Nå er jeg ganske radikal på kvinnepolitikk, ikke i rødstrømpeform .
Jeg mener personlig at kvinner biter seg selv i rævva med å hyle å skrike om kvinnekamp, likestilling og kvotering og alt det pjattet der , når de på DØD og LIV skal bite seg fast i kjøkkenbenken og forlange retten til å være hjemme med barn FORDI DE ER KVINNER.
Sikkert mange som er uenige med meg, men får så være.
Jeg hadde
aldri tatt en jobb, visst jeg fikk den fordi jeg var en kvinne. Jeg skal ha jobben fordi jeg er
kvalifisert og har
rett bakgrunn.
Kvnner havner oftest utenfor , ofte også selvforskyld. Ingen presser dem til å være hjemme et år pga barn . Mange menn kunne tenkt seg muligheten til det, men får rett og slett ikke lov , fordi det er kvinnens rett. (Dessuten er fedre lie gode forelre , om kanskje av og til bedre , enn kvinner)
Jeg blir også veldig provosert når det skrikes opp om lik lønn for likt arbeid, og man sitte på sidelinjer og vet det ikke er likt arbeid , fordi hun faktisk
valgte å være hjemme tre hele år , med ungene og gikk glipp av lønnshoppene pga "faglig utvikling osv".. Ergo er det ikke rart de ikke har lik lønn.
Dette engasjerer meg veldig, og jeg tar IKKE drittjobbene, men så er "drittjobber" veldig forskjellig fra person til person
Nann