Dette gjelder bare de som løfter over 300 kg i bøy. For jeg har aldri lagt merke til at alt dreier seg om meg når jeg løfter for meg tungt. Knapt jeg får noen til å stå på siden for å sikre.
Ikke at jeg bryr meg om at musikken forsvinner rett før jeg skal løfte eller dere står å prater og ler ved siden av, om det er meg dere ler av vites ikke. Men jeg bryr meg ikke, lar det ikke gå inn på meg. Jeg gjør det jeg skal gjøre, så får dere skinnhellige der oppe i den andre verden tro at dere er guder og høyere makter feie for egen dør.
Godt sagt, jeg tror nok ikke du er den eneste som opplever dette.
Skal det finnes regler i forhold til fordeling av stativ bør dette avgjøres i forhold til hvem som har utstyrstrening eller ikke. De som har utstyrtrening bør få løfte i "konkurransestativ" slik at de simulerer konkurransesitusasjonen. Da kan de som har annen utstyrsfri trening bruke de litt mindre justerbare stativene.
Generelt så er jeg selvsagt enig i at man kan samkjøre en fordeling av stativer, men da gjør man dette ved å spørre pent. Å ha faste stativ etter hvor sterk man kunne selvsagt fungert, men jeg tror først og fremst at dette virker eksluderende på en del grupper. Alle som medlemmer, enten oss sveklinger eller dere som tar 300+ i knebøy, betaler like mye for medlemskapet og har derfor lik rett på bruk av utstyr.
I et godt styrkeløftmiljø mener jeg man skal legge til rette for de som har utstyrstrening. Deretter legger man til rette for de som trener styrkeløft (dvs. at f.eks. bicepstrening i et knebøystativ nedprioriteres).
At en utøver løfter mindre enn 300 i knebøy betyr ikke at løftingen ikke er viktig for denne personen. Alle tunge løfte bør behandles med lik respekt enten det er 135kg eller 350kg.