk det slag i slag. Jeg ble fløyet med luftambulanse til rikshospitalet, og vurdert til snarlig operasjon der. Dessverre satte det seg en betennelse i en veneflon, noe som medførte høy CRP og en alvorlig risiko for operasjonen. Etter å ha avveid frem og tilbake, ble det bestemt at jeg skulle opereres med en infeksjon i kroppen, og noen dager senere gjennomgikk jeg åpen hjerteoperasjon der de skiftet ut hovedpulsåren min ut fra hjertet (ascending aorta), og reparerte hjerteklaffene. Jeg sovnet inn med den troen om at jeg kom til å våkne med mekaniske klaffer, - men heldigvis fikk jeg en av verdens fremste hjertekirurger som først ville forsøke å plastisk rekonstruerte mine ødelagte klaffer, et inngrep som var ganske nytt og banebrytende, og som ikke ble gjort mange andre steder i verden, - og som var en suksess. Den utvidede aortaen i magen mente også legene på rikshospitalet var innenfor normalen, og derfor trengte ingen kirurgiske inngrep. Det mest spesielle med hele hendelsesforløpet var etter operasjonen, da jeg pratet med kirurgen, og han fortalte meg at aortaveggen var så tynn at han kunne se tvers igjennom den. Hadde jeg ikke blitt operert umiddelbart, så ville den etter hva han vurderte, sprekke og medføre min død innen dager. Det var ganske spesielt å tenke på hvor englevakt jeg egentlig hadde hatt - og hvor sykt heldig jeg var som hadde fått oppdaget dette i tide!

Tiden etter operasjonen var preget av infeksjoner, og jeg gikk sammenhengende på antibiotika intravenøst i over 3 måneder. Jeg gikk ned over 10 kg, og veide nærmere 80 kg etter operasjonen. De første dagene klarte jeg ikke gå til toalettet uten å være andpusten, men sakte men sikkert klarte jeg å gå lenger dag for dag. Husker godt første gangen jeg forsøkte å gå opp trappene, og jeg var helt utslitt etter å ha gått opp første etasje. Stahet gjorde at jeg presset meg opp alle fire etasjene til avdelingen, hvorpå jeg ble så sliten at jeg måtte ligge i sengen resten av dagen.

Da jeg ble skrevet ut i september hadde rehabiliteringen bestått av rolig gange, litt lenger dag for dag, all form for løft over 2kg var bannlyst da det tok 12 uker før brystkassen var fullgrodd. Jeg fikk beskjed om å leve som normalt, men måtte kutte ut all hard trening, og da spesielt kampsport og tunge løft - akkurat det jeg elsket mest :/

Jeg begynte med pushups stående mot en vegg, eskalerte til noen få på knærne, for deretter å begynne med vanlige pushups. Fra å såvidt klare en eneste, gikk det rundt to uker før jeg var oppe på over 30 igjen. Jeg begynte også å løpe etter å ha blitt skrevet ut, og løp en skogsløype på rundt 5 km. Jeg satte som mål i begynnelsen av september å klare og løpe opp en bakke i begynnelsen av løypa, og klare hele løypa før vinteren kom.
Allerede samme uka som jeg satte det målet, klarte jeg den bakken, og 21. september løp jeg for første gang 5 km uten stopp og var stolt som en hane :) I oktober trosset jeg anbefalingene og begynte å grapple forsiktig igjen, samt lett styrketrening hjemme (for det meste knebøy, øvelser med manualer, pullups, pushups etc) og løping i skogen frem til begynnelsen av november da jeg dessverre ble syk igjen. Det hadde satt seg en bakteriell staphinfeksjon i hjerteklaffene, og disse hadde begynt å "spise" dem opp. Etter 7 nye uker på sykehus med intravenøs antibiotikabehandling, ble jeg sluppet ut rundt jul. Etter å ha vært på rikshospitalet for angiveligvis en ny operasjon, ble denne kansellert da de mente de hadde fått bukt med bakteriene, og tross en økt lekasje i klaffen, var ikke denne enda stor nok til å trenge ny operasjon umiddelbart. Dog ble det forespeilet en ny operasjon i fremtiden da det er lite trolig at klaffene vil holde veldig lenge.

Det vanket dessverre flere dårlige beskjeder rundt juletider, og en utredning jeg gjennomgikk for genetisk bindevevsdeffekt; avdekket at jeg hadde en såkalt "dural ecstesi" i korsryggen, som er en utposning av spinalvæskegangen og som sakte, men sikkert skyver ryggvirvlene ut av posisjon. Dette er uhyre sjeldent hos en frisk befolkning, og sees nesten utelukkende i sammenheng med genetiske bindevevsdeffekter, som feks marfans syndrom. Dette, og i sammenheng med aortaaneurismet, er ganske sterke indikatorer på at jeg har en eller annen form for svakhet i bindevevet, som da rammer hele kroppen siden alt vev er sammensatt av bindevev. Jeg ble nå ilagt fullstendig treningsforbud inntil utredningen var ferdig, noe som kanskje var det mest deprimerende av alt.

Status quo pr dags dato er: Jeg har fortsatt ikke fått noe svar fra utredningen. Lekasjen i klaffen har nå vært stabil i tre måneder og jeg har igjen begynt å trene igjen - dog rolig. Trener en time på helsestudio, og da løper jeg først 4-5 km på en halvtime, før jeg trener isolerende styrkeøvelser med lav belastning. I tillegg til dette går jeg turer og svømmer 1000 meter en gang i uken. Å være i aktivitet er så viktig for min mentale helse, at jeg nærmest anser det som en nødvendighet skal jeg klare å fungere normalt og ikke gå i kjelleren - samt at det er umulig for meg å la være. Allikevel tar jeg alle de hensynene jeg kan ta, trener med pulsklokke, løper rolig og jevnt uten intervaller, unngår alle mulige flerleddsøvelser/baseøvelser som gir størst blodtrykksforhøyning, og presser meg på ingen måte unødvendig. Så ja...jeg driver nå med det jeg før kalte jåleøvelser - og herregud hvor dum jeg føler meg når jeg står der med enhåndsbicepscurl med vaier og lav belastning :D

Grunnen til at jeg nå skal logge om dette:

Jeg er fullstendig klar over at dette er alt for kjedelig og lang lesning for de fleste (sikkert alle), så jeg verken forventer eller tror det kommer til å være noen særlig aktivitet her foruten meg :) Allikevel er det noe terapeutisk med den følelsen av å dele denne historien med andre, samt den motiverende effekten en treningslogg er i seg selv, som gjør at jeg nå velger å skrive her inne. Dessuten vet jeg at alle mulige skader, sykdommer, hendelser i livet etc gjør noe med treningen i seg selv, mulighetene for å trene, motivasjon, samt frustrasjon rundt dette - og håper kanskje det er noen som har lignende erfaringer og kanskje har råd/tips rundt hvordan man håndterer de ulike aspektene knyttet til dette.

I mitt tilfelle, er det heldigvis ikke motivasjonen eller viljen det er noe galt med - jeg har bare en kropp som ikke kan kan tåle den treningen jeg vil påføre den  :-[
Og det er et ganske stort sprang å ta fra å være en hvem-som-helst treningsglad gutt til å virkelig måtte kjenne på hvor invalidiserende et liv med helseproblemer kan være. Heldigvis finnes det like mange muligheter som hindringer, og jeg håper virkelig at feks utredningen kan vise at jeg kan leve et relativt normalt liv med moderat trening og aktivitet. Listen over "hva jeg kan gjøre" vil uansett alltid være lenger enn listen over "hva jeg ikke kan gjøre" og det er en ganske lykkelig tanke i seg selv :)

Hvis det er noen som kommer til å følge med i denne treningsloggen, så kom gjerne med forslag/råd/tips/kritikk etc - så håper jeg at denne loggen kan bidra til at jeg kan sortere ut litt tanker og planer rundt treningen min!

Takk for at du eventuelt tok deg tid til å høre på all denne selvmedlidenheten :)

Jeg tenkte jeg skulle slenge ut noen bilder etter til hvert, men akkurat nå skal jeg på trening - så det får bli senere :)

Syns det er utrolig imponerende historie du forteller  :) Skal ihvertfall følge med på loggen din framover  :)

Veldig interessant lesing. Det å få beskjed om at man kan dø av det man virkelig brenner for må være ufattelig deprimerende. Jeg tørr nesten ikke å tenke tanken selv engang. Men jeg beundrer måten du snur ting om til det positive :) En dør lukkes, mange andre dører åpnes. Skal følge med i loggen her :)

Historien din gjør inntrykk, imponerende viljestyrke og pågangsmot du utviser. Her skal jeg følge med.

enorm viljestyrke! dette vil eg følge med på=)
lykke til!

Inspirerende historie, du hadde virkelig englevakt! Takk gud for at du pressa deg selv til en spesialist via legen din. Om ikke hadde du kanskje ikke skrevet dette i dag. Bra du ikke er en som gir opp eller tar helsa for gitt!

Har selv opplevd lignende problemer med hjertet, bare ikke i nærheten så alvorlig som deg. Hadde en vinterkveld for mange år siden da jeg sprang hjem fra naboen og kom hjem, hadde intense smerter og oppsøkte lege midt på natta, men det viste ingenting på EKG-kontrollen, men etter dette ble jeg plaget med strømningssmerter som skøt ut fra hjerteregionen, ut i armen og ned i føtta osv, dette gjorde meg veldig skeptisk, så jeg gikk til 4 forskjellige leger og fikk 4 forskjellige svar, noe som irriterte meg. Så jeg måtte oppsøke en hjertespesialist og deretter operere inn en langvarig EKG-undersøkelse, en chip som blir satt inn i brystet for å sjekke rytmen, puls og alt mulig. Heldigvis var det ikke noe alvorlig, men det er fryktelig når hjertet har vondt og jeg kan ikke tenke meg hvor redd du var når du lå på det bordet etter legen ga deg "diagnosen"..

Lucky you! Håper du kommer deg i form fremover og lever normalt. Feil med hjertet kan umulig være sunt for tankene dine.. Høres sikkert korny ut dette jeg skriver, men jeg kan forstå hvordan du har hatt det! :)

Lykke til fremover!


Et lite spørsmål, når du trente før du fikk høre du hadde alvorlige problemer i vente, hadde du smerter i hjerteområde? Eller i brystet? Eller ble du bare mer sliten av treninga? Eneste det du merka i forskjell? Interessant å høre!

Kommer til å følge med fremover på loggene dine, er interessant nok å lese om fremgangen til folk i benk, deadlifts, osv. men er mer imponerende og ikke minst inspirerende å høre om hvordan folk kan trene seg opp igjen etter slike inngrep! Stå på videre og hold oss oppdatert!

Jeg tok egentlig bare en liten pause ifra forskningsrapporten jeg skulle lese for å kikke litt her på forumet. Resultatet ble en litt lengre lesepause enn planlagt, ettersom loggen din oppslukte meg helt. Drøy historie som fascinerer, imponerer og setter ting i perspektiv samtidig som det er trist lesning. Håper at ting går veien for deg videre. Kan kan nok tenkes at jeg blir å kikke innom loggen her titt og ofte!

LT

Veldig inspirerende og motiverende! Den viljen og styrken du har er det mange som ønsker! Det fikk meg veldig til å tenke på at man må være utrolig takknemlig for hva man driver! Håper for din del at du blir 100% frisk og kan kjøre på som før!:) Lykke til!:)

Denne gjorde inntrykk på meg. Sterk historie som jeg håper får en lykkelig slutt.

Hadde selv en runde hos legen for noen år siden på grunn av smerter i brystet og høyt blodtrykk. Med meg var det heldigvis ingenting alvorlig, men jeg fikk kjenne på arrogansen hos dagens legestand. Legen så på meg og spurte "hvor gammel er du?" Jeg svarer 25. Da svarer hun tilbake "da er det ikke noe som feiler deg".

Stå på videre, skal følge med :)

Drøyt.. Helt sykt inspirerende lesning.. Du har vært gjennom mye - Jævla bra at du holder motet oppe! :)

Skal uten tvil følge med her!

Da har jeg kommet hjem fra trening og ble utrolig positivt overrasket over alle de hyggelige svarene!Hadde helt ærlig ikke trodd at noen kom til å lese alt engang :) Det varmer!

SJ: I retroperspektiv er det mange symptomer som man kan relatere til dette. feks var nok pustestoppene om natta et resultat av at aneurismen la trykk på mellomgulvet slik at dette kollapset. Jeg slet også veldig med snorking, men både pustestoppen og snorkingen forsvant etter operasjonen :) Andre symptomer som kanskje ikke var så veldig påfallende før i ettertid, var at jeg ble veldig fort varm, mens hender og føtter var ofte kalde (noe jeg tror skyldes overproduksjonen av varme siden hjertet mitt måtte slå enormt hardt for å kompensere for lekasjen, og at lekasjen forhindret blodet i å effektivt sirkulere som i et friskt hjerte), jeg ble fort svimmel, hadde hjertebank, smerter i brystet daglig, ble fort andpusten, fort sliten i muskelaturen etc...Legene sa at jeg hadde gått på "halv maskin" og at hjertet mitt ville ha sviktet (ifølge dem burde det allerede ha hatt sviktet...) om ikke jeg hadde trent og stimulert hjertemuskelaturen. Så treningen var nok en direkte grunn til at aneurismen vokste, som igjen økte lekasjen, men treningen styrket også hjertemuskelaturen som klarte å kompensere for lekasjen :)

Ja, du vet nok hvor angstpreget en slik situasjon kan være. Den kan bli alt-opp-slukende og destruktiv. Det var godt å høre at det gikk bra med deg  :) :)


takk for det! Men jeg tror nok de aller fleste har den viljen og styrken - man finner den bare ikke før man trenger den :) Dog er jeg helt enig i at man må sette pris på og være takknemlig for å kunne være frisk. Husker godt jeg klagde over hvor kjipt det var at feks en senebetennelse satte meg på sidelinjen for boksing eller bryting i et par uker. Bare det var deprimerende! Rart hvordan ting blir satt i perspektiv :)
100% blir jeg dessverre aldri, men jeg håper sterkt på at det ikke ser så ille ut som det har blitt forespeilet! Jeg skal si meg fornøyd med 50% :)



Det ender ikke lykkelig for noen av oss, men man kan prøve å være lykkelig frem til da :) men fra spøk til alvor: Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du sier der! Fordi man er ung, så er man automatisk frisk. Mitt beste tips er og alltid stå på krava hvis man føler at det feiler en noe og man ikke føler seg tatt på alvor. Det reddet definitivt livet mitt!

Så var det til dagens treningsøkt: 9/03-2010

- Jogget en halvtime på tredemølla. Ti minutter oppvarming, femten minutter med ganske godt tempo og deretter fem minutter med rolig jogging. Følte meg opplagt og full av energi. Det ble til sammen 4,5 km :/

- Trente "pressmuskelatur."
- 4 x 15 med stang stående militærpress
- 3 x 12 sidehev med 7kg manualer
- Skråbenk, fast 3 x 12 repitisjoner
- Pressbenk, apparat 4 x 12 repitisjoner
- Triceps, nedtrekk en arm 3 x 15 repitisjoner

*Sidenotat* Savner store runde skiver man kan putte på det som nå kun er en stang over hodet :) Og så savner jeg DIPS! Det er en kongeøvelse jeg aldri ble lei av!Dips i alle former, vinkler og variasjoner :)

Skal se om jeg finner noen gamle bilder...

Imponerende! Må få lest hele men subrscriber til denne og følger med videre. Stå på! :)

Du trodde ingen ville finne din logging interessant, men denne har potensiale til å bli kjempepopulær. Jeg leste alt du skrev i den innledende posten. Det var sterk lesing og mye mer interessant enn å lese om sett og rep til en hvem-som-helst annen. Stå på!

dette er en tråd som virkelig skal bli interessang og følge med på!
Stå på!  ;)

Må bare legge inn ett svar her så jeg får oppdatering.
Imponerende å se den stå på viljen din! Lykke til med alt videre!! :)

her skal jeg følle med! du har en vilje av stål:) stå på videre:)

takk for alle hyggelige tilbakemeldinger! Det var over all forventning det her!

Ikke det at jeg noengang så noe spesielt flott ut, men jeg har ingen ordentlige posè-bilder å vise til. Mener å huske jeg tok noen engang, men fant iallefall ingen på denne pcen. Fant dog et par bilder med klær fra litt ulike treningssituasjoner/tidsperioder så det er mulig å gjøre seg opp et bilde av omtrent hva slags fysikk jeg hadde i utgangspunktet. Skal se om jeg finner noen bilder fra etter operasjonen også.

Edit: Dum som jeg er, så forstår jeg ikke hvordan jeg laster opp bilder fra harddiscen. Noen litt smartere der ute som kan belære meg?  :-[ :)

Trykk på ekstra valg til venstre for vinduet her, gå inn på legg ved og let deg fram til bildet du vil ha lastet opp. :)

Jeg har sittet her med klump i halsen mens jeg har lest historien din! Jeg håper inderlig du slipper flere slike vonde opplevelser.

Dette var vilt! har hørt endel om dette men ikke fått med meg alt da som regel vår felles kompis som har prøvd å si noe til meg på trening:-o og du vet hvordan det er.......Holte ikke på nett!

1 finger blir lite i slike sammenhenger ja....man får en realitets-sjekk av og til...

Lykke til videre og håper å se deg her ute igjen;)
Hvis du er den jeg tror du er;)

Takk for gode ord, Roy! Jeg er den du tror jeg er :)

Tenkte meg det ja....har bare en ting å si:

ikke le så den andre aneurismen sprekker nå da;)

SIGGEN!

hehe, ja du kan tro jeg har fått høre det der ute i ingenmannsland :D Erter bare tilbake med en henvisning til en litt spesiell bryteøkt der en hjertesyk ungfole ødela armen til en gammel legende som hadde 30 kg til sin fordel :D

Ja;) det e her det skjer;)

Uansett får du ha alle gode ønskninger fra meg og når/hvis du er her ute...ring på ......

..nå går jeg og gir barna en ekstra kyss ikveld!

Vi snakkes God natt

Will do! Blir bingen selv her, tidlig opp imorgen! god natt til kjempen + familie også :)

Stå på... skal følge med på loggen din... Du virker som en som ikke legger seg ned i allefall, så jeg har troen på deg! Lykke til med trening og helse fremover også... ;) Jeg tror denne tråden vil få en STOR popularitet...

Lykke til videre!

Kjip greie og oppleve i så ung alder (all alder egentlig). Men det setter ting litt i perspektiv. Håper det ordner seg for din del!

Honnør for så mye ståpåvilje, selvironi og positiv innstilling:) Lykke til!

Personer som har slitt mye med helse og alvorlige ting fortjener ekstra oppmerksomhet, det er det som får dem på rett kjør igjen! :) I hvertfall en liten kickstart. :)

Når jeg leser du skriver at du har hatt pustestopp og fælt med snorking om natten. Det er nettopp dette jeg reagerer litt på, det jeg blir litt redd av. Jeg snorker så si hver natt, ikke helt normalt føler jeg og jeg har også disse pustestoppene hvor jeg blir helt stille, for å så dra i gang en helt voldsom snorkelyd for å komme på rett kjør igjen med pusten. Jeg har store mandler og er litt trangt i svelget mitt (tror jeg), men jeg blir også litt bekymret. Har lest søvnapne (eller hvordan det skrives) kan være noe jeg har med tanke på pustestoppen og snorkinga, i denne alderen. Det er enkelte dager jeg våkner etter å ha sovet 8 timer hvor kroppen er skikkelig tung og ikke fullt så opplagt.

Jeg har jo vært på ultralyd og et par sjekker, men jeg føler meg aldri helt 100%, pga jeg stoler rett og slett ikke på leger. Er altfor mange dessverre som sier "Du er for ung til å ha ditt og datt". Ultralyden viste null lekkasje og jeg fikk se selv mens de forklarte alt sammen.

Skal fjerne mandlene og prøve å få det bedre i halsen til sommeren så får jeg se om snorkinga og pustestoppene forsvinner, jeg håper på det, skremmende med hjerteproblemer, spesielt når man allerede har fått en rekke EKG'er, undersøkelser osv.

Men ja, jeg skal ikke ta over tråden din her og begynne å prate om meg selv, syns bare det ble interessant å spørre og lese historien din. :)

 :o
har ikke helt ord jeg, for hva som har skjedd......men historien din ga inntrykk,virkelig... ble veldig rørt og så veldig glad for å se hvordan du takler situasjonen ;)

 ::biggrin::

Nok engang, takk for alle hyggelige ord! Trodde virkelig ikke at min historie skulle vekke så mye oppmerksomhet! De fleste har vel noen i nære bekjentskap som har slitt med hjerteproblematikk, kanskje til og med dødd...dog kanskje ikke så unge, men allikevel!

Hjerte/kar-lidelser er jo faktisk en av de største dødsårsakene i den vestlige verden, og ligger over kreft på listen - også blant unge som blir rammet. Selv om de aller fleste, og spesielt kanskje her inne - der en sunn livsstil blir ivaretatt, aldri vil ha hjerteproblemer i ung alder, så er det viktig å ha bevissthet rundt også dette - for det forekommer!

SJ: Nå er ikke jeg noen hjerteekspert, men hvis du har vært sjekket med både ekg og ultralyd - og ingen lekasje, grenblokk, flimmer, aneurisme etc er avdekket, så tror jeg nesten man må konkludere med at alt er som det skal. Det er ikke så mange andre muligheter for å sjekke hjertet noe mer grundig enn det. De unge som blir rammet av dette er gjerne de som ikke får en full sjekk - noe det ser ut til at du har hatt :) Så jeg tror, med min ikke-faglige bakgrunn, at du ikke har noen grunn til å bekymre deg ut ifra hva du skriver her! Dog må du jo selvsagt ta eventuelle symptomer på alvor - men 95% av alle symptomer er som regel knyttet til angst, muskelspenninger og andre naturlige forekomster.

Når det kommer til pustestopp/snorking, så vet jeg at dette kan ha med mandlene å gjøre! Men kjenner meg godt igjen i det å våkne uopplagt! Noe som ikke er så rart når søvnen konstant blir avbrutt av dårlig åndedrett. Vet det finnes et søvnsenter i Voss som spesialiserer seg på problematikk knyttet til søvn - samt at det også finnes lignende ekspertise i oslo-området! Selv om din pustestopp mest trolig ikke har noe med hjertet å gjøre, så er det viktig å følge det opp - da pustestopp i seg selv er en slitasje for hjertet om man har det over flere år.

Lykke til :)

Inspirerende lesning, både hva du har vært i gjennom, og hvor mye treningen betyr for deg. Dette setter problemer en del av oss andre måtte ha i perspektiv, og det kan være veldig nyttig en gang i blandt. Lykke til videre, håper virkelig det ordner seg for deg!

Flott lesning, håper virkelig dette går veien for deg. Man tror liksom aldri at slike ting kan ramme en selv, men plutselig så sitter man der. Skal følge med videre. KRYSSER FINGRER for at alt ender bra:)

Litt av en opplevelse, håper virkelig at ting ordner seg for deg!

Hei Stoneheart!

Utrolig sterk lesing, har sjeldent / aldri sett mot og vilje på ett nivå som dette, å kjenne deg må være en høydare, for dette står det enorm respekt av. Har selv opplevd slike situasjoner med familiemedlemmer, der man tror alt er bra, for så å gå over til en livsstruende situasjon, ingenting er værre, og det er altfor mange sykehustimer inne i bildet til at mannen i gata skal forstå hvor tungt dette er.

Gir deg honnør for dette innlegget, men du fortjener så mye mer respekt for historien du kommer med! Kommer til å følge deg så lenge du logger, du skal være veldig stolt over det du har kjempet deg igjennom! Måten du fullførte målene dine under rehabilitering på er rørende - Det skal så enormt mye til for å gjennomføre noe slikt, "breathtaking" historie, er målløs.

Håper for alt i verden at du blir så frisk som overhodet mulig, er det noen som fortjener det så er det du!

det var utrolig hyggelig sagt! Tusen takk for det :) Dog tror jeg ikke at jeg er spesielt mer modig enn andre. Tror de aller fleste ville gjort som meg om noe sånt skulle skje. Det er rart hvordan man mobiliserer under stress! Jeg er enig i at det er vanskelig å sette seg inn i den usikkerheten og mentale tilstanden man får når man ligger på sykehus i mange måneder. Spesielt når man ikke aner hvordan fremtiden skal bli. Det er kanskje det tøffeste - men så lenge pumpa slår, så våkner jeg med et smil om munnen :) Det setter livet i perspektiv, det er sikkert!

Selv om fremtiden er litt usikker akkurat nå, så har jeg tro på at det kommer til å gå bra!På den ene eller andre måten :) Det finnes ingen rettferdighet/urettferdighet i sykdom, det er naturens gang og man må bare akseptere det. Så jeg vet ikke om jeg fortjener å bli frisk, men jeg håper virkelig på det :)

Igjen: Takk for støttende og gode ord! Betyr mye.

utrolig trist og høre dette, men hyggelig og lese at du er ved full mot og er så positiv ;)

husker deg fra militæret innså det var deg når jeg leste og så bildene, en så sunn og oppegående person som deg var siste jeg hadde trodd dette skjedde med.

lykke til videre og håper dette ordner seg så godt som mulig så du kan fortsette livet du liker og elsker
stå på

Hei, tøft gjort av deg å stå frem med en sånn historie, kjempebra at utposningen på hovedpulsåra ble oppdaget i tide, farfaren min hadde en utposning som sprakk og var døden nær, men det skjedde heldigvis rett ved sykehuset så han overlevde.

Følelsen av å være på bunnen å måtte jobbe seg opp igjen samt at du har fått flere tunge nyheter ift egen helse den siste tiden er ting som ville fått mange til å gi opp, men du skal ha ros for at du forsøker å kjempe deg tilbake igjen selv om du har en tung vei å gå fremover. All ære til deg, det var inspirerende å lese loggen din da jeg selv nylig fikk et par diagnoser som går utover trening og livskvalitet, men føler meg heldig ift hva du har opplevd.

Synes mye av det du beskriver høres mistenkelig ut som marfans ja (aneurisme, klaff-feil, at du er svært høy av vekst osv), har du fått noen endelig diagnose ift dette? http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/marfans-syndrom-16368.html (http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/marfans-syndrom-16368.html) Du har sikkert lest mye og vet langt mer enn meg om dette da ;)

Lykke til videre! Kommer til å følge med her fremover.

Skal følge med her ;) Lukke til vidare, la oss håpe du slepp noko meir tull no :)

Da kom jeg akkurat hjem fra en rolig treningsøkt. Ble bare 20 minutter med jogging og deretter 40 minutter med styrketrening.

Kjørte blant annet:

- 3 ulike øvelser på mage
- rygghev
- nedtrekk foran
- nedtrekk bak
- roing
- bicepscurl med vaier og tau

Kjente meg litt sliten og uggen i kroppen etter to netter med dårlig søvn, og har holdt på med et flyttelass siden jeg var ferdig på jobb, så jeg tenkte egentlig på å sløyfe økten. Men, en dårlig økt er bedre enn ingen økt, så alt i alt er jeg fornøyd :)

ville bare skrive meg på her så jeg får med meg oppdateringer.
utrolig å lese det du skriver her, du har en enorm vilje og innsats, ønsker deg bare masse lykke til. og gleder meg til å følge med fremover HER

nei, jeg venter fortsatt på resulatet av utredningen. Og du har helt rett i at jeg har fordypet meg i endel av de temaene som omhandler dette hehe:):) Kunnskap har alltid vært en form for å ta kontroll, for min del...og ved å lese til jeg er firkantet i øynene, så finner jeg samtidig en ro i det :)

Jeg har allerede fått vite at jeg ikke har klassisk marfans, men det finnes noe slikt som over 900 ulike genetiske mutasjoner på bare fibirlin 1 genet, som er ansvarlig for tøyligheten i bindevevet. Bortsett fra høyde, lange bein/hofter, aneurisme og dural ectesi er det ingenting som er forenlig med marfan. Jeg har ingen typiske "marfan-trekk", har korte fingre, perfekt syn, er ikke spesielt hypermobil/unormalt myk bortsett fra albueledd, har ingen unormale strekk-merker eller er spesielt tøyelig i huden. Får dog ganske lett blåmerker....

Noe er det - men etter hva jeg har forstått så er utredningen ganske omfattende, så det kan visstnok ta lang tid. Skulle virkelig ønske jeg fikk et svar snart, men ville løyet om ikke jeg sa at jeg gruet meg enormt.

Imorgen skal jeg forøvrig til kontroll og ta ultralyd av hjertet for å sjekke hvordan det står til med lekasjen og aortaen. Kardiologen min er også kontaktpersonen til utredningsgruppen, så har de funnet ut noe nytt, får jeg vite det imorgen :S

Sterk historie! Må skrive her for å subscribe, følge med!

Sterk historie som absolutt gjør inntrykk og vekker endel minner. Tøft av deg å blogge om det samtidig som det kanskje er litt terapi for deg også? Er i alle fall interessant lesestoff som jeg håper kanskje kan virke som en liten vekker for leserne som setter ting i perspektiv.

Har selv en far og onkel som begge hadde aneurisme... sistnevnte døde i altfor ung alder av det for et par år siden og min far i en ulykke... er dermed selv arvelig disponert og opplevde faktisk å bli tatt på alvor av fastlegen min når jeg sa at jeg på anbefaling av min onkels leger ville ha en undersøkelse... 3-4 dager etterpå lå jeg til scanning men så heldigvis ingen tegn til det da... men skal sjekkes med jevne mellomrom framover. Min bror derimot har ennå ikke fått scan ennå pga standhaftig lege... så kanskje jeg bare er heldig med fastlegen min?

Lykke til og håper det beste for deg.

Takk for det :)
Ja, du har helt rett i at det har en terapeutisk effekt for meg. Samtidig så var det over all forventning at jeg fikk så mye respons - så dette har frem til nå vært en kjempepositiv opplevelse for motivasjonen til å fortsette med trening etc. Samtidig som dette har satt ting i perspektiv for meg, så gjør det meg også godt å vite at kanskje min historie kan hjelpe til å skape litt refleksjon rundt det vi så alt for ofte tar for gitt. Jeg tok iallefall mye for gitt...


Det gjør meg trist å høre om familien din. Aneurismer går jo under navnet "the silent killer", og det rammer ofte så brått, uventet og brutalt. Tidligere var jeg aldri redd for feks kreft, men jeg ble alltid kvalm av tanken på en aorta som plutselig sprakk. Både min morfar og min onkel døde av et aneurisme i hodet, så dette har alltid vært en frykt hos meg. Ekstra rart at jeg faktisk kom min aneurisme føre var :)

Bra du er sjekket ut, og bra du blir fulgt opp! Jeg synes du burde be broren din bytte fastlege slik at han også får "sjekket seg ut". Om det ikke er en mulighet, så finnes det også private klinikker som tilbyr ekkoundersøkelser for under en tusenlapp. Da får man som regel hele aortasystemet sjekket ut...Det værste er å gå rundt og bekymre seg - og har man en familiær historie med den type sykdom, så er det rasjonelt å ville sjekke seg!

Veldig bra skrevet! Utrolig rørende å se hvordan alt kan bli endret i løpet av et par sekunder. Kommer til å følge nøye med på din vei tilbake :) Masse lykke til!

Over 900 varianter ja, kan skjønne det ikke er så greit å finne ut av da ja. Får håpe det går bra på kontrollen idag!

Utrolig historie å lese, og jeg takker deg for å dele den!

Setter mange treningsnarkomane liv i perspektiv.. Lykke til på veien videre!

Mandag 15/03

Løp 30 min på mølle. Ble 4,5km
Deretter pressøvelser
Stående militærpress
Sidehev
Brystpress maskin
Bryst vaier
Triceps vaier

ekstrainfo: Pulsklokken min sier jeg forbrenner rundt 1000 kalorier pr. økt, noe jeg hadde regnet med. Tidligere kunne forbrenningen på feks en hard kampsporttrening være nærmere 2000 kalorier.

Merker faktisk progresjon i formen. Artig :)
Utenom det var jeg på kontroll forrige torsdag. Alt så veldig bra ut! Har dog enda ikke fått noen tilbakemeldinger i forhold til utredningen om at jeg har testet positivt på noe. Så jeg venter fortsatt i spenning.

Og så tenkte jeg å ta for meg en typisk kostdag. Tidligere har jeg stort sett kjørt 40-40-20, men har også prøvd ut periodisert faste, ketolyse etc. Felles har mitt tidligere fokus på kosthold at jeg passet på å få i meg nok proteiner og tenkte på kosthold i forbindelse med prestasjon/utvikling. Idag merker jeg at det fokuset har skiftet. Det er nå mye viktigere for meg å spise helhetlig og sunt. Frukt, bær, grønt, sunne fettsyrer etc tar en mye større del av kostholdet. Spesielt med tanke på at siden det er kritisk for meg å pådra meg bakterielle infeksjoner, så vil jeg ha et optimalt imunnforsvar. Idag spiste jeg (+ skal spise):

Frokost 06:30 En bolle havregryn med skummetmelk
Mellommåltid 08:30 Et eple
Lunsj 11:00 Salat bestående av: Skinke, fetaost, oliven, linser, bønner, kikerter, tomater, rapidsalat, agurker, urter, jalapenos, hvitløk og mais
mellommåltid 13:30 En pære
mellommåltid 16:00 en lettyougert med blåbærsmak
Middag 17:30 Laksefileèr med trådpasta bakt med spinat, rød pesto og brokkoli
Etter trening 21:00 en shake bestående av 2 scoops med G-recovery og 1 scoop med 50/50 myse kasein-proteinpulver
kveldsmat 22:00 tre egg, kanskje bacon (må sjekke fryseren), tomat og agurk.
Før leggetid 23:30 En skje tran og zma.

Dette er en ganske normal kostholdsdag - og det er stort sett kun middagen som forandrer seg, samt at jeg enkelte dager spiser blåbær, bringebær og nøtter. Dog ikke hver dag.

takker igjen for tilbakemeldinger! Setter stor pris på den støtten jeg har fått - dere skal vite at den har motivert meg ytterligere for å komme tilbake igjen :)
Tusen takk!

if there is a will..there is a way....

..hvis ikke: går vi ned med flagget til topps;)

Hey! FTK BARBELL Salut You! :bow: :bow: :bow:

Pulsklokken må du ta med en klype salt når det gjelder styrketrening. Venetrykket er lavt i forhold til når man løper, så fyllingen av hjertet er dårligere, og følgelig er blodgjennomstrømningen (og O2-opptaket) mindre ved vekttrening enn ved kondistrening gitt samme puls.

Tar hele pulsklokken med en klype salt :) Den tar jo utgangspunkt i hjerterytme, pulsfrekvens, vekt, høyde og alder - men det er langt flere faktorer som spiller inn for å kunne kartlegge nøyaktig forbrenning. Dog vil man feks ved styrketrening forbrenne mer over tid, da muskelrestitusjonen krever/økt blodgjennomstrømning til muskelaturen over tid krever sitt. Uansett er dette først og fremst forholdstall for meg, slik at jeg vet sånn ca hvor harde de ulike øktene jeg har er. Og så viser beregninger gjort utifra aktivitetskalkulatorer at forbrenningen ligger omtrentlig rundt det pulsklokken min viser....Men selvsagt: Du har helt rett i at dette taes med en klype salt :)

Tirsdag  16/03

Svømming 1000 meter.

Svømte 1000 meter bryst uten vendinger (dvs, touchet kanten og svømte uten å sparke ifra). Svømte på 25 minutter - og er fornøyd med det :)

Idag (onsdag) blir det løping og vekter igjen :)

Ònsdag 17/03:

30 minutter på tredemølle. Nok engang ca 4,5 km - kjente jeg var litt sliten i kroppen...
Deretter styrketrening:

Nedtrekk foran
Nedtrekk bak
Roing, smalt grep
Biceps vaier
Biceps vaier hammergrep rundt tau

Kjenner jeg savner å trene beina skikkelig. Var glad i både knebøy, utfall, frontbøy og beinpress. Alle disse utgår og det er vanskelig å motivere seg til å trene isolerende beinøvelser. Dessuten er ofte beinøvelser såpass hardt (store muskelgrupper involvert) at det neppe er særlig gunstig for blodtrykket. Får se om jeg finner ut av en enkel beinøkt imorgen. har tidligere kjørt knebøy uten belastning for å ha noe aktivitet...men, men.. Får prøve meg litt fram...:)

Kostholdet idag har vært:

Havregryn
Salat med alt mulig rart i.
Et grovt rundstykke med brie
Kyllingwok med grønnsaker og eggnudler
Shake etter trening
Rester fra kyllingwoken før leggetid.

Da er jeg på ferie i utlandet i tre uker, så kommer ikke til å blogge her noe særlig de neste tre ukene... men har tatt med treningstøy :)

skjønner motivasjonen for iso-øvelser er dårlig. er veldig av samme mentalitet selv. håper det blir årnings etterhvert. ha en god ferie!

Da er jeg tilbake fra ferie. Ble dessverre syk på turen og har slitt med mageproblemer siden, men det begynner å bli bedre nå. Har unngått all trening bortsett fra gåturer og noen armhevninger/situps. Føler nesten jeg må begynne litt på scratsj igjen etter tre uker med mageinfeksjon, feber og generell slapphet - men på den andre siden har jeg ganske god trening i nettopp det :) Blir mye jobb og skole fremover, så jeg må passe på at ikke treningen faller bort i tidsklemma. Kommer til å kjøre noen rolige økter nå over helgen, og så får jeg legge opp et mer helhetlig opplegg etter første eksamen på tirsdag. Fysisk overskudd gir mentalt overskudd!

Godt å være tilbake i Norge! Håper dere alle har hatt en fin påske :)

Håper du har hatt en fin sommerferie...
ble stille på treningsloggen din her. En oppdatering hadde vært moro å få

Hei igjen! Lenge siden jeg har skrevet her nå, men skal ta opp tråden igjen. En liten oppdatering siden sist (og forsåvidt grunnen til at jeg falt ut):

Ble dessverre syk igjen kort tid etter at jeg kom hjem fra ferie i april. Lå på sykehus i hele mai og fikk behandling ut juni. Var en ny infeksjon i hjertet som måtte behandles med antibiotika IV. Det var dessverre et kjedelig tilbakeslag, men det har gått fremover siden. Mistet litt motivasjonen for å skrive, men begynte å jobbe igjen i juli og har vært aktiv siden. Begynte såvidt å trene igjen i sommer, og har nå kommet skikkelig igang igjen. Det var ganske kjipt å trene seg opp etter nok en måned i sykehussenga, men det går overraskende fort også :)

Status pr. dags dato er vel at formen fortsatt er stigende, men sykehusoppholdet (og med tilhørende liten aktivitet og mye dårlig sykehusmat) har satt sine spor. Er nå oppe i fire økter i uken, henholdsvis to styrkeøkter og to kondisjonsøkter. Utenom dette går jeg turer og svømmer litt om sjansen byr seg :)

Nå har jeg forøvrig vært uten antibiotika i tre måneder, noe som tidligere har vært den "magiske" grensen for når jeg har blitt syk på nytt. Så jeg krysser fingrene i spenning og håper på at jeg kan være frisk i hele høst og få trent masse :)

En liten til moderat kul har lagt seg på magen, og den skal bort! Jeg har tidligere prøvd ut det meste av treningsprogrammer og diettoppsett, men har nå gjort meg noen tanker om et opplegg jeg vil prøve utover. Har aldri lest/hørt om dette noe sted, og tenkte jeg skulle lufte det her for å høre hva dere synes.

Målsetningen min er å kvitte meg med det overflødige fettet, samtidig som jeg sakte, men sikkert bygger opp kroppen min, samt satser på å ha en generell god helse :)

Jeg er ikke spesielt interessert i en bulkeperiode med påfølgende deff, kanskje først og fremst fordi jeg ikke orker tanken på å bli syk midt i en bulk (trøste og hjelpe hehe) og jeg har for liten muskelmasse til å orke tanken på en deff. Dessuten er heller ikke utseendet det aller viktigste for meg, men jeg ønsker meg et helhetlig opplegg som gir resultater over tid og god helse mens man holder på :)

Det jeg har sett for meg, er følgende:

Ofte prater man om det totale kaloriinntaket/kaloribalansen over et døgn. I lys av ønskede metabolske faser passer de fleste på kaloriinntaket sitt etter dette. I og med at jeg verken ønsker meg en bulk eller deff, så kom jeg på at dette kanskje lar seg kombinere. Jeg har tatt for meg et ukes perspektiv, hvorpå ideen er å ligge i et moderat underskudd mandag til torsdagskveld, for deretter å ligge i et overskudd fra fredag til og med søndag. Kaloribalansen skal ideelt sett være fra maksimalt -1000 til nøytral i løpet av en uke. De dagene jeg ligger i underskudd (mandag til torsdag) så trener jeg kondisjon, går turer etc. Torsdag blir dagens første styrkeøkt med en påfølgende fet middag :) Fredag går også til styrke, samt muligens en kombinasjonsøkt på lørdag hvis jeg føler for det. Helgen går det jo gjerne noe mer mat, derfor er det kanskje mest praktisk å legge overskuddet til slutten av uka.

Umiddelbare fordeler jeg ser for meg er:
-Stimulering av anabol metabolisme etter styrkeøkter og påfølgende dager. Stimulering av katabol metabolisme de dagene jeg ikke trener styrke.
- Jevnlige brudd på fasten som stimulerer til fortsatt høy forbrenning (som på deff der det er vanlig med overlagringsdager av karbo)
- Et langsiktig mål, er ikke ute etter kjappe løsninger
- Praktisk i forhold til uka/helg...(det er jo gjerne helgen det flyter litt ut)
- Artig å prøve ut noe jeg har tenkt ut selv...(så får det gjenstå å se om argumentasjonen imot får meg til å skrinlegge dette :) )

Pga av et ønske om å få i meg både mye frukt, grønnsaker, kornprodukter etc, så er ikke et ketogent opplegg noe for meg. Jeg ser for meg en 39-39-19 balanse på kostholdet (proteiner, karbohydrater, fett, alkohol :) )

Har dere noen tanker?

Ha en ellers fin uke - høsten har jo kommet, så man kan faktisk gå lange turer uten å renne bort og rettferdiggjøre litt kvalitetstid innendørs med dama :)

gårsdagens økt var følgende:

Trekkøvelser:
 
funksjonell oppvarming av berørte muskelgrupper
3 x 11 repitisjoner sittende kabelroing
3 x 12 repitisjoner med nedtrekk bak
2 x 12 repitisjoner med smalt underhåndsgrep, nedtrekk
4 x 12 repitsjoner med isolerende bicepsøvelse,kabel
3 x 15 repitisjoner rygghev
3 x 30 repitisjoner situps
3 x 25 repitisjoner knebøy uten belastning.

Dagens økt:

Svømte 1000 meter klokken 8 idag morges!!! :)

Halvannen times rask gåtur på ettermiddagen.

Har forøvrig begynt å trene på Elixia Colosseum, Oslo. Litt annerledes miljø enn hva jeg er vant med, men det er forsåvidt ganske ålright der. Har også lekt litt med tanken om at jeg skal starte opp på Frontline med pysjgrappling etter jul hvis jeg har holdt meg frisk sammenhengende frem til da. :)

Nå venter nasjonalretten, fårikål, på menyen :) (ps: begynner ikke opp kostholdsplanen før neste uke, måtte ha en fårikåluke først :) )

Dagens økt!

- brystpress maskin
- pushups på manualer
- skulderpress med vektskive
- sidehev skuldre
- triceps nedtrekk, en hånd
- 20 minutter løping

Idag var en skikkelig ekkel treningsøkt. Hjertet mitt begynte å slå veldig urytmisk fra allerede første øvelse. Merket jeg ble grepet av litt angst og roet ned, men når jeg skulle løpe, så ble jeg anpusten av ingenting. Pulsen steg fort og jeg var trang i halsen. Det er jo typiske symptomer på angstanfall, men det er vanskelig å la tvilen komme til gode :(

Var forøvrig en natt på legevakten for et par uker siden. Fikk veldig urytmisk hjerteslag en kveld og det gav seg ikke. Etter tre kvarter ringte jeg ned på legevakten og de ba meg komme umiddelbart. Hjertet hoppet over hvert 4-5 slag og det var ganske skummelt, men når jeg kom ned på legevakten så var det lang ventetid. Før det ble tatt EKG, så slo hjertet normalt igjen, men jeg har i ettertid følt mer urytme, spesielt når jeg anstrenger meg.

Regner jo med at det er uskyldig, men siden dette først startet for et par måneder siden (hjertet hadde slått perfekt fram til da), så merker jeg at jeg blir litt bekymret. Har blitt henvist til en time hos spesialist for å ta EKG under press, så får satse på at jeg får et svar da :)

I mellomtiden skal jeg forsøke å trene så normalt som mulig, og heller roe ned når jeg kjenner det blir for ille.

En meget motiverende men samtidig trist logg som jeg gleder meg til å se en lykkeligere fortsettelse på!
Og etter som nevøen min lider av hjerteproblemer vet jeg hvor skremmende dette kan være for pårørende :-\ Så håper alt ordne seg til slutt for deg og!

Takk for hyggelig kommentar, Marrelom! Håper det går bra for nevøen din også :) Synes veldig synd på barn som må slite med det her...i den alderen skal man liksom kunne være aktiv, leke og kose seg uten bekymringer.

Dagens treningsøkt!

40 minutter på tredemøllla
Noen få sett på mage etterpå


Har nå begynt mitt nye kostholds/treningsprosjekt og er spent på hvordan det fungerer :)
Har vel regnet ut at jeg på fastedagene skal ligge rundt 2000 kalorier.
Frokosten var en bolle havregryn med en banan oppe i, en youghert med musli til lunsj og til middag blir det entrecote, masse ulike grønnsaker, litt feta og kalorifattig rødvinssaus :)

Jeg er ikke ute etter kjappe resultater, har et langsiktig mål og vil holde meg i god helse underveis :)

Hvis noen lurer på hvordan opplegget mitt ser ut, så har jeg skrevet litt om det litt lengre opp på siden.

Kommentarer/tips/kritikk etc tas imot med stort takk :)

Utrolig inspirerende pågangsmot på deg Stoneheart. Får liksom alle de små problemene jeg har igjennom en dag til å virke ganske ubetydelige. Kjenner jeg er helt øm i magen av å lese igjennom denne tråden din, og du skal vite at du er et massivt forbilde både når det gjelder livskvalitet og trening. Jeg blir "deprimert" av små ting i hverdagen, mens du klarer å holde deg motivert igjennom alle de triste dagene du har hatt. Du et super eksempel på at små opplevelser og de mindre tingene i livet skal nytes like mye som de store. Gleder meg til å lese fortsettelsen på denne treningsloggen, og ønsker deg alt godt fremover.
Stå på videre :)

Tusen takk for det! Det var veldig hyggelig å lese innlegget ditt :) Jeg tror de aller fleste ville gjort som meg om man havnet i en slik situasjon. Vi har alle pågangsmot når vi virkelig trenger det :)

Gårsdagens "økt".

2 timer rask gange/gårtur

Dagens økt:

4 sett roing smalt grep
3 sett nedtrekk bak
3 sett nedtrekk foran med omvendt grep
3 sett enhånds bicep vaier
3 sett rygghev
3 sett knebøy
3 sett beinpress
3 sett leggpress

Fikk et helvetes strekk i ryggen, så klarer nesten ikke gå. Har blitt litt bedre utover kvelden, så regner med det er "strekk" og ikke prolaps. er uansett klar for en økt imorgen også. Da er jeg oppe i 4 denne uka og med en runde squash på lørdag, så har vi fem økter :)
Ha en fin helg alle sammen!

Dagens økt!:

3 sett med brystpress
3 supersett med pushups på manualer etterfulgt av skulderpress med manualene
3 supersett med kettlebells swings etterfulgt av skulderpress med "kula"
3 supersett med kettlebells swings etterfulgt av militærpress med stang
3 sett med skulderrotatorøvelser
25 min med løping.

Veldig fornøyd med dagens økt :) Holdt bra puls hele veien og svettet sikkert en bøtte :) Følte meg i fin form og hadde masse energi. Deilig med slike økter :)
Ha en fin dag!

Så ikke denne før nå. Skal følge med her, utelukket grunnet din viljestyrke og ditt pågangsmot. Dette imponerer!

Skal mye til for å vippe meg av pinnen, men ble litt satt ut nå..  Er helt utrolig hva en skal gå igjennom, samme hvor ung/gammel man er, men at du har kommet deg så på beina igjen er... ja - ord blir liksom ikke nok..   
Utrolig sterkt å lese, og i hverdagen tenker man desverre ikke over at sånt kan skje en selv.
Håper du fortsetter å logge, for selvom det du skriver om er uvirkelig for mange - så er det allikevel spennende, og det setter hverdagstull i et annet perspektiv..

Masse lykke til videre, og stå på  ::smile::

Takk for hyggelige tilbakemeldinger hardcorebakken og BBcathrine! Idag møtte jeg en venn fra sykehuset, som jeg lå på samme avdeling med i flere måneder. Det var veldig hyggelig! Vi har holdt kontakten og det er alltid like trivelig å høre hvordan det går med noen man har delt endel frustrerende stunder med! Det går også veldig bra med ham, og han er i likhet med meg tilbake i hverdagen (han er politimann - dog på kontor nå :) ) med trening og normale kår.

Når vi møtes, prater vi ofte om hvor heldige vi har vært! Begge fikk en ny sjanse vi ikke hadde fått for ikke veldig mange år siden. Slikt blir man takknemlig av :)

Og så til dagens økt:

3 sett med rygghev
3 sett med "liggende pullups" (ja, det var jo slike jenter slapp unna med i gymmen :P )
3 sett roing med smalt grep
3 sett nedtrekk bak
3 sett biceps vaier
20 min kondisjon på "zi amazing total workout :D "

Hvor mange reps er det snakk om på settene? =)

Hei igjen! Tenkte det ble kjedelig å følge med på en slik detaljert treningslogg, så jeg oppdaterer heller en gang i blant og forteller litt generelt om hvordan det går.

Treningen har gått veldig bra frem til nå, men har siste uken ikke trent grunnet kraftig forkjølelse. Gleder meg til det går over så jeg kan hive meg rundt igjen :)

Marrelom: Repitisjoner varierer - men alt fra 10 til 100 :) Tommelfingerregelen er ingen tunge løft og ingen rep. failure på store muskelgrupper/flerleddsøvelser.

Inspirerende og samtidig trist lesing! Ønsker deg lykke til videre, stå på!

Ufattelig, du er rett og slett utrolig sterk!
Skal ærlig innrømme at dette er den føste loggen som har fått meg på gråten, men det tok ikke mange avsnittene før tårene var borte og smilet på plass. Jeg vil påstå at noe annet ville vært klin umulig, historin din er i utgangspunktet så trist, men måten du takkle det hele på og pågangsmotet du viser er så ufattelig stort. Jeg er veldig glad du har valgt å dele din historie her. Det var virkelig en tankevekker, og jeg gleder meg i likhet med mange andre til å følge med på fremgangen din. 

Tusen takk, og stå på videre ::biggrin::!

Hei igjen
Takk for hyggelige ord, ahnz og mtMH :) Det var hyggelig å lese at smilet ditt kom på plass, det har jo gått veldig bra med meg, heldigvis :)

Idag har jeg egentlig bare 2 godnyheter å komme med. Var på storkontroll her før helgen og alt så meget bra ut. Det har jo vært endel spørsmål knyttet til hvor lenge jeg får beholde de klaffene jeg har nå, men sjefen sjøl på thoraxavdelingen var så positiv og mente de var stabile og i beste fall kunne holde til jeg var 50-60 år!!! Jeg var så glad når jeg ruslet fra rikshospitalet at jeg gikk og smålo og sang for meg selv hele veien ned til majorstua :)

Og så hadde jeg en veldig ålright treningsøkt idag. Hjertet mitt har de siste månedene vært litt urytmisk, men idag slo det som ei klokke hele økta og det føltes veldig bra ut :)

Da gjenstår det bare utredningen ved sunnaas, og selv om jeg har en dårlig følelse i forhold til den utredningen, så har jeg fortsatt et lite håp som helt klart vokser dag for dag :)

Ha en fin dag!

Meget kjekt å høre at klaffene er stabile og sterke, er ikke rart du tuslet rundt med latter og sang! Lykke til med den neste utredningen og :)

Da er det på tide med en liten oppdatering :)

Først og fremst: Føler meg frisk som en fisk og har det veldig bra!

Jeg trente ganske greit frem mot jul, men hadde en lengere treningspause i julen. (dog ble det flere turer, samt litt pushups/knebøy etc. hjemme). Begynte på igjen i januar, og med et par avbrekk grunnet reise, så har jeg holdt et godt tempo frem mot nå. Får til 4 økter i uka når jeg ikke har vært ute og reist, og det er jeg fornøyd med!

Selv om jeg studerer 100% og jobber ved siden av, så føler jeg ikke trening kræsjer med verken jobb eller studier. Det er en "fritidsprioritering", så det er kanskje først og fremst andre deler av det sosiale livet det blir kuttet ned på. Måtte bare nevne det, for har alltid syntes det har hørtes så rart ut når jeg har sittet med folk på feks. cafe og høre de si at de "ikke har tid til å trene pga jobb eller skole". Er det ikke slik at hvis man har tid til fritid, så har man tid til trening?

Målene frem til sommeren er i følgende prioritering:

* Holde seg frisk, rask og skadefri
* Ligge på en gjennomsnittelig treningsmengde på 4 økter i uka
* Øke litt i muskelmasse
* Komme seg ned til en fettprosent på rundt 10% og aller helst bli liggende der for alltid!  :P

Utenom det må jeg nesten komme med litt skryt av treningssenteret jeg nå trener på, Elexia Collosseum. Tidligere har jeg styrt unna "kjeder" med stor margin, men fordommene mine har gått meg i møte og jeg er veldig fornøyd med hele senteret. For det første synes jeg det er et bra miljø der med mye treningsglade mennesker, fasilitetene er helt vanvittig med mange muligheter for en som meg (som nå styrer unna knebøyracket og koser seg med alle mulige rare friøvelser) og de ansatte får en alltid til å føle seg velkommen.

Jeg kommer sikkert tilbake med en liten oppdatering om en stund og da har jeg forhåpentligvis litt progressjon å skryte av :)

Ha det best!

Du er bare rå, gidder ikke skrive mere, for det kan ikke bli sagt med ord.

Er inne og snikleser fortsatt, gøy å se at ting går bra enda. Setter ting i perspektiv som sagt. Keep updating :)

Kjekt at ting går bra her! :)

Sterk lesing, men samtidig godt å høre hvor bra du har taklet dette og hvor sterk du har vært gjennom det hele og fortsatt er :) Håper alt går bra for deg! Gleder meg til flere oppdateringer framover  :)

Veldig rørende historie. Jeg tror man trenger å bli påmint om slike historier av og til for at vi skal forstå hvor heldige vi er. Det er så fort å glemme hvor heldige vi friske og opplagte er.

En tror aldri at sånt skal skje en selv.. før det skjer. Vi mennesker har vanskelig for å være tillfreds med oss selv, og i den situasjonen vi er i. Vi strekker oss hele tiden etter ting som er mindre uviktig.
Jeg kan nå tenke, bare jeg når 10 kilo ekstra i benkpress vil jeg bli SÅ fornøyd. Men om noe skulle skje med hjertet mitt, noe som forandrer livet. Ville jeg sett på det som latterlig og patetisk, da ville jeg bare vært glad for at jeg var så frisk og opplagt som jeg var, alt annet ville vært uviktig egentlig...
Jeg hadde ikke kunne vært fornøyd med meg selv, om at jeg ikke var mer fornøyd med meg selv om hvor frisk og i bra form jeg var. Vi mennesker må lære å sette mere pris på det mere grunnleggende, vi er blinde i den verden vi lever i dag.

Stå på videre!

Tusen takk for et veldig hyggelig innlegg og gode refleksjoner :) Det rare er at jeg var akkurat slik du beskriver. Var drit forbanna om jeg hadde litt vondt i albuen eller måtte skippe en trening pga migrene. Alt er jo relativt!

Har forøvrig hatt et nytt sykehusopphold igjen. Kjipt å miste det lille jeg hadde fått av muskelmasse i løpet av vinteren/våren, men ser ut til at ting er bedre nå og at jeg er frisk nok til å ta eksamen :) Og det er jo egentlig det viktigste! Og så er det ufattelig digg å være ferdig med sykehus til sommeren. Kan ikke tenke meg noe værre enn å ligge inne i en korridor i varmen!! hehe :)

Her må jeg følge med, sterk lesning. Stå på!

Får komme med en liten oppdatering:

var innlagt på sykehus i ca 3 uker i april/mai skiftet. Ble brått dårlig, men denne gangen gikk det over uten antibiotika. Legene skjønte ingenting :) Da jeg kom ut igjen måtte jeg starte et marathon fram mot eksamen. Jeg leste 12-16 timer hver dag og fikk ikke tid til noe trening. Da jeg var ferdig med siste eksamen var jeg ganske så utslitt og demotivert. Så nå ser jeg ikke ut :( Men, har kommet igang igjen forrige uke og skal nå være så flink som mulig i løpet av sommeren. Skal jobbe mye - og det lar seg bra kombinere med trening :)

Planen fremover nå er:

-Minst to økter på helsestudio med lett styrketrening og lett kardio
-Prøve å få til to økter i uken med grappling (dog veldig rolig med et par venner)
-Gå en times tur hver kveld og en 3-4 timers tur i helgene

Uansett deilig å kjenne det klø i kroppen etter trening igjen (etter en lang periode uten), så nå stikker jeg bort for å ta meg en økt :)

Ha en fin dag!

Ser ut som en fornuftig plan! Kansje lurt å legge til litt og litt gradhvis? så du ikkje går på en smell med alt det der med en gang..

Gir deg honør for å ha klart 12-16 timers eksamens lesing hver dag! Erhem.. tror det er mange studenter der ute som sovner med hodet i boka etter knappe 7 timer...  :P

Du får forøvrig ha en god sommer og lykke til med nytt program=)

Nå er det lenge siden det har vært postet noe her..
hvordan går det egentlig???