 Visning av honnrposter for ^HsA^
|
|
Sider: 1
|
|
1
|
Trening / Skader og Smerter / Sv: For lite sex??!!
|
21. august 2010, 12:36
|
Dette er en diskusjon jeg egentlig ikke orker å bruke tid på å blande meg opp i. Men som det blir sagt her så strides det om det faktisk finnes bevegelse i SI-leddet. Dette er noe man helt sikkert kan finne vitenskaplige artikler både for og i mot (gjorde et raskt litteratur søk og fant litt forskjellig svar). Så den diskusjonen om ROM i SI-leddet får de som forsker på emnet diskutere. Men noe som er helt sikkert er at det finnes mye nociceptiv innervasjon i dette området, og at i klinisk arbeid jobber mange med leddysfunksjoner i dette området. Om dette er en "låsning" eller ligamentelle forandringer, bindevev, myofacielle triggerpungter etc. synes jeg fremdeles forskerne kan diskutere. Når det er snakk om manuell behandling av disse problemene vil det være naturlig for meg å se hva kiropraktorene uttrykker, siden dette er verdens største helseprofesjon som benytter seg av manipulasjonsbehandling og det er de som gjør mest forskning innen manuell medisin. Leste forøvrig en artikkel som sa at 90% av all manipulasjonsbehandling som blir gjort i USA ble gjort av kiropraktorer mens resterende 10% ble fordelt på osteopat, mauellterapeut og naprapat. Tok en titt på hjemmesiden til Nores Kiropraktorforbund (NKF) og fant hva de sier om SI-ledds problematikk. Dette skriver de:
Bekkenlåsning
Leddene mellom korsbeinet og bekkenet kalles bekkenleddet eller iliosacralleddet. I disse leddene er det svært liten bevegelse, men leddene er ofte kilden til smerte i bekken, setet, lyske , lår og i enkelte tilfeller kan smerten stråle helt ned til ankelen.
Disse to leddene beveger seg ikke mye, men er likevel svært viktige fordi disse leddene påvirker mye av musklenes atferd gjennom nervesystemet. Smerter fra dette området forverres ofte ved stillstand og spesielt ved sitting. Lindring oppnås ved gange/ bevegelse.
Spesifikk leddbehandling samt triggerpunktbehandling i bekken og seteregion gir ofte rask lindring. Når normal funksjon er gjenopprettet, vil muskulaturen i bekkenområdet ha fått tilbake sin opprinnelige elastisitet som er nødvendig for normal bevegelse av bekkenet.
-----------
Som NKF skriver så kan spesifikk leddbehandling gi rask lindring av smertene. Ser man på kiropraktiske justeringsteknikker så finner man mange ulike justeringer i disse leddene (alt ifra fleksjon, ekstensjon, gapping, nutation, counter nutation etc.) Om det kan gjøres så spesifikt vil ikke jeg påstå noe som helst. Men klinikerne benytter hvertfall denne terminologien for å journalføre behandlingen sin og de påstår hvertfall at de kan påvirke leddet på en måte som både gir smertelindring og en kavitasjon (ett tegn på at det har skjedd en seperasjon i ett synovialledd).
------
Over ifra SI-ledds diskusjonen til hva tråden handler om.
Jeg synes du bør gå til en dyktig terapeut siden dette er ett område som er svært vanskelig å diagnostisere rett. Du beskriver i en settning at det kjennes om en irritasjon i hofteleddsbøyeren. Dette kan være for å nevne noe tendinose av både iliopsoas, rectus femoris, adductor longus, distale rectus abdominis festet osv. Muskelfestene sitter veldig tett og kan derfor kjennes veldig likt. Det kan være triggerpungt som gir smerten, det kan være leddysfunksjoner i hoft eller symfyse (symfyse refererer smerte inn i lyske/hofte området) eller det kan være en muskelruptur. Det kan til og med være et lyskebråkk som gir smertene. Du skriver også att det kjennes som det klemmes der inne. Gir det en kneppe lyd? hvis det er tilfelle så kan det være atypisk snapping hip. Altså å si noe igjennom tekst er umulig. Det finnes uendelig mange differensial diagnoser i dette området hvilket vil gjøre det umulig å si noe som helst uten en klinisk undersøkelse.
Gå til en dyktig terapeut!!!!!
Lykke til 
|
| Honnr gitt av : Аня Евелин :), 21. august 2010, 14:49
|
|
|
2
|
Trening / Skader og Smerter / Sv: For lite sex??!!
|
21. august 2010, 12:36
|
Dette er en diskusjon jeg egentlig ikke orker å bruke tid på å blande meg opp i. Men som det blir sagt her så strides det om det faktisk finnes bevegelse i SI-leddet. Dette er noe man helt sikkert kan finne vitenskaplige artikler både for og i mot (gjorde et raskt litteratur søk og fant litt forskjellig svar). Så den diskusjonen om ROM i SI-leddet får de som forsker på emnet diskutere. Men noe som er helt sikkert er at det finnes mye nociceptiv innervasjon i dette området, og at i klinisk arbeid jobber mange med leddysfunksjoner i dette området. Om dette er en "låsning" eller ligamentelle forandringer, bindevev, myofacielle triggerpungter etc. synes jeg fremdeles forskerne kan diskutere. Når det er snakk om manuell behandling av disse problemene vil det være naturlig for meg å se hva kiropraktorene uttrykker, siden dette er verdens største helseprofesjon som benytter seg av manipulasjonsbehandling og det er de som gjør mest forskning innen manuell medisin. Leste forøvrig en artikkel som sa at 90% av all manipulasjonsbehandling som blir gjort i USA ble gjort av kiropraktorer mens resterende 10% ble fordelt på osteopat, mauellterapeut og naprapat. Tok en titt på hjemmesiden til Nores Kiropraktorforbund (NKF) og fant hva de sier om SI-ledds problematikk. Dette skriver de:
Bekkenlåsning
Leddene mellom korsbeinet og bekkenet kalles bekkenleddet eller iliosacralleddet. I disse leddene er det svært liten bevegelse, men leddene er ofte kilden til smerte i bekken, setet, lyske , lår og i enkelte tilfeller kan smerten stråle helt ned til ankelen.
Disse to leddene beveger seg ikke mye, men er likevel svært viktige fordi disse leddene påvirker mye av musklenes atferd gjennom nervesystemet. Smerter fra dette området forverres ofte ved stillstand og spesielt ved sitting. Lindring oppnås ved gange/ bevegelse.
Spesifikk leddbehandling samt triggerpunktbehandling i bekken og seteregion gir ofte rask lindring. Når normal funksjon er gjenopprettet, vil muskulaturen i bekkenområdet ha fått tilbake sin opprinnelige elastisitet som er nødvendig for normal bevegelse av bekkenet.
-----------
Som NKF skriver så kan spesifikk leddbehandling gi rask lindring av smertene. Ser man på kiropraktiske justeringsteknikker så finner man mange ulike justeringer i disse leddene (alt ifra fleksjon, ekstensjon, gapping, nutation, counter nutation etc.) Om det kan gjøres så spesifikt vil ikke jeg påstå noe som helst. Men klinikerne benytter hvertfall denne terminologien for å journalføre behandlingen sin og de påstår hvertfall at de kan påvirke leddet på en måte som både gir smertelindring og en kavitasjon (ett tegn på at det har skjedd en seperasjon i ett synovialledd).
------
Over ifra SI-ledds diskusjonen til hva tråden handler om.
Jeg synes du bør gå til en dyktig terapeut siden dette er ett område som er svært vanskelig å diagnostisere rett. Du beskriver i en settning at det kjennes om en irritasjon i hofteleddsbøyeren. Dette kan være for å nevne noe tendinose av både iliopsoas, rectus femoris, adductor longus, distale rectus abdominis festet osv. Muskelfestene sitter veldig tett og kan derfor kjennes veldig likt. Det kan være triggerpungt som gir smerten, det kan være leddysfunksjoner i hoft eller symfyse (symfyse refererer smerte inn i lyske/hofte området) eller det kan være en muskelruptur. Det kan til og med være et lyskebråkk som gir smertene. Du skriver også att det kjennes som det klemmes der inne. Gir det en kneppe lyd? hvis det er tilfelle så kan det være atypisk snapping hip. Altså å si noe igjennom tekst er umulig. Det finnes uendelig mange differensial diagnoser i dette området hvilket vil gjøre det umulig å si noe som helst uten en klinisk undersøkelse.
Gå til en dyktig terapeut!!!!!
Lykke til
|
| Honnr gitt av : Cueball, 21. august 2010, 13:03
|
|
|
3
|
Generelt / Diskutèr artikler / Sv: Kost- og treningsmyter
|
09. desember 2008, 23:47
|
Er nok desverre for enkel til å diskutere med for deg, men kan prøve på ein liten forklaring:Et du så lite karbo og så mykje fett, vil ikkje kroppen skille ut så mykje insulin at ikkje noko av fettet vert lagra. Vil du ha meir utfyllande svar ta ein telefon til dei to eg nevnte i stad. Dei svarar med glede på alle dine spørsmål.
Så vidt jeg vet, så består fett av en glycerol+ tre karboxylsyrer, som går inn i beta oxidationen. kort sagt vil beta oxidationen omdanne deler av karboxylsyren til acetyl coA, som er det samme resultatet som etter glukolysen av glukose. acetyl coA er vel så vitt meg bekjennt inntredelses molekylet til sitronsyresykelen og videre til elektrontransportkjeden.
så lurer litt på hvordan kroppen kan lure seg unna denne biokjemiske prosessen???
kcal er vel basert på hvor mye energi det finnes i molekylet, så bør vel være logisk med en balanse i kcal skulle man tro??? |
| Honnr gitt av : Beefcake, 10. desember 2008, 06:52
|
|
|
4
|
Generelt / Diskutèr artikler / Sv: Kost- og treningsmyter
|
09. desember 2008, 23:47
|
Er nok desverre for enkel til å diskutere med for deg, men kan prøve på ein liten forklaring:Et du så lite karbo og så mykje fett, vil ikkje kroppen skille ut så mykje insulin at ikkje noko av fettet vert lagra. Vil du ha meir utfyllande svar ta ein telefon til dei to eg nevnte i stad. Dei svarar med glede på alle dine spørsmål.
Så vidt jeg vet, så består fett av en glycerol+ tre karboxylsyrer, som går inn i beta oxidationen. kort sagt vil beta oxidationen omdanne deler av karboxylsyren til acetyl coA, som er det samme resultatet som etter glukolysen av glukose. acetyl coA er vel så vitt meg bekjennt inntredelses molekylet til sitronsyresykelen og videre til elektrontransportkjeden.
så lurer litt på hvordan kroppen kan lure seg unna denne biokjemiske prosessen???
kcal er vel basert på hvor mye energi det finnes i molekylet, så bør vel være logisk med en balanse i kcal skulle man tro??? |
| Honnr gitt av : Udrugn, 09. desember 2008, 23:49
|
|
|
5
|
Trening / Kroppsbygging og Fitness / Sv: Støtter dere utsagnet?
|
26. august 2008, 08:49
|
Treningsfrekvens (hvor mange ganger muskelen trenes per uke) er et område det er vanskelig å si noe eksakt om. Dette skyldes at det er mange variabler som spiller inn på treningsfrekvens og effekt (set, rep, pauser osv). Det er først og fremst restitusjonstiden som er hovedfaktoren, det vil si hvor fort vi kan trene muskelen igjen (Raastad, 2002). Ved en ”vanlig” styrketreningsprotokoll som består av 2-4 serier og 6-12 rep med en motstand på 75-85 % av 1RM eller 6-12RM har det blitt gjort noen studier angående effekten på treningsfrekvens. I disse studiene ser man at man får best effekt ved en frekvens på 3-5 ganger per uke, sammenlignet med lavere frekvens (Macenzie, 1981; Gregory, 1981; Graves et al., 1988). I Rhea et al. (2003) og Peterson et al. (2004) sine meta- analyser konkluderes det med at den mest effektive treningsfrekvensen er 3 ganger per uke for utrente og 2 ganger per uke for trente.
Raastad, T. (2005). Fysiologisk adaptasjon til styrketrening. Norges Idrettshøyskole, 4, s 1-100.
McKenzie, Gillam, G. (1981). Effects of frequency of weight training on muscle strength enhancement. J Sports Med Phys Fitness. 21(4):432-6.
Gregory, L.W. (1981). Some observations on strength training and assessment. J Sports Med Phys Fitness. 21(2):130-7
Graves, J.E., Pollock, M.L., Leggett, S.H., Braith, R.W., Carpenter, D.M., Bishop, L.E. (1988). Effect of reduced training frequency on muscular strength. Int J Sports Med. 9(5):316-9.
Rhea, M.R., Alvar, B.A., Burkett, L.N., Ball, S.D. (2003). A meta-analysis to determine to dose response of strength development. Med Sci Sports Exerc 35, 456-464.
Peterson, M.D., Rhea M.R., Alvar, BA. (2004). Maximizing strength development in athletes: a meta-analysis to determine the dose-response relationship. J strength Cond Res 18, 377-382. |
| Honnr gitt av : Down and coming, 26. august 2008, 17:06
|
|
|
6
|
Trening / Skader og Smerter / Sv: Smerte i høyre skulder
|
14. november 2007, 01:15
|
Be noen med litt anatomisk og biomeckanisk kunskaper vise deg noen øvelser for rotatorcuffen. For en hantel fugerer ikke så bra, siden den krever øvelser i sagitalplan/transversal akse, eller frontalplan/sagitalakse, mens rotatorkuffen jobber i horisontalplanet/longitudinellakse. Dvs at du må han en ytre kraft som virker på armen for å få balastningpå øvelsen på riktig sted. En wire fungerer fint, for det får du draget fra siden.
Hør hva legen anbefaler, men kortizon er er stresshormon, som kan være katabolt ved gjentatte ganger. Noe som også kan fungere bra hvis betennelsen ikke har sittet i for lenge, kan være ett NSAID (non steroid anti inflamatorisk drug) som er et vanlig betennelsesdempende medisin. Det finnes mange NSAID, men Naproxen har jeg hørt mye bra om. |
| Honnr gitt av : Apelars!, 14. november 2007, 10:51
|
|
|
