 Visning av honnørposter for sportacus
|
|
Sider: 1
|
|
1
|
Generelt / Antidoping / Sv: Hasj
|
16. januar 2009, 09:24
|
Siden vi forholder oss til fakta.....
Hjernen:
Vi vet en god del om hvordan hasj og andre rusmidler påvirker hjernen din. Noen av disse forstyrrelsene varer lenge etter at du har sluttet å bruke hasj. Hvor store problemene blir, avhenger av hvor lenge man røyker hasj, hvor sterk hasjen er og hvilke ressurser man har fra før.
Alle rusmidler påvirker hjernen. Hjernens nerveceller får gjennomgå både når man røyker, drikker, tar piller eller røyker hasj. Rusmidlene transporteres med blodet inn i cellene og ødelegger kommunikasjonen cellene imellom. Etter en kort rus begynner kroppen å skille ut rusmidlene og de forvirrede cellene i hjernen prøver å få kontakt med hverandre igjen. Når det gjelder hasj, er det enda mer komplisert. For til forskjell fra alkohol som er vannløselig, inneholder hasj det fettløselige stoffet THC. Det betyr at stoffet bindes til fettvevet og lagres lenger i kroppen. Visste du at det finnes mye fettvev i hjernen?
Dette fungerer dårligere:
Korttidshukommelsen.
Hukommelsen.
Evnen til oppmerksomhet.
Evnen til vanskelige tankerekker.
Konsentrasjonsevnen.
Evnen til å bearbeide informasjon.
Evnen til å lære av erfaring.
Evnen til å planlegge langsiktig.
Evnen til å snakke i nye og uvante situasjoner.
Evnen til å forstå omverdenen.
Lunger
De viktigste kjente langsiktige skadene er kronisk bronkitt og kreft i luftveiene. Hasjrøyking øker risikoen for akutte infeksjoner i nese, bihuler, svelg og luftrør.
Man tror også at hasj har kreftfremkallende virkninger, men her finnes det mindre forskning enn på sigaretter.Sigarettrøyking er den viktigste årsaken til lungekreft hos menn. Halvparten av dem som røyker jevnlig, kommer til å dø som en følge av røykingen. Halvparten av disse igjen (1/4 av dem som røyker), vil få levetiden forkortet med 25 år. (kilde: Statens tobakkskaderåd)
Hjertet:
Hasjrusen kan gi hjerteklapp, noe som skjer fordi hjertet arbeider tyngre. Inntil det forskes mer, kan vi ikke si hvilke skader hasjrøyk kan ha på hjerte-/karsystemet. Dersom man røyker mye hasj på en gang, og ikke vet hvor sterk hasjen er, kan man risikere å besvime.
Hasjens skadevirkning på menn
Hormonbalansen forstyrres. Man er usikker på om hasjrøyking kan ha virkning på evnen til å få barn. Nivået av testosteron (det mannlige kjønnshormonet) kan synke. Risiko for misdannede sædceller.
Hasjens skadevirkning på kvinner
Hormonbalansen forstyrres. Ustabil menstruasjonssyklus. Man er usikker på om hasjrøyking kan ha virkning på evnen til å få barn. Hasjrøyking under graviditet kan medføre at barnet har lavere fødselsvekt. Hvilken betydning dette har for barnets utvikling, vet vi ikke.
Ungdom
Ungdom i vekst er enda mer sårbare enn voksne for hasjskader. Forskningsrapporter har vist at hasjbruk i tenårene kan føre til at den psykiske modningen forsinkes eller stopper opp. Det kan bety at en tenåring stopper på et "barnslig" utviklingsnivå, bl.a. ved å være uselvstendig.
Hasjbruk kan føre til angst og forvirring. Det ser også ut til at hasj kan utløse schizofreni hos ungdom som er disponert for å få denne sykdommen. (Schizofreni er en alvorlig sinnslidelse.)
(Kilder: Skader av hasj og marihuana/Ramstrøm/Rusmiddeldirektoratet) |
| Honnør gitt av : Fleksnes, 16. januar 2009, 10:48
|
|
|
2
|
Generelt / Antidoping / Sv: Hasj
|
16. januar 2009, 09:24
|
Siden vi forholder oss til fakta.....
Hjernen:
Vi vet en god del om hvordan hasj og andre rusmidler påvirker hjernen din. Noen av disse forstyrrelsene varer lenge etter at du har sluttet å bruke hasj. Hvor store problemene blir, avhenger av hvor lenge man røyker hasj, hvor sterk hasjen er og hvilke ressurser man har fra før.
Alle rusmidler påvirker hjernen. Hjernens nerveceller får gjennomgå både når man røyker, drikker, tar piller eller røyker hasj. Rusmidlene transporteres med blodet inn i cellene og ødelegger kommunikasjonen cellene imellom. Etter en kort rus begynner kroppen å skille ut rusmidlene og de forvirrede cellene i hjernen prøver å få kontakt med hverandre igjen. Når det gjelder hasj, er det enda mer komplisert. For til forskjell fra alkohol som er vannløselig, inneholder hasj det fettløselige stoffet THC. Det betyr at stoffet bindes til fettvevet og lagres lenger i kroppen. Visste du at det finnes mye fettvev i hjernen?
Dette fungerer dårligere:
Korttidshukommelsen.
Hukommelsen.
Evnen til oppmerksomhet.
Evnen til vanskelige tankerekker.
Konsentrasjonsevnen.
Evnen til å bearbeide informasjon.
Evnen til å lære av erfaring.
Evnen til å planlegge langsiktig.
Evnen til å snakke i nye og uvante situasjoner.
Evnen til å forstå omverdenen.
Lunger
De viktigste kjente langsiktige skadene er kronisk bronkitt og kreft i luftveiene. Hasjrøyking øker risikoen for akutte infeksjoner i nese, bihuler, svelg og luftrør.
Man tror også at hasj har kreftfremkallende virkninger, men her finnes det mindre forskning enn på sigaretter.Sigarettrøyking er den viktigste årsaken til lungekreft hos menn. Halvparten av dem som røyker jevnlig, kommer til å dø som en følge av røykingen. Halvparten av disse igjen (1/4 av dem som røyker), vil få levetiden forkortet med 25 år. (kilde: Statens tobakkskaderåd)
Hjertet:
Hasjrusen kan gi hjerteklapp, noe som skjer fordi hjertet arbeider tyngre. Inntil det forskes mer, kan vi ikke si hvilke skader hasjrøyk kan ha på hjerte-/karsystemet. Dersom man røyker mye hasj på en gang, og ikke vet hvor sterk hasjen er, kan man risikere å besvime.
Hasjens skadevirkning på menn
Hormonbalansen forstyrres. Man er usikker på om hasjrøyking kan ha virkning på evnen til å få barn. Nivået av testosteron (det mannlige kjønnshormonet) kan synke. Risiko for misdannede sædceller.
Hasjens skadevirkning på kvinner
Hormonbalansen forstyrres. Ustabil menstruasjonssyklus. Man er usikker på om hasjrøyking kan ha virkning på evnen til å få barn. Hasjrøyking under graviditet kan medføre at barnet har lavere fødselsvekt. Hvilken betydning dette har for barnets utvikling, vet vi ikke.
Ungdom
Ungdom i vekst er enda mer sårbare enn voksne for hasjskader. Forskningsrapporter har vist at hasjbruk i tenårene kan føre til at den psykiske modningen forsinkes eller stopper opp. Det kan bety at en tenåring stopper på et "barnslig" utviklingsnivå, bl.a. ved å være uselvstendig.
Hasjbruk kan føre til angst og forvirring. Det ser også ut til at hasj kan utløse schizofreni hos ungdom som er disponert for å få denne sykdommen. (Schizofreni er en alvorlig sinnslidelse.)
(Kilder: Skader av hasj og marihuana/Ramstrøm/Rusmiddeldirektoratet) |
| Honnør gitt av : DanielF, 16. januar 2009, 09:27
|
|
|
3
|
Helse & Velvære / Helse og Livsstil / Sv: Trene før eller trollfylla :p ?
|
31. desember 2008, 20:06
|
Det jeg beskriver er antallet dager det totalt tar før alle celler i kroppen er fullstendig tilbake til det de var før en inntok alkohol. IKKE innvirkning på trening i de dagene mellom. Det har jeg ikke gått inn på noen måte. Men dersom noen lurer rundt trening: SITAT fra Helsedirektoratet.
Forbrenning
Kroppen kvitter seg med alkohol ved å forbrenne (omdanne) den til et stoff som heter acetaldehyd, som igjen omdannes videre til eddiksyre. Dette foregår i leveren. Sluttproduktet i denne omdannelsen, eddiksyre, finnes alltid i kroppen, dannet på andre måter, og er således et stoff kroppen er vant til å håndtere. Eddiksyre har få kjente uheldige eller skadelige virkninger. Acetaldehyd derimot er et langt mer giftig molekyl, som kan skade cellene på mange vis. Alkoholforbrenningen er heldigvis normalt styrt, slik at acetaldehyd får liten anledning til å hope seg opp, fordi det vil omdannes til eddiksyre straks det dannes. Leveren har normalt større kapasitet til å omdanne acetaldehyd til eddiksyre enn til å danne acetaldehyd fra alkohol.
Straks den første alkoholen er blitt absorbert og passerer leveren, starter alkoholforbrenningen. Alkoholforbrenningen begynner derfor vanligvis nærmest umiddelbart etter alkoholinntaket. Den første timen(e) etter et alkoholinntak skjer både absorpsjon til blod og fordeling fra blod til organer, samt forbrenning samtidig. Når alkoholen er absorbert og fordelt, blir forholdene mer oversiktlige, og blodalkoholkonsentrasjonen vil synke i takt med alkoholforbrenningen i leveren. Alkoholforbrenningen foregår med konstant hastighet, slik at alkoholpromillen i blodet synker med 0,12-0,18 promille per time hos de aller fleste, med 0,15 promille per time som gjennomsnittsverdi for begge kjønn. Det kan foreligge forskjeller mellom forskjellige individer, men vanligvis er disse beskjedne (0,12-0,18 promille per time). Hos folk som drikker mye, kan imidlertid forbrenningen gå raskere, med verdier opp mot 0,30 promille per time, og i sjeldne tilfelle enda fortere. Men for de fleste vil det være slik at alkoholkonsentrasjonen i blodet vil øke så sant inntaket av alkohol per time er høyere enn den alkoholmengden som gir en promille på 0,15. Nedenfor vises hvordan slike mengde-/ promilleberegninger kan gjøres. Ved lave promiller, under 0,2, kan alkoholforbrenningen gå noe saktere mens alkoholen forbrennes ned til nivåer langt under 0,1 promille.
Det er en nokså utbredt misforståelse av vi uten å ha drukket alkohol i det hele tatt, kan ha en lav alkoholkonsentrasjon i blodet, som kan overskride 0,1 promille. Det har vært antydet at dette for eksempel kan inntreffe etter inntak av sure melkeprodukter (kefir eller lignende). Dette skjer ikke i praksis, men alkoholkonsentra- sjoner på tiendeparten (0,01 promille) og hundreparten (0,001 promille) av 0,1 promille kan påvises uten at man har drukket alkohol.
Det er også en utbredt misforståelse at kraftig mosjon, badstubad, kaffedrikking og mer drastiske tiltak kan øke alkoholforbrenningen. Ikke noe av dette holder imidlertid stikk. Vi kjenner ikke til noe virkningsfullt sikkert middel som øker forbrenningshastigheten. Store inntak av fruktsukker (fruktose) kan øke alkoholforbrenningen, men da skjer det samtidig også biokjemiske endringer i leveren som kan være uheldige.
Legger ved litt referanser for hvor det finnes mere info om dette:
1. Nurmi M, Kianmaa K, Sinclair JD. Brain ethanol in AA, ANA and Wistar rats monitored with one-minute microdialysis. Alcohol 1994; 11: 315 - 21.
2. Hetherington HP, Telang F, Pan JW, Sammi M, Schuhlein D, Molina P et al. Spectroscopic imaging of the uptake kinetics of human brain ethanol. Magn Reson Med 1999; 42: 1019 - 26.
3. Brown SA, Goldman MS, Inn A, Anderson LR. Expectations of reinforcement from alcohol: their domain and relation to drinking patterns. J Consult Clin Psychol 1980; 43: 419 - 26.
4. Southwick LL, Steele CM, Marlatt GA, Lindell MK. Alcohol-related expectancies: defined by phase of intoxication and drinking experience. J Consult Clin Psychol 1981; 49: 713 - 21.
5. McCarthy DM, Brown SA, Carr LG, Wall TK. ALDH 2 status, alcohol expectancies, and alcohol response: preliminary evidence for a median model. Alcohol Clin Exp Res 2001; 25: 1558 - 63.
6. Narahashi T, Kuriyama K, Iles P, Wirkner K, Fisher W, Mühlberg K et al. Neuroreceptors and ion channels as targets of alcohol. Alcohol Clin Exp Res 2001; 25: 182 S -8.
7. Bucholz KK. Alcohol abuse and dependence from a psychiatric epidemiologic perspective. Alcohol Health Res World 1992; 16: 197 - 208.
8. Isbell H, Fraser HF, Wikler A, Belleville RE, Eisenman AJ. An experimental study of the etiology of «rumfits» and delirium tremens. Quart J Studies Alc 1955; 16: 1 - 33.
9. Bohman M, Sigvardsson C, Cloninger CR. Maternal inheritance of alcohol abuse: cross-fostering analysis of adopted women. Archs Gen Psychiatry 1981; 38: 965 - 9.
10. Cloninger CR, Bohman M, Sigvardsson S. Inheritance of alcohol abuse: cross-fostering analysis of adopted men. Archs Gen Psychiatry 1981; 38: 861 - 8.
11. Begleiter H, Porjesz B. What is inherited in the predisposition toward alcoholism? A proposed model. Alcohol Clin Exp Res 1999; 23: 1125 - 35.
12. Robinson TE, Berridge KC. Incentive-sensitization and addiction. Addiction 2001; 96: 103 - 14.
13. Tiffany ST, Conclin CA. A cognitive model of alcohol craving and compulsive alcohol use. Addiction 2000; 95 (suppl 2): 145 - 53.
14. Rohsenow DJ, Monti RM. Does urge to drink predict relapse after treatment. Alcohol Res Health 1999; 23: 225 - 32.
15. Nestler EC. Molecular basis of long-term plasticity underlying addiction. Nature Rev Neurosci 2001; 2: 119 - 28.
16. Mann K. Alcohol and the brain: neuropathology and imaging studies. I: Peters TJ, red. Alcohol misuse: a European perspective. Amsterdam: Harwood Academic Publishers, 1996: 99 - 121.
17. Jagannathan NR, Desai NG, Raghunathan P. Brain metabolic changes in alcoholism: an in vitro proton magnetic resonance spectroscopy (MRS) study. Magn Reson Imaging 1996; 14: 553 - 7.
18. Tabakoff B, Hoffman PL. Alcohol and glutamate receptors. I: Deitrich RA, Erwin VG, red. Pharmacological effects of alcohol on the nervous system. New York: CRC Press, 1996: 73 - 93.
19. Thun MJ, Peto RP, Lopez AD, Monaco JH, Henley J, Heath CW et al. Alcohol consumption and mortality among middleaged and elderly U.S. adults. N Engl J Med 1997; 337: 1705 - 14.
20. National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism. Alcohol Alert no 19. Alcohol and the Liver. PH 329. Rockwille, MD: The National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 1993
21. Purohit V, Russo D. Cellular and molecular mechanisms of alcoholic hepatitis: introduction and summary of the symposium. Alcohol 2002; 27: 3 - 6.
22. Molina PE, McClain C, Valla D, Guidot D, Diehl AM, Lang CH et al. Molecular pathology and clinical aspects of alcohol-induced tissue injury. Alcohol Clin Exp Res 2002; 26: 120 - 8.
23. Israel Y, Videla L, Bernstein J. Liver hypermetabolic state after chronic ethanol consumption: hormone interrelations and pathogenic implications. Fed Proc 1975; 34: 2052 - 9.
24. Lieber CS. Metabolic consequences of ethanol. The Endocrinologist 1994; 4: 127 - 39.
25. Eriksson CJP. Elevated blood acetaldehyde levels in alcoholics and their relatives: a reevaluation. Science 1980; 207: 1383 - 4.
26. Visapää JP, Tillonen J, Salaspuro M. Microbes and mucosa in the regulation of intracolonic acetaldehyde concentration during ethanol challenge. Alcohol Alcohol 2001; 36: 477.
27. Lieber CS. Role of oxidative stress and antioxidant therapy in alcoholic and non alcoholic liver diseases. Adv Pharmacol 1997; 38: 601 - 28.
28. Kurose I, Higuchi H, Kato S, Miura S, Ishii H. Ethanol-induced oxidative stress in the liver. Alcohol Clin Exp Res 1996; 20: 77A-85.
29. Fernandez-Checa JC, Kaplowitz N, Garcia-Ruiz C, Colell A, Miranda M, Mari M et al. GSH transport in mitochondria: defence against TNF-induced oxidative stress and alcohol-induced defects. Am J Physiol 1997; 273: G7 - 17.
30. Bode C, Kugler U, Bode JC. Endotoxemia in patients with alcoholic and non-alcoholic cirrhosis and in subjects with no evidence of chronic liver disease following acute alcohol excess. J Hepatol 1987; 4: 8 - 14.
31. Hoek JB, Pastorino JG. Ethanol, oxidative stress, and cytokine-induced liver cell injury. Alcohol 2002; 27: 63 - 8.
32. Mørland J. Effects of ethanol on rat liver metabolism with special reference to protein synthesis. Doktoravhandling. Oslo: Universitetsforlaget, 1974.
33. Kelbæk HS. Alkohol og hjertet. Ugeskr Læger 1995; 157: 1505 - 9.
34. Fekjær HO, Førde PH, Beckmann SL, Mørland J, Skog O-J, Thelle D et al. Alkohol og hjerte-karsykdom. Utredning fra en arbeidsgruppe. Oslo, Rusmiddeldirektoratet, 1999.
35. Hines LM, Stampfer MJ, Ma J, Gaziano JM, Ridker PM, Hankinson SE et al. Genetic variation in alcohol dehydrogenase and the beneficial effect of moderate alcohol consumption on myocardial infarction. N Engl J Med 2001; 344: 549 - 55.
36. Rimm EB, Williams P, Fosher K, Criqui M, Stampfer MJ. Moderate alcohol intake and lower risk of coronary heart disease: meta-analysis of effects on lipids and haemostatic factors. BMJ 1999; 319: 1523 - 8.
37. Vermunt SHF, Sierksma A, van der Gaag MS, van Tol A, Hendriks HFJ. Moderate alcohol consumption stimulates early steps in reverse cholesterol transport. Alcohol Alcohol 2001; 36: 442.
38. Rimm EB, Klasky A, Grobbee D, Stampfer MJ. Review of moderate alcohol consumption and reduced risk of coronary heart disease: is the effect due to beer, wine or spirits? BMJ 1996; 312: 731 - 6.
39. Grønbæk M, Deis A, Sørensen TI, Becker U, Schnohr P, Jensen G. Mortality associated with moderate intakes of wine, beer or spirits. BMJ 1995; 310; 1165 - 9.
40. Rubin R. Effect of ethanol on platelet functions. Alcohol Clin Exp Res 1999; 23: 114 - 8.
41. Sierksma A, van der Gaag MS, Kluft C, Hendriks HFJ. Moderate alcohol consumption reduces plasma C-relative protein and fibrinogen levels. Alcohol Alcohol 2001; 36: 443.
Alkoholkommisionen (1915): Indstilling til Lov om salg og skjænking av brændevin, øl, vin, fruktvin og mjød. Utarbeidet av Alkoholkommisionens flertal. Kristiania 1915, s.3.
Andresen, Kenneth og Jentoft, Nina (2002): Nytte-kostnadsanalyse av legemiddelassistert rehabilitering for opioidavhengige i Vest-Agder. Agderforskning.
Arner, Oddvar (1993): Hva er alkoholmisbruk?, SIFArapport 1/93, Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Oslo.
Assum, Terje (1985): Effekt av tiltak mot promillekjøring. Transportøkonomisk Institutt, Oslo.
Babor, T., Caetano, R., Casswell, S. et al. (in press): Alcohol - no ordinary commodity, Oxford University Press, London.
Baklien, Bergljot (1988): Aksjon mot russkader, Rusmiddeldirektoratet, Oslo.
Baklien, Bergljot (1995): Ungdommelig entusiasme møter skolehverdagen: totrinns rusmiddelundervisning. Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo.
Berger et al. (1990): Deterrence and Prevention of Alcohol-Impaired Driving in Australia, The United States and Norway. Justice Quarterly, Vol. 7:453-465.
Bergmark, Anders (2001): Psykososial behandling av alkohol- och narkotikaproblem. Kan socialtjänsten dra nogra slutsatser? Nordisk alkohol- & narkotikatidskrift Vol. 18(5-6):510-513.
Bjørneboe et al. (1996): Forekomst av alkohol og andre rusmidler i blodprøver fra førere involvert i trafikkulykker, Norsk Epidemiologi Vol. 6 (1):49-56.
Borkenstein, R.F.; Crowther, R.F.; Shumate, R.P.; Ziel, W.B.; Zylman, R.; Dale, A. (Ed.) (1964): Role of the drinking driver in traffic accidents. Bloomington, IN: Indiana University.
Bretteville-Jensen, Anne Line (1994): Narkotikadødsfall i Norge. En analyse av utviklingen fra 1976-1993. SIFArapport nr 4/94. Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Oslo.
Bretteville-Jensen, Anne Line og Ødegård, Einar (1999): Injeksjonsmisbrukere i Norge. SIFArapport nr 4/99, Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Oslo.
British Medical Journal (2002): Fire artikler i utgaven av 23. november.
Brun-Gulbrandsen, Sverre (1976): Alkoholbruk blant norsk ungdom, Universitetsforlaget, Oslo.
Bye, Elin (1997): Skolen - stedet der alt skal forebygges? En evaluering av et alkoholforebyggende intervensjonstiltak i grunnskolen. Hovedoppgave i sosiologi. Universitetet i Oslo.
Bühringer, Gerhard and Künzel, Jutta (1998): Evaluating preventive intervention in Europe. In Evaluating Drug Prevention in the European Union, EMCDDA Scientific Monograph Series No 2, Office for Official Publications of the European Communities, Luxembourg.
Bødal, Kåre og Fridhov, Inger Marie (1995): Det gjelder drap: en rapport om 250 personer dømt for drap eller drapsforsøk i perioden 1980-1989. Kriminalomsorgens utdanningssenter, Oslo.
Chaloupka F.J., Grossman M., and Saffer H. (1998): Effects of price on the consequences of alcohol use and abuse. In: Galanter M. (ed.): Recent Developments in Alcoholism, Vol. 14, The Consequences of Alcoholism, Plenum Press, New York, NY (pp. 331-346).
Chaloupka F.J., Saffer H. and Grossman M. (1991): Alcohol Control Policies and Motor Vehicle Fatalities, NBER Working Paper 3831, National Bureau of Economic Research, Cambridge, MA.
Cook, P.J. and Moore, M.J. (1993): Taxation of alcoholic beverages. Economics and the Prevention of Alcohol-Related Problems. National Institute of Alcohol Abuse and Alcoholism, Rockville, MD.
Cook, P. (1981): The effect of liquor taxes on drinking cirrhosis and and auto fatalities. In Moore, M. and Gerstein, D. (eds.): Alcohol and Public Policy: beyond the shadow of prohibition, National Academy of Sciences, Washington DC (pp. 255-285).
Cook, P. and Tauchen, G. (1982): The effect of taxes on heavy drinking, Bell Journal of Economics, Vol. 13: 379-390.
Danielsen, Trond og Hammerlin, Yngve (1995): «Fylla har skylda» - en evaluering av promillekurset ved Hof arbeidskoloni. KRUS 1/95.
Davies, HTO; Nutley, SM and Smith, PC (2000): What works? Evidence-based policy and practice in public services. The Policy Press, Bristol.
Duckert, Fanny (1993): Alcohol problems and treatment: follow up studies of problemdrinkers with special reference to drinking behaviour. Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Oslo.
Dybwad, Trine B.; Sundene, Gunstein.; Eskerud, Jens et al. (1994): Tilsyn med B-preparatforskrivningen. En registreringsundersøkelse av B-preparater i Oslo og Akershus. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 114: 3207-3210.
Edwards et. al. (1994): Alcohol Policy and the Public Good, Oxford University Press.
EMCDDA (1997): New Trends in Synthetic Drugs in the European Union, Insights no 1, pp. 47-60.
EMCDDA (1998): Guidelines for the evaluation of drug prevention. Office for Official Publications of the European Communities, Luxembourg.
EMCDDA (2000): Evaluation: a key tool for improving drug prevention. Office for Official Publications of the European Communities, Luxembourg.
EMCDDA (2002): Report on the drug situation in the candidate CEECs.
EMCDDA (EONN) (2002): Ã…rsrapport om narkotikasituasjonen i Den europeiske union og Norge.
Eriksen, Lasse (1986a): The effect of waiting for inpatient alcoholism treatment after detoxification. An experimental comparison between inpatient and advice only. Addictive Behaviors 389-397.
Eriksen, Lasse et al. (1986b): Social skills training in groups for alcoholics: one-year treatment outcome for group and individuals. Addictive Behaviors 309-329.
Ervik, Randi (1997): Evaluering av Metadonprosjektet i Oslo. SIFArapport nr 5/97, Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Oslo.
Fuglum, Per (1972): Kampen om alkoholen i Norge 1815-1904, Universitetsforlaget, Oslo.
Gjerde, Hallvard; Beylich, Kari-Mette and Mørland, Jørg (1993): Incidence of Alcohol and Drugs in Fatally Injured Car Drivers in Norway, Accident Analysis and Prevention, Vol. 25 (4): 479-483.
Glad, Alf (1985): Research on drinking and driving in Norway, Institute of Transport Economics, Oslo.
Hauge, R. and Irgens-Jensen, O. (1986): The relationship between alcohol consumption, alcohol intoxication and negative consequences of drinking in four Scandinavian countries, British Journal of Addiction, Vol. 81:513-524.
Hauge, Ragnar og Amundsen, Arvid (1994): Virkninger av økt tilgjengelighet på alkohol, SIFArapport nr 2/94, Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Oslo.
Hibell et al. (2000): The 1999 ESPAD Report. Alcohol and Other Drug Use Among Students in 30 European Countries. The Swedish Council for Information on Alcohol and Other Drugs (CAN), Stockholm.
Holder, H.D. & Wagenaar, A.C. (1990): Effects of elimination of a state monopoly on distilled spirits' retail sales: a time-series analysis of Iowa. British Journal of Addiction, Vol. 85: 1615-1625.
Honkanen,. R. et al. (1983): The Role of Alcohol in Accidental Falls, Journal of Studies on Alcohol, Vol. 44(2):231-245.
Horverak, Øyvind og Nordlund, Sturla (red.)(1983): Da Vinmonopolet stengte, Universitetsforlaget, Oslo.
Horverak et al. (2000): Til hvilken nytte? Norges forskningsråd/Statens institutt for alkoholforskning.
Horverak, Øyvind (1978): Norsk alkoholpolitikk 1960-1975. Statens institutt for alkoholforskning, Oslo.
Horverak, Øyvind (2002): Selvbetjente vinmonopolutsalg. En evaluering. Statens institutt for rusmiddelforskning, Rapport nr 2/2002, Oslo.
Horverak, Øyvind og Österberg, Esa (1991): Alkoholprisene i Norden. Nordisk alkoholtidskrift, Vol. 8:127-142.
Horverak, Øyvind og Österberg, Esa (2002): Utviklingen i avgifter og priser på alkoholdrikker i Norden på 1990-tallet. Nordisk alkohol- & narkotikatidskrift, Vol. 19:91-105.
Horverak, Øyvind; Nordlund, Sturla og Rossow, Ingeborg (2001): Om sentrale deler av norsk alkoholpolitikk, SIRUS rapport nr 1/2001.
http://circ.ahajournals.org/cgi/content/full/103/3/472 Wine and Your Heart. Science Advisory for Healthcare Professionals from the American Heart Association.
Huitfeldt, Bernhard och Jorner, Ulf (1972): Efterfrågan på rusdrycker i Sverige, SOU 1972:91.
Ihlen, Bente-Marie (1995): Graviditet og rusmiddelbruk. En prospektiv studie av alkohol, tobakk, neonatale effekter, holdninger og konsumendringer fra 1985-1990. Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Oslo.
Johnsen, J. (1991): Alcohol sensitising drugs - with special reference to studies of implanted disulfiram. Statens rettstoksikologiske institutt, Oslo.
Klepp, Knut Inge et al. (1993): Alkoholundervisning blant ungdomsskoleelever. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 113: 202-205
Kristensen, Øistein et al. (1988): Gir fysisk trening noen tilleggseffekt i behandling av alkoholisme? A-klinikken i Kristiansand.
Kristenson, H.; Peterson, B.; Trell, E.; Hood, B. (1982): Hospitalization and alcohol-related morbidity within three years after screening in middle-aged men, Drug and Alcohol Dependence Vol 9(4):325-333.
Krook, Aud et al. (2002): A placebo-controlled study of high dose buprenorphine in opiate dependents waiting for medication-assisted rehabilitation in Oslo. Addiction, 97:533-542.
Lauritzen, Grethe et al: (1997): A nationwide study of Norwegian drug abusers in treatment. Methods and findings. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, Vol. 14.
Lavik, Nils J. og Rud, Mons (1984): Rusmiddelundervisning blant ungdomsskoleelever. Tidsskrift for Den norske Lægeforening, 104: 1112-1116.
Lavik, Nils J. og Rud, Mons (1986): Rusmiddelbruk, miljø og livsstil blant ungdom. Tidsskrift for Den norske Lægeforening, 106: 2748-2749.
Lenke, L. (1990): Alcohol and Criminal Violence - time series analyses in a comparative perspective, Almquist & Wiksell, Stockholm.
Ludbrook et al. (2001): Effective and Cost-Effective Measures to Reduce Alcohol Misuse in Scotland, Scottish Advisory Committee on Alcohol Misuse (SACAM), The Scottish Executive.
Lynskey, M.T. & Hall, W. (2001): Attention Deficit Hyperactivity Disorder and substance use disorders: is there a causal link?. Addiction, 96: 815-822.
Lølandsmo, Terje og Kristensen, Øistein (2002): Prevention and Treatment of Alcoholic Withdrawal Symptoms (AWS) with Valproate or Carbamazepine. Nordic Journal of Psychology.
Markowitz, S.; Grossman, M. (1988): Alcohol regulation and violence towards children: Working Paper 6359: National Bureau of Economic Research, Cambridge, MA.
Markowitz, S.; Grossman, M. (2000): Effects of beer taxes on physical child abuse. Journal of Health Economics, Vol. 19(2):271-282.
Melberg, Hans Olav (2002): Hvor gode er evidensene for evidensbasert metode? Randomiserte forsøk og observasjonsstudier. Nordisk alkohol- & narkotikatidskrift Vol 19(1):59-64.
Moskalewicz, Jazek (1993): Privatization of the Alcohol Arena in Poland, Contemporary Drug Problems, Vol. 20(2):263-276.
Mrazek, P.J. & Haggerty, R.J. (1994): Reducing risks for mental disorders: Frontiers for preventive intervention research. Washington DC: National Academy Press.
Mäkelä, Klaus (1971): Measuring the Consumption of Alcohol in the 1968-1969 Alcohol Consumption Study, Social Research Institute of Alcohol Studies, Helsinki.
Mäkelä, Klaus (2001): Effektstudier, långtidsförloppet vid alkohol- och narkotikaberoende och vårdstrategiska överväganden. Nordisk alkohol- & narkotikatidskrift Vol. 18(5-6):506-509.
Mørland, Jørg (2000): Driving under the Influence of Non-Alcohol Drugs, Forensic Science Review Vol 12: 80-105.
Nestler, E.J. (2001): Molecular neurobiology of addictions, American Journal of Addictions, Vol. 10(3):201-217.
Nesvold, Helle og Reigstad, Astor (1983): Streikens innvirkning på virksomheten ved Legevaktens åpne poliklinikk i Oslo. I Horverak og Nordlund (red.): Da Vinmonopolet stengte, s. 85-90.
Nilsen, Odd (1991): The Tromsø Study: Identification of and a Controlled Intervention on a Population of Early-Stage Risk Drinkers. Preventive Medicine 20: 518-528.
Nilsen, Odd og Førde, O.H. (1991): The Tromsø Study: the positive predictive value of gammaglutamyltransferanse and alcohol questionnaire in the detection of early-stage risk drinkers. Journal of Internal Medicine 229: 497-500.
NIAAA (2000): 10th Special Report to the U.S. Congress on Alcohol and Health, US Department of Health and Human Services.
Nordal, Karsten (1991): Forløpet av alkoholisme. En studie etter 8 år av pasienter innlagt i en A-klinikk. A-klinikken i Kristiansand.
Nordlund et al. (1984): Virkninger av lørdagsstengte vinmonopolutsalg. Rapport nr. 85, Statens institutt for alkoholforskning, Oslo.
Nordlund, Sturla (1978): Lokale ølmonopol - virkninger på drikkevanene. Universitetsforlaget, Oslo.
Norges forskningsråd (1996): Bruk av benzodiazepiner. Rapport nr 10 fra Komitéen for medisinsk teknologivurdering.
Norström, Thor (1993): Familjevåld och totalkonsumtion av alcohol, Nordisk Alkoholtidskrift, Vol. 10:311-318.
Norström, Thor (1998): Effects on criminal violence of different beverage types and private and public drinking, Addiction 93: 689-699.
Norström, Thor och Andersson, Jan (1996): Från 0,5 till 0,2 promille: vilken effekt fick 1990 års reform av trafikbrottslagen? Brottsförebyggande rådet, PM 1996:3, Stockholm.
Norström, Thor og Skog, Ole-Jørgen (2001): Effekter av lördagsöppna Systembolagsbutiker. Uppföljning av de första tio månadarna. Institutet för socialforskning, http://social.regeringen.se/pressinfo/pdf/folkhalsa/sammanfattninglordagsoppet.pdf
orström, Thor; Hemström, Örjan; Ramstedt, Mats; Rossow, Ingeborg & Skog, Ole-Jørgen (2001): Mortality and population drinking. In Norström, T. (ed.): Alcohol in postwar Europe: Consumption, drinking patterns, consequences and policy responses in 15 European countries. Stockholm University, Stockholm, pp. 149-168.
NOU 1983:57: Straffelovgivning under omforming. Straffelovkommisjonens delutredning I, særlig kapittel 24, pkt 2.2.
NOU 2002:4: Straffelovkommisjonens delutredning VII Ny straffelov, s. 329 flg.
Noval, S. og Nilsson, T. (1984): Mellanölets effekter på konsumtionsnivå och tillväxten hos den totala alkoholkonsumtionen. I Tom Nilsson (red.): När mellanölet försvann, Universitetet i Lidköping.
Nærsnes, Line (1995): Livet, kärleken och alkoholen: en evaluering av upplysningsprogrammet «Mias dagbok». NAD-publikasjon 30.
Paulsen, Lise (1969): Hva er alkoholmisbruk? Norsk Tidsskrift om Alkoholspørsmålet, nr 1 1969, s. 10-25.
Pernanen, Kai (1996): Sammenhengen alkohol - vold, SIFA rapport nr 3/96, Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Oslo.
Pernanen, Kai; Cousineau, Marie-Marthe; Brochu, Serge; Sun, Fu (2002): Proportions of crimes associated with alcohol and other drugs in Canada. Canadian Centre on Substance Abuse.
Petersson, Bo et al. (1982): Alcohol-Related Death: A Major Contribution to Mortality in Urban Middle-Aged Men. The Lancet, November 13.
Poikalainen, Kari (2002): SBU lyckades inte bringa reda i missbruksvården. Nordisk alkohol- och narkotikatidskrift Vol. 19(3):224-225.
Raistrick et al. (1999): Tackling alcohol together. The Evidence base for a UK Alcohol Policy. Free Association Books, London/New York.
Ravndal, Edle (1994): Drug abuse, psychopathology and treatment in a hierarchical therapeutic community. A prospective study. Universitetet i Oslo.
Ravndal, Edle (1998): Psychopathology, Treatment Completion and 5 Years Outcome. Journal of Substance Abuse Treatment. Vol. 15 nr 2.
Reigstad, Astor; Reikeraas, Olav og Lunde, Per Knut M. (1983): Streikens innvirkning på sykehusbehandlede skader. I Horverak og Nordlund (red.): Da Vinmonopolet stengte, Universitetsforlaget, Oslo, s. 91-101.
Reigstad, A., Bredesen, J.E & Lunde, P.K.M. (1977): Ulykker, alkohol og nervemedisin. Forekomst og samvariasjon. Universitetsforlaget, Oslo.
Reuband, K-H. (1995): Drug Use and Drug Policy in Western Europe, European Addiction Research, 1: 32-41.
Romelsjö, Anders (1995): Alcohol consumption and unintentional injury, suicide, violence, work performance, and inter-generational effects. In Harold H. Holder and Griffith Edwards: Alcohol and Public Policy. Evidence and Issues. Oxford University Press, Oxford, pp. 114-142.
Rossow , Ingeborg (1998): Mortality and overdoses. Experiences from follow-up studies. In Helge Waal (ed.): Patterns on the European drug scene. An exploration of differences, Norwegian institute for alcohol and drug research, Oslo.
Rossow, Ingeborg (2000): Suicide, violence and child abuse: a review of the impact of alcohol consumption on social problems. Contemporary Drug Problems 27/Fall 2000.
Rossow, Ingeborg (2002): The strike hits. The 1982 wine and liquor monopoly strike in Norway and its impact on various harm indicators. In: Room, Robin (ed.): The effect of Nordic alcohol policies. What happens to drinking and harm when alcohol controls change? Helsinki: Nordisk Alkohol- och Drogforskningsnämd, NAD publication 42.
Rossow, Ingeborg og Lauritzen, Grethe (1999): Balancing on the edge of death. Suicide attempts and life-threatening overdoses among drug addicts. Addiction 94: 209-219.
Royal College of Physicians (2000): Alcohol - Can the NHS Afford It? Alcohol and Health, Fact Sheet, Institute of Alcohol Studies. http://www.ias.org.uk/factsheets/alcoholandhealth.pdf
Rusmiddeldirektoratet (1999): Alkohol og hjerte-karsykdom. Utredning fra en arbeidsgruppe nedsatt av Rusmiddeldirektoratet, Oslo.
Rusmiddeldirektoratet/SIFA (1999): Rusmidler i Norge 1999.
Saffer, H. and Grossman, M. (1987): Beer taxes, the legal drinking age, and young motor vehicle fatalities, Journal of Legal Studies, Vol. 16:351-374.
Saglie, Jo og Nordlund, Sturla (1993): Alkoholpolitikken og opinionen. SIFA-rapport nr 3 1993, Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Oslo.
SBU (2001): Behandling av alkohol- och narkotikaproblem, Statens beredning för medicinsk utvärdering, Stockholm.
Shults et al. (2001): Reviews of evidence regarding interventions to reduce alcohol-impaired driving. American Journal of Preventive Medicine, Vol. 21 (Suppl. 4):66-88.
Single, Eric W. (1989): The Impact of Marijuana Decriminalization: An Update. Journal of Public Health Policy - Winter 1989, pp. 456-466.
SIRUS (2001): Rusmidler i Norge 2001.
Skeie, Guri og Klepp, Knut Inge (1999): Evaluering av undervisningsopplegget «13-18 alkohol er ikke noe for barn». Johan Throne Holsts institutt for ernæringsforskning. Universitetet i Oslo.
Skog, Ole-Jørgen (1985): Den kollektive drikkekulturen. I Arner, Hauge og Skog (red.): Alkohol i Norge. Universitetsforlaget, Oslo.
Skog, Ole-Jørgen (1986): Trends in Alcohol Consumption and Violent Deaths, British Journal of Addiction, Vol. 81:365-379.
Skog, Ole-Jørgen (1990): Utviklingen av intravenøst narkotikamisbruk - Anslag for insidens og prevalens. SIFArapport nr 1/90, Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Oslo.
Skog, Ole-Jørgen (1999): Rationality, irrationality, and addiction - some notes on Becker's theory of addiction. I Jon Elster & Ole-Jørgen Skog (eds.): Getting hooked: rationality and addiction, Cambridge University Press 1999, Cambridge.
Skog, Ole-Jørgen (2000): An Experimental Study of a Change from Over-the-Counter to Self-Service Sales of Alcoholic Beverages in Monopoly Outlets, Journal of Studies on Alcohol, Vol. 61(1):95-100.
Skog, Ole-Jørgen & Bjørk, Elisabeth (1988): Alkohol og voldskriminalitet. En analyse av utviklingen i Norge 1931-1982, Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab, 88, 1-23.
Skretting, Astrid; Ervik, Randi og Øye, Kjell Erik (1993): Aids-informasjonsbussen i Oslo. En intervjuundersøkelse av brukere. SIFArapport nr 2/93, Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Oslo.
Skretting, Astrid (1999): Bruk av rusmidler ved utgangen av ungdomsskolen. SIFArapport nr 3/99, Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Oslo.
Skretting, Astrid (2000): Ungdom og rusmidler, Rusmiddeldirektoratet, Oslo.
Skurtveit et al. (2002): Increased mortality among previously apprehended drunken and drugged drivers, Drug and Alcohol Dependence Vol 68: 143-150.
Sloan, F.A.; Reilly, B.A. and Schenzler, C. (1994): Effects of prices, civil and criminal sanctions, and law enforcement on alcohol-related mortality. Journal of Studies on Alcohol Vol. 55:454-465.
Smith-Solbakken, Marie; Lie, Terje; Wiik, Ragnhild; Kjosavik, Svein; Tungland, Else et al. (1996): Legemidler på avveier. Sammendragsrapport, Rogalandsforskning.
Sosialdepartementet (2002): Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005.
Sosial- og helsedepartementet (1999): Arbeidsgruppe for å gjennomgå hjelpe- og behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere. Delrapport 1.
SOU (1994:29): Barn - Föreldrar - Alkohol. Statens offentliga utredningar, Delbetänkande av Alkoholpolitiska kommisionen, Stockholm.
Statens helsetilsyn (2000): Personer med samtidig alvorlig psykisk lidelse og omfattende rusmisbruk. Statens helsetilsyns utredningsserie 10-2000.
Statens rettstoksikologiske institutt: Ã…rsmelding 2001.
Strange, John and Witton, John (2000): Improving the quality of the cannabis debate: defining the different domains, British Medical Journal, Vol. 320:108-110.
Thorsen, Thorkil (2001): En «evidensbaserad kunskapssammanstälning» i hånden giver ikke fast grunn under fødderne. Nordisk alkohol- & narkotikatidskrift Vol. 18(5-6):502-505.
Thun et al. (1997): Alcohol Consumption and Mortality among Middle-Aged and Elderly U.S. Adults, The New England Journal of Medicine, Vol. 337 (24): 1705-1714.
Valberg, A. (1992): Norsk presses framstilling av rusmidler og rusmiddelbrukere: Samfunnsspeil eller desinformasjon? I Waal, H. & Middelthon, A.-L. (red.): Narkotikaforebygging mot år 2000, Universitetsforlaget, Oslo.
Vestel et. al. (1997): Ungdomskulturer og narkotikabruk, NOVA Temahefte 1/97, Oslo.
Wagenaar, A.C. & Holder, H. D. (1995): Changes in Alcohol Consumption Resulting from the Elimination of Retail Wine Monopolies: Results from Five U.S. States. Journal of Studies on Alcohol, Vol. 56:566-572.
Wagenaar, A.C. & Holder, H.D. (1991): A Change from Public to Private Sale of Wine: Results from Natural Experiments in Iowa and West Virginia. Journal of Studies on Alcohol, Vol. 52: 162-173.
Watten, Reidulf og Waal, Helge (2001): Avrusing: Fra vilje til medisin. Avrusingstradisjonene i Norge belyst gjennom en forundersøkelse av ultrarask opioidavrusing (UROD). SIRUSrapport nr 3/2001, Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Oslo.
WHO (2002): The World Health Report 2002
Wilhelmsen, Britt Unni (1997): Development and evaluation of two educational programmes designed to prevent alcohol use among adolescents. Universitetet i Bergen.
Ødegård, EInar (1998): Measuring Special Deterrance Effects on Drug Offenders. Studies on Crime and Crime Prevention, Vol. 7 No. 2.
Österberg, Esa och Säilä, Sirkka-Liisa (1991): Natural Experiments with Decreased Availability of Alcoholic Beverages, The Finnish Foundation for Alcohol Studies, Helsinki.
Aas, Henrik (1996): Evaluering av Aksjon mot ulovlig spritomsetning, SIFArapport nr 2/96, Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Oslo. |
| Honnør gitt av : DanielF, 01. januar 2009, 20:05
|
|
|
4
|
Helse & Velvære / Helse og Livsstil / Sv: Fettprosent er viktigere enn BMI
|
23. desember 2008, 10:41
|
men ikke for å være usaklig, men jeg syns at dette er et uaktuelt tema. alle er vel ok, la folk være som de er:) drit i bmi, fettprosent og midjemål!!!.
Peace, love and happiness diskusjoner er nok på andre forum enn dette.....
GOD JUL |
| Honnør gitt av : PressPlayOnTape,8,1, 23. desember 2008, 12:04
|
|
|
5
|
Trening / Kroppsbygging og Fitness / Sv: Nytt treningsprogram
|
18. desember 2008, 09:31
|
Hvis du har lyst til å variere mere innenfor det programmet du kjører er dette fullt mulig. I perioder jeg blir noe lei av programmet mitt snur jeg litt på det. Litt av det jeg gjør er:
- Bytter på dagene
Endrer rekkefølgen på øvelsene
Færre reps og tyngre
Flere reps og lettere.
Kortere pauser mellom setttene
Kjører supersett eller giantsett
Bruker hastighetsprinsippet fra Chad W. (Altså ikke bry deg om sett men bare reps)
Se hvor raskt du klarer å gjennomføre treningen
|
| Honnør gitt av : Krollo, 18. desember 2008, 21:20
|
|
|
