Ok, virker litt mer fornuftig når du utdyper svaret. Hvor vidt det er sant eller ikke er jeg usikker på, men jeg får bare prøve.. Ta alle tips med 1kg salt og finn ut hva som passer for deg var det en som sa..

Jeg sitter på jobb, så blir uaktuelt å se videoene nå, men får se om jeg kan få gjort det i kveld

Boberg: Hvem som skrev det du siterte uten brukernavn?

Larsman: Hvis du blar noen sider tilbake vil du se at jeg faktisk har bidratt litt til tråden, men ikke alle har vært like villig til å diskutere mine forslag.

Hvorfor ler du av dette? Mine kilder sier at Dietmar lar landslaget gjennomføre 60-80reps før stevneløft. Det viktigste er å aktivere nervebaner og la blodet trenge ut i musklene man skal bruke. Jeg ville også sagt at 5rep på 75 er for mye dersom man skal makse på 100kg. Du anbefaler altså 5rep på 75% av antatt maksvekt noe jeg syns er svært mye. Jeg ville heller gjort noe slikt før maksløft. (Sykling, gåing/løping etc for å trekke blodet ut av indreorgan og forberede kroppen på fysiskbelastning, men dette er ikke like viktig på trening) 10-20rep med stangen. 5rep- 30% av maks, 2x2 60% 1x80%, 1x95%=safe maksløft, her skal man kjenne at man skulle klart å gjennomføre minst 1rep til. Dette er også for det psykologiske sin del. 1x105% KUN LOCKOUT/ fra stangens avløfthøyde og opp. Da vil antatt maksløft kjennes mye lettere ut. Man har da hatt 20+5+2x2+1+1=32reps før lockout. Så er man klar for maksløft..   

Grunnen til at jeg trener 20reps kun med stangen før benkpresstrening osv, handler like mye om å få øvd inn teknikken med stramming/spenning av kroppen. Det gjør jeg på all oppvarming. Det er da rumpeballer og skyv utover med knær og armer jeg tenker på, oppspenn sparer jeg til de tyngre øktene.

Bluebearworkout: Så hvis du skal trene med 150kg i benken en trening, så varmer du ikke opp med vekter under 100kg? At noen tar 40reps med stangen før de skal trene får være deres sak. Det er uansett ikke skadelig å ta noen ekstra reps med stangen. Jeg reduserer nok ikke prestasjonene deres heller forutsatt at de løfter litt mer enn 40kg. I tilfelle vil stangen være 50% av maksløft, og starten på oppvarmingen bør kanskje gjennomføres med noen øvelser som relativt sett er lettere enn benkpress.

HM: Takker for honnøren, jeg er også enig med utsagnet ditt..

Og hverken poundstone eller han NFL fyren er dopingfri, så da mener jeg de har tapt uansett, selvom de er flinkere enn meg..

dropp treningsmengden en periode til du er blitt frisk igjen.. gjerne kun noen få lette treninger for å holde kroppen igang slik at du ikke bryter ut av rutinen, så blir det ikke så tungt å begynne på an igjen..

Jeg tenker det kunne vært greit med en "guide" for nybegynnere. Dette er hvertfall tips og triks jeg ønsker jeg visste når jeg begynte å trene med vekter. Det er en mulighet for at den vil bli brukt i styrkeløft-klubben hvor jeg trener. Jeg har desverre ikke kilder til påstandene mine, men jeg forutsetter at de meste er velkjent kunnskap for de fleste. Konstruktiv kritikk, utfyllende informasjon, og andre tips og triks mottaes med takk.. Referer helst til punkt, og ikke sitat,- så er det lettest for meg å gjøre endringer. Guiden slik den er skrevet under vil bli oppdatert fortløpende.

KJØR DEBATT!!

Beginners guide to the galaxy of powerlifting.

Denne guiden er skrevet på bakgrunn av feil jeg observerer fra tid til annen og i større og mindre grad blant nybegynnere. Noen av punktene gjelder ikke for viderekomne og erfarne løftere, men da vet du forhåpentligvis også hvorfor du avviker fra denne guiden.
Prøv alltid å spise godt og riktig før trening. Dette for å sikre maksimalt utbytte for den eventuelle økten.
1.   Varm alltid opp før du skal trene, selv om du ikke sitter på spinningsykkelen i 15min før trening, pass på at musklene du skal bruke i øvelsen er varme og klar for tyngre belastning. Selv gjennomfører jeg 10-20reps i baseøvelsene, bare med stangen for å terpe på teknikken før jeg øker belastning.  Dette gjøres både til vanlig, men også før 1repetisjons maksløft. Gjør du ikke dette, øker du faren for skader. Derfor skal du heller ikke gjennomføre oppvarmingen eksplosivt. I tillegg yter kroppen best når den er varm.
2.   Skaff et treningsprogram som er beregnet for målet ditt, følg så dette til punkt og prikke. Øvelsene som er satt opp med lett belastning er slik for en grunn.
3.   Har du en dårlig dag, hjelper det ofte med en treningsøkt selv om det er fristende å skulke. Dersom du føler at du ikke klarer treningen slik programmet er satt opp, trener du bare slik du selv ønsker.  Det viktigste er at du kommer deg på trening for å ikke bryte treningsrutinene. Er du forkjølet eller at kroppen har behov for hvile og restitusjon for andre grunner, holder du deg selvsagt hjemme. Pass på faren for å smitte andre som bruker vektene etter deg.
4.   Lær deg teknikken for hver enkelt øvelse før du prøver den tungt. Vær sikker på at du mestrer teknikken for øvelsen før du øker belastningen. Spør gjerne andre du vet har peiling. Ikke lær ”teknikken” din til andre dersom du er usikker på hvordan den utføres. Trening med vekter læres IKKE slik du lærte å sparke fotball på plenen. Teknikk først.
5.   Ha alltid fokus på riktig teknikk, uansett hvor tunge vektene føles eller ikke.  Dette vil bare lure deg selv til å tro at du er sterkere enn det du virkelig er, og vil resultere i mindre framgang enn mulig i samme tidsperiode.
6.   Begynn alltid med baseøvelsene i hver økt. Dette gjøres fordi det er disse øvelsene som krever mest energi.
Eksempel: dips før benkpress, vil dette resultere i en dårligere benkpressøkt, og man vil ikke få maksimalt utbytte av benkpresstreningen.
7.   Tren alltid like mye baksiden av hvert ledd. For eksempel , får ryggen lite trening i forhold til bryst, vil skuldrene gradvis trekkes framover, noe som resulterer i en dårlig kroppsholdning, større sannsynlighet for ryggproblemer, og vil minske resultatene i benken (som ofte er grunnen til at de fleste overfokuserer på benkpress) Dette gjelder spesielt baksiden av skuldrene.
8.   Bytt på øvelsene til samme muskelgruppe med gjevne mellomrom.
Eksempel: Tren gjerne roøvelsene med et bredt overgrep en periode, men over tid bør du variere til enten smalt, og/eller undergrep. Dette gjøres for å forhindre stagnering i musklaturen da slike variasjoner ”tar” litt annerledes på musklene. Hold fokus på riktig teknikk selv om vektene føles tyngre med en alternativ gjennomførelse.
9.   Får du vondt i kroppen akutt, avslutt treningen for denne muskel(gruppen), selv om dette medfører at du ikke får gjennomført programmet slik det er oppsatt for økten. Prøv heller igjen når disse musklene/områdene er restituert etter noen dager.
10.   Får du smerter ved gjennomføring av spesielle øvelser ofte i et kort tidsrom, eller de er konstante, finn årsaken til smertene. Dette kan være som følge av betennelser, slitasjeskader eller andre årsaker. Finn ut hvor kritisk skaden er, og prøv eventuelt andre øvelser for samme muskel(gruppe). Det er også mulig at du enten må ta helt pause fra tilsvarende øvelser eller redusere belastningen betydelig.
11.   Dersom du trener tungt og svært ofte tar maksimalt antall repetisjoner i enkelte eller i alle øvelsene, vil framgangen din være dårligere enn hva den kunne vært. Over tid vil du også stagnere som følge av overtrening. Det er ikke nødvendig med ”pump” på hver trening for at du skal nå målene dine raskest mulig.
12.   Du skal ALDRI trene så tungt at du må ha hjelp til gjennomføring av de siste repetisjonene. Dette gjøres i tilfelle KUN når du skal teste maks styrke. Er programmet satt opp slik at du må ha hjelp for å følge progresjonen, reduser belastningen slik at du klarer å gjennomføre øvelsen korrekt og uten hjelp, og følg programmet videre. Eventuelt kan du bytte program.
13.   Les mye teorier, sett deg inn i ulike programmer og annet treningsrelatert informasjon. Slik kan du selv få nok kunnskap om trening til å være sikker på at du trener hensiktsmessig og opprettholder maks utbytte av hver enkelt trening fram mot målet ditt. Husk og vær noe kritisk til informasjonen du leser og hører og gjør det som føles rett for deg. Har du mulighet, spør gjerne hvorfor vedkommende har meningen sin. De fleste ”wannabe eksperter” som ikke har særlig mye peiling faller ofte gjennom når de må begrunne uttalelsene sine.

Hvor mye broren din tar i bøy er usakelig. Håndball handler ikke om massiv styrke. Bare se på norges beste de siste 10årene, Glenn Solberg. Hvis broren din er så bra trent og har et villt forsprang, så forteller det bare hvor ubrukelig han er til å posisjonere seg, sentre, skyte, blokkere og alt mulig annet. Han har tydeligvis hatt en skivebom på hva man skal trene.

Både amerikansk fotball og håndball er idretter som innebærer mye fysisk kontakt, skubbing spurt osv. At du mener eksplosiv benmusklatur kun teller for am. fotball tar du desverre feil. I håndball er det faktisk ganske viktig å kunne bruke kroppsvekten effektivt, her kommer styrke i benmusklatur inn.. Innlegget ditt vitner egentlig bare om hvor lite kunnskap du har om håndball, da det innebærer svært mange likheter med am. fotball. Bortsett fra sparking er de viktige egenskapene i am fotball ganske viktig i håndball og. Dessuten er ikke 200kg i smådyp knebøy en vannvittig prestasjon for en på 110kg som har trent styrke 1-2ganger i uken (i tillegg til håndballen) i 12-15år.

Doping i amerikansk fotball er svært avgjørende for prestasjonene deres..

Nå er jo håndball og fotball to forskjellige typer idrett. Mange håndball spillere er jo langbein når de får ballen i beina, fordi de ikke eier teknikk og kordinering. Mens i håndball skal de bare stå der som en blokk og hoppe og hive hardt. Også sett en dansk håndball stjerne som ikke varma opp, og ble helt pumpa av å løpe fram og tilbake engang. Bra fysisk form for å kunne hevde seg? Nope

Hvis målet for å være allsidig er å ha god koordinering når man skal sparke en ball, vil nok ronaldo osv stille i toppklasse.. Men det er vel ikke det som er poenget. Hvor vidt en dansk håndballspiller blir kjørt av å løpe fram og tilbake en gang tviler jeg på er sant..

Min bror spilte tidligere på a-laget til fyllingen og hadde 200kg i knebøy hvor låret var ca vannrett.. Samtidig som han hadde en kroppsvekt på 110kg på 186cm og 1mil på ca45min er ikke det spesielt gale.. Likevel var ikke min bror blant de beste i gildeserien. Ikke helt godkjent i henhold til IPF, men uten drakt og med MYE kondisjonstrening i 200kg ganske bra. At en roer har 8*190 i markløft er nok imponerende (hvertfall med så dårlig teknikk) men samtidig er det en øvelse som en sterk roer bør være god i. Jeg ville gjort sammenligningen kun i en spesifikk øvelse, men gjevnt over hele fjølen. Problemet blir å finne data som kan måle alle parameterne vi setter opp for hver enkelt utøver. Hva som angår hvor allsidig fotball er, setter jeg et STORT spørsmålstegn ved.. Det går vel egentlig stortsett kun ut på å være eksplosiv på spurt/rask og ha en dugelig kondis samtidig som visse tekniske ferdigheter er greit å ta med, men det er vel stortsett relatert til ballkontroll og har egentlig lite i denne diskusjonen å gjøre.

Turnere vil jeg også tro har et godt utgangspunkt sammen med de som ror/padler. De som driver med elvekajakk vil jeg tro har mange viktige egenskaper, hvertfall i overkroppen.

Hva med Kristian Kjelling da? http://2.bp.blogspot.com/_15lmHRNPETw/SWr3rtjLrnI/AAAAAAAAANo/b_FAGehcpAI/s800/kristian_kjelling11.jpg

Jeg vil si at en håndballspiller trenger å være svært allsidig. Styrke/størrelse er viktig da det innebærer mye mer kroppskontakt enn feks fotball. Det er ikke uvanlig med håndballspillere i gilde-serien som tar over 200 i knebøy uten drakt selvfølgelig .. Hørte av min bror at kjelling reppet på 140 eller 150 i benk. Hvor vidt det er sant når jeg ser bilde av fysikken hans, og legger til å at han er over 190? Så tviler jeg litt.. men han bør vel være relativt eksplosiv både i armer og ben for å kaste/sprinte..

Når det kommer til thorkildsen er sannsynligvis kondissen hans ganske brukbar. De aller fleste friidrettsutøvere begynner jo med alle konkurranseformene for å senere spesialisere seg på den de har best grunnlag for. Ellers tror jeg ikke bryst svømmere (Alexander Oen?) er i så dårlig form..
http://blogg.nrk.no/sport/files/2008/08/oen.jpg Der krever de eksplosivitet på fraspark, store krav til koordinasjon for å mestre teknikken godt nok, og ikke minst kondisjon. Hva som angår eksplosivitet i overkroppen er det sikkert et tema og, uten at jeg er noe spesielt inne i svømming, men motstanden i vannet bør vel være passelig for å øke i eksplosivitet?

http://www.youtube.com/watch?v=sSAHxQeX63Q#noexternalembed&feature=related
slik, men du trenger ikke å stå såpass foroverbøyd. Stram magemusklene slik som du gjør i mark+bøy forå øke stabiliteten i kroppen. Pass på at det KUN er skuldrene som løfter, dvs at du stopper bevegelsen før nakken kobles inn. Dette skjer når armene løftes over vannrett ut fra skulderen. Det gjør han på videoen rett. Ellers kan du kjøre eksplosivt opp, og holde igjen på vei ned.  I bunn lar du hantlene møte hverandre som om de skulle vært en rett stang. På veien opp, vrir du tomlene innover og bak for å la øvelsen ta mest mulig på baksiden av skulderen. Du holder og vrir hendene motsatt av hva han i videoen gjør.

Utifra hvilke vekter jeg selv trener med i denne øvelsen, tror jeg at du trener med mer vekter enn hva du bør. Ha heller fokus på å gjøre øvelsen riktig, så kan du heller øke sakte men sikkert, det er også da du FOREBYGGER skader, og får størst progresjon i volum og styrke.

Høres bra ut. Pass på at du ikke overbelaster knærne dersom de er et svakt punkt. Nå har ikke jeg så mye kjennskap til kneskader, men det finnes sikkert gode øvelser for å trene opp igjen? leddbånd osv til en viss grad.. Jeg forsto ikke så mye av de gradene dine, men knebøyen trenger ikke i følge IPF å kjøres dypere enn hoftekule under knærne i konkurranseløft. I knebøy kan du med fordel kanskje stå litt bredere enn du føler er normalt (mange får en "oj" følelse her) samtidig som du har 10-15graders vinkel på fotsålene i forhold til hverandre. Press knærne utover gjennom hele øvelsen så styrer du unna store deler av skjevbelastningen i knærne. Her kjenner du når du gjør det rett..

Prøv å tren knebøy uten sko/ eller sko uten demping i sålen for bedre kontakt med underlaget og unngå at dempingen i skoen ødelegger balansen din.

Da er vi enige.. Som du leser i mitt siste innlegg prøver jeg å få fram at så lenge du har riktig teknikk i forhold til ryggen er alt bra. Men erfaringen min tilsier at noen som kun har trent 1års tid ikke har denne kunnskapen. At du er aktiv i et miljø som har peiling vil selvfølgelig være det beste..

Det kommer helt an på. Aspertam gir lavere serotorin nivåer som kan forsterke depresjoner++ Ofte er det vanlig at deprimerte personer blir overvektige som følge av depresjonen. Det å være deprimert og sulten er noe alle vet "en farlig" kombinasjon i forhold til kaloriinntak. I en slik sammenheng vil det kanskje være hips om haps om den deprimerte drikker light-brus og blir i dårligere humør, eller drikker brus med sukker og øker kaloriinntaket.. I tillegg kommer en eventuell medisinbruk som kan senke forbrenningen. Dersom personen allerede er overvektig vil nok dette gi enda større utslag da man må medisineres i større grad for samme virkning dersom man veier mye, noe som senker forbrenningen ytterligere.. Kanskje er depresjonen relatert til overvekt i utgangspunktet, og kan gi en ond sirkel.

Jeg ville styrt unna trening i smith maskin da den ikke gir deg en naturlig løftebane og fratar deg muligheten til å holde balansen på vekten selv. Dette er utrolig viktig dersom du skal øke så mye som du kan i knebøy. Utfall i seg selv er en glimrende øvelse.

Hva som angår strake markløft holder jeg på i en diskusjon med "ivrig pingle", og blir enig med meg selv om at det er en god øvelse så lenge ryggen ikke krummes. Dette betyr at du stopper den nedadgående bevegelsen FØR gulvet hvis du ikke klarer å holde ryggen strak.

Det ser ut som du er ganske sterk i beinpressmaskinen. Bare øve deg til å få noe av kreftene i gulvet på knebøy. Pass på at du kjører beinpressen dypt nok.