Jeg ser litt av poenget, hender jeg selv irriterer meg over prinsippet at tilgangen skal begrenses. Likevel oppleves dette som greit nok når jeg tenker over at jeg enkelt kan unngå problemet, og at det sannsynligvis hjelper mange som ellers ville slitt med større alkoholforbruk.
Jeg ser argumentet for at tilgang ikke regulerer ditt konsum da du bodde i utlandet, men det du sier om at kald pils stående i kjøleskapet ville ført til større konsum viser vel at tilgang i en litt annen setting faktisk påvirker ditt konsum.
At norsk drikkekultur er svært uheldig er jeg helt enig i. Om restriktiv alkoholpolitikk har noe skyld i dette er jeg usikker på. Ser at det kan være en psykologisk sammenheng idet at man føler at noen bestemmer at man ikke får drikke i en rekke situasjoner, også kompenserer man til gagns når det først er akseptert. Selv om dette eventuelt er årsaken, tror jeg vanen med helgefyll for mange blir vond å vende, hvis alkoholpolitikken mykes opp, og det blir mer akseptert å drikke også til hverdags. Jeg er rimelig sikker på at økt tilgjengelighet (og evt de lavere prisene som mange sutrer etter) ikke ville bidratt til mindre alkoholproblemer blant befolkningen som helhet.
Forøvrig tror jeg mangelfull selvtillit og dårlige sosiale antenner rundt det å snakke med nye folk, sjekke det motsatte kjønn osv er en bedre forklaring på fenomenet helgefyll enn restriktiv alkoholpolitikk. Folk i f.eks latin-amerika er mye,
mye mindre redde for å ta kontakt med folk de ikke kjenner f.eks ute på byen, og føler kanskje ikke at de trenger å drukne seg i alkohol for å tørre å prate med dama/fyren de har sett seg ut? Der hender det jo faktisk at man kan snakke til en tilfeldig person på bussen,
uten å bli sett på som gal.
Sist men ikke minst er jeg spent på hvorfor jeg virker som en typisk nordmann som drikker meg full i helgene? :
Jeg har som regel 5-6 øl stående i kjøleskapet, og drikker gjerne et par av dem til en fotballkamp omtrent annenhver helg.
Edit: Som student har jeg pr i dag inntrykk av at alkoholkonsum er forbundet med alt annet enn skam. I enkelte grupper blir man omtrent sett på som pussig om man ikke drikker vilt minst én gang i uka. Blant unge er det nok atskillig vanligere å skryte av antall fylleepisoder enn å prøve å skjule det. Tror denne tendensen er økende blant voksne også. Fadderuka f.eks understreker inntrykket knyttet til studenter.