 Visning av honnørposter for Addey
|
|
Sider: 1 23
|
|
19
|
Generelt / Ã…pent forum / Sv: EvolusjonsTEORIEN - feil og mangler
|
18. september 2007, 08:21
|
Jeg må bare si litt til...
Selvfølgelig har den vitenskapelige metoden svakheter. Jeg tenkte jeg kunne gå igjennom noen av dem, så har du kanskje et utgangspunkt for ditt motbevis 
Enhver vitenskapelig artikkel skal gåes igjennom av to-tre andre vitenskapsmenn (anonymt) innen resultatene publiseres. Dette er det som kalles "peer review". Dette har til hensikt å luke ut åpenbare feil, sørge for at ikke alt for mye humbug finner veien inn i vitenskapelige publikasjoner, og holde kvaliteten på et høyt nivå. Stort sett vil dette fungere veldig greit, og er en svært nyttig funksjon. I enkelte tilfeller kan det imidlertid tenkes å virke mot sin hensikt, når for eksempel det som presenteres er så banebrytende at disse andre vitenskapsmennene har vanskeligheter med å akseptere det. En slik gjennomgang vil dermed forhindre eller forsinke spredningen av ny viten.
Andre åpenbare svakheter er at absolutt alt rundt et vitenskapelig eksperiment burde dokumenteres og arkiveres, noe som selvfølgelig ikke er mulig. En sjelden gang er det faktorer som man ikke kan forutse som gjør at et eksperiment heller i en viss retning, og dersom dette ikke er blitt dokumentert og arkivert, så blir det vanskelig å eksakt reprodusere eksperimentet. Man kan finne eksempler på at størrelsen på rommet eller været utenfor har vært utslagsgivende, og når dette ikke er tatt med i notatene, så har man fått andre resultater ved reproduksjonen av eksperimentet.
Imidlertid er dette noe som hører til sjeldenhetene. De aller, aller fleste nye vitenskapelige teorier testes ikke bare av vedkommende som først kom opp med den, men også av flere av hans kolleger. Dette sikrer at den teorien som legges frem er så korrekt som mulig. Det største problemet innen vestlig vitenskap per i dag er imidlertid ikke disse små svakhetene, men rett og slett det å skaffe nok penger til å drive seriøs vitenskap.
Helt til slutt vil jeg bare nevne at moderne vitenskap er omtrent det stikk motsatte av religiøse dogmer. Innen religionen er noe sant fordi det står skrevet, uansett hvor mange motbevis det måtte komme. I tillegg så er det utrolig nok ikke opp til den som kommer med et fantastisk krav å bevise dette, men det er opp til den som ikke tror på det å motbevise det, noe som ofte er umulig. Religion er i sin essens anti-vitenskapelig, noe som jo forklarer hvorfor mange religiøse frykter og avskyr vitenskapen. |
| Honnør gitt av : AgentOrange, 19. september 2007, 16:33
|
|
|
20
|
Generelt / Ã…pent forum / Sv: EvolusjonsTEORIEN - feil og mangler
|
18. september 2007, 08:04
|
Jøss, så saklige vi var da JanB...
Den alment anerkjente vitenskapelige metodikken strekker seg langt tilbake, helt til Ibn al-Haytham (en arabisk lærd som levde rundt år tusen), og har blitt videre utviklet av ubetydeligheter som Galileo og Einstein. Einstein er også kjent for utsagnet "intet antall eksperimenter kan noen sinne bevise at jeg har rett, men ett eneste eksperiment kan bevise at jeg tar feil", og det er nettopp kjerneverdien i den vitenskapelige metoden. Helt konkret går denne ut på følgende:
1. Bruk erfaringen din - er dette utforsket tidligere? Hvis du ikke finner noen tidligere forklaring, så:
2. Fastslå en hypotese - hva tror du er årsaken til at det er som det er?
3. Tenk ut et sannsynlig resultat av hypotesen
4. Test om du faktisk kommer til dette resultatet
I tillegg til disse fire stegene, så kommer det inn ting som at et eksperiment må være reproduserbart, dvs. at andre skal kunne etterprøve det du har gjort. Og det gjøres, i stor skala! Det vil si at det er ikke bare å påstå at du har utført et eller annet forsøk, og så blir det tatt inn i vitenskapen, hvis det er "utrolige" ting, så gjentas forsøket av andre, og når det ikke er noen som kommer til et annet resultat, da først taes den nye kunnskapen opp som del av den vitenskapelige kunnskapen. I tillegg så skal det, som Einstein sier, ikke mer enn ett eneste (solid!) motbevis til, før en vitenskapelig teori forkastes.
Så dette er testet og brukt i mer enn tusen år, uten at noen har funnet en bedre metode. Du vil ha bevis, men vitenskapen kan per definisjon ikke levere andre bevis enn dette: det har fungert hver gang så langt. Hvis du derimot klarer å levere et motbevis, dvs. vise at dette er en feilaktig måte å komme frem til ny kunnskap på (og dette motbeviset ditt er av en slik art at andre kan reprodusere det), så tilsier den vitenskapelige metoden at den selv må forkastes. Siden vi har over tusen år med erfaring fra flere millioner vitenskapsmenn opp gjennom tidene, så tror jeg personlig at sjansen for det er relativt liten, men du er velkommen til å prøve |
| Honnør gitt av : Beefcake, 18. september 2007, 08:34
|
|
|
21
|
Generelt / Ã…pent forum / Sv: EvolusjonsTEORIEN - feil og mangler
|
18. september 2007, 08:21
|
Jeg må bare si litt til...
Selvfølgelig har den vitenskapelige metoden svakheter. Jeg tenkte jeg kunne gå igjennom noen av dem, så har du kanskje et utgangspunkt for ditt motbevis
Enhver vitenskapelig artikkel skal gåes igjennom av to-tre andre vitenskapsmenn (anonymt) innen resultatene publiseres. Dette er det som kalles "peer review". Dette har til hensikt å luke ut åpenbare feil, sørge for at ikke alt for mye humbug finner veien inn i vitenskapelige publikasjoner, og holde kvaliteten på et høyt nivå. Stort sett vil dette fungere veldig greit, og er en svært nyttig funksjon. I enkelte tilfeller kan det imidlertid tenkes å virke mot sin hensikt, når for eksempel det som presenteres er så banebrytende at disse andre vitenskapsmennene har vanskeligheter med å akseptere det. En slik gjennomgang vil dermed forhindre eller forsinke spredningen av ny viten.
Andre åpenbare svakheter er at absolutt alt rundt et vitenskapelig eksperiment burde dokumenteres og arkiveres, noe som selvfølgelig ikke er mulig. En sjelden gang er det faktorer som man ikke kan forutse som gjør at et eksperiment heller i en viss retning, og dersom dette ikke er blitt dokumentert og arkivert, så blir det vanskelig å eksakt reprodusere eksperimentet. Man kan finne eksempler på at størrelsen på rommet eller været utenfor har vært utslagsgivende, og når dette ikke er tatt med i notatene, så har man fått andre resultater ved reproduksjonen av eksperimentet.
Imidlertid er dette noe som hører til sjeldenhetene. De aller, aller fleste nye vitenskapelige teorier testes ikke bare av vedkommende som først kom opp med den, men også av flere av hans kolleger. Dette sikrer at den teorien som legges frem er så korrekt som mulig. Det største problemet innen vestlig vitenskap per i dag er imidlertid ikke disse små svakhetene, men rett og slett det å skaffe nok penger til å drive seriøs vitenskap.
Helt til slutt vil jeg bare nevne at moderne vitenskap er omtrent det stikk motsatte av religiøse dogmer. Innen religionen er noe sant fordi det står skrevet, uansett hvor mange motbevis det måtte komme. I tillegg så er det utrolig nok ikke opp til den som kommer med et fantastisk krav å bevise dette, men det er opp til den som ikke tror på det å motbevise det, noe som ofte er umulig. Religion er i sin essens anti-vitenskapelig, noe som jo forklarer hvorfor mange religiøse frykter og avskyr vitenskapen. |
| Honnør gitt av : Beefcake, 18. september 2007, 08:33
|
|
|
22
|
Generelt / Ã…pent forum / Sv: EvolusjonsTEORIEN - feil og mangler
|
15. september 2007, 12:19
|
MrT, det er nettopp her jeg mener du tar fullstendig feil. Ved å ekstrapolere det du vet, nemlig at det er mennesker som har skapt datamaskiner eller malerier, mot det du ikke vet, nemlig hvorvidt det er en gud som har skapt oss. Vi vet (dvs. vi behøver ikke tro) at det er mennesker som har skapt det som finnes av maskiner, kunst, byggverk og infrastruktur rundt om, og behøver ikke søke etter noen annen årsak.
Når det gjelder å utelukke Gud, så tror jeg du tar feil der og. Vitenskapen jobber etter metoden om at det mest sannsynlige er det man velger å sette som den gjeldende teorien. Når det så kommer en teori som er mer sannsynlig, så blir den andre forkastet. Alle vitenskapelige teorier er fullt åpne for kritikk og forkastelse, kan du si det samme om religiøse dogmer? Jeg mener et helt klart "absolutt ikke"!
For å ta et "lite" eksempel på hvorfor Gud er mer usannsynlig: Vi aner ikke hvor universet kom fra, hvordan eller hvorfor det oppsto. Det finnes en mengde teorier, men ingen som kan konkluderes helt og fullstendig entydig. Har universet vært her for alltid? Kanskje. Har det hatt en begynnelse? Muligens. Ble vårt univers født da et annet døde? Kan hende. Enorme spørsmål, som vi rett og slett ikke har svar på. En eventuell Guds eksistens er enda mer uforståelig, da det ikke bare vil si at det er noe som er enda større, enda eldre og enda mer komplekst enn universet selv, men at det i tillegg er en bevisst prosess bak det hele, at absolutt alt som skjer skjer på grunn av at et vesen (i mangel av et bedre ord) ønsker det nettopp sånn og ikke annerledes. Hvis jeg ikke finner igjen nøkleknippet mitt, og jeg etter å ha lett en stund finner det igjen oppå kjøleskapet, så er den mest sannsynlige årsaken at jeg selv har lagt det der for så å glemme det, ikke at en usynlig dverg har rappet det fra lomma mi for så å fly opp på kjøleskapet og legge det der...
Men for å komme tilbake til datamaskin-eksempelet ditt. Den helt åpenbare forskjellen her er at vi har eksempler på tidlige "kretskort", "transistorer" og helt ned til enkeltkomponenter i selve kretskortet, som alle lever og trives i det miljøet vi utgjør en del av i dag. Vi kan altså følge hele utviklingen (med naturlige hull, som jeg har nevnt tidligere, men rekkefølgen er helt klar og tydelig for alle som ikke har skylapper) fra råmaterialer via tidlige utgaver og frem til dagens gigahertz-prosessorer og terabyte-harddisker.
Og hvis jeg så trekker inn et av mine tidligere innlegg, hvor jeg påpekte at menneskets design er mangelfullt (for eksempel at vi er et av svært få dyr som ikke klarer å produsere vitamin C selv), så er dette også enkelt å trekke over i datamaskinverdenen. La oss si at noen har funnet ut at det går an å putte en virusscanner på mobiltelefoner, som er en slektning av datamaskinen. Ville det ikke da vært veldig rart hvis ikke alle datamaskiner hadde denne muligheten? At plutselig den mest avanserte datamaskinen skulle ha helt åpenbare mangler som kan fikses ved å putte inn en komponent eller et stykke software fra en av dens slektninger? Jeg synes i hvert fall det er veldig merkelig, men du synes tydeligvis ikke det... |
| Honnør gitt av : AgentOrange, 17. september 2007, 14:47
|
|
|
23
|
Generelt / Ã…pent forum / Sv: EvolusjonsTEORIEN - feil og mangler
|
15. september 2007, 12:19
|
MrT, det er nettopp her jeg mener du tar fullstendig feil. Ved å ekstrapolere det du vet, nemlig at det er mennesker som har skapt datamaskiner eller malerier, mot det du ikke vet, nemlig hvorvidt det er en gud som har skapt oss. Vi vet (dvs. vi behøver ikke tro) at det er mennesker som har skapt det som finnes av maskiner, kunst, byggverk og infrastruktur rundt om, og behøver ikke søke etter noen annen årsak.
Når det gjelder å utelukke Gud, så tror jeg du tar feil der og. Vitenskapen jobber etter metoden om at det mest sannsynlige er det man velger å sette som den gjeldende teorien. Når det så kommer en teori som er mer sannsynlig, så blir den andre forkastet. Alle vitenskapelige teorier er fullt åpne for kritikk og forkastelse, kan du si det samme om religiøse dogmer? Jeg mener et helt klart "absolutt ikke"!
For å ta et "lite" eksempel på hvorfor Gud er mer usannsynlig: Vi aner ikke hvor universet kom fra, hvordan eller hvorfor det oppsto. Det finnes en mengde teorier, men ingen som kan konkluderes helt og fullstendig entydig. Har universet vært her for alltid? Kanskje. Har det hatt en begynnelse? Muligens. Ble vårt univers født da et annet døde? Kan hende. Enorme spørsmål, som vi rett og slett ikke har svar på. En eventuell Guds eksistens er enda mer uforståelig, da det ikke bare vil si at det er noe som er enda større, enda eldre og enda mer komplekst enn universet selv, men at det i tillegg er en bevisst prosess bak det hele, at absolutt alt som skjer skjer på grunn av at et vesen (i mangel av et bedre ord) ønsker det nettopp sånn og ikke annerledes. Hvis jeg ikke finner igjen nøkleknippet mitt, og jeg etter å ha lett en stund finner det igjen oppå kjøleskapet, så er den mest sannsynlige årsaken at jeg selv har lagt det der for så å glemme det, ikke at en usynlig dverg har rappet det fra lomma mi for så å fly opp på kjøleskapet og legge det der...
Men for å komme tilbake til datamaskin-eksempelet ditt. Den helt åpenbare forskjellen her er at vi har eksempler på tidlige "kretskort", "transistorer" og helt ned til enkeltkomponenter i selve kretskortet, som alle lever og trives i det miljøet vi utgjør en del av i dag. Vi kan altså følge hele utviklingen (med naturlige hull, som jeg har nevnt tidligere, men rekkefølgen er helt klar og tydelig for alle som ikke har skylapper) fra råmaterialer via tidlige utgaver og frem til dagens gigahertz-prosessorer og terabyte-harddisker.
Og hvis jeg så trekker inn et av mine tidligere innlegg, hvor jeg påpekte at menneskets design er mangelfullt (for eksempel at vi er et av svært få dyr som ikke klarer å produsere vitamin C selv), så er dette også enkelt å trekke over i datamaskinverdenen. La oss si at noen har funnet ut at det går an å putte en virusscanner på mobiltelefoner, som er en slektning av datamaskinen. Ville det ikke da vært veldig rart hvis ikke alle datamaskiner hadde denne muligheten? At plutselig den mest avanserte datamaskinen skulle ha helt åpenbare mangler som kan fikses ved å putte inn en komponent eller et stykke software fra en av dens slektninger? Jeg synes i hvert fall det er veldig merkelig, men du synes tydeligvis ikke det... |
| Honnør gitt av : VargThor, 15. september 2007, 19:48
|
|
|
24
|
Generelt / Ã…pent forum / Sv: Bibelen, ikke kvinnediskriminerende?
|
15. september 2007, 07:49
|
Addey: Hvis jeg poster mer mot evolusjonen har jeg det gående i ukesvis, kanskje månedsvis framover. Det kan jeg for så vidt gjøre, men vi får se... Imens kan dere tygge litt på disse spørsmålene. Har postet noen av dem før, men de er jo ganske gode: http://www.drdino.com/articles.php?spec=76 Ja da, jeg vet at Dr. Dino sitter inne, men spørsmålene kan være gode for det.
Dr. Dino ja... Jøye meg... jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Forventer du virkelig svar på alle disse spørsmålene? Ja ja, jeg kan jo kanskje begynne, men du er selvfølgelig klar over at disse spørsmålene omfatter så godt som alle eksisterende retninger innen vitenskapen, og ikke bare de som direkte har noe med evolusjonen å gjøre? For å gjøre det litt enklere (og for at dette ikke skal bli en doktorgradsavhandling, noe det er mer enn nok spørsmål til, og tro meg, de aller fleste er svært grundig behandlet innen vitenskapen) så skal jeg ta for meg noen av dem, som direkte har med evolusjonslæren å gjøre. Og jeg nummererer i henhold til denne spørsmålslisten.
1-5: Dette omhandler kosmologi og astrofysikk, og har ingen verdens ting med evolusjon å gjøre. Jeg vet at mange kreasjonister liker å trekke frem det at man ikke vet årsaken til universets opprinnelse som en åpenbar feil ved evolusjonsteorien, som om disse på et eller annet vis skulle ha noe å si for hverandre, men det har de altså ikke. Jeg kan som sagt godt skrive en lengre avhandling om disse, men det gidder jeg ikke.
6. When, where, why, and how did life come from non-living matter?
Du er selvfølgelig klar over at ingen teorier rundt dette er fullstendige, og at det (naturlig nok, siden det ikke har lyktes å gjenskape den totale prosessen, kun deler av den) er noe kontrovers. Imidlertid er det forsket relativt mye på dette (naturlig nok), og du finner et godt sammendrag her: http://en.wikipedia.org/wiki/Origin_of_life
7. When, where, why, and how did life learn to reproduce itself?
Samme svar som over, med henvisning til samme link.
8. With what did the first cell capable of sexual reproduction reproduce?
Her finnes det en god del hypoteser, men disse har den ulempen at de ikke lar seg teste vitenskapelig. Det tar rett og slett for lang tid. Derfor forskes det mer på hvordan seksuell forplantning vedlikeholdes, fremfor hvordan det oppsto. Dette fordi vedlikehold i en evolusjonær sammenheng er like viktig, fordi hvis det ikke er lønnsomt genetisk sett, så vil det forsvinne. Og genetisk sett er det absolutt en fordel, rett og slett på grunn av at DNA blir forbedret når man unngår at det er de samme cellene som deler seg gang på gang på gang. Og som tidligere sagt, dette spørsmålet alene er nok til å fylle bokhyller. Du kan jo begynne med The Major Transitions in Evolution av Maynard Smith og Szathmary.
9. Why would any plant or animal want to reproduce more of its kind since this would only make more mouths to feed and decrease the chances of survival? (Does the individual have a drive to survive, or the species? How do you explain this?)
Som nevnt i forrige spørsmål, så er det en absolutt genetisk fordel å reprodusere seg, fordi sammenblandingen av DNA fra to foreldre øker muligheten til å reparere eventuelle defekter hver av dem skulle hatt. Og muligheten for dette øker naturlig nok med antall avkom, det sier seg selv hvis du har lest litt om dette. Ved å øke antall avkom øker man sjansen for at man skaper sterke individer blant avkommet. Disse sterkeste vil da overleve kampen om maten, mens de svakere individene går til grunne. Dette er noe vi ser over alt i dyreriket, det er svært mange dyr som produserer nært sagt et utall individer, både for å sikre genene, men også for å forsikre seg om at i hvert fall noen av dem vokser opp. Man ser også at så snart dyr blir mer og mer i stand til å ta vare på avkommet sitt, så får det færre og færre avkom.
10. How can mutations (recombining of the genetic code) create any new, improved varieties? (Recombining English letters will never produce Chinese books.)
Dette ser kanskje ut som en gåte hvis du tenker på genene som bokstaver. Hvis du i stedet tenker på genene som streker av forskjellig slag, noen rette, noen bøyde, så er det ikke så vanskelig å se for seg at det å sette sammen streker og kurver på vilkårlig vis av og til fører deg fra en latinsk karakter til en kinesisk karakter.
11. Is it possible that similarities in design between different animals prove a common Creator instead of a common ancestor?
Er det mulig at det beviser dette? Nei. Ikke hvis du med bevis mener absolutt og ufeilbarlig. På samme måte som det heller ikke er et absolutt og ufeilbarlig bevis på et felles opphav. Det er bare svært, svært sterke indikasjoner på det.
12. Natural selection only works with the genetic information available and tends only to keep a species stable. How would you explain the increasing complexity in the genetic code that must have occurred if evolution were true?
Hvis du kombinerer mine svar i spørsmål 9 og 10 så vil du skjønne dette. Hvis ikke skal jeg utdype.
13. When, where, why, and how did
(klipper ut hele listen, tar den mer generisk).
Som jeg har nevnt tidligere, så er det langt fra alle dyrearter opp gjennom tidene som har etterlatt seg fossiler, som jo er den eneste måten vi faktisk kan se utviklingen. Dette vil aldri endre seg, og selv om vi stadig vekk finner flere, så vil vi aldri få et totalt og komplett bilde av absolutt alle arter som noen sinne har eksistert. Stort sett så dør organismer og råtner opp uten noen som helst spor av at de noen sinne har eksistert. Imidlertid er det funnet flere millioner fossiler, og det er per i dag dokumentert fossiler innenfor 5638 familier (ref www.thefossilrecord.net). Under familie finner vi genus og art. Jeg har dessverre ikke funnet eksakte tall på antall arter, men det er i millionklassen det og.
14. When, where, why, how, and from what did:
(klipper ut denne listen også, da disse er godt dokumentert hver for seg. Jeg tar imidlertid for meg øyets utvikling, siden dette er noe kreasjonister stadig vekk kommer tilbake til, på grunn av misbruk av et sitat av Charles Darwin. Du vet, ta ting ut av kontekst, slik dere mener vi andre gjør når vi henviser til bibelen...)
Vel, for å gjøre det enkelt så henviser jeg bare til Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Evolution_of_the_eye Nok en gang, wikipedia er wikipedia, men dette er en god fremstilling, og vil svare på det du har av spørsmål rundt det regner jeg med.
Vet du hva? Jeg tror jeg stopper der. Det er neppe noen som gidder å lese alt jeg skriver uansett. Som sagt, dette kan man skrive hyllemeter på hyllemeter om, og det er også gjort i årevis. Jeg vil imidlertid avslutte med å svare på et siste spørsmål, siden det sier noe om forskjellen mellom religion og vitenskap:
23. What would you have said fifty years ago if I told you I had a living coelacanth in my aquarium?
For dem som ikke vet det, så er en coelacanth en type fisk som man trodde var utdødd, før man fant eksemplarer igjen fra 1938. For femti år siden hadde man derfor funnet levende eksemplarer av arten, og hvis du hadde en i akvariet ditt, så ville jeg bare lurt på om du hadde stort nok akvarium... Imidlertid regner jeg med at han mener før den ble gjenoppdaget. I så fall fungerer vitenskapen nøyaktig slik den gjorde her, vitenskapelige data blir oppdatert med de nye funnene, og arten går over fra å være kategorisert som utdødd til å være kategorisert som levende.
Dette ble forferdelig langt, og litt off-topic, men jeg følte jeg måtte svare i hvert fall litt på spørsmålene dine. Avslutningsvis vil jeg bare si at selv om jeg som lekmann føler jeg har satt meg litt inn i noen av disse sakene, så er jeg svært langt fra en ekspert på noe av det, og det er folk som vier livet sitt til kun en bitte liten bit av kun ett av spørsmålene over her. Så å tro at det finnes enkle svar på disse er ganske fånyttes. Men det er vel kanskje på grunn av en søken etter enkle svar dere finner Gud? Jeg aner i hvert fall ikke, men godtar at vi lever et sted som er komplekst, og at vi aldri kommer til å få alle svarene. |
| Honnør gitt av : Zuul, 15. september 2007, 12:27
|
|
|
25
|
Generelt / Ã…pent forum / Sv: Bibelen, ikke kvinnediskriminerende?
|
13. september 2007, 13:41
|
MrT76,
Jeg begynner med det siste, nemlig helbredelse. Det er jo litt utrolig da, at den eneste formen for sykdommer som Gud i sin visdom kan helbrede, er sykdommer som kroppen allerede har en metode for å helbrede (selv om den ikke fungerer i mange tilfeller). En som har fått amputert armen vil aldri få den igjen, samme hvor mye han ber, og det er jo ikke akkurat en rettferdig gud det er snakk om da, er det?
Når det gjelder menneskekroppen, så kan jeg jo ramse opp en haug av ting. Noen av dem er ikke akkurat skadelige, men litt merkelige hvis man går ut fra et intelligent design. Som for eksempel at vi menn har brystvorter. Hvorfor det? Hva i alle dager er poenget? Eller en annen ting som er litt rart, nemlig kroppslukt. Vi trenger å svette for å kjøle oss ned. Av en eller annen merkelig grunn er det allikevel noen få svettekjertler som legger til proteiner og fett, som da utsondrer en heller ubehagelig lukt når de fortæres av bakterier. Det er den samme guden som har skapt bakteriene i så fall, så hvorfor har han med viten og vilje skapt illeluktende mennesker? Andre merkelige ting er våre testikler. Hvorfor i alle dager har han laget en hel kropp som kan fungere helt fint i 37 grader celsius, mens akkurat det med å produsere sædceller er noe som må foregå ved lavere temperatur? Et utrolig lite gjennomtenkt design, når man ser på hvor sårbar den spesielle utveksten er... Hvorfor ikke designe oss sånn at testiklene kunne ligget godt beskyttet inne i kroppen?
Og så over til ting som faktisk kan være potensielt skadelig, men som like fullt er utrolig merkelig. Den menneskelige kroppen kan, som ett av svært få pattedyr, ikke produsere vitamin C. Hvis man ikke får i seg nok vitamin C, så får man en sykdom som kalles skjørbuk. Andre pattedyr (som f.eks. hunder) produserer sin egen vitamin C i kroppen, og trenger derfor ikke tilskudd av dette via maten. Vi vet derfor at det i skaperverket finnes mekanismer for å la pattedyr lage sin egen vitamin C, hvorfor har da ikke mennesket fått denne muligheten?
En annen ting er noe så enkelt som søvn. Hvorfor i alle dager er vi designet inn med et behov for søvn? Det er 1/3 av døgnets timer bortkastet, 8 timer hver eneste dag som kunne vært brukt til å tilfredsstille Guds ønsker... I tillegg til dette kommer jo det faktum at en lang rekke mennesker har store problemer med å sove de nødvendige åtte timene hver natt, og som resultat fungerer de svært dårlig. En utrolig dårlig designløsning må jeg si...
Han har dessuten designet et menneske som er som skapt til å bli offer for diverse avhengighetsskapende midler. Gjennom all historie har menneskeheten ruset seg på diverse stoffer. Hvorfor har han ikke laget et menneske som var fornøyd med livet uten å måtte ty til denslags?
Hvorfor trenger de aller, aller fleste mennesker synskorrigerende hjelpemidler? Hvorfor kunne han ikke skapt et øye som fungerte fra fødsel til død? Hvorfor fungerer ikke fordøyelsessystemet vårt skikkelig? Folk får diaré og magesykdommer stadig vekk, noe som burde være fullstendig unødvendig. For ikke å snakke om hårvekst. Når vi først skal ha hår, hvorfor har menn kraftig ansiktshår, mens kvinner (stort sett ) ikke har det? Og hvorfor mister mange menn håret? Igjen: elendig design. Hvorfor får de fleste utdelt et elendig hjerte? Det er tross alt hjertesvikt som er den vanligste naturlige dødsårsaken...
Som ingeniør, vitenskapsmann og designer så må jeg si at dersom jeg hadde gjort like dårlig jobb med noen av de produktene bedriften jeg jobber for designer, så hadde jeg nok fått sparken umiddelbart.... |
| Honnør gitt av : ARH, 13. september 2007, 14:10
|
|
|
26
|
Generelt / Ã…pent forum / Sv: Bibelen, ikke kvinnediskriminerende?
|
13. september 2007, 12:38
|
Det er dette jeg vil frem til. Jeg som kristen anser alle som viktige, men hadde alle fulgt de 7 siste som du sier så ville vi nok sett et mye mer behagelig samfunn uten de fleste av problemene vi ser i dag.
Var det svar til meg eller Beefcake? Hadde alle fulgt alle lover og regler, så hadde det ikke vært noen problemer i det hele tatt i verden. Hadde mennesket klart å følge regler, så hadde kommunismen vært det ideelle styresett. Men mennesket er ikke slik, og det er det tydeligvis mange som ikke godtar... Mitt poeng er at de sju budene ikke er "kristne", men at det er alment gyldige leveregler for så godt som alle mennesker på denne kloden, og hvor det er ganske tydelig at det er til alles beste å følge dem. De budene som tydelig er kristne derimot (dvs. de tre første), de skader det ingen dersom man ikke følger dem. Kanskje bortsett fra sin egen samvittighet, dersom man ser på seg selv som kristen... |
| Honnør gitt av : Beefcake, 13. september 2007, 13:02
|
|
|
27
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / Sv: Uttøyning for kampsport
|
21. august 2007, 10:58
|
Tøying er helt egen trening i seg selv, og hard tøying i særdeleshet. Skal du tøye mye og hardt bør du ikke legge dette til dager da du trener de samme musklene, fordi det da lett kan bli litt for mye. Lett tøying etter en joggetur er greit nok, men du bør sette av egne økter til hardere tøying. Skal forklare nærmere lenger ned.
Jeg har benyttet meg av en metode kalt PNF. PNF (proprioceptive neuromuscular facilitation) er en tøyemetode som går på følgende: Du inntar en tøyeposisjon akkurat som om du skulle tøye statisk. Når du er godt inne i strekken, så presser du deg opp igjen ved hjelp av de musklene du skal tøye. For eksempel, hvis du skal tøye spagaten, så bruker du musklene på innsiden av lårene til å prøve å presse deg selv opp i stående igjen. Hold denne pressen i ca. 5 sekunder, før du igjen slapper av inn i tøyingen. Du vil nå merke at du kommer litt lavere enn første gangen. Gjenta dette et par-tre-fire ganger til, helt til du ikke kommer deg noe lavere (tenk på at det ikke skal gjøre vondt, du skal bare kjenne det strekker. Gjør det vondt går du for lavt). Denne siste strekken skal du holde 30 sekunder. Så reiser du deg, og rister litt løs, kanskje tøyer en annen muskelgruppe i mellomtiden, før du tar ett sett til. Ta totalt 3-5 sett per muskelgruppe. Dette blir med andre ord en hel økt dersom du skal tøye hele kroppen. Det er også en metode som tar veldig på musklene, og du må tillate kroppen å komme seg igjen etterpå, akkurat som om du skulle ha trent styrke f.eks. Dvs. at du ikke bør ha mer enn en eller to slike harde tøyeøkter i uka, som nevnt over. Resten av dagene (minus en hviledag i uka kanskje) bør du tøye med lavere intensitet (vanlig statisk, eller bare ett eller to sett PNF).
Når du skal ha en egen tøyeøkt er det selvfølgelig viktig å varme opp først. Dette kan du gjøre ved å hoppe tau, løpe litt, eller bruke noen av de vanlige oppvarmingsøvelsene du kjenner fra judoen.
Det er ganske stor forskjell på hvor myk man trenger å være for å bli en bra judoutøver og en bra taekwondoutøver, bare for å ta to eksempler. Judo, bryting, jujutsu og lignende grappling-stilarter stiller ikke like store krav til bevegelighet som stilarter der du kan sparke høyt osv., men god bevegelighet i hele kroppen er uansett en stor fordel, og kan aldri skade. Det er dessuten en god del skader i judo, og god bevegelighet kan kanskje hjelpe deg til å unngå noen av disse. Dette gjelder da spesielt skader av typen strekk som ofte oppstår nettopp på grunn av for dårlig bevegelighet (eller for dårlig oppvarming...).
HÃ¥per det hjalp litt, og lykke til! |
| Honnør gitt av : bjørn`, 22. august 2007, 10:33
|
|
|
28
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / Sv: Uttøyning for kampsport
|
21. august 2007, 10:58
|
Tøying er helt egen trening i seg selv, og hard tøying i særdeleshet. Skal du tøye mye og hardt bør du ikke legge dette til dager da du trener de samme musklene, fordi det da lett kan bli litt for mye. Lett tøying etter en joggetur er greit nok, men du bør sette av egne økter til hardere tøying. Skal forklare nærmere lenger ned.
Jeg har benyttet meg av en metode kalt PNF. PNF (proprioceptive neuromuscular facilitation) er en tøyemetode som går på følgende: Du inntar en tøyeposisjon akkurat som om du skulle tøye statisk. Når du er godt inne i strekken, så presser du deg opp igjen ved hjelp av de musklene du skal tøye. For eksempel, hvis du skal tøye spagaten, så bruker du musklene på innsiden av lårene til å prøve å presse deg selv opp i stående igjen. Hold denne pressen i ca. 5 sekunder, før du igjen slapper av inn i tøyingen. Du vil nå merke at du kommer litt lavere enn første gangen. Gjenta dette et par-tre-fire ganger til, helt til du ikke kommer deg noe lavere (tenk på at det ikke skal gjøre vondt, du skal bare kjenne det strekker. Gjør det vondt går du for lavt). Denne siste strekken skal du holde 30 sekunder. Så reiser du deg, og rister litt løs, kanskje tøyer en annen muskelgruppe i mellomtiden, før du tar ett sett til. Ta totalt 3-5 sett per muskelgruppe. Dette blir med andre ord en hel økt dersom du skal tøye hele kroppen. Det er også en metode som tar veldig på musklene, og du må tillate kroppen å komme seg igjen etterpå, akkurat som om du skulle ha trent styrke f.eks. Dvs. at du ikke bør ha mer enn en eller to slike harde tøyeøkter i uka, som nevnt over. Resten av dagene (minus en hviledag i uka kanskje) bør du tøye med lavere intensitet (vanlig statisk, eller bare ett eller to sett PNF).
Når du skal ha en egen tøyeøkt er det selvfølgelig viktig å varme opp først. Dette kan du gjøre ved å hoppe tau, løpe litt, eller bruke noen av de vanlige oppvarmingsøvelsene du kjenner fra judoen.
Det er ganske stor forskjell på hvor myk man trenger å være for å bli en bra judoutøver og en bra taekwondoutøver, bare for å ta to eksempler. Judo, bryting, jujutsu og lignende grappling-stilarter stiller ikke like store krav til bevegelighet som stilarter der du kan sparke høyt osv., men god bevegelighet i hele kroppen er uansett en stor fordel, og kan aldri skade. Det er dessuten en god del skader i judo, og god bevegelighet kan kanskje hjelpe deg til å unngå noen av disse. Dette gjelder da spesielt skader av typen strekk som ofte oppstår nettopp på grunn av for dårlig bevegelighet (eller for dårlig oppvarming...).
HÃ¥per det hjalp litt, og lykke til! |
| Honnør gitt av : Jikoo, 21. august 2007, 22:56
|
|
|
29
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / Sv: Uttøyning for kampsport
|
21. august 2007, 10:58
|
Tøying er helt egen trening i seg selv, og hard tøying i særdeleshet. Skal du tøye mye og hardt bør du ikke legge dette til dager da du trener de samme musklene, fordi det da lett kan bli litt for mye. Lett tøying etter en joggetur er greit nok, men du bør sette av egne økter til hardere tøying. Skal forklare nærmere lenger ned.
Jeg har benyttet meg av en metode kalt PNF. PNF (proprioceptive neuromuscular facilitation) er en tøyemetode som går på følgende: Du inntar en tøyeposisjon akkurat som om du skulle tøye statisk. Når du er godt inne i strekken, så presser du deg opp igjen ved hjelp av de musklene du skal tøye. For eksempel, hvis du skal tøye spagaten, så bruker du musklene på innsiden av lårene til å prøve å presse deg selv opp i stående igjen. Hold denne pressen i ca. 5 sekunder, før du igjen slapper av inn i tøyingen. Du vil nå merke at du kommer litt lavere enn første gangen. Gjenta dette et par-tre-fire ganger til, helt til du ikke kommer deg noe lavere (tenk på at det ikke skal gjøre vondt, du skal bare kjenne det strekker. Gjør det vondt går du for lavt). Denne siste strekken skal du holde 30 sekunder. Så reiser du deg, og rister litt løs, kanskje tøyer en annen muskelgruppe i mellomtiden, før du tar ett sett til. Ta totalt 3-5 sett per muskelgruppe. Dette blir med andre ord en hel økt dersom du skal tøye hele kroppen. Det er også en metode som tar veldig på musklene, og du må tillate kroppen å komme seg igjen etterpå, akkurat som om du skulle ha trent styrke f.eks. Dvs. at du ikke bør ha mer enn en eller to slike harde tøyeøkter i uka, som nevnt over. Resten av dagene (minus en hviledag i uka kanskje) bør du tøye med lavere intensitet (vanlig statisk, eller bare ett eller to sett PNF).
Når du skal ha en egen tøyeøkt er det selvfølgelig viktig å varme opp først. Dette kan du gjøre ved å hoppe tau, løpe litt, eller bruke noen av de vanlige oppvarmingsøvelsene du kjenner fra judoen.
Det er ganske stor forskjell på hvor myk man trenger å være for å bli en bra judoutøver og en bra taekwondoutøver, bare for å ta to eksempler. Judo, bryting, jujutsu og lignende grappling-stilarter stiller ikke like store krav til bevegelighet som stilarter der du kan sparke høyt osv., men god bevegelighet i hele kroppen er uansett en stor fordel, og kan aldri skade. Det er dessuten en god del skader i judo, og god bevegelighet kan kanskje hjelpe deg til å unngå noen av disse. Dette gjelder da spesielt skader av typen strekk som ofte oppstår nettopp på grunn av for dårlig bevegelighet (eller for dårlig oppvarming...).
HÃ¥per det hjalp litt, og lykke til! |
| Honnør gitt av : Bane, 21. august 2007, 22:19
|
|
|
30
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / Sv: knekking av planker?
|
04. april 2007, 10:23
|
Taekwondo er bare patetisk... Som f.eks en som var tøff over forum, sloss mot en MMA trener fra Trondheim Fightgym han taekwondo fyren klarte ikke en dritt.
Det ble lett K.O
Og det er langt bedre å prate ut om ting du ikke har peiling på? Det var ikke taekwondo, det ble ikke K.O., fyren hadde aldri trent grappling og ante ikke hvilke regler han skulle komme ut for. Han var svær i kjeften i forkant, men hadde i hvert fall baller nok til å møte opp og ta fighten, noe som er langt mer enn de fleste keyboardwarriors noen sinne gjør. Får håpe han lærte noe, som for eksempel ikke å slenge med leppa på et forum  |
| Honnør gitt av : Espen Leon, 04. april 2007, 13:43
|
|
|
