 Visning av honnørposter for Charro
|
|
Sider: 12 ... 9
|
|
1
|
Trening / Skader og Smerter / Sv: Spør en fysioterapeut!
|
12. februar 2011, 03:00
|
Ser det er en stund siden det er skrevet her, men håper den eminente FysioPatrick kommer tilbake  .
Jeg har i ganske lang tid (flere år) vært plaget med strålende smerter ned gjennom høyre bein. Smertene har sitt utspring lavt i setet og går nedover på baksiden av beinet. Kan kjenne det helt ned i (de minste) tærne. Smertene blir verre når jeg kjører dype knebøy og ellers når jeg sitter lenge i ro. Har tidligere vært hos fysioterapeut, som mente at det trolig er piriformismuskelen som trykker mot isjiasnerven. Dette er vel kanskje mest nærliggende, da MR ikke viser tegn til prolaps eller andre unormaliteter. Jeg har fått satt nåler i setet og direkte i piriformis, og da har presset sluppet taket noe. Samtidig ble det antydet at det likevel kunne være andre ting som medvirket til smertene. Når jeg utfører knebøy, får jeg en svært godt synlig vridning mot venstre i bunnposisjonen; en kompensasjon for at jeg er veldig stiv og har vondt på høyre side. Skjevheten har blitt større med tiden. Jeg tenker at det til dels har med stiv/kort muskulatur på høyre side å gjøre. Jeg har forsøkt å tøye mye, men jeg har ikke lykkes i å "tøye bort" denne skjevheten om jeg så har tøyd piriformis aktivt. Jeg går ut fra at problemet er komplekst, og at jeg må ha råd fra noen som har langt mer peiling enn jeg selv . Jeg er generelt stiv på høyre side av kroppen, også over hofta. Bruker spesiallagde innleggssåler, slik at det skulle ikke være noen alvorlig høydeforskjell. Hvordan bør jeg tilnærme meg dette problemet nå etter så lang tid - og er det spesielle øvelser jeg bør vurdere? Dette er noe som blir fort irritert, så jeg må være forsiktig med tøyingen. Jeg har i disse dager tenkt å oppsøke fysioterapeut på nytt. |
| Honnør gitt av : Einar B. Gilberg, 12. februar 2011, 03:05
|
|
|
2
|
Generelt / Ã…pent forum / Sv: Hvorfor skriver folk ULOVELIG?
|
16. september 2008, 23:41
|
| Det kan vel muligens ha noe med det å gjøre at det f.eks. heter "ubetydelig", "forkastelig", "formastelig", "forsmedelig", "hovedsakelig", "ustanselig", "ubrytelig", "usmakelig" osv.? Sånn sett er det egentlig ikke så rart at man skriver "ulovelig". Mange irriterende feilstavinger, men ord delings syken tar likevel kaka ... |
| Honnør gitt av : Kris, 21. november 2008, 05:47
|
|
|
4
|
Generelt / Diskutèr artikler / Sv: Mark Philippi - 16 uker m/excelark
|
04. mars 2008, 10:20
|
| Har kjørt dette programmet to ganger. Den første gangen ble jeg vel 15-20 kg sterkere på 6-8 uker eller noe sånt. Den andre gangen økte jeg noe sånt som 10 kg. Det er veldig viktig å ikke begynne for høyt; den viktigste økningen er den som kommer de siste 8 ukene. Mange av oss har slitt med en del sett i begynnelsen, men jeg mener det er litt gambling. Skaderisikoen blir ganske høy. Stiv rygg kan også gå ut over knebøyen. Anbefales ikke å kjøre programmet to ganger på rappen ... Over tid er nok Dietmar tryggere, men dette opplegget kan være en veldig boost hvis man ønsker å få opp markløftstyrken raskt i en periode ... . |
| Honnør gitt av : AlexanderDGL, 04. mars 2008, 10:24
|
|
|
7
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: Fasiten
|
04. oktober 2007, 05:24
|
Hepburn om dedikasjon og fokus (s. 49-50):
""If it was easy, old boy," Charles once wrote, "everyone would be doing it!" The more I thought about that simple, obvious statement, the more I realized that struggle was the heart and soul of all athletic achievement. Yes, the training is hard and racked with pain and sacrifice at times, but the pain is as much a lure as the reward. If the athlete succeeds, he can hold his head high, knowing he has weathered all hardships and performed something that could not have been done had he not had the strength, faith and determination to see it through. Charles´s final piece of advice inspired me the most:
"Do your best at all times, keep your goal clearly before you and always take time to smell the roses. It is the roses as much as anything in life that makes what you do worth doing."
As I looked back at what my obsession had already cost me in lost love, friendship and social resources, I knew that he was right. A life is more than just one long struggle. The time between the struggles is as God-given as the time sweating in the gym, and I made a vow to make the best of every second of my existence from that moment on.
Whenever I wasn´t training I was walking in the park or on the beach, singing, listening to music, reading or just plain relaxing at a coffee or movie house. When the spirit moved me, I would have a quiet date with a woman I found interesting, but to be honest, at that time in my life, I considered women a threat to what I was trying to accomplish. More than once I had found myself thinking about a woman I had just met when I should have been concentrating on my workout. Knowing that I could never properly serve two masters, my choice was always my "magnificent obsession," and my promise to one day care for my mother, over love. The consequences left me hurt and lonely from time to time, but I consoled myself with the knowledge that there would be time for natural pursuits and pleasures after I made my mark on the world." |
| Honnør gitt av : Kris, 04. oktober 2007, 13:48
|
|
|
8
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: Fasiten
|
04. oktober 2007, 05:24
|
Hepburn om dedikasjon og fokus (s. 49-50):
""If it was easy, old boy," Charles once wrote, "everyone would be doing it!" The more I thought about that simple, obvious statement, the more I realized that struggle was the heart and soul of all athletic achievement. Yes, the training is hard and racked with pain and sacrifice at times, but the pain is as much a lure as the reward. If the athlete succeeds, he can hold his head high, knowing he has weathered all hardships and performed something that could not have been done had he not had the strength, faith and determination to see it through. Charles´s final piece of advice inspired me the most:
"Do your best at all times, keep your goal clearly before you and always take time to smell the roses. It is the roses as much as anything in life that makes what you do worth doing."
As I looked back at what my obsession had already cost me in lost love, friendship and social resources, I knew that he was right. A life is more than just one long struggle. The time between the struggles is as God-given as the time sweating in the gym, and I made a vow to make the best of every second of my existence from that moment on.
Whenever I wasn´t training I was walking in the park or on the beach, singing, listening to music, reading or just plain relaxing at a coffee or movie house. When the spirit moved me, I would have a quiet date with a woman I found interesting, but to be honest, at that time in my life, I considered women a threat to what I was trying to accomplish. More than once I had found myself thinking about a woman I had just met when I should have been concentrating on my workout. Knowing that I could never properly serve two masters, my choice was always my "magnificent obsession," and my promise to one day care for my mother, over love. The consequences left me hurt and lonely from time to time, but I consoled myself with the knowledge that there would be time for natural pursuits and pleasures after I made my mark on the world." |
| Honnør gitt av : Einar B. Gilberg, 04. oktober 2007, 13:35
|
|
|
9
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: Fasiten
|
04. oktober 2007, 04:38
|
Utdrag fra boka "Strongman: THE DOUG HEPBURN STORY" (s. 46-47):
"Since I have always believed that the secret of attaining great strength is to eat a lot while performing heavy weight and low repetition exercises, I would always eat as much as I possibly could between training sessions - at times to the point of nausea. The Canadian Dietary Standards, published by the Department of National Health and Welfare, recommends 5,200 calories a day for a 200-pound man doing extremely arduous physical work all day long, and I was consuming a whopping 10,000 calories a day.
My typical daily intake was as follows:
BREAKFAST
1. Quart of whole milk.
2. Large steak.
3. Six boiled eggs.
4. Five thick pieces of buttered toast.
5. Four more glasses of milk.
6. Bowl of soup.
7. Two bowls of pudding.
MID-MORNING SNACK
1. Four quarts of whole milk.
2. Six bananas.
3. Six oranges or peaches.
4. Six tins tomato Juice.
LUNCH
Fish and chips (or another steak) with all the trimmings.
MID-AFTERNOON SNACK
More milk and fruit.
DINNER
Another steak or two large tins of spaghetti.
BEADTIME SNACK
Two large hamburgers and more milk.
This heavy food intake, combined with heavy lifting, caused me to increase rapidly in muscle size and soon earned me the title, the "first of the large weightlifters.""
Eksempel på en kaloririk kost for en dopfri, stor og sterk mann. |
| Honnør gitt av : Einar B. Gilberg, 04. oktober 2007, 13:33
|
|
|
10
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: Fasiten
|
04. oktober 2007, 04:38
|
Utdrag fra boka "Strongman: THE DOUG HEPBURN STORY" (s. 46-47):
"Since I have always believed that the secret of attaining great strength is to eat a lot while performing heavy weight and low repetition exercises, I would always eat as much as I possibly could between training sessions - at times to the point of nausea. The Canadian Dietary Standards, published by the Department of National Health and Welfare, recommends 5,200 calories a day for a 200-pound man doing extremely arduous physical work all day long, and I was consuming a whopping 10,000 calories a day.
My typical daily intake was as follows:
BREAKFAST
1. Quart of whole milk.
2. Large steak.
3. Six boiled eggs.
4. Five thick pieces of buttered toast.
5. Four more glasses of milk.
6. Bowl of soup.
7. Two bowls of pudding.
MID-MORNING SNACK
1. Four quarts of whole milk.
2. Six bananas.
3. Six oranges or peaches.
4. Six tins tomato Juice.
LUNCH
Fish and chips (or another steak) with all the trimmings.
MID-AFTERNOON SNACK
More milk and fruit.
DINNER
Another steak or two large tins of spaghetti.
BEADTIME SNACK
Two large hamburgers and more milk.
This heavy food intake, combined with heavy lifting, caused me to increase rapidly in muscle size and soon earned me the title, the "first of the large weightlifters.""
Eksempel på en kaloririk kost for en dopfri, stor og sterk mann. |
| Honnør gitt av : Kaizermeister, 04. oktober 2007, 04:45
|
|
|
13
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: Fasiten
|
21. september 2007, 17:25
|
Litt rotete og støvete skal det være, men alt behøver ikke å ligge og flyte for det. F.eks. kan det være greit å holde orden på drareimer og annet utstyr. Reimer har en tendens til å være borte når man har bruk for dem. Nå er det selvsagt slik at det er en del utstyr som brukes kontinuerlig, og da er det uunngåelig at det blir litt forflytning, men det er iallfall bedre at det ligger i et skap eller oppe på en benk enn at det ligger på gulvet.
Ellers syns jeg at det kan være greit å ta av vektene når man har kjørt markløft. I knebøy bryr jeg meg personlig ikke om at det er en del skiver på stanga, siden det er veldig fort gjort å ta av. Samme sak i benkpress. I markløft er det imidlertid litt mer jobb å ta av vektene, og der er det litt irriterende når det ligger 250 kg på når man skal sette i gang. Iallfall føler jeg at jeg må ta av til 100 eller 60 kg etter meg når jeg selv har brukt så mye vekter i markløft. |
| Honnør gitt av : Bob Paar, 21. september 2007, 22:10
|
|
|
14
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: Fasiten
|
21. september 2007, 17:25
|
Litt rotete og støvete skal det være, men alt behøver ikke å ligge og flyte for det. F.eks. kan det være greit å holde orden på drareimer og annet utstyr. Reimer har en tendens til å være borte når man har bruk for dem. Nå er det selvsagt slik at det er en del utstyr som brukes kontinuerlig, og da er det uunngåelig at det blir litt forflytning, men det er iallfall bedre at det ligger i et skap eller oppe på en benk enn at det ligger på gulvet.
Ellers syns jeg at det kan være greit å ta av vektene når man har kjørt markløft. I knebøy bryr jeg meg personlig ikke om at det er en del skiver på stanga, siden det er veldig fort gjort å ta av. Samme sak i benkpress. I markløft er det imidlertid litt mer jobb å ta av vektene, og der er det litt irriterende når det ligger 250 kg på når man skal sette i gang. Iallfall føler jeg at jeg må ta av til 100 eller 60 kg etter meg når jeg selv har brukt så mye vekter i markløft. |
| Honnør gitt av : Kris, 21. september 2007, 17:26
|
|
|
15
|
Bilder / Bilder av Styrkeløftere / Sv: Olaf Dahl - Heltetråd
|
18. september 2007, 01:01
|
Gud er det vel svært få som kan kalle seg her inne, men dette er en latterlig diskusjon - utløst av oLEh. Selv om løftet skulle være akkurat for grunt (det ser slik ut for meg, men jeg kan ta feil), så skjønner jeg ikke poenget med å nevne det engang. Det er det samme som på videoen med Ed Coan der han gjør 5 x 310 så lett at ingen burde være i tvil om at han hadde kunnet gjøre alle repetisjonene med stopp hvis han hadde villet. Det er samme sak her. Er det noen som tviler på at det ville gått om det var 2 cm dypere? Løftet ser så lett ut at jeg fikk nesten bakoversveis. 315 ser ut til å være innen rekkevidde, og Den store Dahl har aldri hatt en slik knebøystyrke før  .
Da har jeg bidratt i en debatt jeg egentlig syns er helt tullete, men la gå. |
| Honnør gitt av : Bob Paar, 19. september 2007, 22:05
|
|
|
