 Visning av honnørposter for thomas18663
|
|
Sider: 12 3
|
|
1
|
Trening / Styrkeløft / Sv: Benedict Magnusson drar 442,5kg utstyrsfritt!
|
31. oktober 2010, 12:46
|
hey suckas.
morro skrives med en r
jeg hoppet inn i tråden på side 25, og alt som ikke er sagt rundt bendict magnussons løft på den tiden er nok ikke verdt å sies.
noen ganger tar diskusjoner en ulogisk og uoversiktlig vending, men i sann viking spirit, som kan sies å stå høyt i kurs hos den jevne tf-bruker, valgte jeg å ikke vike, og heller følge fienden inn på ukjent og uoversiktlig territorie. jeg er på mange måter norsk styrkesports idealer manifestert skriflig.
viking-powerpoint! |
| Honnør gitt av : Qvasi, 15. mars 2011, 17:17
|
|
|
3
|
Generelt / Antidoping / Sv: Anti doping på TF, huh?
|
04. september 2010, 15:31
|
min input:
hvis tf-magasinet og forskjellige kosttilskuddsprodusenter reklamerer med personer/modeller som representerer et nivå som er langt høyere enn det brukerne av produktet vil komme opp på, eller representerer et uoppnåelig ideal i fht kropp og "normal" muskelvekst betyr dette bare at de er kjent med elementære prinsipper innenfor reklame og markedsføring. du får ikke automatisk damer av å bruke axe (selv om disse reklamene ofte har en humoristisk vinkling), ei heller av å kjøre en ny muskelbil. du får heller ikke de store naturopplevelsene av å drikke "famous grouse", sannsynligheten er stor for at de fleste innen nevnte merkes demografi har andre prioriteringer her i livet enn å nyte naturen og sosialt samvær med andre.
kosttilskuddsprodusenter o.l er ikke lovpålagt å være 100% ærlige, selv om det er noe som heter vill-ledende reklame/markedsføring, så er det alt for store gråsoner til å egentlig kunne slå ned på dette. de eneste som pr. definisjon er lovpålagt å være opp i mot 100 % ærlige, er produsenter av reseptbelagte legemidler o.l.
proteinfabrikken (for å ta et eksempel) er del av et konkurransebasert marked, og må gjøre det de kan for å selge sine produkter, på lik linje med fantastic lashes fra maybeline osv.
selv om dette føles aldri så frustrerende, er det ikke stort annerledes enn det tenåringsjenter opplever da de blar seg gjennom nyeste utgave av elle, cosmo osv.
selvsagt kan man se noen mer eller mindre klare indisier på at "skittent spill" kan ha funnet sted, men da dette ikke er mer enn nettopp indisier er det lite å få gjort noe med. utover dette er det verdt å nevne at mye kan gjøres med riktig lyssetting, photoshop og sminke.
da det gjelder sitatet "dont fuck with mother nature" som jeg leser i payns post, faller dette på sin egen urimelighet, da de aller fleste livsviktige operasjoner, behandlingerformer og forskningsmetoder som kan redde liv bryter med dette prinsippet. vi må lære oss å ta det gode med det dårlige. vi lever i en verden som tilbyr insulin til diabetikere, stamcelleforskning for å få bukt med alskens sykdom og genetisk "fikling" for å få bukt med arvelige sykdommer, samtidig som vi da vil skape rom for at dette kan misbrukes, redder/forbedrer man mange liv i prosessen.
ser også at det vises til at hasj tilsynelatende leder til amfetamin, og i grunn hele gateway-teorien, en teori som har blitt plukket fra hverandre gang på gang.
det er ingen tvil om at dopbruk/rus følger en slags algoritme, i takt med at kroppens toleranse for stoffer øker, som igjen skaper et behov for eskalering, men hasj alene fører ikke til mye annet enn at man blir fjern. det er de sosiale/personlige forholde som legger opp løypa, ikke stoffene i seg selv.
personlig har jeg hatt mang en erfaring med hasj i min ungdom, men jeg har aldri a) vært i et miljø hvor sterkere stoffer benyttes, og heller aldri b) hatt noe behov for å gå over til andre stoffer. ergo har jeg da ikke gjort dette.
som sagt det finnes en algoritme /struktur i fht rusmisbruk, men siden de aller fleste holder seg ved start (hasj, pot osv), er det som nevnt tydelig at stoffet i seg selv ikke på en eller annen magisk måte presenterer deg for heroin etter noen års bruk, og at det er forholdene rundt en person (hjemmemiljø, vennekrets, livssituasjon (arbeidsledig eller i full jobb, singel eller i parforhold/familie) som dikterer hendelsesforløpet)
kort og enkelt fortalt: jeg er åpen for at en person som kjøper hasj (dette kan også relateres til steroider) gjennom denne transaksjonen bli presentert for et miljø (via langer eller andre i samme situasjon), som fører til at man går over til harderer stoffer eller narkotiske stoffer i tilfellet med steroidekjøp, men atter en gang er det da de sosiale strukturene rundt personen som fører til dette. dette kan sammenlignes med å bo alene langt unna allfarvei og å kjøpe hasj/steroider på postorde.
annet:
til de som sier at det er lett å hate bak et tastatur; dette er et diskusjonsforum, og så vidt meg bekjent er å hate noen fra bak et tastatur noe som er lov i et slikt fora. hvis et av kriteriene for å kunne ha en mening var å reise rundt og konfrontere alt eller alle man mener noe om ansikt til ansikt, ville det blitt jævlig vanskelig å få i gang en debatt, samt at ikke-relevante faktorer for diskusjonen (fysisk overlegenthet, eller trussel om fysisk vold o.l) hatt for stor påvirkning, og til slutt sensurert eller til og med kvelt debatten. i et større perspektiv kan dette faktisk relateres til politiske styresett og maktutøvelse i den tredje verden (og det tredje riket), og fremstår rett og slett som udemokratisk.
|
| Honnør gitt av : Lille trille 86, 02. desember 2010, 18:43
|
|
|
4
|
Trening / Styrkeløft / Sv: Benedict Magnusson drar 442,5kg utstyrsfritt!
|
31. oktober 2010, 12:46
|
hey suckas.
morro skrives med en r
jeg hoppet inn i tråden på side 25, og alt som ikke er sagt rundt bendict magnussons løft på den tiden er nok ikke verdt å sies.
noen ganger tar diskusjoner en ulogisk og uoversiktlig vending, men i sann viking spirit, som kan sies å stå høyt i kurs hos den jevne tf-bruker, valgte jeg å ikke vike, og heller følge fienden inn på ukjent og uoversiktlig territorie. jeg er på mange måter norsk styrkesports idealer manifestert skriflig.
viking-powerpoint! |
| Honnør gitt av : [TK], 31. oktober 2010, 14:24
|
|
|
5
|
Trening / Styrkeløft / Sv: Benedict Magnusson drar 442,5kg utstyrsfritt!
|
28. oktober 2010, 19:21
|
Hvorfor er det mer verdt å bruke tid på å skyte fart på overbefolkningen i Sierra Leone enn å kjempe mot doping i Norge, for å kjempe for god moral i Norge? For meg er ikke svaret soleklart.
la oss ta amnesty som eksempel. dette er en organisasjon som jobber for bedre forhold for krigsfanger, forbud/avskaffelse av tortur, steining av kvinner osv. (apropos steining av kvinner som igjen kan relateres til æresdrap, her har vi et godt eksempel på at selv om noe er allment vedtatt betyr ikke dette at det er korrekt. og ære fremstår atter en gang som et besudlet og skittent begrep) ikke om å skaffe mat til verdens fattige. noe din allmennbaserte moral så absolutt burde anse for å være et nobelt formål.
i tillegg går du i gang med å rangere mennesker/land etter verdi, og du går på tvers av kategorier (moralsk forfall gjennom å se mellom fingrene når det kommer til doping) og at tusenvis, kanskje millioner av mennesker sulter ihjel. er dette noe man forbinder med mennesker med god moral?
|
| Honnør gitt av : VP, 29. oktober 2010, 02:18
|
|
|
6
|
Trening / Styrkeløft / Sv: Benedict Magnusson drar 442,5kg utstyrsfritt!
|
28. oktober 2010, 17:41
|
Jeg har aldri sagt at dopingbrukere bryter noen lov, selv om andre har kommet og poengtert dette. Det lovmessige bryr jeg meg veldig lite om, jeg er egentlig veldig liberal sånn sett. Jeg har egentlig ikke noe i mot personer som bruker doping, men jeg hater at det ikke står skrevet "doper" i panna på dem. Hvis man hadde brukt doping kun for sin egen del, vært innelåst i sin egen kjeller og vært helt anonym for hele verden så hadde ikke denne dopingen betydd noe. Dette er imidlertid ikke intensjonen for dopere selv om de måtte si de gjør det for egen del. Selv om det bokstavelig talt ikke er juks med doping, altså utenfor organisert idrett, så er det akkurat dette mannen i gata eller den vanlige interessert for kraftsport/muskelsport mener om dopingbruk. Samfunnet mener at doping er galt og hvis man oppnår resultater med hjelp av dop så kaller samfunnet det juks. Selv om dette altså ikke er en korrekt definisjon så forklarer det følelsen folk har om det. Og selv om de som bruker doping ikke konkurrerer med f.eks. styrkeløftere, direkte sportslig sett, så konkurreres det om oppmerksomhet, PR, sponsorpenger etc. Mange oppnår suksess pga. dopingbruken, suksess de aldri ville ha oppnådd uten dopingen. Dette er moralsk feil. Jeg forstår dopingbrukere veldig godt ; og jeg forstår de som virkelig satser og kan bli best i verden mot andre dopere. I noen tilfeller er det nesten umulig å ikke ta valget ; man kan føle at man har talentet til å kunne bli verdens sterkeste mann (strongman) såfremt man bruker doping. Det blir nesten for dumt å ikke dope i slike tilfeller, hvorfor skal man gå rundt og nesten vite med seg selv at man kunne blitt best, blitt storkjendis, tjent millioner av kroner og blitt historisk - og ikke bli det fordi det finnes folk som meg som mener at doping er galt? Skal man ofre drømmer og gi slipp på millionene bare fordi det blir sett på som umoralsk av andre? Ja, det er som sagt lett å forstå doperne, men fra å forstå til å kalle det riktig er noe annet. Jeg synes det er feil at folk ønsker å oppnå slike ting med doping. Jeg mener stolthet bør komme foran pengene og æren man får. Hvis de som hadde brukt doping hadde vært dumme nok, ironisk nok, til å offentlig fortelle at de bruker doping så hadde de tapt alt ; kanskje foruten en medalje som i seg selv ikke er verd noe. Når de signerer autografer og klapper en liten gutt på hodet så er de flotte mennesker og gode forbilder, på en måte, men de er samtidig svindlere. Den lille gutten tror jo det er et naturlig menneske han ser opp til, ikke en slags Frankenstein ; kjemisk-modifisert menneske.
Det er slik Zuul skriver det, en frustrasjon. Dopere kaller det misunnelse. Jeg synes det er helt galt ord å bruke fordi de med mine meninger har ikke sine meninger fordi de selv ønsker oppmerksomheten og mulighetene kun dopingbrukere kan få, men de ønsker at doping ikke skal ha noe positivt ved seg. Hvis en som er god med doping kunne vært, hadde vært, god uten doping så hadde han fortjent all den heder og ære som han med dopingen får ; det er bare det at så lenge det er doping inn i bildet så er det mange som gir denne personen heder og ære som de egentlig ikke ønsker å gi. Og slik virker det som om nesten alle vil at det skal være ; denne skjevheten av moralske verdier skal vedvare. Det skal være dopere på forsiden av blader og det skal være dopere i annonser for alt mulig. Det skal være dopere overalt. Kunstig skapte vinnere. Alle støtter opp om dette. Vi elsker det. Hvis Treningsforum slutter å bruke dopere på nesten alle bilder eller godta annonser med dopere så går alle medlemmene til Iform i stedet. Så stort er problemet at det virker umulig at det kan bli gjort noe med det. I bunn og grunn støtter vi alle opp om dét, selv jeg som skriver på dette forumet. Men hvis doperne hadde sluttet å dope da hadde alt blitt forandret ; så det må nok starte der. Og for at dopere skal slutte å dope og de som vurderer å begynne å dope ikke skal begynne å dope så må folk innen treningsmiljøet, som Treningsforum, forstå at det faktisk finnes de som vet å sette pris på dopingfrie prestasjoner. Og de må nesten læres til å forstå at det er den eneste riktige vei.
Blir nok et litt rotete innlegg dette, men essensen av det jeg prøver å si er at doping er det samme som juks i dagligtale. Alle blant mannen i gata ser på doping som juks selv om det ikke er en korrekt definisjon bokstavelig talt. Selv om dopingbrukere bare bruker doping uten å være aktive utøvere, hverken i organisert eller uorganisert idrett, så "jukser" de og setter potensielt dopingfrie personer i et dårligere lys. Bare dét at en dopet person gjør 150 kg i benkpress mens en dopingfri gjør 110 kg gjør at sistnevnte ikke føler seg tilstrekkelig eller at andre på gymet gir rosen til han som gjør 110 kg istedet for han på 150 kg. Den dopede personen får kanskje en kropp som gjør at han får alle damene på byen, som egentlig skulle tilfalt den hardtrenende rene kompisen. Det kan høres ut som latterlige eksempler, men det er reelle eksempler på noe som er feil. Helt totalt feil. Urettferdig.
Jeg tror de som ønsker å forstå, nå forstår. Så jeg avslutter her for denne gang, men jeg kommer aldri til å slutte kampen mot doping. Det er en uting.
her ser vi et brennende engasjement i kampen mot urett, noe som i for seg er vel og bra, men hadde ikke både du og samfunnet vært bedre tjent med at du rettet dine ressurser og påståtte engasjement mot noe som faktisk betyr noe? gi en slant til amnesty eller redd barna, tenk større enn treningsforum eller hva konsensus på gymmet er, for det betyr fint lite i det lange løp.
hvorvidt noen som benker 110 kg ikke får nok ros for dette, eller en bola fyr drar med seg ei dame hjem, utelukkende basert på sine bulende muskler (som du insinuerer), er nok de aller fleste fullstendig likegyldige til.
det handler om å være indre-motivert, og heller heve seg litt over behovet for skryt og anerkjennelse for hver minste ting man gjør. selvsagt er det godt med noen støttende ord på veien, men i bunn og grunn bør man klare seg forholdsvis greit på egenhånd.
nå er det ikke min hensikt å virke belærende eller ovenpå, men hvis ei dame konsekvent blir med den fyren med størst muskler hjem fra byen, er nok dette en dame det er like greit å ha styrt unna.
videre vil jeg si at det ikke finnes noen som fortjener eller kan gjøre krav på noe de ikke har. ingen går glipp av millioner av kroner siden de ikke har dopet seg, ingen forblir ungkar fordi en boler har tatt dama som skjebnen hadde forutbestemt at man skulle ende opp med, og viktigst av alt, selv om det er godt å pakke seg inn i denne romantiske offerrollen er det verken riktig eller sunt.
hva de millionene av kronene angår, er det viktig å presisere at evner/resultater/talent som regel har fint lite med suksess å gjøre. det kreves en god porsjon flaks, stå på-vilje, bekjentskaper, økonimisk backing og ikke minst karisma og at man er salgbar. det meste av dette lar seg nok også relatere til scenariet hvor "bolern tok drømmedama".
livet er verken matematisk oppbygd eller logisk, det holder ikke å prestere noe (f.eks å ta 300 kg i markløft når man er dopingfri) og forvente at man automatisk skal bli noe annet enn nettopp en dopingfri fyr som har tatt 300 kg i markløft.
og om det faktisk hadde vært slik at hva man oppnår av løft skulle ha noen særlig stor innvirkning på livet, så er det naivt å tro at de eneste skjelletene man har i skapet kommer i form av ampuller og piller, så hvis man virkelig vil nå langt, bli kjendis, bli styrtrik, er nok det å dope seg den absolutt mildeste formen for umoral man må tillate seg.
se på det som en test, har du det ikke i deg å dope deg, har du neppe noe å gjøre "på toppen".
hva den lille gutten og idolet angår, ser jeg ikke noe feil i dette. det gir ham noe å strekke seg mot (selv om det er uoppnåelig. men ærlig talt, hvem kan med hånden på hjertet si at de i det hele tatt har nådd noen oppnåelige idealer?). denne illusjonen er ikke på noen som helst måte verre enn de illusjonene hollywood og media selger barna våre på daglig basis, så atter en gang vil jeg si at dette synet er et resultat av for snevert fokus.
den dagen jeg får en sønn vil jeg mye heller at han ser opp til arnold fra glansdagene og alt det innebærer, enn de fleste av de verdiene og holdningene som presses på oss gjennom media (og som vi som gruppe desverre tar for god fisk).
uansett er det mye lettere å jobbe med hvordan vårt barn forholder seg til media, idoler, illusjoner og lignende, enn det er å forandre disse tingene.
kort oppsummert:
- livet er ikke matematikk
- vi kan ikke kreve noe av omverdenen, skjebnen eller andre personer, kun av oss selv
- idoler kommer og går, grunnverdiene består
|
| Honnør gitt av : VP, 29. oktober 2010, 02:08
|
|
|
7
|
Trening / Styrkeløft / Sv: Benedict Magnusson drar 442,5kg utstyrsfritt!
|
28. oktober 2010, 17:41
|
Jeg har aldri sagt at dopingbrukere bryter noen lov, selv om andre har kommet og poengtert dette. Det lovmessige bryr jeg meg veldig lite om, jeg er egentlig veldig liberal sånn sett. Jeg har egentlig ikke noe i mot personer som bruker doping, men jeg hater at det ikke står skrevet "doper" i panna på dem. Hvis man hadde brukt doping kun for sin egen del, vært innelåst i sin egen kjeller og vært helt anonym for hele verden så hadde ikke denne dopingen betydd noe. Dette er imidlertid ikke intensjonen for dopere selv om de måtte si de gjør det for egen del. Selv om det bokstavelig talt ikke er juks med doping, altså utenfor organisert idrett, så er det akkurat dette mannen i gata eller den vanlige interessert for kraftsport/muskelsport mener om dopingbruk. Samfunnet mener at doping er galt og hvis man oppnår resultater med hjelp av dop så kaller samfunnet det juks. Selv om dette altså ikke er en korrekt definisjon så forklarer det følelsen folk har om det. Og selv om de som bruker doping ikke konkurrerer med f.eks. styrkeløftere, direkte sportslig sett, så konkurreres det om oppmerksomhet, PR, sponsorpenger etc. Mange oppnår suksess pga. dopingbruken, suksess de aldri ville ha oppnådd uten dopingen. Dette er moralsk feil. Jeg forstår dopingbrukere veldig godt ; og jeg forstår de som virkelig satser og kan bli best i verden mot andre dopere. I noen tilfeller er det nesten umulig å ikke ta valget ; man kan føle at man har talentet til å kunne bli verdens sterkeste mann (strongman) såfremt man bruker doping. Det blir nesten for dumt å ikke dope i slike tilfeller, hvorfor skal man gå rundt og nesten vite med seg selv at man kunne blitt best, blitt storkjendis, tjent millioner av kroner og blitt historisk - og ikke bli det fordi det finnes folk som meg som mener at doping er galt? Skal man ofre drømmer og gi slipp på millionene bare fordi det blir sett på som umoralsk av andre? Ja, det er som sagt lett å forstå doperne, men fra å forstå til å kalle det riktig er noe annet. Jeg synes det er feil at folk ønsker å oppnå slike ting med doping. Jeg mener stolthet bør komme foran pengene og æren man får. Hvis de som hadde brukt doping hadde vært dumme nok, ironisk nok, til å offentlig fortelle at de bruker doping så hadde de tapt alt ; kanskje foruten en medalje som i seg selv ikke er verd noe. Når de signerer autografer og klapper en liten gutt på hodet så er de flotte mennesker og gode forbilder, på en måte, men de er samtidig svindlere. Den lille gutten tror jo det er et naturlig menneske han ser opp til, ikke en slags Frankenstein ; kjemisk-modifisert menneske.
Det er slik Zuul skriver det, en frustrasjon. Dopere kaller det misunnelse. Jeg synes det er helt galt ord å bruke fordi de med mine meninger har ikke sine meninger fordi de selv ønsker oppmerksomheten og mulighetene kun dopingbrukere kan få, men de ønsker at doping ikke skal ha noe positivt ved seg. Hvis en som er god med doping kunne vært, hadde vært, god uten doping så hadde han fortjent all den heder og ære som han med dopingen får ; det er bare det at så lenge det er doping inn i bildet så er det mange som gir denne personen heder og ære som de egentlig ikke ønsker å gi. Og slik virker det som om nesten alle vil at det skal være ; denne skjevheten av moralske verdier skal vedvare. Det skal være dopere på forsiden av blader og det skal være dopere i annonser for alt mulig. Det skal være dopere overalt. Kunstig skapte vinnere. Alle støtter opp om dette. Vi elsker det. Hvis Treningsforum slutter å bruke dopere på nesten alle bilder eller godta annonser med dopere så går alle medlemmene til Iform i stedet. Så stort er problemet at det virker umulig at det kan bli gjort noe med det. I bunn og grunn støtter vi alle opp om dét, selv jeg som skriver på dette forumet. Men hvis doperne hadde sluttet å dope da hadde alt blitt forandret ; så det må nok starte der. Og for at dopere skal slutte å dope og de som vurderer å begynne å dope ikke skal begynne å dope så må folk innen treningsmiljøet, som Treningsforum, forstå at det faktisk finnes de som vet å sette pris på dopingfrie prestasjoner. Og de må nesten læres til å forstå at det er den eneste riktige vei.
Blir nok et litt rotete innlegg dette, men essensen av det jeg prøver å si er at doping er det samme som juks i dagligtale. Alle blant mannen i gata ser på doping som juks selv om det ikke er en korrekt definisjon bokstavelig talt. Selv om dopingbrukere bare bruker doping uten å være aktive utøvere, hverken i organisert eller uorganisert idrett, så "jukser" de og setter potensielt dopingfrie personer i et dårligere lys. Bare dét at en dopet person gjør 150 kg i benkpress mens en dopingfri gjør 110 kg gjør at sistnevnte ikke føler seg tilstrekkelig eller at andre på gymet gir rosen til han som gjør 110 kg istedet for han på 150 kg. Den dopede personen får kanskje en kropp som gjør at han får alle damene på byen, som egentlig skulle tilfalt den hardtrenende rene kompisen. Det kan høres ut som latterlige eksempler, men det er reelle eksempler på noe som er feil. Helt totalt feil. Urettferdig.
Jeg tror de som ønsker å forstå, nå forstår. Så jeg avslutter her for denne gang, men jeg kommer aldri til å slutte kampen mot doping. Det er en uting.
her ser vi et brennende engasjement i kampen mot urett, noe som i for seg er vel og bra, men hadde ikke både du og samfunnet vært bedre tjent med at du rettet dine ressurser og påståtte engasjement mot noe som faktisk betyr noe? gi en slant til amnesty eller redd barna, tenk større enn treningsforum eller hva konsensus på gymmet er, for det betyr fint lite i det lange løp.
hvorvidt noen som benker 110 kg ikke får nok ros for dette, eller en bola fyr drar med seg ei dame hjem, utelukkende basert på sine bulende muskler (som du insinuerer), er nok de aller fleste fullstendig likegyldige til.
det handler om å være indre-motivert, og heller heve seg litt over behovet for skryt og anerkjennelse for hver minste ting man gjør. selvsagt er det godt med noen støttende ord på veien, men i bunn og grunn bør man klare seg forholdsvis greit på egenhånd.
nå er det ikke min hensikt å virke belærende eller ovenpå, men hvis ei dame konsekvent blir med den fyren med størst muskler hjem fra byen, er nok dette en dame det er like greit å ha styrt unna.
videre vil jeg si at det ikke finnes noen som fortjener eller kan gjøre krav på noe de ikke har. ingen går glipp av millioner av kroner siden de ikke har dopet seg, ingen forblir ungkar fordi en boler har tatt dama som skjebnen hadde forutbestemt at man skulle ende opp med, og viktigst av alt, selv om det er godt å pakke seg inn i denne romantiske offerrollen er det verken riktig eller sunt.
hva de millionene av kronene angår, er det viktig å presisere at evner/resultater/talent som regel har fint lite med suksess å gjøre. det kreves en god porsjon flaks, stå på-vilje, bekjentskaper, økonimisk backing og ikke minst karisma og at man er salgbar. det meste av dette lar seg nok også relatere til scenariet hvor "bolern tok drømmedama".
livet er verken matematisk oppbygd eller logisk, det holder ikke å prestere noe (f.eks å ta 300 kg i markløft når man er dopingfri) og forvente at man automatisk skal bli noe annet enn nettopp en dopingfri fyr som har tatt 300 kg i markløft.
og om det faktisk hadde vært slik at hva man oppnår av løft skulle ha noen særlig stor innvirkning på livet, så er det naivt å tro at de eneste skjelletene man har i skapet kommer i form av ampuller og piller, så hvis man virkelig vil nå langt, bli kjendis, bli styrtrik, er nok det å dope seg den absolutt mildeste formen for umoral man må tillate seg.
se på det som en test, har du det ikke i deg å dope deg, har du neppe noe å gjøre "på toppen".
hva den lille gutten og idolet angår, ser jeg ikke noe feil i dette. det gir ham noe å strekke seg mot (selv om det er uoppnåelig. men ærlig talt, hvem kan med hånden på hjertet si at de i det hele tatt har nådd noen oppnåelige idealer?). denne illusjonen er ikke på noen som helst måte verre enn de illusjonene hollywood og media selger barna våre på daglig basis, så atter en gang vil jeg si at dette synet er et resultat av for snevert fokus.
den dagen jeg får en sønn vil jeg mye heller at han ser opp til arnold fra glansdagene og alt det innebærer, enn de fleste av de verdiene og holdningene som presses på oss gjennom media (og som vi som gruppe desverre tar for god fisk).
uansett er det mye lettere å jobbe med hvordan vårt barn forholder seg til media, idoler, illusjoner og lignende, enn det er å forandre disse tingene.
kort oppsummert:
- livet er ikke matematikk
- vi kan ikke kreve noe av omverdenen, skjebnen eller andre personer, kun av oss selv
- idoler kommer og går, grunnverdiene består
|
| Honnør gitt av : Mummelmann, 28. oktober 2010, 22:30
|
|
|
8
|
Trening / Styrkeløft / Sv: Benedict Magnusson drar 442,5kg utstyrsfritt!
|
28. oktober 2010, 17:41
|
Jeg har aldri sagt at dopingbrukere bryter noen lov, selv om andre har kommet og poengtert dette. Det lovmessige bryr jeg meg veldig lite om, jeg er egentlig veldig liberal sånn sett. Jeg har egentlig ikke noe i mot personer som bruker doping, men jeg hater at det ikke står skrevet "doper" i panna på dem. Hvis man hadde brukt doping kun for sin egen del, vært innelåst i sin egen kjeller og vært helt anonym for hele verden så hadde ikke denne dopingen betydd noe. Dette er imidlertid ikke intensjonen for dopere selv om de måtte si de gjør det for egen del. Selv om det bokstavelig talt ikke er juks med doping, altså utenfor organisert idrett, så er det akkurat dette mannen i gata eller den vanlige interessert for kraftsport/muskelsport mener om dopingbruk. Samfunnet mener at doping er galt og hvis man oppnår resultater med hjelp av dop så kaller samfunnet det juks. Selv om dette altså ikke er en korrekt definisjon så forklarer det følelsen folk har om det. Og selv om de som bruker doping ikke konkurrerer med f.eks. styrkeløftere, direkte sportslig sett, så konkurreres det om oppmerksomhet, PR, sponsorpenger etc. Mange oppnår suksess pga. dopingbruken, suksess de aldri ville ha oppnådd uten dopingen. Dette er moralsk feil. Jeg forstår dopingbrukere veldig godt ; og jeg forstår de som virkelig satser og kan bli best i verden mot andre dopere. I noen tilfeller er det nesten umulig å ikke ta valget ; man kan føle at man har talentet til å kunne bli verdens sterkeste mann (strongman) såfremt man bruker doping. Det blir nesten for dumt å ikke dope i slike tilfeller, hvorfor skal man gå rundt og nesten vite med seg selv at man kunne blitt best, blitt storkjendis, tjent millioner av kroner og blitt historisk - og ikke bli det fordi det finnes folk som meg som mener at doping er galt? Skal man ofre drømmer og gi slipp på millionene bare fordi det blir sett på som umoralsk av andre? Ja, det er som sagt lett å forstå doperne, men fra å forstå til å kalle det riktig er noe annet. Jeg synes det er feil at folk ønsker å oppnå slike ting med doping. Jeg mener stolthet bør komme foran pengene og æren man får. Hvis de som hadde brukt doping hadde vært dumme nok, ironisk nok, til å offentlig fortelle at de bruker doping så hadde de tapt alt ; kanskje foruten en medalje som i seg selv ikke er verd noe. Når de signerer autografer og klapper en liten gutt på hodet så er de flotte mennesker og gode forbilder, på en måte, men de er samtidig svindlere. Den lille gutten tror jo det er et naturlig menneske han ser opp til, ikke en slags Frankenstein ; kjemisk-modifisert menneske.
Det er slik Zuul skriver det, en frustrasjon. Dopere kaller det misunnelse. Jeg synes det er helt galt ord å bruke fordi de med mine meninger har ikke sine meninger fordi de selv ønsker oppmerksomheten og mulighetene kun dopingbrukere kan få, men de ønsker at doping ikke skal ha noe positivt ved seg. Hvis en som er god med doping kunne vært, hadde vært, god uten doping så hadde han fortjent all den heder og ære som han med dopingen får ; det er bare det at så lenge det er doping inn i bildet så er det mange som gir denne personen heder og ære som de egentlig ikke ønsker å gi. Og slik virker det som om nesten alle vil at det skal være ; denne skjevheten av moralske verdier skal vedvare. Det skal være dopere på forsiden av blader og det skal være dopere i annonser for alt mulig. Det skal være dopere overalt. Kunstig skapte vinnere. Alle støtter opp om dette. Vi elsker det. Hvis Treningsforum slutter å bruke dopere på nesten alle bilder eller godta annonser med dopere så går alle medlemmene til Iform i stedet. Så stort er problemet at det virker umulig at det kan bli gjort noe med det. I bunn og grunn støtter vi alle opp om dét, selv jeg som skriver på dette forumet. Men hvis doperne hadde sluttet å dope da hadde alt blitt forandret ; så det må nok starte der. Og for at dopere skal slutte å dope og de som vurderer å begynne å dope ikke skal begynne å dope så må folk innen treningsmiljøet, som Treningsforum, forstå at det faktisk finnes de som vet å sette pris på dopingfrie prestasjoner. Og de må nesten læres til å forstå at det er den eneste riktige vei.
Blir nok et litt rotete innlegg dette, men essensen av det jeg prøver å si er at doping er det samme som juks i dagligtale. Alle blant mannen i gata ser på doping som juks selv om det ikke er en korrekt definisjon bokstavelig talt. Selv om dopingbrukere bare bruker doping uten å være aktive utøvere, hverken i organisert eller uorganisert idrett, så "jukser" de og setter potensielt dopingfrie personer i et dårligere lys. Bare dét at en dopet person gjør 150 kg i benkpress mens en dopingfri gjør 110 kg gjør at sistnevnte ikke føler seg tilstrekkelig eller at andre på gymet gir rosen til han som gjør 110 kg istedet for han på 150 kg. Den dopede personen får kanskje en kropp som gjør at han får alle damene på byen, som egentlig skulle tilfalt den hardtrenende rene kompisen. Det kan høres ut som latterlige eksempler, men det er reelle eksempler på noe som er feil. Helt totalt feil. Urettferdig.
Jeg tror de som ønsker å forstå, nå forstår. Så jeg avslutter her for denne gang, men jeg kommer aldri til å slutte kampen mot doping. Det er en uting.
her ser vi et brennende engasjement i kampen mot urett, noe som i for seg er vel og bra, men hadde ikke både du og samfunnet vært bedre tjent med at du rettet dine ressurser og påståtte engasjement mot noe som faktisk betyr noe? gi en slant til amnesty eller redd barna, tenk større enn treningsforum eller hva konsensus på gymmet er, for det betyr fint lite i det lange løp.
hvorvidt noen som benker 110 kg ikke får nok ros for dette, eller en bola fyr drar med seg ei dame hjem, utelukkende basert på sine bulende muskler (som du insinuerer), er nok de aller fleste fullstendig likegyldige til.
det handler om å være indre-motivert, og heller heve seg litt over behovet for skryt og anerkjennelse for hver minste ting man gjør. selvsagt er det godt med noen støttende ord på veien, men i bunn og grunn bør man klare seg forholdsvis greit på egenhånd.
nå er det ikke min hensikt å virke belærende eller ovenpå, men hvis ei dame konsekvent blir med den fyren med størst muskler hjem fra byen, er nok dette en dame det er like greit å ha styrt unna.
videre vil jeg si at det ikke finnes noen som fortjener eller kan gjøre krav på noe de ikke har. ingen går glipp av millioner av kroner siden de ikke har dopet seg, ingen forblir ungkar fordi en boler har tatt dama som skjebnen hadde forutbestemt at man skulle ende opp med, og viktigst av alt, selv om det er godt å pakke seg inn i denne romantiske offerrollen er det verken riktig eller sunt.
hva de millionene av kronene angår, er det viktig å presisere at evner/resultater/talent som regel har fint lite med suksess å gjøre. det kreves en god porsjon flaks, stå på-vilje, bekjentskaper, økonimisk backing og ikke minst karisma og at man er salgbar. det meste av dette lar seg nok også relatere til scenariet hvor "bolern tok drømmedama".
livet er verken matematisk oppbygd eller logisk, det holder ikke å prestere noe (f.eks å ta 300 kg i markløft når man er dopingfri) og forvente at man automatisk skal bli noe annet enn nettopp en dopingfri fyr som har tatt 300 kg i markløft.
og om det faktisk hadde vært slik at hva man oppnår av løft skulle ha noen særlig stor innvirkning på livet, så er det naivt å tro at de eneste skjelletene man har i skapet kommer i form av ampuller og piller, så hvis man virkelig vil nå langt, bli kjendis, bli styrtrik, er nok det å dope seg den absolutt mildeste formen for umoral man må tillate seg.
se på det som en test, har du det ikke i deg å dope deg, har du neppe noe å gjøre "på toppen".
hva den lille gutten og idolet angår, ser jeg ikke noe feil i dette. det gir ham noe å strekke seg mot (selv om det er uoppnåelig. men ærlig talt, hvem kan med hånden på hjertet si at de i det hele tatt har nådd noen oppnåelige idealer?). denne illusjonen er ikke på noen som helst måte verre enn de illusjonene hollywood og media selger barna våre på daglig basis, så atter en gang vil jeg si at dette synet er et resultat av for snevert fokus.
den dagen jeg får en sønn vil jeg mye heller at han ser opp til arnold fra glansdagene og alt det innebærer, enn de fleste av de verdiene og holdningene som presses på oss gjennom media (og som vi som gruppe desverre tar for god fisk).
uansett er det mye lettere å jobbe med hvordan vårt barn forholder seg til media, idoler, illusjoner og lignende, enn det er å forandre disse tingene.
kort oppsummert:
- livet er ikke matematikk
- vi kan ikke kreve noe av omverdenen, skjebnen eller andre personer, kun av oss selv
- idoler kommer og går, grunnverdiene består
|
| Honnør gitt av : ivar.v, 28. oktober 2010, 20:56
|
|
|
9
|
Trening / Styrkeløft / Sv: Benedict Magnusson drar 442,5kg utstyrsfritt!
|
28. oktober 2010, 18:42
|
1) (noe som tjener en til) (høy) anseelse, heder, berømmelse
2) (moralsk) verdighet; godt navn og rykte
For meg er det ikke selvsagt at det er bedre å gi penger til amnesty eller redd barna enn å jobbe mot bruk av dopingmidler i Norge.
Nok til at tusenvis lever av det i Norge. De gjør det ikke nødvendigvis av å vinne konkurranser, men mange driver f.eks. treningssentre, og det gir jo eiere av treningssentere litt mer troverdighet og flere kunder hvis potensielle kunder vet at eierne tidligere har oppnådd gode resultater i sin sport. At folk bruker dopingmidler for høyne det generelle nivået innen sporten gjør nødvendigvis at de som trener rent får mindre anseelse i miljøet enn om alle hadde vært rene.
ut i fra denne definisjonen på ære, (hvor har du sakset den forresten?) må jeg atter en gang stille oppfølgingsspørsmål:
hva slags heder og berømmelse ligger det i at den jevne mann i gata vet at utøver x er dopingfri?
og er ikke ære etter denne definisjonen stort sett oppmerksomhet og anerkjennelse? er det ikke da mulig å argumentere for at ære slettes ikke er noe nobelt eller en slags høyere sosial tilstand?
jeg kan skjønne tankegangen din hvis du ved å si at du ikke vil støtte amnesty mener "jeg veit ikke om penga kommer frem" osv. men disse eksemplene er kun eksempler på saker som det er mer verdt å bruke tid på, enn å streve etter en ide om hyllest fra mannen i gata på grunn av at man er sterk og dopingfri.
kjedereaksjonen du legger frem ang. dopingbruk er høyst spekulativ, og vil i juridiske termer (i beste fall, med meget med godvilje lagt til) kalles indisier
|
| Honnør gitt av : Gemellus, 28. oktober 2010, 20:23
|
|
|
10
|
Trening / Styrkeløft / Sv: Benedict Magnusson drar 442,5kg utstyrsfritt!
|
28. oktober 2010, 17:41
|
Jeg har aldri sagt at dopingbrukere bryter noen lov, selv om andre har kommet og poengtert dette. Det lovmessige bryr jeg meg veldig lite om, jeg er egentlig veldig liberal sånn sett. Jeg har egentlig ikke noe i mot personer som bruker doping, men jeg hater at det ikke står skrevet "doper" i panna på dem. Hvis man hadde brukt doping kun for sin egen del, vært innelåst i sin egen kjeller og vært helt anonym for hele verden så hadde ikke denne dopingen betydd noe. Dette er imidlertid ikke intensjonen for dopere selv om de måtte si de gjør det for egen del. Selv om det bokstavelig talt ikke er juks med doping, altså utenfor organisert idrett, så er det akkurat dette mannen i gata eller den vanlige interessert for kraftsport/muskelsport mener om dopingbruk. Samfunnet mener at doping er galt og hvis man oppnår resultater med hjelp av dop så kaller samfunnet det juks. Selv om dette altså ikke er en korrekt definisjon så forklarer det følelsen folk har om det. Og selv om de som bruker doping ikke konkurrerer med f.eks. styrkeløftere, direkte sportslig sett, så konkurreres det om oppmerksomhet, PR, sponsorpenger etc. Mange oppnår suksess pga. dopingbruken, suksess de aldri ville ha oppnådd uten dopingen. Dette er moralsk feil. Jeg forstår dopingbrukere veldig godt ; og jeg forstår de som virkelig satser og kan bli best i verden mot andre dopere. I noen tilfeller er det nesten umulig å ikke ta valget ; man kan føle at man har talentet til å kunne bli verdens sterkeste mann (strongman) såfremt man bruker doping. Det blir nesten for dumt å ikke dope i slike tilfeller, hvorfor skal man gå rundt og nesten vite med seg selv at man kunne blitt best, blitt storkjendis, tjent millioner av kroner og blitt historisk - og ikke bli det fordi det finnes folk som meg som mener at doping er galt? Skal man ofre drømmer og gi slipp på millionene bare fordi det blir sett på som umoralsk av andre? Ja, det er som sagt lett å forstå doperne, men fra å forstå til å kalle det riktig er noe annet. Jeg synes det er feil at folk ønsker å oppnå slike ting med doping. Jeg mener stolthet bør komme foran pengene og æren man får. Hvis de som hadde brukt doping hadde vært dumme nok, ironisk nok, til å offentlig fortelle at de bruker doping så hadde de tapt alt ; kanskje foruten en medalje som i seg selv ikke er verd noe. Når de signerer autografer og klapper en liten gutt på hodet så er de flotte mennesker og gode forbilder, på en måte, men de er samtidig svindlere. Den lille gutten tror jo det er et naturlig menneske han ser opp til, ikke en slags Frankenstein ; kjemisk-modifisert menneske.
Det er slik Zuul skriver det, en frustrasjon. Dopere kaller det misunnelse. Jeg synes det er helt galt ord å bruke fordi de med mine meninger har ikke sine meninger fordi de selv ønsker oppmerksomheten og mulighetene kun dopingbrukere kan få, men de ønsker at doping ikke skal ha noe positivt ved seg. Hvis en som er god med doping kunne vært, hadde vært, god uten doping så hadde han fortjent all den heder og ære som han med dopingen får ; det er bare det at så lenge det er doping inn i bildet så er det mange som gir denne personen heder og ære som de egentlig ikke ønsker å gi. Og slik virker det som om nesten alle vil at det skal være ; denne skjevheten av moralske verdier skal vedvare. Det skal være dopere på forsiden av blader og det skal være dopere i annonser for alt mulig. Det skal være dopere overalt. Kunstig skapte vinnere. Alle støtter opp om dette. Vi elsker det. Hvis Treningsforum slutter å bruke dopere på nesten alle bilder eller godta annonser med dopere så går alle medlemmene til Iform i stedet. Så stort er problemet at det virker umulig at det kan bli gjort noe med det. I bunn og grunn støtter vi alle opp om dét, selv jeg som skriver på dette forumet. Men hvis doperne hadde sluttet å dope da hadde alt blitt forandret ; så det må nok starte der. Og for at dopere skal slutte å dope og de som vurderer å begynne å dope ikke skal begynne å dope så må folk innen treningsmiljøet, som Treningsforum, forstå at det faktisk finnes de som vet å sette pris på dopingfrie prestasjoner. Og de må nesten læres til å forstå at det er den eneste riktige vei.
Blir nok et litt rotete innlegg dette, men essensen av det jeg prøver å si er at doping er det samme som juks i dagligtale. Alle blant mannen i gata ser på doping som juks selv om det ikke er en korrekt definisjon bokstavelig talt. Selv om dopingbrukere bare bruker doping uten å være aktive utøvere, hverken i organisert eller uorganisert idrett, så "jukser" de og setter potensielt dopingfrie personer i et dårligere lys. Bare dét at en dopet person gjør 150 kg i benkpress mens en dopingfri gjør 110 kg gjør at sistnevnte ikke føler seg tilstrekkelig eller at andre på gymet gir rosen til han som gjør 110 kg istedet for han på 150 kg. Den dopede personen får kanskje en kropp som gjør at han får alle damene på byen, som egentlig skulle tilfalt den hardtrenende rene kompisen. Det kan høres ut som latterlige eksempler, men det er reelle eksempler på noe som er feil. Helt totalt feil. Urettferdig.
Jeg tror de som ønsker å forstå, nå forstår. Så jeg avslutter her for denne gang, men jeg kommer aldri til å slutte kampen mot doping. Det er en uting.
her ser vi et brennende engasjement i kampen mot urett, noe som i for seg er vel og bra, men hadde ikke både du og samfunnet vært bedre tjent med at du rettet dine ressurser og påståtte engasjement mot noe som faktisk betyr noe? gi en slant til amnesty eller redd barna, tenk større enn treningsforum eller hva konsensus på gymmet er, for det betyr fint lite i det lange løp.
hvorvidt noen som benker 110 kg ikke får nok ros for dette, eller en bola fyr drar med seg ei dame hjem, utelukkende basert på sine bulende muskler (som du insinuerer), er nok de aller fleste fullstendig likegyldige til.
det handler om å være indre-motivert, og heller heve seg litt over behovet for skryt og anerkjennelse for hver minste ting man gjør. selvsagt er det godt med noen støttende ord på veien, men i bunn og grunn bør man klare seg forholdsvis greit på egenhånd.
nå er det ikke min hensikt å virke belærende eller ovenpå, men hvis ei dame konsekvent blir med den fyren med størst muskler hjem fra byen, er nok dette en dame det er like greit å ha styrt unna.
videre vil jeg si at det ikke finnes noen som fortjener eller kan gjøre krav på noe de ikke har. ingen går glipp av millioner av kroner siden de ikke har dopet seg, ingen forblir ungkar fordi en boler har tatt dama som skjebnen hadde forutbestemt at man skulle ende opp med, og viktigst av alt, selv om det er godt å pakke seg inn i denne romantiske offerrollen er det verken riktig eller sunt.
hva de millionene av kronene angår, er det viktig å presisere at evner/resultater/talent som regel har fint lite med suksess å gjøre. det kreves en god porsjon flaks, stå på-vilje, bekjentskaper, økonimisk backing og ikke minst karisma og at man er salgbar. det meste av dette lar seg nok også relatere til scenariet hvor "bolern tok drømmedama".
livet er verken matematisk oppbygd eller logisk, det holder ikke å prestere noe (f.eks å ta 300 kg i markløft når man er dopingfri) og forvente at man automatisk skal bli noe annet enn nettopp en dopingfri fyr som har tatt 300 kg i markløft.
og om det faktisk hadde vært slik at hva man oppnår av løft skulle ha noen særlig stor innvirkning på livet, så er det naivt å tro at de eneste skjelletene man har i skapet kommer i form av ampuller og piller, så hvis man virkelig vil nå langt, bli kjendis, bli styrtrik, er nok det å dope seg den absolutt mildeste formen for umoral man må tillate seg.
se på det som en test, har du det ikke i deg å dope deg, har du neppe noe å gjøre "på toppen".
hva den lille gutten og idolet angår, ser jeg ikke noe feil i dette. det gir ham noe å strekke seg mot (selv om det er uoppnåelig. men ærlig talt, hvem kan med hånden på hjertet si at de i det hele tatt har nådd noen oppnåelige idealer?). denne illusjonen er ikke på noen som helst måte verre enn de illusjonene hollywood og media selger barna våre på daglig basis, så atter en gang vil jeg si at dette synet er et resultat av for snevert fokus.
den dagen jeg får en sønn vil jeg mye heller at han ser opp til arnold fra glansdagene og alt det innebærer, enn de fleste av de verdiene og holdningene som presses på oss gjennom media (og som vi som gruppe desverre tar for god fisk).
uansett er det mye lettere å jobbe med hvordan vårt barn forholder seg til media, idoler, illusjoner og lignende, enn det er å forandre disse tingene.
kort oppsummert:
- livet er ikke matematikk
- vi kan ikke kreve noe av omverdenen, skjebnen eller andre personer, kun av oss selv
- idoler kommer og går, grunnverdiene består
|
| Honnør gitt av : Biffboy, 28. oktober 2010, 20:16
|
|
|
11
|
Trening / Styrkeløft / Sv: Benedict Magnusson drar 442,5kg utstyrsfritt!
|
28. oktober 2010, 17:41
|
Jeg har aldri sagt at dopingbrukere bryter noen lov, selv om andre har kommet og poengtert dette. Det lovmessige bryr jeg meg veldig lite om, jeg er egentlig veldig liberal sånn sett. Jeg har egentlig ikke noe i mot personer som bruker doping, men jeg hater at det ikke står skrevet "doper" i panna på dem. Hvis man hadde brukt doping kun for sin egen del, vært innelåst i sin egen kjeller og vært helt anonym for hele verden så hadde ikke denne dopingen betydd noe. Dette er imidlertid ikke intensjonen for dopere selv om de måtte si de gjør det for egen del. Selv om det bokstavelig talt ikke er juks med doping, altså utenfor organisert idrett, så er det akkurat dette mannen i gata eller den vanlige interessert for kraftsport/muskelsport mener om dopingbruk. Samfunnet mener at doping er galt og hvis man oppnår resultater med hjelp av dop så kaller samfunnet det juks. Selv om dette altså ikke er en korrekt definisjon så forklarer det følelsen folk har om det. Og selv om de som bruker doping ikke konkurrerer med f.eks. styrkeløftere, direkte sportslig sett, så konkurreres det om oppmerksomhet, PR, sponsorpenger etc. Mange oppnår suksess pga. dopingbruken, suksess de aldri ville ha oppnådd uten dopingen. Dette er moralsk feil. Jeg forstår dopingbrukere veldig godt ; og jeg forstår de som virkelig satser og kan bli best i verden mot andre dopere. I noen tilfeller er det nesten umulig å ikke ta valget ; man kan føle at man har talentet til å kunne bli verdens sterkeste mann (strongman) såfremt man bruker doping. Det blir nesten for dumt å ikke dope i slike tilfeller, hvorfor skal man gå rundt og nesten vite med seg selv at man kunne blitt best, blitt storkjendis, tjent millioner av kroner og blitt historisk - og ikke bli det fordi det finnes folk som meg som mener at doping er galt? Skal man ofre drømmer og gi slipp på millionene bare fordi det blir sett på som umoralsk av andre? Ja, det er som sagt lett å forstå doperne, men fra å forstå til å kalle det riktig er noe annet. Jeg synes det er feil at folk ønsker å oppnå slike ting med doping. Jeg mener stolthet bør komme foran pengene og æren man får. Hvis de som hadde brukt doping hadde vært dumme nok, ironisk nok, til å offentlig fortelle at de bruker doping så hadde de tapt alt ; kanskje foruten en medalje som i seg selv ikke er verd noe. Når de signerer autografer og klapper en liten gutt på hodet så er de flotte mennesker og gode forbilder, på en måte, men de er samtidig svindlere. Den lille gutten tror jo det er et naturlig menneske han ser opp til, ikke en slags Frankenstein ; kjemisk-modifisert menneske.
Det er slik Zuul skriver det, en frustrasjon. Dopere kaller det misunnelse. Jeg synes det er helt galt ord å bruke fordi de med mine meninger har ikke sine meninger fordi de selv ønsker oppmerksomheten og mulighetene kun dopingbrukere kan få, men de ønsker at doping ikke skal ha noe positivt ved seg. Hvis en som er god med doping kunne vært, hadde vært, god uten doping så hadde han fortjent all den heder og ære som han med dopingen får ; det er bare det at så lenge det er doping inn i bildet så er det mange som gir denne personen heder og ære som de egentlig ikke ønsker å gi. Og slik virker det som om nesten alle vil at det skal være ; denne skjevheten av moralske verdier skal vedvare. Det skal være dopere på forsiden av blader og det skal være dopere i annonser for alt mulig. Det skal være dopere overalt. Kunstig skapte vinnere. Alle støtter opp om dette. Vi elsker det. Hvis Treningsforum slutter å bruke dopere på nesten alle bilder eller godta annonser med dopere så går alle medlemmene til Iform i stedet. Så stort er problemet at det virker umulig at det kan bli gjort noe med det. I bunn og grunn støtter vi alle opp om dét, selv jeg som skriver på dette forumet. Men hvis doperne hadde sluttet å dope da hadde alt blitt forandret ; så det må nok starte der. Og for at dopere skal slutte å dope og de som vurderer å begynne å dope ikke skal begynne å dope så må folk innen treningsmiljøet, som Treningsforum, forstå at det faktisk finnes de som vet å sette pris på dopingfrie prestasjoner. Og de må nesten læres til å forstå at det er den eneste riktige vei.
Blir nok et litt rotete innlegg dette, men essensen av det jeg prøver å si er at doping er det samme som juks i dagligtale. Alle blant mannen i gata ser på doping som juks selv om det ikke er en korrekt definisjon bokstavelig talt. Selv om dopingbrukere bare bruker doping uten å være aktive utøvere, hverken i organisert eller uorganisert idrett, så "jukser" de og setter potensielt dopingfrie personer i et dårligere lys. Bare dét at en dopet person gjør 150 kg i benkpress mens en dopingfri gjør 110 kg gjør at sistnevnte ikke føler seg tilstrekkelig eller at andre på gymet gir rosen til han som gjør 110 kg istedet for han på 150 kg. Den dopede personen får kanskje en kropp som gjør at han får alle damene på byen, som egentlig skulle tilfalt den hardtrenende rene kompisen. Det kan høres ut som latterlige eksempler, men det er reelle eksempler på noe som er feil. Helt totalt feil. Urettferdig.
Jeg tror de som ønsker å forstå, nå forstår. Så jeg avslutter her for denne gang, men jeg kommer aldri til å slutte kampen mot doping. Det er en uting.
her ser vi et brennende engasjement i kampen mot urett, noe som i for seg er vel og bra, men hadde ikke både du og samfunnet vært bedre tjent med at du rettet dine ressurser og påståtte engasjement mot noe som faktisk betyr noe? gi en slant til amnesty eller redd barna, tenk større enn treningsforum eller hva konsensus på gymmet er, for det betyr fint lite i det lange løp.
hvorvidt noen som benker 110 kg ikke får nok ros for dette, eller en bola fyr drar med seg ei dame hjem, utelukkende basert på sine bulende muskler (som du insinuerer), er nok de aller fleste fullstendig likegyldige til.
det handler om å være indre-motivert, og heller heve seg litt over behovet for skryt og anerkjennelse for hver minste ting man gjør. selvsagt er det godt med noen støttende ord på veien, men i bunn og grunn bør man klare seg forholdsvis greit på egenhånd.
nå er det ikke min hensikt å virke belærende eller ovenpå, men hvis ei dame konsekvent blir med den fyren med størst muskler hjem fra byen, er nok dette en dame det er like greit å ha styrt unna.
videre vil jeg si at det ikke finnes noen som fortjener eller kan gjøre krav på noe de ikke har. ingen går glipp av millioner av kroner siden de ikke har dopet seg, ingen forblir ungkar fordi en boler har tatt dama som skjebnen hadde forutbestemt at man skulle ende opp med, og viktigst av alt, selv om det er godt å pakke seg inn i denne romantiske offerrollen er det verken riktig eller sunt.
hva de millionene av kronene angår, er det viktig å presisere at evner/resultater/talent som regel har fint lite med suksess å gjøre. det kreves en god porsjon flaks, stå på-vilje, bekjentskaper, økonimisk backing og ikke minst karisma og at man er salgbar. det meste av dette lar seg nok også relatere til scenariet hvor "bolern tok drømmedama".
livet er verken matematisk oppbygd eller logisk, det holder ikke å prestere noe (f.eks å ta 300 kg i markløft når man er dopingfri) og forvente at man automatisk skal bli noe annet enn nettopp en dopingfri fyr som har tatt 300 kg i markløft.
og om det faktisk hadde vært slik at hva man oppnår av løft skulle ha noen særlig stor innvirkning på livet, så er det naivt å tro at de eneste skjelletene man har i skapet kommer i form av ampuller og piller, så hvis man virkelig vil nå langt, bli kjendis, bli styrtrik, er nok det å dope seg den absolutt mildeste formen for umoral man må tillate seg.
se på det som en test, har du det ikke i deg å dope deg, har du neppe noe å gjøre "på toppen".
hva den lille gutten og idolet angår, ser jeg ikke noe feil i dette. det gir ham noe å strekke seg mot (selv om det er uoppnåelig. men ærlig talt, hvem kan med hånden på hjertet si at de i det hele tatt har nådd noen oppnåelige idealer?). denne illusjonen er ikke på noen som helst måte verre enn de illusjonene hollywood og media selger barna våre på daglig basis, så atter en gang vil jeg si at dette synet er et resultat av for snevert fokus.
den dagen jeg får en sønn vil jeg mye heller at han ser opp til arnold fra glansdagene og alt det innebærer, enn de fleste av de verdiene og holdningene som presses på oss gjennom media (og som vi som gruppe desverre tar for god fisk).
uansett er det mye lettere å jobbe med hvordan vårt barn forholder seg til media, idoler, illusjoner og lignende, enn det er å forandre disse tingene.
kort oppsummert:
- livet er ikke matematikk
- vi kan ikke kreve noe av omverdenen, skjebnen eller andre personer, kun av oss selv
- idoler kommer og går, grunnverdiene består
|
| Honnør gitt av : RkD, 28. oktober 2010, 20:01
|
|
|
12
|
Trening / Styrkeløft / Sv: Benedict Magnusson drar 442,5kg utstyrsfritt!
|
28. oktober 2010, 19:51
|
Slenger meg på igjen jeg:)
Faktisk, er enig med han som skrev at Gilberg argumenterer godt. En person med disse meningene kan folk være uenige med, om de faller dem slik, men han har statuert sitt poeng på et prisnipiellt grunnlag.
Gilberg skriver ikke som Pastoren som dømmer masse folk han ikke vet om de er dopet eller ei. Han angriper ikke større grupper med mennesker, han ytrer bare sin mening om temaet, og hvorfor det betyr noe for han.
Pastoren kallte en hel mengde idrettsmenn han hverken har møtt, eller kjennt på noe vis for "idioter, juksemakere" etc, bare fordi at de ikke deler "religionen hans".
En god diskusjon bygges rundt argumentasjon på PRINSIPIELLE grunnlag, og ikke trangsynte snevre "bedømmelser" om hele grupperinger av mennesker. Pastoren satt her og sa at han var BEDRE en alle andre, og at alle som ikke tenker akkURAT som han, er idioter.
Og en annen sak, som tidligere nevnt i tråden; prestasjonen benedikt gjør her er simpelthen UFATTELIG rått, UANSETT om han er dopet eller ei. Ingen mann, dopet, eller ikke, strongman, styrkeløfter, bygger eller hva faen har noensinne dratt den vekten i mark før.. End of story. han er sterkere en ALLE andre på den biten.
Er han dopet? Det vet ingen av oss, såfremmt ikke pastoren har noen avslørende bilder. Det er lett å anta det, men intil vi vet, er det galt å henge han ut som en.
Ser du en person med gullkjede rundt halsen, kan du automatisk stemple vedkommende som kriminell??? Nei. Ser du en utlending som kjører en fet bil; er han automatisk med i gjeng miløjet i oslo?? Nei.
Intil noen kan diske opp FAKTISKE bevis på at Magnusson er dopet, så kan en enten hylle at en mann har dratt en "umulig" vekt opp fra gulvet, eller holde kjeft.
Det høres for meg ut noen av disse "ala pastor gutta" mener at dopere ligger på latsiden, trenger ikke trene, og blir umenneskelig sterke. Det høres ut som om dopet skaper prestasjonen, ikke kosten og treningen.
Det er egentlig direkte latterlig å se tidenes beste markløft bli om til en 30 siders krangel mellom samme gamle "grinerene" fra styrkeløftsiden, og de andre, som ikke tåler å sitte å se på den frekke argumenteringen og dritten de svært få bruker mot folk.
Styrkeløftere som nevnt, er etter min erfaring flotte folk. De trener, står på, og er hyggelige mennesker. Som Espen sa tidligere, applaudere prestasjoner på tvers av idretter, uten denne forbanna sjalusien!
hvorfor må du ødelegge diskusjonen ved å faktisk snakke om bendict magnusson? hehe |
| Honnør gitt av : Andre, 28. oktober 2010, 19:51
|
|
|
13
|
Trening / Styrkeløft / Sv: Benedict Magnusson drar 442,5kg utstyrsfritt!
|
28. oktober 2010, 17:41
|
Jeg har aldri sagt at dopingbrukere bryter noen lov, selv om andre har kommet og poengtert dette. Det lovmessige bryr jeg meg veldig lite om, jeg er egentlig veldig liberal sånn sett. Jeg har egentlig ikke noe i mot personer som bruker doping, men jeg hater at det ikke står skrevet "doper" i panna på dem. Hvis man hadde brukt doping kun for sin egen del, vært innelåst i sin egen kjeller og vært helt anonym for hele verden så hadde ikke denne dopingen betydd noe. Dette er imidlertid ikke intensjonen for dopere selv om de måtte si de gjør det for egen del. Selv om det bokstavelig talt ikke er juks med doping, altså utenfor organisert idrett, så er det akkurat dette mannen i gata eller den vanlige interessert for kraftsport/muskelsport mener om dopingbruk. Samfunnet mener at doping er galt og hvis man oppnår resultater med hjelp av dop så kaller samfunnet det juks. Selv om dette altså ikke er en korrekt definisjon så forklarer det følelsen folk har om det. Og selv om de som bruker doping ikke konkurrerer med f.eks. styrkeløftere, direkte sportslig sett, så konkurreres det om oppmerksomhet, PR, sponsorpenger etc. Mange oppnår suksess pga. dopingbruken, suksess de aldri ville ha oppnådd uten dopingen. Dette er moralsk feil. Jeg forstår dopingbrukere veldig godt ; og jeg forstår de som virkelig satser og kan bli best i verden mot andre dopere. I noen tilfeller er det nesten umulig å ikke ta valget ; man kan føle at man har talentet til å kunne bli verdens sterkeste mann (strongman) såfremt man bruker doping. Det blir nesten for dumt å ikke dope i slike tilfeller, hvorfor skal man gå rundt og nesten vite med seg selv at man kunne blitt best, blitt storkjendis, tjent millioner av kroner og blitt historisk - og ikke bli det fordi det finnes folk som meg som mener at doping er galt? Skal man ofre drømmer og gi slipp på millionene bare fordi det blir sett på som umoralsk av andre? Ja, det er som sagt lett å forstå doperne, men fra å forstå til å kalle det riktig er noe annet. Jeg synes det er feil at folk ønsker å oppnå slike ting med doping. Jeg mener stolthet bør komme foran pengene og æren man får. Hvis de som hadde brukt doping hadde vært dumme nok, ironisk nok, til å offentlig fortelle at de bruker doping så hadde de tapt alt ; kanskje foruten en medalje som i seg selv ikke er verd noe. Når de signerer autografer og klapper en liten gutt på hodet så er de flotte mennesker og gode forbilder, på en måte, men de er samtidig svindlere. Den lille gutten tror jo det er et naturlig menneske han ser opp til, ikke en slags Frankenstein ; kjemisk-modifisert menneske.
Det er slik Zuul skriver det, en frustrasjon. Dopere kaller det misunnelse. Jeg synes det er helt galt ord å bruke fordi de med mine meninger har ikke sine meninger fordi de selv ønsker oppmerksomheten og mulighetene kun dopingbrukere kan få, men de ønsker at doping ikke skal ha noe positivt ved seg. Hvis en som er god med doping kunne vært, hadde vært, god uten doping så hadde han fortjent all den heder og ære som han med dopingen får ; det er bare det at så lenge det er doping inn i bildet så er det mange som gir denne personen heder og ære som de egentlig ikke ønsker å gi. Og slik virker det som om nesten alle vil at det skal være ; denne skjevheten av moralske verdier skal vedvare. Det skal være dopere på forsiden av blader og det skal være dopere i annonser for alt mulig. Det skal være dopere overalt. Kunstig skapte vinnere. Alle støtter opp om dette. Vi elsker det. Hvis Treningsforum slutter å bruke dopere på nesten alle bilder eller godta annonser med dopere så går alle medlemmene til Iform i stedet. Så stort er problemet at det virker umulig at det kan bli gjort noe med det. I bunn og grunn støtter vi alle opp om dét, selv jeg som skriver på dette forumet. Men hvis doperne hadde sluttet å dope da hadde alt blitt forandret ; så det må nok starte der. Og for at dopere skal slutte å dope og de som vurderer å begynne å dope ikke skal begynne å dope så må folk innen treningsmiljøet, som Treningsforum, forstå at det faktisk finnes de som vet å sette pris på dopingfrie prestasjoner. Og de må nesten læres til å forstå at det er den eneste riktige vei.
Blir nok et litt rotete innlegg dette, men essensen av det jeg prøver å si er at doping er det samme som juks i dagligtale. Alle blant mannen i gata ser på doping som juks selv om det ikke er en korrekt definisjon bokstavelig talt. Selv om dopingbrukere bare bruker doping uten å være aktive utøvere, hverken i organisert eller uorganisert idrett, så "jukser" de og setter potensielt dopingfrie personer i et dårligere lys. Bare dét at en dopet person gjør 150 kg i benkpress mens en dopingfri gjør 110 kg gjør at sistnevnte ikke føler seg tilstrekkelig eller at andre på gymet gir rosen til han som gjør 110 kg istedet for han på 150 kg. Den dopede personen får kanskje en kropp som gjør at han får alle damene på byen, som egentlig skulle tilfalt den hardtrenende rene kompisen. Det kan høres ut som latterlige eksempler, men det er reelle eksempler på noe som er feil. Helt totalt feil. Urettferdig.
Jeg tror de som ønsker å forstå, nå forstår. Så jeg avslutter her for denne gang, men jeg kommer aldri til å slutte kampen mot doping. Det er en uting.
her ser vi et brennende engasjement i kampen mot urett, noe som i for seg er vel og bra, men hadde ikke både du og samfunnet vært bedre tjent med at du rettet dine ressurser og påståtte engasjement mot noe som faktisk betyr noe? gi en slant til amnesty eller redd barna, tenk større enn treningsforum eller hva konsensus på gymmet er, for det betyr fint lite i det lange løp.
hvorvidt noen som benker 110 kg ikke får nok ros for dette, eller en bola fyr drar med seg ei dame hjem, utelukkende basert på sine bulende muskler (som du insinuerer), er nok de aller fleste fullstendig likegyldige til.
det handler om å være indre-motivert, og heller heve seg litt over behovet for skryt og anerkjennelse for hver minste ting man gjør. selvsagt er det godt med noen støttende ord på veien, men i bunn og grunn bør man klare seg forholdsvis greit på egenhånd.
nå er det ikke min hensikt å virke belærende eller ovenpå, men hvis ei dame konsekvent blir med den fyren med størst muskler hjem fra byen, er nok dette en dame det er like greit å ha styrt unna.
videre vil jeg si at det ikke finnes noen som fortjener eller kan gjøre krav på noe de ikke har. ingen går glipp av millioner av kroner siden de ikke har dopet seg, ingen forblir ungkar fordi en boler har tatt dama som skjebnen hadde forutbestemt at man skulle ende opp med, og viktigst av alt, selv om det er godt å pakke seg inn i denne romantiske offerrollen er det verken riktig eller sunt.
hva de millionene av kronene angår, er det viktig å presisere at evner/resultater/talent som regel har fint lite med suksess å gjøre. det kreves en god porsjon flaks, stå på-vilje, bekjentskaper, økonimisk backing og ikke minst karisma og at man er salgbar. det meste av dette lar seg nok også relatere til scenariet hvor "bolern tok drømmedama".
livet er verken matematisk oppbygd eller logisk, det holder ikke å prestere noe (f.eks å ta 300 kg i markløft når man er dopingfri) og forvente at man automatisk skal bli noe annet enn nettopp en dopingfri fyr som har tatt 300 kg i markløft.
og om det faktisk hadde vært slik at hva man oppnår av løft skulle ha noen særlig stor innvirkning på livet, så er det naivt å tro at de eneste skjelletene man har i skapet kommer i form av ampuller og piller, så hvis man virkelig vil nå langt, bli kjendis, bli styrtrik, er nok det å dope seg den absolutt mildeste formen for umoral man må tillate seg.
se på det som en test, har du det ikke i deg å dope deg, har du neppe noe å gjøre "på toppen".
hva den lille gutten og idolet angår, ser jeg ikke noe feil i dette. det gir ham noe å strekke seg mot (selv om det er uoppnåelig. men ærlig talt, hvem kan med hånden på hjertet si at de i det hele tatt har nådd noen oppnåelige idealer?). denne illusjonen er ikke på noen som helst måte verre enn de illusjonene hollywood og media selger barna våre på daglig basis, så atter en gang vil jeg si at dette synet er et resultat av for snevert fokus.
den dagen jeg får en sønn vil jeg mye heller at han ser opp til arnold fra glansdagene og alt det innebærer, enn de fleste av de verdiene og holdningene som presses på oss gjennom media (og som vi som gruppe desverre tar for god fisk).
uansett er det mye lettere å jobbe med hvordan vårt barn forholder seg til media, idoler, illusjoner og lignende, enn det er å forandre disse tingene.
kort oppsummert:
- livet er ikke matematikk
- vi kan ikke kreve noe av omverdenen, skjebnen eller andre personer, kun av oss selv
- idoler kommer og går, grunnverdiene består
|
| Honnør gitt av : Gemellus, 28. oktober 2010, 19:10
|
|
|
14
|
Trening / Styrkeløft / Sv: Benedict Magnusson drar 442,5kg utstyrsfritt!
|
28. oktober 2010, 17:41
|
Jeg har aldri sagt at dopingbrukere bryter noen lov, selv om andre har kommet og poengtert dette. Det lovmessige bryr jeg meg veldig lite om, jeg er egentlig veldig liberal sånn sett. Jeg har egentlig ikke noe i mot personer som bruker doping, men jeg hater at det ikke står skrevet "doper" i panna på dem. Hvis man hadde brukt doping kun for sin egen del, vært innelåst i sin egen kjeller og vært helt anonym for hele verden så hadde ikke denne dopingen betydd noe. Dette er imidlertid ikke intensjonen for dopere selv om de måtte si de gjør det for egen del. Selv om det bokstavelig talt ikke er juks med doping, altså utenfor organisert idrett, så er det akkurat dette mannen i gata eller den vanlige interessert for kraftsport/muskelsport mener om dopingbruk. Samfunnet mener at doping er galt og hvis man oppnår resultater med hjelp av dop så kaller samfunnet det juks. Selv om dette altså ikke er en korrekt definisjon så forklarer det følelsen folk har om det. Og selv om de som bruker doping ikke konkurrerer med f.eks. styrkeløftere, direkte sportslig sett, så konkurreres det om oppmerksomhet, PR, sponsorpenger etc. Mange oppnår suksess pga. dopingbruken, suksess de aldri ville ha oppnådd uten dopingen. Dette er moralsk feil. Jeg forstår dopingbrukere veldig godt ; og jeg forstår de som virkelig satser og kan bli best i verden mot andre dopere. I noen tilfeller er det nesten umulig å ikke ta valget ; man kan føle at man har talentet til å kunne bli verdens sterkeste mann (strongman) såfremt man bruker doping. Det blir nesten for dumt å ikke dope i slike tilfeller, hvorfor skal man gå rundt og nesten vite med seg selv at man kunne blitt best, blitt storkjendis, tjent millioner av kroner og blitt historisk - og ikke bli det fordi det finnes folk som meg som mener at doping er galt? Skal man ofre drømmer og gi slipp på millionene bare fordi det blir sett på som umoralsk av andre? Ja, det er som sagt lett å forstå doperne, men fra å forstå til å kalle det riktig er noe annet. Jeg synes det er feil at folk ønsker å oppnå slike ting med doping. Jeg mener stolthet bør komme foran pengene og æren man får. Hvis de som hadde brukt doping hadde vært dumme nok, ironisk nok, til å offentlig fortelle at de bruker doping så hadde de tapt alt ; kanskje foruten en medalje som i seg selv ikke er verd noe. Når de signerer autografer og klapper en liten gutt på hodet så er de flotte mennesker og gode forbilder, på en måte, men de er samtidig svindlere. Den lille gutten tror jo det er et naturlig menneske han ser opp til, ikke en slags Frankenstein ; kjemisk-modifisert menneske.
Det er slik Zuul skriver det, en frustrasjon. Dopere kaller det misunnelse. Jeg synes det er helt galt ord å bruke fordi de med mine meninger har ikke sine meninger fordi de selv ønsker oppmerksomheten og mulighetene kun dopingbrukere kan få, men de ønsker at doping ikke skal ha noe positivt ved seg. Hvis en som er god med doping kunne vært, hadde vært, god uten doping så hadde han fortjent all den heder og ære som han med dopingen får ; det er bare det at så lenge det er doping inn i bildet så er det mange som gir denne personen heder og ære som de egentlig ikke ønsker å gi. Og slik virker det som om nesten alle vil at det skal være ; denne skjevheten av moralske verdier skal vedvare. Det skal være dopere på forsiden av blader og det skal være dopere i annonser for alt mulig. Det skal være dopere overalt. Kunstig skapte vinnere. Alle støtter opp om dette. Vi elsker det. Hvis Treningsforum slutter å bruke dopere på nesten alle bilder eller godta annonser med dopere så går alle medlemmene til Iform i stedet. Så stort er problemet at det virker umulig at det kan bli gjort noe med det. I bunn og grunn støtter vi alle opp om dét, selv jeg som skriver på dette forumet. Men hvis doperne hadde sluttet å dope da hadde alt blitt forandret ; så det må nok starte der. Og for at dopere skal slutte å dope og de som vurderer å begynne å dope ikke skal begynne å dope så må folk innen treningsmiljøet, som Treningsforum, forstå at det faktisk finnes de som vet å sette pris på dopingfrie prestasjoner. Og de må nesten læres til å forstå at det er den eneste riktige vei.
Blir nok et litt rotete innlegg dette, men essensen av det jeg prøver å si er at doping er det samme som juks i dagligtale. Alle blant mannen i gata ser på doping som juks selv om det ikke er en korrekt definisjon bokstavelig talt. Selv om dopingbrukere bare bruker doping uten å være aktive utøvere, hverken i organisert eller uorganisert idrett, så "jukser" de og setter potensielt dopingfrie personer i et dårligere lys. Bare dét at en dopet person gjør 150 kg i benkpress mens en dopingfri gjør 110 kg gjør at sistnevnte ikke føler seg tilstrekkelig eller at andre på gymet gir rosen til han som gjør 110 kg istedet for han på 150 kg. Den dopede personen får kanskje en kropp som gjør at han får alle damene på byen, som egentlig skulle tilfalt den hardtrenende rene kompisen. Det kan høres ut som latterlige eksempler, men det er reelle eksempler på noe som er feil. Helt totalt feil. Urettferdig.
Jeg tror de som ønsker å forstå, nå forstår. Så jeg avslutter her for denne gang, men jeg kommer aldri til å slutte kampen mot doping. Det er en uting.
her ser vi et brennende engasjement i kampen mot urett, noe som i for seg er vel og bra, men hadde ikke både du og samfunnet vært bedre tjent med at du rettet dine ressurser og påståtte engasjement mot noe som faktisk betyr noe? gi en slant til amnesty eller redd barna, tenk større enn treningsforum eller hva konsensus på gymmet er, for det betyr fint lite i det lange løp.
hvorvidt noen som benker 110 kg ikke får nok ros for dette, eller en bola fyr drar med seg ei dame hjem, utelukkende basert på sine bulende muskler (som du insinuerer), er nok de aller fleste fullstendig likegyldige til.
det handler om å være indre-motivert, og heller heve seg litt over behovet for skryt og anerkjennelse for hver minste ting man gjør. selvsagt er det godt med noen støttende ord på veien, men i bunn og grunn bør man klare seg forholdsvis greit på egenhånd.
nå er det ikke min hensikt å virke belærende eller ovenpå, men hvis ei dame konsekvent blir med den fyren med størst muskler hjem fra byen, er nok dette en dame det er like greit å ha styrt unna.
videre vil jeg si at det ikke finnes noen som fortjener eller kan gjøre krav på noe de ikke har. ingen går glipp av millioner av kroner siden de ikke har dopet seg, ingen forblir ungkar fordi en boler har tatt dama som skjebnen hadde forutbestemt at man skulle ende opp med, og viktigst av alt, selv om det er godt å pakke seg inn i denne romantiske offerrollen er det verken riktig eller sunt.
hva de millionene av kronene angår, er det viktig å presisere at evner/resultater/talent som regel har fint lite med suksess å gjøre. det kreves en god porsjon flaks, stå på-vilje, bekjentskaper, økonimisk backing og ikke minst karisma og at man er salgbar. det meste av dette lar seg nok også relatere til scenariet hvor "bolern tok drømmedama".
livet er verken matematisk oppbygd eller logisk, det holder ikke å prestere noe (f.eks å ta 300 kg i markløft når man er dopingfri) og forvente at man automatisk skal bli noe annet enn nettopp en dopingfri fyr som har tatt 300 kg i markløft.
og om det faktisk hadde vært slik at hva man oppnår av løft skulle ha noen særlig stor innvirkning på livet, så er det naivt å tro at de eneste skjelletene man har i skapet kommer i form av ampuller og piller, så hvis man virkelig vil nå langt, bli kjendis, bli styrtrik, er nok det å dope seg den absolutt mildeste formen for umoral man må tillate seg.
se på det som en test, har du det ikke i deg å dope deg, har du neppe noe å gjøre "på toppen".
hva den lille gutten og idolet angår, ser jeg ikke noe feil i dette. det gir ham noe å strekke seg mot (selv om det er uoppnåelig. men ærlig talt, hvem kan med hånden på hjertet si at de i det hele tatt har nådd noen oppnåelige idealer?). denne illusjonen er ikke på noen som helst måte verre enn de illusjonene hollywood og media selger barna våre på daglig basis, så atter en gang vil jeg si at dette synet er et resultat av for snevert fokus.
den dagen jeg får en sønn vil jeg mye heller at han ser opp til arnold fra glansdagene og alt det innebærer, enn de fleste av de verdiene og holdningene som presses på oss gjennom media (og som vi som gruppe desverre tar for god fisk).
uansett er det mye lettere å jobbe med hvordan vårt barn forholder seg til media, idoler, illusjoner og lignende, enn det er å forandre disse tingene.
kort oppsummert:
- livet er ikke matematikk
- vi kan ikke kreve noe av omverdenen, skjebnen eller andre personer, kun av oss selv
- idoler kommer og går, grunnverdiene består
|
| Honnør gitt av : VegarGjerdrum, 28. oktober 2010, 19:10
|
|
|
15
|
Trening / Styrkeløft / Sv: Benedict Magnusson drar 442,5kg utstyrsfritt!
|
28. oktober 2010, 17:41
|
Jeg har aldri sagt at dopingbrukere bryter noen lov, selv om andre har kommet og poengtert dette. Det lovmessige bryr jeg meg veldig lite om, jeg er egentlig veldig liberal sånn sett. Jeg har egentlig ikke noe i mot personer som bruker doping, men jeg hater at det ikke står skrevet "doper" i panna på dem. Hvis man hadde brukt doping kun for sin egen del, vært innelåst i sin egen kjeller og vært helt anonym for hele verden så hadde ikke denne dopingen betydd noe. Dette er imidlertid ikke intensjonen for dopere selv om de måtte si de gjør det for egen del. Selv om det bokstavelig talt ikke er juks med doping, altså utenfor organisert idrett, så er det akkurat dette mannen i gata eller den vanlige interessert for kraftsport/muskelsport mener om dopingbruk. Samfunnet mener at doping er galt og hvis man oppnår resultater med hjelp av dop så kaller samfunnet det juks. Selv om dette altså ikke er en korrekt definisjon så forklarer det følelsen folk har om det. Og selv om de som bruker doping ikke konkurrerer med f.eks. styrkeløftere, direkte sportslig sett, så konkurreres det om oppmerksomhet, PR, sponsorpenger etc. Mange oppnår suksess pga. dopingbruken, suksess de aldri ville ha oppnådd uten dopingen. Dette er moralsk feil. Jeg forstår dopingbrukere veldig godt ; og jeg forstår de som virkelig satser og kan bli best i verden mot andre dopere. I noen tilfeller er det nesten umulig å ikke ta valget ; man kan føle at man har talentet til å kunne bli verdens sterkeste mann (strongman) såfremt man bruker doping. Det blir nesten for dumt å ikke dope i slike tilfeller, hvorfor skal man gå rundt og nesten vite med seg selv at man kunne blitt best, blitt storkjendis, tjent millioner av kroner og blitt historisk - og ikke bli det fordi det finnes folk som meg som mener at doping er galt? Skal man ofre drømmer og gi slipp på millionene bare fordi det blir sett på som umoralsk av andre? Ja, det er som sagt lett å forstå doperne, men fra å forstå til å kalle det riktig er noe annet. Jeg synes det er feil at folk ønsker å oppnå slike ting med doping. Jeg mener stolthet bør komme foran pengene og æren man får. Hvis de som hadde brukt doping hadde vært dumme nok, ironisk nok, til å offentlig fortelle at de bruker doping så hadde de tapt alt ; kanskje foruten en medalje som i seg selv ikke er verd noe. Når de signerer autografer og klapper en liten gutt på hodet så er de flotte mennesker og gode forbilder, på en måte, men de er samtidig svindlere. Den lille gutten tror jo det er et naturlig menneske han ser opp til, ikke en slags Frankenstein ; kjemisk-modifisert menneske.
Det er slik Zuul skriver det, en frustrasjon. Dopere kaller det misunnelse. Jeg synes det er helt galt ord å bruke fordi de med mine meninger har ikke sine meninger fordi de selv ønsker oppmerksomheten og mulighetene kun dopingbrukere kan få, men de ønsker at doping ikke skal ha noe positivt ved seg. Hvis en som er god med doping kunne vært, hadde vært, god uten doping så hadde han fortjent all den heder og ære som han med dopingen får ; det er bare det at så lenge det er doping inn i bildet så er det mange som gir denne personen heder og ære som de egentlig ikke ønsker å gi. Og slik virker det som om nesten alle vil at det skal være ; denne skjevheten av moralske verdier skal vedvare. Det skal være dopere på forsiden av blader og det skal være dopere i annonser for alt mulig. Det skal være dopere overalt. Kunstig skapte vinnere. Alle støtter opp om dette. Vi elsker det. Hvis Treningsforum slutter å bruke dopere på nesten alle bilder eller godta annonser med dopere så går alle medlemmene til Iform i stedet. Så stort er problemet at det virker umulig at det kan bli gjort noe med det. I bunn og grunn støtter vi alle opp om dét, selv jeg som skriver på dette forumet. Men hvis doperne hadde sluttet å dope da hadde alt blitt forandret ; så det må nok starte der. Og for at dopere skal slutte å dope og de som vurderer å begynne å dope ikke skal begynne å dope så må folk innen treningsmiljøet, som Treningsforum, forstå at det faktisk finnes de som vet å sette pris på dopingfrie prestasjoner. Og de må nesten læres til å forstå at det er den eneste riktige vei.
Blir nok et litt rotete innlegg dette, men essensen av det jeg prøver å si er at doping er det samme som juks i dagligtale. Alle blant mannen i gata ser på doping som juks selv om det ikke er en korrekt definisjon bokstavelig talt. Selv om dopingbrukere bare bruker doping uten å være aktive utøvere, hverken i organisert eller uorganisert idrett, så "jukser" de og setter potensielt dopingfrie personer i et dårligere lys. Bare dét at en dopet person gjør 150 kg i benkpress mens en dopingfri gjør 110 kg gjør at sistnevnte ikke føler seg tilstrekkelig eller at andre på gymet gir rosen til han som gjør 110 kg istedet for han på 150 kg. Den dopede personen får kanskje en kropp som gjør at han får alle damene på byen, som egentlig skulle tilfalt den hardtrenende rene kompisen. Det kan høres ut som latterlige eksempler, men det er reelle eksempler på noe som er feil. Helt totalt feil. Urettferdig.
Jeg tror de som ønsker å forstå, nå forstår. Så jeg avslutter her for denne gang, men jeg kommer aldri til å slutte kampen mot doping. Det er en uting.
her ser vi et brennende engasjement i kampen mot urett, noe som i for seg er vel og bra, men hadde ikke både du og samfunnet vært bedre tjent med at du rettet dine ressurser og påståtte engasjement mot noe som faktisk betyr noe? gi en slant til amnesty eller redd barna, tenk større enn treningsforum eller hva konsensus på gymmet er, for det betyr fint lite i det lange løp.
hvorvidt noen som benker 110 kg ikke får nok ros for dette, eller en bola fyr drar med seg ei dame hjem, utelukkende basert på sine bulende muskler (som du insinuerer), er nok de aller fleste fullstendig likegyldige til.
det handler om å være indre-motivert, og heller heve seg litt over behovet for skryt og anerkjennelse for hver minste ting man gjør. selvsagt er det godt med noen støttende ord på veien, men i bunn og grunn bør man klare seg forholdsvis greit på egenhånd.
nå er det ikke min hensikt å virke belærende eller ovenpå, men hvis ei dame konsekvent blir med den fyren med størst muskler hjem fra byen, er nok dette en dame det er like greit å ha styrt unna.
videre vil jeg si at det ikke finnes noen som fortjener eller kan gjøre krav på noe de ikke har. ingen går glipp av millioner av kroner siden de ikke har dopet seg, ingen forblir ungkar fordi en boler har tatt dama som skjebnen hadde forutbestemt at man skulle ende opp med, og viktigst av alt, selv om det er godt å pakke seg inn i denne romantiske offerrollen er det verken riktig eller sunt.
hva de millionene av kronene angår, er det viktig å presisere at evner/resultater/talent som regel har fint lite med suksess å gjøre. det kreves en god porsjon flaks, stå på-vilje, bekjentskaper, økonimisk backing og ikke minst karisma og at man er salgbar. det meste av dette lar seg nok også relatere til scenariet hvor "bolern tok drømmedama".
livet er verken matematisk oppbygd eller logisk, det holder ikke å prestere noe (f.eks å ta 300 kg i markløft når man er dopingfri) og forvente at man automatisk skal bli noe annet enn nettopp en dopingfri fyr som har tatt 300 kg i markløft.
og om det faktisk hadde vært slik at hva man oppnår av løft skulle ha noen særlig stor innvirkning på livet, så er det naivt å tro at de eneste skjelletene man har i skapet kommer i form av ampuller og piller, så hvis man virkelig vil nå langt, bli kjendis, bli styrtrik, er nok det å dope seg den absolutt mildeste formen for umoral man må tillate seg.
se på det som en test, har du det ikke i deg å dope deg, har du neppe noe å gjøre "på toppen".
hva den lille gutten og idolet angår, ser jeg ikke noe feil i dette. det gir ham noe å strekke seg mot (selv om det er uoppnåelig. men ærlig talt, hvem kan med hånden på hjertet si at de i det hele tatt har nådd noen oppnåelige idealer?). denne illusjonen er ikke på noen som helst måte verre enn de illusjonene hollywood og media selger barna våre på daglig basis, så atter en gang vil jeg si at dette synet er et resultat av for snevert fokus.
den dagen jeg får en sønn vil jeg mye heller at han ser opp til arnold fra glansdagene og alt det innebærer, enn de fleste av de verdiene og holdningene som presses på oss gjennom media (og som vi som gruppe desverre tar for god fisk).
uansett er det mye lettere å jobbe med hvordan vårt barn forholder seg til media, idoler, illusjoner og lignende, enn det er å forandre disse tingene.
kort oppsummert:
- livet er ikke matematikk
- vi kan ikke kreve noe av omverdenen, skjebnen eller andre personer, kun av oss selv
- idoler kommer og går, grunnverdiene består
|
| Honnør gitt av : [TK], 28. oktober 2010, 18:28
|
|
|
